AnonymBruker Skrevet 15. februar 2021 #21 Skrevet 15. februar 2021 AnonymBruker skrev (39 minutter siden): I min familie får ikke jentene smykker. Vi gir penger og skikkelige gaver til både gutter og jenter. My bedre med verdier en pyntetull. Anonymkode: 24989...a0e I våre familier og slekt er det ingen som gir penger til barn. Ikke sett det hos venner heller. Men en arva barnesølje, et gullhjerteanheng, er det pyntetull? Jeg har gitt jentene mine mine. De betyr noe for meg. Anonymkode: 20938...cf8 3
AnonymBruker Skrevet 15. februar 2021 #22 Skrevet 15. februar 2021 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Jo mindre du bruker på smykker, jo mer har du i rene penger. Anonymkode: 24989...a0e Jeg har råd til å sette en god del på sparekonto ooog kjøpe dyrt gullarmbånd med gravert navn i bursdag. Er vel opp til hver enkelt hva de gjør? Superkoselig å ha noe fra de er små om man har mulighet til å enten kjøpe selv eller få i gave. Det er tull å kalle smykker for tull. For noen betyr det noe. Er man ikke intr i denslags er man ikke det, men ikke mèn at det er tull for andre. Anonymkode: 3c679...f43 3
AnonymBruker Skrevet 16. februar 2021 #23 Skrevet 16. februar 2021 Datteren min fikk masse smykker (og for så vidt også penger) til navnefest da hun var nyfødt: - Fullt sett (kjede, armbånd, ring) i røde emaljehjerter i sølv (Pia og Per eller hva det heter), - flere vintage emaljearmbånd, - vintage emaljebrosjer, - mitt gullhjerte, - arvet smykker fra da jeg var liten, - arvet smykker fra da bestemor var liten, - arvet barnesøljer osv, - fikk indisk smykkesett i gull av vennepar som står for barnets «bredere kulturkompetanse». Til skolestart fikk hun et anheng som går i arv i min familie, og det er hun veldig stolt av. Vi kommer ikke fra noen rik familie, men akkurat når det gjelder ting med affeksjonsverdi, så er det noe vi har en veldig sterk tradisjon på. Barna lærer at verdi i klingende mynt ikke er alt her i verden, og at nennsomhet og omtanke som ligger bak en arvet, godt bevart gave er en viktig verdi i seg selv. Så handler det om å høre til, og å gi videre. Vi synes det er god læring. Min datter er overhodet ikke noen pyntedukke, og går ikke med smykker til hverdags. Men hun synes det er koselig å sitte med smykkeskrinet og velge ut halskjede etc til familieselskaper, jul osv, og liker å høre historien om den arvede søljen etter tippoldemoren, som ble støpt av omsmeltet sølv fra et stort fat, og laget som én av seks kopier til seks søskenbarn. Anonymkode: b1fd5...d38
AnonymBruker Skrevet 16. februar 2021 #24 Skrevet 16. februar 2021 Datteren min på 1,5 har to smykker som hun fikk til navnedag/ettårsdag. Hvorfor er dette noe å bry seg om og bruke energi på å bekymre seg for? Noen har mange, andre har få. Det er vel ikke vits å ha fler bare «fordi»? Barnet kan vel ønske seg flere om hen vil. Anonymkode: cc055...db5 2
AnonymBruker Skrevet 16. februar 2021 #25 Skrevet 16. februar 2021 3 minutter siden, AnonymBruker said: Datteren min på 1,5 har to smykker som hun fikk til navnedag/ettårsdag. Hvorfor er dette noe å bry seg om og bruke energi på å bekymre seg for? Noen har mange, andre har få. Det er vel ikke vits å ha fler bare «fordi»? Barnet kan vel ønske seg flere om hen vil. Anonymkode: cc055...db5 Jeg er helt enig med deg - samtidig som jeg også skjønner hvordan det kan ha seg at noen bekymrer seg over dette. Det er ikke kun når det gjelder økonomi at barn kan oppleve at det er forskjell på folk; «haves» og «have nots» er reelle saker også i andre sammenhenger. Og vi foreldre kan bekymre oss for sånt på vegne av ungene våre i perioder. Jeg er hun mammaen over med datteren som har arvet et lass med smykker og søljer osv, og