Noen andre som misliker jobben sin?

[ShivaSol]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Oi! Hørtes alvorlig ut! Glad du kom deg bort fra den jobben 😮 Og bra du fikk tatt henne, slik at hun ikke fortsetter slik.

Anonymkode: e941a...160

Ja. Det tok to år av livet. Men det var verdt det,for nå plager hun ingen andre. Hun var først fæl med en på det forrige teamet sitt. Så fikk vi nye team og ledere. Hun kom selvfølgelig på mitt team. Og jeg sa til han forrige hun plaget: Bare vent, hun kommer til å velge ut meg. Og det gjorde hun. Hun trodde nok at jeg skulle være svak siden jeg er såpass medgjørlig. Men man fucker ikke med en skorpion med null blod😂

[ShivaSol]

Til alle dere som har en jobb som gjør dere syke: gjør alt i deres makt for å slippe det. Ja, man skal være glad for å ha en jobb, spesielt i disse tider. Men når man blir syk av en jobb så kan det få alvorlige konsekvenser for helsen som kan vare livet ut om man ikke tar grep raskt nok. Se på alle muligheter dere har for bytte av arbeid, eventuelt sykmeld dere i mellomtiden. Hvis dere får en lege som ikke klarer å sette seg inn i situasjonen så bytt lege. Arbeidslivet er langt og selve livet skal ikke bare bestå av arbeid. For å være i arbeid så må helsen være relativt ok også. Jeg har selv en kronisk sykdom etter mye slit i livet. Helsen min er mye bedre nå enn den var. Men fortsatt ikke på topp. Jeg byttet jobb i tide slik at jeg nå kan jobbe 100%. Vær kreative og se på alle løsninger dere har. Man skal rett og slett ikke leve et dystert liv på grunn av jobb. Ikke slit dere ut på grunn av en jobb, det er virkelig ikke verdt det. Det er som de sier: den dagen du møter veggen, så er det ingen som takker deg. Ikke glem å ta vare på dere selv❤️Helsen våres er det viktigste vi har i livet for å kunne utrette alt det vi skal. 

Endret 18. februar 2021 av ShivaSol

[AnonymBruker]

Jeg er kjempelei! Selve jobben, arbeidsoppgavene liker jeg. Jeg får bryne hodet, dagene er varierte, nok å gjøre. Men ledelsen er helt på bærtur. Jeg får ikke skikkelig «tak» på min nåværende leder, og da blir alt veldig uforutsigbart og frustrerende. 
 

Men så signerte jeg kontrakt med ny arbeidsplass på fredag, og leverer oppsigelsen på mandag! Har glist for meg selv hele helga.

Anonymkode: 19849...ee9

[AnonymBruker]

Har under korona slit veldig med jobben. Har tidligere likt mine arbeidsoppgaver og kollegaer. Jeg fikk ny leder kort tid før korona og har siden mars 2020 jobbet hjemmefra. Har ikke snakket med min leder annet enn den informasjon hun har gitt på felles møter og 2 ganger da jeg måtte ringe og melde meg syk. Snakk om å føle seg oversett.

Jeg jobber gradert grunnet sykdom men får tildelt arbeidsmengde som 100% stilling. Jeg er effektiv og får gjort jobben og har faktisk mer kapasitet, men føler meg etterhvert misbrukt. På grunn av min helse får jeg ikke tilbud om videreutvikling eller nye oppgaver. Jobben har under hjemmekontor blitt monoton og ettersom jeg har jobbet med dette i årevis er det mange opgaver jeg kan gjøre på automatikk. Her har jeg funnet ut at hjemmekontorert gull for jeg kan hører på lydbøker mens jeg jobber.

Jeg prøver å fokuserer på de positive ting med jobben. For meg er det friheten hjemmekontor gir og det at jeg trenger en inntekt og den jobb jeg har er stabil. Så prøver jeg å se bort fra de negative ting og hellere som noen over sa har små gleder å se frem til etter arbeidsdagen er slutt. Men jeg har alltid jobbet for å leve og ikke levd for å jobb så mulig det er derfor det er litt lettere å "drite" i jobben...

