Veldig sinte barn

[AnonymBruker]

Jeg en barnehageassistent og jobber på en avdeling med 3-4 åringer. Vi har en (snart) 4 åring som er veldig mye sint og som slår andre. De dagene han ikke er i barnehagen har vi det på det meste fint og fredelig, men når han er i barnehagen, må en voksen hele tiden skjerme andre barna mot å bli slått, sparket og dyttet.

Det virker som at de mest utsatte barn er de som blir lei seg mest.

Jeg har sett mange barn før, men ingen som var så aggressiv og utagerende. 

Oss, ansatte, prøver å se det barnet som skjuler seg bak det "skumle trollet". Vi prøver å være positive og gi ham nærhet, men det er vanskelig. Hvor går grensen? Mange av barna er redde og tør ikke å leke i nærheten av ham. Et øyeblikk kan han kose med en voksen og så neste øyeblikk gjøre noe vondt mot den. Slik har det vært siden han har begynt i barnehagen. Vi er bare 3 voksne på 16 barn og greier ikke å være bare sammen med ham hele tiden. 

Har dere noen tanker om dette? Jeg reagerer på at de andre voksne på min avdeling er villige til å "vente og se". Det går utover alle de andre barna på avdelingen. Hvor lenge skal man vente? 

Anonymkode: b67a8...e18

[AnonymBruker]

Har dere ingen faglige fora/møter dere kan ta opp slik problematikk? Pedleder er jo den nærmeste. Hva eksakt er det dere venter på? Har pedleder snakket med foreldrene? Hvilket tiltak er det du ønsker å sette igang? Hva begrunner ped-leder/styrer/foreldre det med å vente? 

Anonymkode: a76f5...c62

[AnonymBruker]

Dette må du ta med leder? Har dere ikke profesjonelle i barnehagen? Dere får vel veiledning eller er dere helt clueless lissom åssen fikse slik atferd🙈

Dette er uansett uhørlig uprofesjonelt, og jeg kan love deg at om jeg fant en slik post om mitt barn, hadde det fått konsekvenser. 

Anonymkode: af042...429

[AnonymBruker]

Ta kontakt med noen som komme og observere . 

Anonymkode: 38286...106

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Dette må du ta med leder? Har dere ikke profesjonelle i barnehagen? Dere får vel veiledning eller er dere helt clueless lissom åssen fikse slik atferd🙈

Dette er uansett uhørlig uprofesjonelt, og jeg kan love deg at om jeg fant en slik post om mitt barn, hadde det fått konsekvenser. 

Anonymkode: af042...429

Det finnes nesten 6000 barnehager i Norge. Jeg tror ikke du hadde kjent igjen nettopp ditt barn utfra beskrivelsen over. 

Spørsmålet stilles her for å høre hva andre i en lignende situasjon hadde gjort hvis man er uenig i det hvordan ledelsen håndterer situasjon. 

Anonymkode: b67a8...e18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det finnes nesten 6000 barnehager i Norge. Jeg tror ikke du hadde kjent igjen nettopp ditt barn utfra beskrivelsen over. 

Spørsmålet stilles her for å høre hva andre i en lignende situasjon hadde gjort hvis man er uenig i det hvordan ledelsen håndterer situasjon. 

Anonymkode: b67a8...e18

Selvsagt kan noen kjenne igjen dette .

Anonymkode: 38286...106

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg en barnehageassistent og jobber på en avdeling med 3-4 åringer. Vi har en (snart) 4 åring som er veldig mye sint og som slår andre. De dagene han ikke er i barnehagen har vi det på det meste fint og fredelig, men når han er i barnehagen, må en voksen hele tiden skjerme andre barna mot å bli slått, sparket og dyttet.

Det virker som at de mest utsatte barn er de som blir lei seg mest.

Jeg har sett mange barn før, men ingen som var så aggressiv og utagerende. 

