Jeg er for passiv i samtaleterapien.

[Fru2020]

Psykiateren her på DPS sier at han føler jeg prøver å kontrollere han gjennom min passivitet i samtalene. Jeg stoler veldig på han,så jeg tenker at han har nok rett i det når han sier det.

Jeg bare skjønner ikke helt hvordan det har blitt sånn, hva jeg egentlig gjør som er kontrollerende og hvorfor jeg gjør det?

I samtalene blir det ofte lange pauser hvor jeg ikke vet hva jeg skal si. Hva kan jeg gjøre med det? Hva fyller dere andre timene med?

I tillegg tror jeg at han tenker på at jeg aldri ser på han i løpet av samtalen. Det er noe jeg heller ikke vet hvorfor jeg ikke klarer å få til. 

Hva skal jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Spørre han hvorfor han mener det?

Anonymkode: 9e9a2...11b

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (1 time siden):

I tillegg tror jeg at han tenker på at jeg aldri ser på han i løpet av samtalen

Er du mye preget av skam? Kanskje det er grunnen til at du ikke ser på ham? 

Anonymkode: 60ddc...824

[AnonymBruker]

Jeg er også veldig passiv, og psykiateren min er veldig tålmodig. Det kommer seg, men han har jobbet mye med meg, og i perioder har jeg vært alvorlig deprimert og suicidal. Jeg har veldig vansker med å åpne meg, slippe folk inn på meg og jeg lukker meg automatisk når jeg går inn til han. Det henger sammen med traumer fra barndommen, og det jeg er tillært. Det tar utrolig lang tid å komme seg ut av det mønsteret man har reagert etter i flere tiår. Jeg ser også veldig sjeldent på psykiateren min. Han maser på meg at jeg må se på han. 

Men man er jo ikke like, så du får jo nesten reflektere litt over hvorfor du gjør som du gjør i behandlingssituasjonen. Jeg blir svak, stille og forknytt uten at jeg vil det. 

Anonymkode: 49058...f99

[AnonymBruker]

Tenk gjennom før timen hva fu vil ta opp og snakke om. Kommer du bare uten tanker og mål for timen kan det bli slik. 
mai hva du kjenner på, hva du ønsker å snakke om, hva du trenger. Se på han som en venn du snakker med, og ikke som en maktperson som kan alt. Han er bare et menneske som vil hjelpe deg, og får at du skal få mest mulig ut av behandlingen må du bare fyre løs med det du har inni deg- for å komme videre 

Anonymkode: 141de...432

[AnonymBruker]

De spørsmålene du stiller i hovedinnlegget er jo kjempefine å ta opp med psykiateren.

Anonymkode: d85f3...1d0

[AnonymBruker]

Når jeg har vært til sånne samtaler så tenker jeg mye på hva jeg ønsker å snakke om, skrevet ned punkter eller så kommer det bare naturlig. Om du ikke vet hva du skal utdype så skriv ned og ta med. Noen ganger er det mindre skummelt og evt bruke notatene du har forbredt på forhånd som utgangspunkt for en samtale med litt mer flyt. Kan hende du får litt jernteppe og blir stressa av sånne «kunstpauser» behandlere legger inn for at du skal selv komme igang med litt refleksjoner. Ta litt mer styring i samtalen med å ha tenkt igjennom og skrevet ned hva du tenker er nyttig å ta opp eller snakke om. 

Anonymkode: e2191...b97

[AnonymBruker]

11 hours ago, Fru2020 said:

Psykiateren her på DPS sier at han føler jeg prøver å kontrollere han gjennom min passivitet i samtalene. Jeg stoler veldig på han,så jeg tenker at han har nok rett i det når han sier det.

 

Har folk du stoler på allid rett i alt?

Anonymkode: c33ed...e6c

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Spørre han hvorfor han mener det?

Anonymkode: 9e9a2...11b

Jeg spurte om å få en liten samtale med han i starten av oppholdet, men jeg måtte vente til utskrivelsessamtalen.

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Er du mye preget av skam? Kanskje det er grunnen til at du ikke ser på ham? 

Anonymkode: 60ddc...824

Ja, det er mye skam. Det kan godt være at det spiller inn.

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg er også veldig passiv, og psykiateren min er veldig tålmodig. Det kommer seg, men han har jobbet mye med meg, og i perioder har jeg vært alvorlig deprimert og suicidal. Jeg har veldig vansker med å åpne meg, slippe folk inn på meg og jeg lukker meg automatisk når jeg går inn til han. Det henger sammen med traumer fra barndommen, og det jeg er tillært. Det tar utrolig lang tid å komme seg ut av det mønsteret man har reagert etter i flere tiår. Jeg ser også veldig sjeldent på psykiateren min. Han maser på meg at jeg må se på han. 

Men man er jo ikke like, så du får jo nesten reflektere litt over hvorfor du gjør som du gjør i behandlingssituasjonen. Jeg blir svak, stille og forknytt uten at jeg vil det. 

Anonymkode: 49058...f99

Jeg hatt aldri snakket om følelsene mine med noen. Jeg kjenner knapt mitt eget følelsesliv. Da blir det utrolig vanskelig. Jeg kjenner også på at jeg lukker meg før slike samtaler. Jeg endrer hele meg, Kroppsspråket endres totalt. 

Traumene mine er fra voksenlivet.

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Tenk gjennom før timen hva fu vil ta opp og snakke om. Kommer du bare uten tanker og mål for timen kan det bli slik. 
mai hva du kjenner på, hva du ønsker å snakke om, hva du trenger. Se på han som en venn du snakker med, og ikke som en maktperson som kan alt. Han er bare et menneske som vil hjelpe deg, og får at du skal få mest mulig ut av behandlingen må du bare fyre løs med det du har inni deg- for å komme videre 

Anonymkode: 141de...432

Jeg tror at jeg forholder meg til han som en autoritetsperson. Det er han jo også. Han bestemmer over behandlingen min (sammen med poliklinisk behandler) 

Den siste setningen din vekket tanker hos meg "bare fyre løs med det du har inni deg" Jeg tror at jeg ikke klarer å få ut det som er inni meg fordi jeg selv ikke vet hva det er eller har ord for det. Det hele et bare en vond klump som jeg ikke klarer å nøste opp i. Hver gang jeg prøver så ender jeg opp som suicidal. 

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

De spørsmålene du stiller i hovedinnlegget er jo kjempefine å ta opp med psykiateren.

Anonymkode: d85f3...1d0

Ja, du har nok rett i det. Jeg ville bare se om jeg kunne få litt hjelp her til slik at jeg kan reflektere mer i forkant av samtalen.

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Når jeg har vært til sånne samtaler så tenker jeg mye på hva jeg ønsker å snakke om, skrevet ned punkter eller så kommer det bare naturlig. Om du ikke vet hva du skal utdype så skriv ned og ta med. Noen ganger er det mindre skummelt og evt bruke notatene du har forbredt på forhånd som utgangspunkt for en samtale med litt mer flyt. Kan hende du får litt jernteppe og blir stressa av sånne «kunstpauser» behandlere legger inn for at du skal selv komme igang med litt refleksjoner. Ta litt mer styring i samtalen med å ha tenkt igjennom og skrevet ned hva du tenker er nyttig å ta opp eller snakke om. 

Anonymkode: e2191...b97

Jeg blir superstressa av de pausene....

Jeg har det samme problemet med hovedbehandleren min. Hun sier at hun ikke vil jeg skal forberede meg for hun vil ikke at jeg skal ha kontrollen på forhånd over hva som skal snakkes om.

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Har folk du stoler på allid rett i alt?

Anonymkode: c33ed...e6c

Du har rett i den kommentaren. Grunnen til at jeg tror behandleren hatt rett er at han er veldig dyktig i hans fag og har gitt meg mange nyttige tilbakemeldinger før.

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (31 minutter siden):

Jeg har det samme problemet med hovedbehandleren min. Hun sier at hun ikke vil jeg skal forberede meg for hun vil ikke at jeg skal ha kontrollen på forhånd over hva som skal snakkes om.

Det hørtes ut som en litt merkelig uttalelse, hvorfor vil hun ikke at du skal ha kontrollen over hva som skal snakkes om?

Anonymkode: ac515...cf7

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Det hørtes ut som en litt merkelig uttalelse, hvorfor vil hun ikke at du skal ha kontrollen over hva som skal snakkes om?

Anonymkode: ac515...cf7

Jeg har personlighetsforstyrrelse med sterke tvangspregete trekk. Det vil si at jeg vil ha kontrollen på alt, alltid. Tror de ønsker å trene meg på å ikke ha kontrollen med alt.

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (På 19.2.2021 den 20.40):

Psykiateren her på DPS sier at han føler jeg prøver å kontrollere han gjennom min passivitet i samtalene. Jeg stoler veldig på han,så jeg tenker at han har nok rett i det når han sier det.

Jeg bare skjønner ikke helt hvordan det har blitt sånn, hva jeg egentlig gjør som er kontrollerende og hvorfor jeg gjør det?

I samtalene blir det ofte lange pauser hvor jeg ikke vet hva jeg skal si. Hva kan jeg gjøre med det? Hva fyller dere andre timene med?

I tillegg tror jeg at han tenker på at jeg aldri ser på han i løpet av samtalen. Det er noe jeg heller ikke vet hvorfor jeg ikke klarer å få til. 

Hva skal jeg gjøre?

Hørtes ut som en dårlig psykiater. Ingen vits med stum samtaleterapi. Han skal fylle tiden om ikke du gjør det. Jeg syntes ikke det er noe du skal gjøre annet enn å tenke over ting du vil snakke om, så plikter han å lede samtalen. Er dessuten ikke det en super måte å ikke gi deg muligheten til å ta kontroll på? Om han leder samtalen? 

Jeg har selv vært på mange timer i årenes løp der psykiater gjør mesteparten av snakkingen. Det kan være alt fra smalltalk, hverdagssnakk til direkte spørsmål. Det som ikke er rent fokus på problemløsning brukes til relasjonsbygging. 

Anonymkode: ef2b1...1ea

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Hørtes ut som en dårlig psykiater. Ingen vits med stum samtaleterapi. Han skal fylle tiden om ikke du gjør det. Jeg syntes ikke det er noe du skal gjøre annet enn å tenke over ting du vil snakke om, så plikter han å lede samtalen. Er dessuten ikke det en super måte å ikke gi deg muligheten til å ta kontroll på? Om han leder samtalen? 

Jeg har selv vært på mange timer i årenes løp der psykiater gjør mesteparten av snakkingen. Det kan være alt fra smalltalk, hverdagssnakk til direkte spørsmål. Det som ikke er rent fokus på problemløsning brukes til relasjonsbygging. 

Anonymkode: ef2b1...1ea

Jeg går til en annen behandler også (poliklinisk) der satt vi i stillhet nesten hele timen sist gang. Vanskelig. 

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (1 minutt siden):

Jeg går til en annen behandler også (poliklinisk) der satt vi i stillhet nesten hele timen sist gang. Vanskelig. 

Lettjente penger for behandleren da. Om det er sånn offentlig psykiatri er så er det ikke rart det er mange som strever. 

 

Anonymkode: ef2b1...1ea