Anonymkode: e2b4a...9d3

[AnonymBruker]

Jeg liker deler av jobben. Men er drittlei andre deler av den. Slik er det vel ofte. Har hatt samme jobb i 20 år, men i tre ulike kommuner. 
I tillegg har store problemer med sjefen. Mellomleder er grei, men ikke grei nok til at det veier opp for en ubrukelig sjef. Jeg tar utdanning for å komme meg bort. Jeg kan nok komme meg over til annet sted, men samme jobb, men det vil jeg ikke. Så nå tar jeg utdanning for å kunne gå inn som mellomleder i en tilsvarende bedrift. Ikke sikkert det blir bedre, men da har jeg i allefall prøvd. 

Anonymkode: a0754...3bf

[AnonymBruker]

Nei, jeg hater ikke jobben. Jeg jobber som sykepleier i hjemmetjenesten, palliativ gruppe. MEN jeg hater presset fra øverste hold i kommunen. Vi på gulvet løper bena av oss, og kollegene mine gråter på jobb. Presset er for stort, og vi stresser oss til sykemeldinger. Vi sliter med søvn, angst, hodepine m.m. Og ekstra innleie skal vi IKKE ha, fordi det «har ikke kommunen råd til». Ikke har vi vikarer heller, fordi vikarene synes det er for krevende og for skummelt å jobbe hos oss, grunnet de dårlige pasientene. 
 

Flere og flere unge, kreftsyke pasienter vil dø hjemme i dag. De blir sendt hjem fra sykehuset for å dø hjemme. Det er mer og mer krevende arbeidsoppgaver med en hel haug med prosedyrer og nytt medisinsk teknisk utstyr som vi må lære. Pårørende skal ivaretas. Pasientene har ofte mye smerter og det krever mye tverrfaglig samarbeid for å komme i mål med smertelindring. Hjemmet må tilrettelegges. De vanskelige samtalene må tas. Spennende og givende, for all del. Jeg lærer vanvittig mye. Men det tar over livet mitt. Jeg er 30 år, og sovner kl. 19, før ungene, fordi jeg er så sliten. Vet aldri når jeg er ferdig på jobb. Alltid overtid. Og kjeft får vi, fordi det koster for mye penger med overtid. Vi har fått beskjed om å «senke kravene til oss selv», for å unngå overtidsbruken. Dvs. at lederen ønsker vi gjør en dårligere jobb, slik at hun kan rapportere mindre overtid til hennes leder igjen. Det sier vi sykepleiere tydelig nei til. Vi skal gi den beste pleien i livets siste fase. 
 

 Men jeg klarer aldri i verden å stå i denne jobben til jeg går av med pensjon. Aldri.

Anonymkode: bfc14...52d

[AnonymBruker]

Jeg mistrives, såpass at jeg blir kvalm av tanken på å returnere til kaoset på mandag.... Tenker på jobb døgnet rundt og vil egentlig bare bort. Egentlig liker jeg arbeidsoppgavene, men jeg strekker ikke til. Det er FOR mye for en person å håndtere, men det er ikke snakk om å ansette flere. Jeg kunne ha jobbet non stop 20 timer i døgnet, og likevel ikke fått gjort unna alt... Håpløs situasjon... Jeg sitter i klisteret og det går ut over andre. Hater det.

Anonymkode: 65533...126

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg mistrives, såpass at jeg blir kvalm av tanken på å returnere til kaoset på mandag.... Tenker på jobb døgnet rundt og vil egentlig bare bort. Egentlig liker jeg arbeidsoppgavene, men jeg strekker ikke til. Det er FOR mye for en person å håndtere, men det er ikke snakk om å ansette flere. Jeg kunne ha jobbet non stop 20 timer i døgnet, og likevel ikke fått gjort unna alt... Håpløs situasjon... Jeg sitter i klisteret og det går ut over andre. Hater det.

