Veldig sinte barn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Som mor til et sint barn så må jeg bare si at det er ikke alltid at det er hjemmesituasjonen heller. Ofte er hjemmet like frustrert som barnehagen. 

Selvfølgelig må man sjekke at barnet har det ok hjemme, på samme måte som hjemmet må sjekke at barnet har det ok i barnehagen. Men det er ikke alltid det er noe i veien med noen av delene. 

Noen barn har et annet reaksjonsmønster enn andre. Vi har to barn,  det ene gjemmer seg eller gråter eller lukker ørene om det blir fryktelig frustrert, skuffet eller flau over noe. Det andre slår. Det er to ulike reaksjonsmønstre hvor den ene reagerer innover og den andre utover. 

Og det er kjempevanskelig som forelder. For det er lettere å være forståelsesfull mor til et gråtende barn enn til et slående barn. Selv om jeg ser at begge trenger utelukkende omsorg. 

Og selv om man er pedagog så er det ikke lett å være pedagog med egne barn. For følelsene våre sitter utpå. 

Anonymkode: f9188...951

Enig med deg! Barnet mitt utagerte mye i barnehagen men ikke hjemme. Hjemme var han rolig å grei mot andre barn når vi hadde besøk. Dette trodde ikke barnehagen på å ga oss ofte stikk som at barnet må jo ha sett denne oppførselen ett sted. Var helt tydlig at de skyldet på oss.

Jeg fikk lavterskeltilbud til å observere barnet mitt å de kom frem til at barnet er høysensitiv og føler seg veldig utrygg i barnehagen. Barnehagen fikk masse skriv om alt de burde gjøre for å trygge barnet.  Når han begynte på skole å ble trygg der så ble det helt slutt på utageringen. Det handlet bare om trygghet.

Anonymkode: 9ebff...61a

[AnonymBruker]

Alder, modenhet, SPRÅKVANSKER, andre iboende vansker, miljømessige forhold i bhg, hjemme..stressbelastninger, blir misforstått, ikke sett tilstrekkelig, annet..

Men dette skal pedagogene kunne, ikke kg!

Anonymkode: 7c51e...9e7

[AnonymBruker]

Jeg hadde sagt det rett til ungen jeg. Hvis du er slem er det ingen som vil leke med deg. Det enkle er ofte det beste.

Anonymkode: 90609...9bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg hadde sagt det rett til ungen jeg. Hvis du er slem er det ingen som vil leke med deg. Det enkle er ofte det beste.

Anonymkode: 90609...9bd

Her er du på bærtur. 

 

Anonymkode: 7c51e...9e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Litt morsomt at så mange sier man bare må søke om å få barnet observert, sett inn flere ressurser osv osv.

Dere aner tydeligvis ingenting om hvordan systemet fungerer. Fagsenteret har sluttet å ta inn søknader. Ja, det er søknadsstopp. Helt hårreisende.

Man får ikke hjelp med mindre det er helt akutt og dette er ikke akutt nok.

Ekstra ressurser får man nesten ikke, så etter observasjonen sier de bare at dette må barnehagen fikse.

3 voksne på 16 barn, det er ikke enkelt når man ikke er 3 voksne mer enn 3 timer i løpet av dagen, ellers er man 2 eller 1 ansatt på alle barna. Det er helvete.

Anonymkode: d0b0a...e8c

Eller kanskje noen av oss har andre erfaringer

Anonymkode: 38286...106

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Spes ped på han der. Samtale med foreldrene er en selvfølge. I tillegg bekymringsmld til BFT dersom foreldre ikke samarbeider/forstår problemet

Anonymkode: 30988...e72

Nei ærlig talt, for et lite bra svar

Anonymkode: 38286...106

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg hadde sagt det rett til ungen jeg. Hvis du er slem er det ingen som vil leke med deg. Det enkle er ofte det beste.

Anonymkode: 90609...9bd

Håper ikke du jobber med barn

Anonymkode: 38286...106

[Kvepp]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg hadde sagt det rett til ungen jeg. Hvis du er slem er det ingen som vil leke med deg. Det enkle er ofte det beste.

Anonymkode: 90609...9bd

Ja du kan jo prøve å si det til ungene i barnehagen her,som utagerer mange ganger hver dag i barnehagen. Skal love deg at det hadde hatt null effekt. En må heller finne ut HVORFOR barnet utagerer. 

Endret 16. februar 2021 av Kvepp

[Firfisla]

Jeg tenker at som assistent, bør du søke råd og veiledning hos ped.lederne på arbeidsplassen din. Du kan be om å få informasjon om faglige vurderinger som er gjort, slik at du lettere forstår hva som er tenkt her, og hvorfor.

Endret 16. februar 2021 av Firfisla

[AnonymBruker]

Har dere ikke avdelingsmøter? Det hadde vi ganske ofte i barnehagen,å tok vi blant annet opp utfordringer med ett barn som utagerer. Der prøvde vi å finne ut hvorfor barnet gjør det,å snakket om hvordan vi skulle jobbe videre med dette. Å kom frem til en felles håndtering av barnet når han/hun utagerer.