jeg velger å se på den «denne her er etter oldemor, og denne her er etter tipptipp-oldemor og denne her ble gjort om fra et armbånd til to sett med øredobber til et bryllup i 1835» -greia som en slags kulturell kapital. Det har effekter vi ikke nødvendigvis ser selv. ALLE mennesker er del av en kjede med slektsledd bakover, og står på skuldrene til enkeltmennesker som har elsket og ledd og sørget og danset og strevd med sitt - men ikke alle mennesker har slike «konkreter» (som de kaller illustrerende objekter i barnehagen) som minner dem om denne slektskjeden. Vi som har det tenker kanskje ikke over det annet enn når vi tar på oss bunaden eller velger ut en fødselsgave - men de som IKKE har det tenker over det hver gang de hører oss snakke om det. Mannen og jeg har masse vennepar som kom hit som flyktninger da de var små - og ungene deres er heldige hvis de har noe etter besteforeldrene eller noen bilder av foreldrene da de var små. Alt er vekk, og selv det som kunne ha blitt akkumulert er blitt borte i en evig runddans for å dekke primærbehov da foreldrene var små. Ingen nedarvede babytepper eller tipptippoldemors blekkhus der. Og det kan svi for de som «ikke har» når de ser andre «ha»: Våre venner har brukt mye energi på å møte både barna og seg selv på det der. Så jeg forstår iallfall veldig godt at noen kan miste litt nattesøvn over det å sammenlikne egne barns «kapital» med andres. For det er jo ikke egentlig smykkene som sådan det handler om, men snarere helheten som ofte ligger bak. Barnesmykker er en kulturell markør - selv om det fins både unntak og mulighet for å frivillig «opt out». Anonymkode: b1fd5...d38
AnonymBruker Skrevet 16. februar 2021 #26 Skrevet 16. februar 2021 Min datter har kun to smykker: sølvkjede med hjerteanheng og perlesmykke. Begge fikk hun til dåpen. Låner gjerne mitt gullkjede med gullhjerte på, som jeg fikk til min dåp. Selv fikk jeg vel kanskje ti smykker til dåpen, men har egentlig bare brukt ett av dem oppigjennom. Det jeg fikk av smykker og armbånd til konfirmasjonen ble byttet; jeg har aldri likt å ha drøssevis av sånt liggende bare fordi derfor. Og min datter, som er ganske jentejente, er ikke særlig opptatt av smykker hun heller. Hun ønsker seg alltid penger til bursdag og jul, og har derfor bygget seg opp en fin sparekonto. Det kommer bedre med til senere enn masse materielle greier hun må drasse på videre i livet. Anonymkode: 02cc3...fb5
AnonymBruker Skrevet 16. februar 2021 #27 Skrevet 16. februar 2021 AnonymBruker skrev (11 timer siden): Jo mindre du bruker på smykker, jo mer har du i rene penger. Anonymkode: 24989...a0e Gull medfører ofte en større verdiøkning enn penger på konto. Anonymkode: 3552a...cd0
Poldark Skrevet 16. februar 2021 #28 Skrevet 16. februar 2021 AnonymBruker skrev (1 time siden): Jeg er helt enig med deg - samtidig som jeg også skjønner hvordan det kan ha seg at noen bekymrer seg over dette. Det er ikke kun når det gjelder økonomi at barn kan oppleve at det er forskjell på folk; «haves» og «have nots» er reelle saker også i andre sammenhenger. Og vi foreldre kan bekymre oss for sånt på vegne av ungene våre i perioder. Jeg er hun mammaen over med datteren som har arvet et lass med smykker og søljer osv, og jeg velger å se på den «denne her er etter oldemor, og denne her er etter tipptipp-oldemor og denne her ble gjort om fra et armbånd til to sett med øredobber til et bryllup i 1835» -greia som en slags kulturell kapital. Det har effekter vi ikke nødvendigvis ser selv. ALLE mennesker er del av en kjede med slektsledd bakover, og står på skuldrene til enkeltmennesker som har elsket og ledd og sørget og danset og strevd med sitt - men ikke alle mennesker har slike «konkreter» (som