Anonymkode: 65533...126

Akkurat samme her, føler med deg❤️ Blir skikkelig fysisk kvalm og uvel av tanken på at det er mandag i morgen.

Jeg hadde det så ille tidligere i år at jeg gikk til lege i ren desperasjon og åpnet meg opp for lederen min om at arbeidsmengden og oppgavene er altfor overveldende for en person og at dette begynner å gå skikkelig utover meg. Tidligere i høst sa jeg akkurat det samme, og foreslo å ansette en person til i denne rollen. «Jaaa kanskje, får se om det blir behov for det etter hvert»

På nyåret begynte jeg å få daglige angstanfall og sov maks 3-4 timer hver natt. Lederen min tok null grep for å bedre situasjonen etter samtalen, og legen uttalte noe ala «jeg vet ikke hvordan jeg kan hjelpe deg, finnes ikke noen pille mot dette her» mens jeg satt og gråt. Måtte selv foreslå psykolog, noe som naturlig nok ikke hjalp på arbeidsmengden/oppgavene.

Uansett, spol litt fremover. Jeg var så heldig å få tilbudt ny jobb og sa opp i forrige uke! Nå ser jeg bare frem til å slutte her, men kjenner jeg blir kvalm av tanken på å jobbe ut hele oppsigelsestiden og å skulle ferdigstille alt jeg holder på meg.

Anonymkode: 09f74...d64

[Knoot]

ShivaSol skrev (På 19.2.2021 den 0.13):

Til alle dere som har en jobb som gjør dere syke: gjør alt i deres makt for å slippe det. Ja, man skal være glad for å ha en jobb, spesielt i disse tider. Men når man blir syk av en jobb så kan det få alvorlige konsekvenser for helsen som kan vare livet ut om man ikke tar grep raskt nok. Se på alle muligheter dere har for bytte av arbeid, eventuelt sykmeld dere i mellomtiden. Hvis dere får en lege som ikke klarer å sette seg inn i situasjonen så bytt lege. Arbeidslivet er langt og selve livet skal ikke bare bestå av arbeid. For å være i arbeid så må helsen være relativt ok også. Jeg har selv en kronisk sykdom etter mye slit i livet. Helsen min er mye bedre nå enn den var. Men fortsatt ikke på topp. Jeg byttet jobb i tide slik at jeg nå kan jobbe 100%. Vær kreative og se på alle løsninger dere har. Man skal rett og slett ikke leve et dystert liv på grunn av jobb. Ikke slit dere ut på grunn av en jobb, det er virkelig ikke verdt det. Det er som de sier: den dagen du møter veggen, så er det ingen som takker deg. Ikke glem å ta vare på dere selv❤️Helsen våres er det viktigste vi har i livet for å kunne utrette alt det vi skal. 

Selv om ledelse har en krevende posisjon, bør det også være mye lettere å sparke ledere i det offentlige som ikke klarer å forholde seg til Arbeidsmiljøloven, Inkulderende Arbeidsliv - avtaler, og så videre. Jeg mener ledere i det offentlige sitter altfor trygt i forhold til hvor mye skade de kan utrette på helsen til arbeidstakere. 

[ShivaSol]

Knoot skrev (3 timer siden):

Selv om ledelse har en krevende posisjon, bør det også være mye lettere å sparke ledere i det offentlige som ikke klarer å forholde seg til Arbeidsmiljøloven, Inkulderende Arbeidsliv - avtaler, og så videre. Jeg mener ledere i det offentlige sitter altfor trygt i forhold til hvor mye skade de kan utrette på helsen til arbeidstakere. 

Det har du absolutt helt rett i. Kjenner flere som har opplevd ledere som ikke følger aml og IA. Det er faktisk skremmende mange. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Akkurat samme her, føler med deg❤️ Blir skikkelig fysisk kvalm og uvel av tanken på at det er mandag i morgen.