Anonymkode: 9ebff...61a

[AnonymBruker]

Her var det mange rare råd. Jeg er selv mor til et barn med slik atferd, og jeg er i tillegg utdannet spesialpedagog. Når barnet er 4 år er dette et uttrykk for et eller annet. Det er en grunn til slik oppførsel, og absolutt noe man kan ta videre. Første steg er å snakke med ped.leder. Det må legges en plan for barnet som hele avdelingen har kjennskap til slik at barnet blir møtt med lik tilnærming fra de voksne ved slike hendelser. Deretter må det tas en samtale med foreldrene. Ikke undervurder foreldrenes kompetanse, de er tross alt eksperter på sitt eget barn. Kanskje kan deres erfaringer med barnet hjelpe barnehagepersonellet å forstå hvorfor barnet reagerer som hn gjør? 

Hvis samarbeid mellom barnehage og foreldre over tid ikke fører til bedring, kan dette meldes til PPT. Selv om barnet ikke nødvendigvis har behov for spesialpedagogisk  hjelp, så kan PP-tjenesten bistå med veiledning til slike situasjoner. Det kan være kommunen har et lavterskeltilbud man kan søke støtte fra uten at man må sende inn en henvisning. 
 

Det vil alltid være en grunn til en slik atferd. Det kan være underliggende vansker som språkvansker (selv om barnet har korrekt aldersadekvat uttale), hjemmesituasjon, en følelsesmessig belastning/endring for barnet, vansker med det sosiale (slår i stede for å snakke), osv. Man må lete litt, og samarbeide god, men finner man grunnen så er dette noe som kan løses til det beste for barnet og hele barnegruppen. Men det er vanskelig å finne riktig tilnærming og tiltak når man ikke vet hva som utløser atferden. 

Anonymkode: 6681d...37c

[AnonymBruker]

Mitt barn var sånn, men verre hjemme enn i barnehagen. Vi fant til slutt ut etter år at han hadde cøliaki (magesmerter, leddsmerter, hodepine, utmattet pga tok ikke til seg næring,- ikke rar han ble gretten). Det var noen tunge år med «de må gjøre noe galt i det hjemmet», mens vi dro ham med til leger og psykologer («sinneproblem i ytterkant av normalspekteret») og leste om relasjonspsykologi og trygghetssirkelen. Det er mye en barnehageansatt (eller forelder) ikke kan finne ut av på egen hånd, men samarbeid med foreldre og høre hva de forsøker er en start. Men det må pedleder gjøre, ikke du.

Anonymkode: a76f5...c62

[AnonymBruker]

Har et slikt barn på barnet vårt sin avdeling. Han har en assistent som følger han hele tiden. Dere må tenke på de andre barna

Anonymkode: ab005...b89

[jabx]

Uatskillelig skrev (4 timer siden):

Jeg ville gransket hjemmesituasjonen først. Noen barn som utagerer gjør det fordi de er fra et skadelig hjem. Ikke sikkert at det er det som er problemet, men jeg ville vært på vakt. 
 

Dingdingdingding!

[Mt3]

Det viktigste er å forsøke å finne en løsning på hvorfor/når disse situasjonene oppstår, og om det er begrunnet sinne så må barnet få hjelp til å finne gode måter å få vist/uttrykt sinne på.

Om en venter og ser det an vil det bare bli en ond sirkel, der de andre barna skyr barnet og dermed vil situasjonen bare forverres.

Om avdelingsleder/pedleder ikke vil gjøre noe så ta kontakt med ledelsen eier/kommune.

Snakk med foreldre under leverings/hentesituasjon om hvordan de oppfatter barnet, om det er ting det liker eller misliker, om det vil på barnehagen eller ikke. Så klart bare sånn i en løs og ledig tone for å finne ut om de også sliter med det samme hjemme.

[AnonymBruker]

Håper barnet får hjelp om han trenger det...

Anonymkode: cdc58...d2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg en barnehageassistent og jobber på en avdeling med 3-4 åringer. Vi har en (snart) 4 åring som er veldig mye sint og som slår andre. De dagene han ikke er i barnehagen har vi det på det meste fint og fredelig, men når han er i barnehagen, må en voksen hele tiden skjerme andre barna mot å bli slått, sparket og dyttet.

Det virker som at de mest utsatte barn er de som blir lei seg mest.

Jeg har sett mange barn før, men ingen som var så aggressiv og utagerende. 

Oss, ansatte, prøver å se det barnet som skjuler seg bak det "skumle trollet". Vi prøver å være positive og gi ham nærhet, men det er vanskelig. Hvor går grensen? Mange av barna er redde og tør ikke å leke i nærheten av ham. Et øyeblikk kan han kose med en voksen og så neste øyeblikk gjøre noe vondt mot den. Slik har det vært siden han har begynt i barnehagen. Vi er bare 3 voksne på 16 barn og greier ikke å være bare sammen med ham hele tiden. 

Har dere noen tanker om dette? Jeg reagerer på at de andre voksne på min avdeling er villige til å "vente og se". Det går utover alle de andre barna på avdelingen. Hvor lenge skal man vente? 

Anonymkode: b67a8...e18

Sjekk om han er utsatt for vold. Et sånt sinne bør trigge STOR bekymring for barn, med all kunnskapen vi har om temaet i 2021..

Anonymkode: 7a1a2...73f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.2.2021 den 17.37):

Selvsagt kan noen kjenne igjen dette .

Anonymkode: 38286...106

Klart man kan kjenne igjen dette, men er mange barnehagebarn som sliter med sånne utfordringer, trenger ikke å være akkurat sitt eget barn det er skrevet om.

Anonymkode: 2c87a...23d