Å mase seg til kjæledyr.

[AnonymBruker]

Et lite hjertesukk. Av og til dukker det opp tråder der den ene i et par ønsker seg et dyr og partneren ikke gjør det. Gjør deg selv, partneren og ikke minst dyret en tjeneste og ikke mas igjennom ditt ønske om dyr. Jeg sitter her med en katt jeg ikke ønsket men lot meg overtale til å anskaffe fordi de krevde så lite, det skulle være ren terapi å ha en malende katt på fanget og de generelt gjorde lite ut av seg. Nå har jeg prøvd. Jeg hater katten med en intensitet jeg ikke viste var mulig. Jeg har null, niks og nada ønske om å ha den rundt meg. Det er IKKE terapi å ha den på fanget. Så fort jeg vil slappe av på sofaen kommer kattfaen og vil ha kos og er all up in my face. Det er bare ikke min greie. Så jeg skyver den vekk. Jeg er ikke slem mot den men jeg må ærlig innrømme at jeg håper den blir påkjørt eller på annet vis blir borte. Og jeg kjenner at det går ut over følelsene mine for partneren som maste meg inn i dette. Nå har vi ansvar for dette livet i det som føles som en uendelighet av år foran oss. Så til deg som vil gnåle partneren din inn i et dyrehold, nei! 

Anonymkode: e5af4...9a3

[AnonymBruker]

Troll

Anonymkode: fa94d...381

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Troll

Anonymkode: fa94d...381

I wish! For da hadde ikke problemstillingen vært reel for min del, Men det er den i høyeste grad. Jeg har full forståelse for at noen elsker dyr og vil ha den rundt seg. Men jeg gjør ikke det og skulle gjerne fått samme aksepten tilbake. Men nei, enten så elsker man dyr eller så er man et troll. 

Anonymkode: e5af4...9a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Et lite hjertesukk. Av og til dukker det opp tråder der den ene i et par ønsker seg et dyr og partneren ikke gjør det. Gjør deg selv, partneren og ikke minst dyret en tjeneste og ikke mas igjennom ditt ønske om dyr. Jeg sitter her med en katt jeg ikke ønsket men lot meg overtale til å anskaffe fordi de krevde så lite, det skulle være ren terapi å ha en malende katt på fanget og de generelt gjorde lite ut av seg. Nå har jeg prøvd. Jeg hater katten med en intensitet jeg ikke viste var mulig. Jeg har null, niks og nada ønske om å ha den rundt meg. Det er IKKE terapi å ha den på fanget. Så fort jeg vil slappe av på sofaen kommer kattfaen og vil ha kos og er all up in my face. Det er bare ikke min greie. Så jeg skyver den vekk. Jeg er ikke slem mot den men jeg må ærlig innrømme at jeg håper den blir påkjørt eller på annet vis blir borte. Og jeg kjenner at det går ut over følelsene mine for partneren som maste meg inn i dette. Nå har vi ansvar for dette livet i det som føles som en uendelighet av år foran oss. Så til deg som vil gnåle partneren din inn i et dyrehold, nei! 

Anonymkode: e5af4...9a3

Altså. Jeg personlig syntes ikke man skal ha et dyr man ikke vil ha. Med tanke på dyret og deg så syntes jeg at du skal selge/gi bort katten. Katten og du har et mye bedre liv hvis katten får være hos noen hvor alle vil ha den.

 

Og ja jeg er helt enig i at man ikke skal mase seg til et dyr. Hvis man skal få en dyr må alle være enig om det mener jeg.

Anonymkode: 0e07d...fa7

[MortenMinstelønn]

Jeg skal ha en puma i Oslo. Jeg har kommet ganske langt. Oslo har natur rundt hele byen. Nei, den kan ikke gå fri. Det skjønner jeg også.

[AnonymBruker]

Nettopp derfor jeg synes man skal avklare dette FØR man flytter sammen. Man bør ikke komme i ettertid og presse et kjæledyr på noen som egentlig ikke ønsker det. 

For meg er det helt uaktuelt å skulle bli sammen med noen som ikke vil ha hund. Da forblir jeg heller singel. 

Anonymkode: bd743...695

[AnonymBruker]

Åååh, jeg forstår deg dessverre så alt for godt, ts! Her var det slik at mannen ble singel som 26-åring og bestemte seg for å skaffe seg hund. Måtte selvfølgelig være stor, røytende hund. Jepp, jeg kunne visste jo at det var en package deal da vi ble sammen, akkurat som at ts kunne satt seg på bakbeina og nektet/forlatt partneren, men man er jo glad i partneren sin. Ts, du slipper hvertfall en stor hund som er stressa og skraper på alt mulig, maser dag ut og dag inn og røyter over alt. Det verste er at jeg må være småbarnsmor oppi dette (for så langt klarte ikke mannen å tenke for 5 år siden). Det var ikke akkurat planen..forstår deg godt, ts og ønsker deg lykke til med de neste 10-15 åra. 