Jeg hadde det så ille tidligere i år at jeg gikk til lege i ren desperasjon og åpnet meg opp for lederen min om at arbeidsmengden og oppgavene er altfor overveldende for en person og at dette begynner å gå skikkelig utover meg. Tidligere i høst sa jeg akkurat det samme, og foreslo å ansette en person til i denne rollen. «Jaaa kanskje, får se om det blir behov for det etter hvert»

På nyåret begynte jeg å få daglige angstanfall og sov maks 3-4 timer hver natt. Lederen min tok null grep for å bedre situasjonen etter samtalen, og legen uttalte noe ala «jeg vet ikke hvordan jeg kan hjelpe deg, finnes ikke noen pille mot dette her» mens jeg satt og gråt. Måtte selv foreslå psykolog, noe som naturlig nok ikke hjalp på arbeidsmengden/oppgavene.

Uansett, spol litt fremover. Jeg var så heldig å få tilbudt ny jobb og sa opp i forrige uke! Nå ser jeg bare frem til å slutte her, men kjenner jeg blir kvalm av tanken på å jobbe ut hele oppsigelsestiden og å skulle ferdigstille alt jeg holder på meg.

Anonymkode: 09f74...d64

Det er så ille... Har gått akkurat samme runden med leder og fastlege selv. Legen foreslo riktignok psykolog av seg selv... Men hva hjelper det, når man ikke er psyk.. Leder ser at arbeidsmengden min tilsvarer 150-200 % stilling, men 0 penger i kommunekassa til å ansette flere. Så hva gjør man? Har landet på at sykemelding er uaktuelt (det blir bare 14 ganger verre når man returnerer...) Jeg håper å få samme utvei som deg. Stillinger tilknyttet min profesjon vokser virkelig ikke på busker, så jeg må vurdere andre veier. Nærmer meg såpass desperat at jeg ikke lenger bryr meg så mye om hva slags jobb det er... må bare bort. Hold ut! Måtte oppsigelsestiden gå fort♥️

Anonymkode: 65533...126

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det er så ille... Har gått akkurat samme runden med leder og fastlege selv. Legen foreslo riktignok psykolog av seg selv... Men hva hjelper det, når man ikke er psyk.. Leder ser at arbeidsmengden min tilsvarer 150-200 % stilling, men 0 penger i kommunekassa til å ansette flere. Så hva gjør man? Har landet på at sykemelding er uaktuelt (det blir bare 14 ganger verre når man returnerer...) Jeg håper å få samme utvei som deg. Stillinger tilknyttet min profesjon vokser virkelig ikke på busker, så jeg må vurdere andre veier. Nærmer meg såpass desperat at jeg ikke lenger bryr meg så mye om hva slags jobb det er... må bare bort. Hold ut! Måtte oppsigelsestiden gå fort♥️

Anonymkode: 65533...126

Uff, så grusomt! Håper virkelig at det ordner seg for deg snart, og at du får en ny jobb du trives bedre i. Jeg ville også vurdert å si opp uten å ha noe å gå til dersom det drar ut, du skal ikke ødelegge deg selv ❤️ Det er spesielt ille når man aktivt også har forsøkt å bedre situasjonen ved å være åpen med leder og lege, men opplever at det ikke blir tatt på alvor. For mitt vedkommende var heller ikke sykemelding et alternativ, fordi det kun er jeg som kan utføre oppgavene som er knyttet til min stilling. Arbeidet ville bare blitt enda mer uoverkommelig etter en sykemleidng. 

For min del har dette ført med seg en slags apati følger jeg. Der hvor jeg tidligere la ned en solid innsats og leverte et grudig arbeid, føler jeg nå at alt er grusomt. Altså, selv det å åpne et dokument (eller PCen i seg selv) føles som en stor jobb som må mestres. Jeg tror det henger sammen med alle de vonde tankene og følelsene jeg nå forbinder med jobben min, i tillegg til at kropp og hjerne har blitt helt utkjørt. Jeg kjenner ikke meg selv igjen lenger, og jeg hater å føle meg elendig i jobben min.

