Bør fortrengte overgrep behandles?

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg er en 20 år gammel jente som opplevde seksuelle overgrep fra jeg var 4 til 12 år. Det er bare det at «overgriperen» min var en jevnaldrende gutt. Jeg sa tydelig nei og ville ikke være med på lekene hans. Han truet med å fortelle det til foreldrene mine at han hadde tatt på meg naken og at jeg hadde deltatt på lekene hans. Derfor fortsatte det. Likevel var han verdens beste lekekamerat da han var snill. 

På én måte har jeg fortrengt disse opplevelsene, for det er sjelden noe jeg tenker på i hverdagen. Vi møtes til selskaper en sjelden gang og jeg er absolutt ikke redd for å si nei og anmeldt han dersom han skulle prøvd seg i dag. Han var et barn på lik linje med meg, og selv om han burde respektert et nei, så er jeg ikke ute etter å straffe han eller rippe opp i det. Vil heller ikke at det skal komme ut. Jeg har ikke fortalt det til en levende sjel fordi det ikke har hindret meg i å leve et normalt liv. Vi bor på et lite sted, der ryktene spres fort. 

På den andre siden har jeg nå innsett at dette har preget meg i ettertid. I barndommen sluttet jeg å klemme foreldrene mine og liker egentlig ikke å bli tatt på i det hele tatt. Jeg har hatt lite til ingen fysisk kontakt med gutter. Det går helt fint for meg å lene seg på skulderen til en kompis jeg føler meg trygg på, men med en gang noen legger hånd på meg, så stivner jeg til. 
Skjønner jo nå at opplevelsene fra barndommen kanskje kan være grunnen til at jeg ikke takler å bli tatt på i dag. Men jeg vil så gjerne. 
 

Bør jeg gå i terapi? Jeg har egentlig ingen interesse av å bearbeide disse overgrepene. Blir det bedre om man ripper opp i nærmest fortrengte minner? Eller bør jeg bare være ærlig med en fremtidig kjæreste og fortelle hvorfor jeg trenger tid og er litt skvetten av meg?

 

 

 

Anonymkode: 717d9...948

[AnonymBruker]

Det høres mest ut som at du har fortrengt dem med vilje, og ja, da har det nok mye for seg å få hjelp til å bearbeide dem. Klem. 

Anonymkode: ea035...c0e

[AnonymBruker]

Hvis du får problemer med å fungere normalt, så er det viktig å prate med noen om det. 

Anonymkode: 008e5...f1b

[Gjest Fnuggolina]

Det finnes flere veier til målet.

Ditt mål er jo å finne en måte å takle nærhet på, og det kan du gjerne være veldig tydelig på ovenfor behandler.

Jeg tror ikke du får muligheten til et sunt og godt forhold om du fortsetter å ignorere ALT.

 

[AnonymBruker]

Før eller siden vil det trolig komme til overflaten, så jeg ville begynt i terapi så fort det lar seg gjøre. Du trenger ikke fokusere på HVA som skjedde, men å fokusere på følelsene rundt det, og hvordan håndtere de på en god måte (sånn at du håndterer nærhet bedre).

Anonymkode: 5fe96...98b