Tvangsforing/sulting og forhold til mat

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært tynn og på grensen til undervektig. Jeg vokste opp med en far som var mye sint og som straffet meg mye. Straffen kunne blant annet være at jeg ikke fikk mat. Som barn hadde jeg liten matlyst og kjente lite på sult, men jeg ble ofte tvunget til å spise selv om jeg ikke ville. Det var også mye sinne og dårlig stemning i matsituasjoner. Jeg tror dette har påvirket forholdet mitt til mat som voksen. Jeg synes det er vanskelig å vite om jeg er sulten eller mett. Jeg misliker også følelsen av å være for mett, så jeg er litt forsiktig med størrelsen på porsjonen. Foretrekker å være litt sulten fremfor stappmett.

Men jeg vil gjerne litt opp i vekt. Jeg har ikke noe forvrengt kroppsbilde eller unngår mat fordi jeg ikke vil legge på meg eller noe slikt. Noen tips til hvordan jeg kan bedre forholdet mitt til mat? Jeg synes forholdet mitt til mat har blitt litt bedre de siste årene, siden jeg har begynt å fokusere på å ha det så hyggelig som mulig i matsituasjonen. Tenne lys, se på noe hyggelig på tv, osv. Men jeg får store vansker hvis det er litt stress involvert, for eksempel hvis jeg har dårlig tid eller hvis jeg spiser sammen med andre og føler de må vente på meg fordi jeg spiser sakte. Da kan det låse seg litt, og jeg kan få brekninger. Andre har reagert på at jeg spiser lite/sakte og jeg har fått spørsmål om jeg har spiseforstyrrelser, noe jeg synes er ubehagelig.

Noen tips eller erfaringer?

Anonymkode: cf461...60e