 

Anonymkode: 09f74...d64

[AnonymBruker]

Det er trist at styre og stell i kommuner med åpne øyne fordriver flinke ansatte pga pengemangel ( og kanskje må ansette dyre vikarer istedet). IA og AML er bare fine ord som ikke fungerer i praksis. Tilrettelegging blir for vanskelig ofte. AML teller ikke når ansatte må jobbe over sin stillingsprosent for å holde butikken flytende. Det er svært interessant at dette ikke blir tatt opp på høyere nivå, annet enn oppslap på nrk om at kommuner lokker med bonus for å trekke arbeidstakere, mens den andre siden av medaljen, nemlig at kommuner bryter AML, dèt er ikke så nøye på et nasjonalt nivå. Kommunene må klare seg selv, men å redusere feks kraftunntekter til kommunene, det klarer staten siden man må forholde seg til EU. På tide at man ser på reelle kostnader innen helse/omsorg/administrasjon ifht saksmengde og innbyggertall. Hvis dette ikke går ihop med lønnsmidler så må det være miljø for å bli tatt seriøst og ikke bare møte en leder som blankt avfeier en siden kostnadene skal holdes nede. Min erfaring fra saker som «hysjes ned» er at det tenderer til å bli tatt mer seriøst av ledelse hvis det havner i lokalmedia. Det er det eneste «politiet» en pdd har. 

Anonymkode: 57be9...586

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i mye som blir skrevet her. Jeg fikk selv ikke jobb etter ferdig Master. Tok et vikariat som jeg elsket, skulle gjerne vært der men så kom pers tilbake etter mammaperm og de hadde ingen ledige stillinger. Har fått meg jobb som assistent langt under min utdannelse, men må jo ha jobb. Det viser seg at jeg ikke er laget for å være sånn nikkedukke. Jeg gjør mange av arbeidsoppgavene til andre som de får kredit for, løper rundt omkring og ordner. 90%  av jobben min kunne strengt talt blitt utført av en hvilken som helst 16-åring så hvorfor jeg kastet bort 5 år med Master i realfag vet jeg ikke nå. Lederen min mener korona bare er funnet på for å begrense friheten vår i samfunnet og samler oss så ofte som mulig, hvertfall ingen som skal ha hjemmekontor. Jeg sitter på en god del dokumentasjon der. 

Tja, jeg har tatt deltidsstudier det siste året for å tilspisse kompetansen min. Har snakket mye med sjefen der jeg var vikar og vet at jeg er ønsket der når det åpner en stilling. Jeg søker i midlertidig på andre jobber også slik at jeg kommer meg bort herfra asap. 

Anonymkode: 942a7...a3a

[AnonymBruker]

Er møkkalei jobben min! Det er de samme oppgavene hver dag, og jeg får ikke brukt hjernen noe særlig. Føler hvem som helst kunne gjort jobben min. Alle ansatte skal helst gjøre ting på den samme måten, hvor da én person har bestemt at den korrekte måten 'tilfeldigvis' er h*n selv sin måte (les: ikke sjefen). Og hvis man gjør noe litt annerledes, nei grøss og gru, da må det påpekes. Nå driter jeg i det, og fortsetter som før, sånn jeg synes funker best. Har vært lei jobben en stund, og begynt å få angst-symptomer av den også, så nå er det nok! Skal si opp snart, og studere til høsten. Teller ned månedene, og prøver å holde motet oppe   Sånn, da fikk jeg en utblåsning 

Anonymkode: 2cc8c...fd3

[AnonymBruker]

Hatet den siste jobben min. Er universitetsutdannet, men har mye sykdomshistorikk og lite relevant erfaring, så har slitt med å finne en villig arbeidsgiver. Ba NAV om hjelp, og de satte meg til å dele ut pakker for Postnord. Er nesten 40 og for lengst ferdigutdannet, og sto der i timevis med en gjeng kolleger som knapt hadde fullført VGS. Kunne jo ikke slutte, men var overlykkelig da de endelig måtte nedbemanne.