Oss, ansatte, prøver å se det barnet som skjuler seg bak det "skumle trollet". Vi prøver å være positive og gi ham nærhet, men det er vanskelig. Hvor går grensen? Mange av barna er redde og tør ikke å leke i nærheten av ham. Et øyeblikk kan han kose med en voksen og så neste øyeblikk gjøre noe vondt mot den. Slik har det vært siden han har begynt i barnehagen. Vi er bare 3 voksne på 16 barn og greier ikke å være bare sammen med ham hele tiden. 

Har dere noen tanker om dette? Jeg reagerer på at de andre voksne på min avdeling er villige til å "vente og se". Det går utover alle de andre barna på avdelingen. Hvor lenge skal man vente? 

Anonymkode: b67a8...e18

Ta det med pedagogisk leder!

Har dette barnet noe adhd,tourettes eller andre ting? Har barnet det bra hjemme? Dette er grunnen til mine barn ikke begynte tidlig i barnehagen

Alt for få voksne til så mange små barn.Tenk alt dere ikke får med dere!

Anonymkode: 33b28...66f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ta det med pedagogisk leder!

Har dette barnet noe adhd,tourettes eller andre ting? Har barnet det bra hjemme? Dette er grunnen til mine barn ikke begynte tidlig i barnehagen

Alt for få voksne til så mange små barn.Tenk alt dere ikke får med dere!

Anonymkode: 33b28...66f

De er helt innfor regelverket og kan ha to mer på det antallet der

Anonymkode: 38286...106

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Selvsagt kan noen kjenne igjen dette .

Anonymkode: 38286...106

Ja. 

Men.

Det blir født 60 000 barn hvert år. 

 

At du føler du kjenner igjen ditt barn, betyr ikke at det er ditt barn. 

 

Blir som å si, jeg synes en mann født i 1982 med blå øyne er kjekk- og du da blir overbevist om at det er deg....

Anonymkode: f9188...951

[AnonymBruker]

Marte Meo terapeut, snakk med ped leder og hør om det kan være et tiltak.

Anonymkode: c1a59...11b

[AnonymBruker]

Tenker generelt at sinte barn ikke blir forstått. Enten at voksne og barn rett og slett ikke forstår seg på barnet eller misforstår. Eller at barnet kommuniserer på en annen måte enn det vanlige. Feks tillært av foreldre eller søsken. Så når barnet dytter betyr det "gå vekk" fordi kanskje søsken gjør det samme. Og det funker jo. For andre barn flytter seg kanskje da. Også blir barnet kjeftet på for noe han trodde var normalt og utagerer mer fordi han blir forvirret. 

Kan også være grenser. At dette barnet må man følge nøyere med å avverge i tide. 

Anonymkode: f5f40...1c9

[Silva Pluvialis]

Jeg ville gransket hjemmesituasjonen først. Noen barn som utagerer gjør det fordi de er fra et skadelig hjem. Ikke sikkert at det er det som er problemet, men jeg ville vært på vakt. 
 

Endret 16. februar 2021 av Uatskillelig

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Ja. 

Men.

Det blir født 60 000 barn hvert år. 

 

At du føler du kjenner igjen ditt barn, betyr ikke at det er ditt barn. 

 

Blir som å si, jeg synes en mann født i 1982 med blå øyne er kjekk- og du da blir overbevist om at det er deg....

Anonymkode: f9188...951

Spiller ingen rolle. 

Anonymkode: 38286...106

[AnonymBruker]

Som mor til et sint barn så må jeg bare si at det er ikke alltid at det er hjemmesituasjonen heller. Ofte er hjemmet like frustrert som barnehagen. 

Selvfølgelig må man sjekke at barnet har det ok hjemme, på samme måte som hjemmet må sjekke at barnet har det ok i barnehagen. Men det er ikke alltid det er noe i veien med noen av delene. 