Anonymkode: d665b...d49

[AnonymBruker]

Hadde det vært en aggressiv gneldrebikkje hadde jeg forstått deg, men altså; en kosete pus som vil ligge på fanget ditt?! Nei, du kan gi meg den. Da vil den ikke få noe annet enn kjærlighet. 

Anonymkode: 1b2ca...e60

[AnonymBruker]

Kan det være at selv om du til slutt sa ja til katt, så har stoltheten gjort det slik at du ikke klarer å bli glad i katten? At du ubevisst tenker "nå får samboer se at dette var en dårlig idé, og at jeg ikke smelta som han trodde jeg ville gjøre"? Ingen liker å høre "hva var det jeg sa, jeg visste du kom til å elske katten når den først var i hus". 

At du ikke vil ha katten I fanget er ikke uvanlig. Jeg liker både katter og hunder, men vil helst ikke ha de i fanget. De får ligge ved siden av meg. Å løfte ned en katt fra fanget/sofaen er ikke mye jobb, så føler det ligger mer bak hatet ditt enn bare "katten vil kose og det fyller meg med ren hat". 

Anonymkode: 5f344...9e3

[AnonymBruker]

Folk som hater dyr så mye at de håper dyret blir påkjørt eller borte syns jeg ikke noe om. Er det så jævlig mye jobb for deg å ta den ned fra deg når den vil kose? 

Anonymkode: 6aa38...4e7

[AnonymBruker]

Virker som om dere har større problemer i forholdet og katten kun er en utløsende faktor.

Det er lov å velge et annet liv enn det du nå har. Men du må stå for valget.

Anonymkode: f3788...02a

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg, selv om jeg er helt motsatt av deg. jeg elsker dyr. Da jeg var barn hadde jeg strengt forbud mot å få dyr siden min mor var slik som deg. Men da jeg var 12 år reddet jeg en katt som var døden nær og tok den i hus mens moren min var på ferie i 2 uker. Moren min var selvsagt sint, men hadde ikke hjerte til å kaste ut katten, så den bodde hos oss til hun døde av alder rundt 6 år senere. Katten var akurrat det jeg trengte i tenårene. hun var min bestevenn, en jeg kunne snakke med, og jeg følte meg aldri alene når jeg hadde katten i nærheten. Min far og jeg elsket den katten, men jeg forstår hvor vanskelig det må ha vært for min mor og søster som ikke likte dyr.. Men selv om de ofte klaget, kjeftet, jagde vekk, og forbannet katten, klarte de og være snill mot den for min skyld💗 så jeg håper at du kan prøve å godta katten for din partners skyld.. Men jeg er nå voksen og enig i at man ikke bør tvinges til å ha dyr.

Da jeg og min nåværende samboer snakket om å flytte sammen hadde han bare et krav, og det var at vi skulle ha dyr. Jeg bare "Ja, den er grei", han ble litt sjokkert over at jeg godtok det så fort, men jeg hadde heldigvis akurrat det samme kravet 😂 så nå er vi lykkelig med vår lille katt

Anonymkode: 43fb4...48e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.2.2021 den 11.43):

Folk som hater dyr så mye at de håper dyret blir påkjørt eller borte syns jeg ikke noe om. Er det så jævlig mye jobb for deg å ta den ned fra deg når den vil kose? 

Anonymkode: 6aa38...4e7

Ja for det er jo bare det som er jobb med å ha katt, å ta den ned fra fanget når den vil kose og jeg ikke er interessert🙄

Man har ansvar for et liv. Det er kjøp av mat, kattekasse, pass i ferier, utgifter til dyrlege osv osv. At den vil sitte på fanget er det minste av mine problemer med å eie katt. 
 

 

Anonymkode: e5af4...9a3

[AnonymBruker]

Jeg hadde katt da jeg traff kjæresten min. Noe av det første jeg sa til han var at jeg hadde en katt. Han syntes det var søtt og lo litt av det. Men han valgte både meg og katten da han valgte meg, og jeg er inderlig glad for at han også er oppriktig glad i VÅR katt nå som vi er samboere, for ellers hadde det vært en som måtte ut av huset... Og det er ikke katten, for å si det sånn  

Anonymkode: ffbc9...758