Anonymkode: 6c1cb...14c

[AnonymBruker]

Ja. Nye systemer og ingen opplæring eller bistand. Får skylda for alt da man sitter i 1.linje og har samtidig ansvar for mye som ingen egentlig har lært meg. 

Anonymkode: d8bed...198

[AnonymBruker]

Måtte bare finne en slik tråd for å få ut litt gufs… Ja, jeg hater jobben min. Jeg pleide å elske den før vi hadde en omorganisering som ødela alt. Det er så synd. Jeg hadde givende og utfordrende oppgaver i et felt som var relevant for utdanningen min, fleksibel arbeidstid, hjemmekontor i et flott og moderne kontorlokale. Etter omorganiseringen ble stillingen min fordelt på 3 andre stillinger, jeg ble plassert til å jobbe på en servicechat inne på et stygt terminalkontor og mistet både hjemmekontormulighet og flexitid og må jobbe fast 09-17 og er hjemme kl 18 hver dag. Goodbye fritid og hobbyer. Hun nye lederen på denne nye avdelingen er så irriterende positiv og viser ingen, nada og nix forståelse for at dette er kjipt for meg og drepen for karrieren min, og er bare kjempepositiv til at det « er spennende for meg».  Tar seg ikke akkurat bra ut på cv å gå fra en stilling med masse ansvar og oppgaver knyttet til min universitetsutdannelse  til « sitter på servicemottak». Her har de brukt styringsretten knallhardt.. Jeg har vært på noen intervjuer uten å ha landet noe enda, men blir regelrett deppa av situasjonen og håper jeg kommer meg ut så fort som mulig. 😢

Anonymkode: eeaa7...389

[AnonymBruker]

Jeg virkelig mislikte jobben jeg hadde før(sykepleier), da jeg gjorde slaveoppgaver for legene og fikk luselønn. Hierarkiet var til å ta og føle på.

Nå jobber jeg som saksbehandler på nav, og har både fleksitid og hjemmekontor, pluss jeg tjener en god slant mer. 

Anonymkode: 09abf...f1e

[Megisen]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Måtte bare finne en slik tråd for å få ut litt gufs… Ja, jeg hater jobben min. Jeg pleide å elske den før vi hadde en omorganisering som ødela alt. Det er så synd. Jeg hadde givende og utfordrende oppgaver i et felt som var relevant for utdanningen min, fleksibel arbeidstid, hjemmekontor i et flott og moderne kontorlokale. Etter omorganiseringen ble stillingen min fordelt på 3 andre stillinger, jeg ble plassert til å jobbe på en servicechat inne på et stygt terminalkontor og mistet både hjemmekontormulighet og flexitid og må jobbe fast 09-17 og er hjemme kl 18 hver dag. Goodbye fritid og hobbyer. Hun nye lederen på denne nye avdelingen er så irriterende positiv og viser ingen, nada og nix forståelse for at dette er kjipt for meg og drepen for karrieren min, og er bare kjempepositiv til at det « er spennende for meg».  Tar seg ikke akkurat bra ut på cv å gå fra en stilling med masse ansvar og oppgaver knyttet til min universitetsutdannelse  til « sitter på servicemottak». Her har de brukt styringsretten knallhardt.. Jeg har vært på noen intervjuer uten å ha landet noe enda, men blir regelrett deppa av situasjonen og håper jeg kommer meg ut så fort som mulig. 😢

Anonymkode: eeaa7...389

Uff, dette er kjipt! Jeg har vært i en lignende situasjon. Gikk all in for å finne meg ny jobb etter tilsvarende omorganisering og kunne heldigvis si takk for meg etter noen måneder i dårlig tilværelse. Føltes som en kraftig degradering, så for min del var det bare å komme seg vekk så fort jeg kunne. Har aldri sett meg tilbake

Lykke til!