de kaller illustrerende objekter i barnehagen) som minner dem om denne slektskjeden. Vi som har det tenker kanskje ikke over det annet enn når vi tar på oss bunaden eller velger ut en fødselsgave - men de som IKKE har det tenker over det hver gang de hører oss snakke om det. Mannen og jeg har masse vennepar som kom hit som flyktninger da de var små - og ungene deres er heldige hvis de har noe etter besteforeldrene eller noen bilder av foreldrene da de var små. Alt er vekk, og selv det som kunne ha blitt akkumulert er blitt borte i en evig runddans for å dekke primærbehov da foreldrene var små. Ingen nedarvede babytepper eller tipptippoldemors blekkhus der. Og det kan svi for de som «ikke har» når de ser andre «ha»: Våre venner har brukt mye energi på å møte både barna og seg selv på det der. Så jeg forstår iallfall veldig godt at noen kan miste litt nattesøvn over det å sammenlikne egne barns «kapital» med andres. For det er jo ikke egentlig smykkene som sådan det handler om, men snarere helheten som ofte ligger bak. Barnesmykker er en kulturell markør - selv om det fins både unntak og mulighet for å frivillig «opt out». Anonymkode: b1fd5...d38 Jeg sliter med å se for meg at det er noe barn bryr seg om, virkelig. At de legger merke til forskjeller, hvem som har masse nye klær, kule leker, mm - helt klart (selv om ikke det betyr at de burde få). Men akkurat interesse for familiehistorie og sentimentalitet rundt dette er ikke vanlig i mine øyne. Kommer litt for en del etterhvert som man blir voksen, for noen i større grad enn andre. Jeg har f.eks blitt "voksen nok" til å sette pris på et arvet smykke fra avdøde bestemor, men jeg trenger faktisk ikke tyve av dem. Å lære å sette pris på det man har, om det er arvet, kjøpt nytt av noen du kjenner til akkurat deg eller hva, tenker jeg er en fin ting.
AnonymBruker Skrevet 16. februar 2021 #29 Skrevet 16. februar 2021 AnonymBruker skrev (1 time siden): Gull medfører ofte en større verdiøkning enn penger på konto. Anonymkode: 3552a...cd0 Nja, ikke så lenge du betaler langt mer for håndverket enn du gjør for selve gullet i smykket, og du gjerne ikke får noe igjen annet enn verdien av selve gullet ved salg. Anonymkode: b39d7...aa7
AnonymBruker Skrevet 16. februar 2021 #30 Skrevet 16. februar 2021 21 minutter siden, Poldark said: Jeg sliter med å se for meg at det er noe barn bryr seg om, virkelig. At de legger merke til forskjeller, hvem som har masse nye klær, kule leker, mm - helt klart (selv om ikke det betyr at de burde få). Men akkurat interesse for familiehistorie og sentimentalitet rundt dette er ikke vanlig i mine øyne. Kommer litt for en del etterhvert som man blir voksen, for noen i større grad enn andre. Jeg har f.eks blitt "voksen nok" til å sette pris på et arvet smykke fra avdøde bestemor, men jeg trenger faktisk ikke tyve av dem. Å lære å sette pris på det man har, om det er arvet, kjøpt nytt av noen du kjenner til akkurat deg eller hva, tenker jeg er en fin ting. Vel, JEG brydde meg om det da jeg var barn. Ikke på den måten at jeg følte meg noe mer elsket eller «bedre utstyrt» enn andre, men på den måten at jeg syntes det var noe nært og fint ved å vite noe om hvem som hadde hatt tingene før meg, at jeg en dag skulle gi dem videre osv. Søsteren og broren min brydde seg, og bryr seg fortsatt på samme måten. Søskenbarna mine også. Og barna til våre vennepar bryr seg. Det sier de selv, og tar det opp helt spontant. Anonymkode: b1fd5...d38
AnonymBruker Skrevet 16. februar 2021 #31 Skrevet 16. februar 2021 Yngste på 4 har vel 4-5 kjeder i gull. De eldre har i hauger og lass, både gull og diverse juggel. Anonymkode: adfa3...65b
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå