Vanskelig forhold til mat

[Gjest Cinnia]

Jeg er normalvektig men blir aldri fornøyd med vekten. Jeg klarer ikke å gå ned noe, legger ikke på meg heller, men overspiser i perioder og av og til kaster jeg opp maten. Jeg vet at dette er idiotisk, men hvis jeg er litt deppa og alene en kveld så hender dette ofte. Jeg tenker på hva jeg skal spise konstant...og hva jeg ikke skal spise. Prøver å leve sunt, men det er jo ikke sunt å være så opphengt i mat og vekt. Ingen vet at jeg sliter med dette, og jeg har ikke lyst til å si det til noen heller. Er gift, har en bra jobb og alt er tilsynelatende perfekt...men jeg sliter med dette og vil ikke ha det sånn lengre! Er det noen bra bøker om emnet som jeg evt. kan lese (i hemmelighet)?

[Gjest gjest1]

Skårderud har jo en del bøker om emnet. F.eks. "Sterk/svak".

Men mitt egentlige råd er å komme deg til fastlegen og fortelle hvordan du har det så fort som mulig. Jo før jo bedre. Slike ting kan man bli kvitt om man får riktig hjelp.

Ønsker deg lykke til!

[Gjest Gjest]

Takk for svar, Hope. Men jeg har ikke lyst til å snakke med noen. Føler problemet bare blir større da, på en måte. Dessuten er det så flaut!! Men takk for boktipset. Skal sjekke og se om jeg kan få tak i den.

[Gjest Cinnia]

Takk for svar, Hope. Men jeg har ikke lyst til å snakke med noen. Føler problemet bare blir større da, på en måte. Dessuten er det så flaut!! Men takk for boktipset. Skal sjekke og se om jeg kan få tak i den.

[Nella]

Oppsøk legen din! Vær så snill !!

"Ortorexi - fiksering på å spise "riktig" mat

De må ha total kontroll på hva de putter i seg, og at maten holder høy kvalitet. Hele livet deres styres av dette kontrollbehovet. Sykdommen er ikke så farlig som f.eks. anorexia eller bulimi, men en streng diett av nyttekost kan også gi stor næringsmangel."

http://www.klikk.no/Article.asp?ArticleID=3284

Her er en artikkel til:

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=246564

Og søk gjerne på "ortorexi" i google.

La det ikke gå så lang at dette tar helt styr over alt. Og det å kaste opp mat og ha dårlige følelser rundt mat er helelr ikke bra. Men dette er et mer kjent problem og kanskje lettere å få hjelp til.

Så ring legen din mandag. Prater du ikke med noen vil det ALDRI bli bedre. Dette vil du trenge hjelp til

Og det er ikke flaut å spørre om hjelp. Tenk heller på konsekvensen av å ikke gjøre det.......

Lykke til!

[pusla]

Det er kjempeslitsomt å ha det sånn, ja. Jeg henger meg på rådet ovenfor om å forsøke å få hjelp, for jeg har ingen tro på at dette kan gå over av seg selv. Jeg har også forsøkt å få orden på liknende problemer på egen hånd, men nå 12 år senere kan jeg vel bare si at det ikke funket for meg iallefall.

Lykke til!!

[reddelinnea]

Stakkar. Høres slitsomt ut å ha det sånn. Jeg synes ikke det er flaut å gå til legen med det. Selv synes jeg alt er flaut, så jeg skjønner også at du synes det er flaut.

[hecuba]

Jeg er normalvektig men blir aldri fornøyd med vekten. Jeg klarer ikke å gå ned noe, legger ikke på meg heller, men overspiser i perioder og av og til kaster jeg opp maten. Jeg vet at dette er idiotisk, men hvis jeg er litt deppa og alene en kveld så hender dette ofte. Jeg tenker på hva jeg skal spise konstant...og hva jeg ikke skal spise. Prøver å leve sunt, men det er jo ikke sunt å være så opphengt i mat og vekt. Ingen vet at jeg sliter med dette, og jeg har ikke lyst til å si det til noen heller. Er gift, har en bra jobb og alt er tilsynelatende perfekt...men jeg sliter med dette og vil ikke ha det sånn lengre! Er det noen bra bøker om emnet som jeg evt. kan lese (i hemmelighet)?

←

Har slitt med diverse liknende ting i flere år.. Dersom du vil, kan du sende meg en pm, så kan jeg hvertfall prøve å peke i riktig retning for deg..

Det er slitsomt det du går igjennom.. Håper ting går bedre for deg snart..

[Cassiopeia]

Takk for svar, Hope. Men jeg har ikke lyst til å snakke med noen. Føler problemet bare blir større da, på en måte. Dessuten er det så flaut!!  Men takk for boktipset. Skal sjekke og se om jeg kan få tak i den.

←

Jeg har slitt med sånt selv, og skal være helt ærlig med deg: Hvis du ikke søker hjelp blir du ikke bedre heller. Enkelt og greit, du velger selv..men jo lenger tid det går før du søker hjelp, jo vanskeligere vil det sannsynligvis bli.

Se det slik: vil du gå igjennom et "flaut" legebesøk, eller vil du leve sånn som dette i årevis? Jeg vet hva jeg ville valgt..

Jeg mener ikke å være slem/hard mot deg. Men jeg vet hva jeg snakker om, og vil være ærlig mot deg, for din egen skyld.

Endret 21. august 2005 av Cassiopeia

[-Fisken-]

Jeg har slitt med spiseforstyrrelser selv i 4 år, så jeg er vet veldig godt hvordan du har det. Har vært gjennom det meste; en periode med ortorexi, noen anorektiske perioder, en med overspising og flere med bulimi.

Spiseproblemer er ofte knyttet til skam. Det er flaut, skamfullt. Det gjelder spesielt bulimi og overspising.

Det tok lang tid før jeg i det hele tatt kunne innrømme at jeg hadde bulimi, enda lenger tid før jeg klarte å snakke om det. Jeg snakker ikke med venner og familie om det, det er for vanskelig for meg.

Jeg gikk til psykolog i 1 1/2 år, noe som hjalp meg veldig. Jeg hadde da en dyp depresjon som jeg kom ut av med hennes hjelp.

Uansett hvor skamfullt, vanskelig og flaut det føles, burde du virkelig oppsøke hjelp. Jada, jeg vet at man da har "tapt", mistet styringen og kontrollen, men hva så? Er det ikke bedre å oppleve litt skam og flauthet en stund, og så kanskje klare å bli helt frisk, enn å gå rundt å ha det som du har det nå?

Det er mange som er i samme situasjon som deg, du er ikke alene.

Du kan jo lese litt på IKS sine sider (interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser) på www.iks.no.

Hvis du trenger å få luftet litt tanker eller følelser, har noen spørsmål, hva som helst, er det bare å sende meg en pm.

Lykke til!

[Gjest Cinnia]

Tuuuuusen takk for respons alle sammen. Jeg skal sende pm'er...

Men er det ikke rart at jeg bare har problemer mens jeg er alene? Sammen med andre - familie, venner etc. - handler ikke tankene om mat.. Rart.

[pusla]

Så veldig rart er det kanskje ikke - for når du er opptatt med andre så har du jo andre ting å tenke på. Jeg tenker på mat og kropp når jeg er blant andre også, men det blir jo ikke like intenst som når jeg er alene. Tankene får mer fritt spillerom når man er alene.

Jeg sa det ikke i mitt forrige innlegg og du har mange i samme båt her, men du kan sende pm til meg også altså om du vil .