Noen barn har et annet reaksjonsmønster enn andre. Vi har to barn,  det ene gjemmer seg eller gråter eller lukker ørene om det blir fryktelig frustrert, skuffet eller flau over noe. Det andre slår. Det er to ulike reaksjonsmønstre hvor den ene reagerer innover og den andre utover. 

Og det er kjempevanskelig som forelder. For det er lettere å være forståelsesfull mor til et gråtende barn enn til et slående barn. Selv om jeg ser at begge trenger utelukkende omsorg. 

Og selv om man er pedagog så er det ikke lett å være pedagog med egne barn. For følelsene våre sitter utpå. 

Anonymkode: f9188...951

[AnonymBruker]

Man skal ikke vente i det hele tatt. Språk kan være en årsak, og er oftere enn man tenker det bakgrunnen til frustrasjon hos barn. PPT kan hjelpe til med å finne ut av dette. Vansker hjemme eller sosialt i barnehagen kan også være årsaker. 

Jeg ville gått til styrer og meldt min bekymring og bedt om tiltak. Man venter ikke på å gjennomføre tiltak på slike situasjoner, det er kun et tidsspørsmål før dere får kritiske spørsmål fra andre foreldre mest sannsynligvis. Barnet som strever med regulering har krav på hjelp og de andre barna har krav på hjelp. 

Anonymkode: 7612b...beb

[Cuddles]

Nå har ikke jeg lest de andre kommentarer her, kun lest hovedinnlegget. 

Når det er snakk om "sinte eller aggressive barn" vil jeg bare si at slik atferd ofte kommer fra en plass. Å skjerme barnet eller vente å se om det roer seg, vil nok ikke hjelpe barnet. Her kan det dreie seg om f.eks. forhold i hjemmet. Nå vet jeg ingenting om bakgrunnen til dette barnet, men et "sint" barn bærer på følelser fra en plass. Dere må samarbeide med foreldre her, spør om hvordan barnet har det hjemme. Hvordan løser de konfliktsituasjoner i hjemmet? Hva er det atferden kan komme av? Mange barn uttrykker seg gjennom sine følelser, og barn gjenspeiler også følelsene til omsorgspersonene. Er det vanlig skikk at foreldrene reagerer i sinne i hjemmet, og at barnet observerer? Har barnet det trygt og godt hjemme og en stabil oppvekstsituasjon? Mitt hovedpoeng er at det tydelig er et barn som har behov for hjelp. Om det ikke tas tak i i barnehagen, kan man bare tenke seg hvor slitsomt det vil bli for barnet selv den dagen barnet starter på skolen. Her må det kobles inn foreldre og et tett samarbeid så tidlig det lar seg gjøre, muligens andre etater i tillegg. Det er ALLTID en grunn til atferden. Start med å finne ut hva det kommer av og ta det derfra. Barnet er ikke "sint", barnet har behov for å uttrykke seg og som 4-åring gjør man ikke det med ord, men ved handlinger og eventuelt utagering. Det er ikke barnets feil, men barnet er avhengig av at de voksne ser barnet og forstår barnet, som åpenbart sender mange signaler som må fanges opp.

[AnonymBruker]

Kan være en forstyrrelse og kan være hjemmesituasjonen. Uansett trenger slike barn hjelp. 

Mitt ene barn fikk for lite oksygen under og like etter fødselen. Antagelig er det derfor barnet utviklet seg tregere enn andre barn, og i mangel på muligheter til å forklare seg muntlig (lå ganske langt bak angående språkutvikling) utrykket barnet seg mer primitivt. Når barnet ble frustrert av å ikke bli forstått, eller frustrert over å ikke forstå (for eksempel sosiale koder og hvorfor lek måtte avsluttes) reagerte barnet med sinne og å være fysisk. Kunne dytte, knipe og slå. 

Jeg var utrolig heldig med barnehage som forsto frustrasjonen bak, og som også så det gode og fine i barnet, samt hjalp barnet i vanskelige situasjoner, istedenfor å stemple barnet som et problem, selv om det ikke er tvil om at et slikt barn krever mer. 

Barnet fikk ro, forståelse og hjelp til å takle det som ble så vondt og vanskelig at barnet utagerte. Jeg som mor søkte også hjelp, og fikk tilbud om cos- kurs. Det kan jeg nesten ikke anbefale sterkt nok når man har barn med utfordringer. Det har hjulpet så ENORMT mye å bruke den tankegang og forståelse for barnet at jeg vil si at det kurset redder meg fra å bli utslitt, og barnet fra å havne i en stadig mer negativ spiral. Å vite hva man burde gjøre er noe helt annet enn å virkelig så dypt forstå hva som gir bedre løsninger, både der og da og på sikt, så man aldri velger noe annet, fordi man VET inderlig at det gjør vondt verre, og fører til mer og mer av det vanskelige. 

Det er håp for slike barn, om de får riktig hjelp fra familie, barnehage og videre skole. Samt egentlig hvem som helst som kan rettlede og hjelpe. Ta imot absolutt alt av hjelp er mitt råd. Ikke avvent og se! Uansett årsak trenger barnet riktig oppfølging og hjelp. 

Mitt barn er i dag tenåring, og ingen kunne tro at dette barnet en gang slo rundt seg og raste som en villstyring. Det lærte seg å kommunisere på bedre måter, og regulere seg i forhold til situasjoner som var utfordrende, fordi det fikk riktig hjelp og forståelse. 

Det er lite sannsynlig at et lite barn er vanskelig fordi det ønsker å være det.

Det er veldig feil å avvente og se når barnet tydeligvis trenger hjelp allerede. Det er ingen god situasjon for et barn at andre barn skyr det. Det hjelper iallefall ikke, så hjelp bør komme på banen nå, ikke senere. 

Anonymkode: 613e6...702

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Som mor til et sint barn så må jeg bare si at det er ikke alltid at det er hjemmesituasjonen heller. Ofte er hjemmet like frustrert som barnehagen. 

Selvfølgelig må man sjekke at barnet har det ok hjemme, på samme måte som hjemmet må sjekke at barnet har det ok i barnehagen. Men det er ikke alltid det er noe i veien med noen av delene. 

Noen barn har et annet reaksjonsmønster enn andre. Vi har to barn,  det ene gjemmer seg eller gråter eller lukker ørene om det blir fryktelig frustrert, skuffet eller flau over noe. Det andre slår. Det er to ulike reaksjonsmønstre hvor den ene reagerer innover og den andre utover. 

Og det er kjempevanskelig som forelder. For det er lettere å være forståelsesfull mor til et gråtende barn enn til et slående barn. Selv om jeg ser at begge trenger utelukkende omsorg. 

Og selv om man er pedagog så er det ikke lett å være pedagog med egne barn. For følelsene våre sitter utpå. 

Anonymkode: f9188...951

Helt enig , blir litt oppgitt over de som mener det må være hjemmesituasjoneb 

Anonymkode: 38286...106

[AnonymBruker]

Spes ped på han der. Samtale med foreldrene er en selvfølge. I tillegg bekymringsmld til BFT dersom foreldre ikke samarbeider/forstår problemet

Anonymkode: 30988...e72

[AnonymBruker]

Litt morsomt at så mange sier man bare må søke om å få barnet observert, sett inn flere ressurser osv osv.

Dere aner tydeligvis ingenting om hvordan systemet fungerer. Fagsenteret har sluttet å ta inn søknader. Ja, det er søknadsstopp. Helt hårreisende.

Man får ikke hjelp med mindre det er helt akutt og dette er ikke akutt nok.

Ekstra ressurser får man nesten ikke, så etter observasjonen sier de bare at dette må barnehagen fikse.

3 voksne på 16 barn, det er ikke enkelt når man ikke er 3 voksne mer enn 3 timer i løpet av dagen, ellers er man 2 eller 1 ansatt på alle barna. Det er helvete.

Anonymkode: d0b0a...e8c