Har dine barn sett deg gråte?

[AnonymBruker]

13 åringen kom til meg for noen dager siden og sa at hun hadde tenkt litt, og synes det var rart hun aldri hadde sett meg gråte eller være lei meg. 

Jeg har jo selvsagt grått og vært trist flere ganger, men alltid skjermet barna for det. Men nå begynner jeg å lure på om det kanskje ikke er en kjempe god idé, å gråte og være trist er jo naturlig.. 

Har dine barn sett deg gråte? 

Anonymkode: 02c24...09b

[AnonymBruker]

Selvfølgelig. Er ingen god grunn til å skjule gråt. Det eneste man lærer da er at det ikke er greit å gråte 

Anonymkode: 03a4e...535

[Sinsiew]

Ja, det har de. 

[AnonymBruker]

Ja. Når det har skjedd veldig vanskelige ting i livet mitt: samlivsbrudd, og når min mor ble syk og døde.
I tillegg i begravelser. Og når jeg blir glad/ rørt.

For meg er det viktig at barn får se at det er lov og greit å være lei seg og gråte. At det ikke er farlig. At det går over i at man blir glad igjen.

Anonymkode: 50329...e33

[Gjest Bet-t-ina]

Ja. Selv om jeg ikke griner av triste grunner så ofte. Hvis en av barna ser meg bli rørt, sier de: Mamma da! Og så hiver de seg rundt halsen min og gir meg verdens beste klem. 🤣

Endret 15. februar 2021 av Bet-t-ina

[Hannah80]

Ja, selvfølgelig.  Jeg gråter ikke bare når jeg blir trist. Men når jeg blir rørt av noe også. 

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn selv, men har sett begge foreldrene mine gråte. Tror det er sunt for barn å se foreldre vise følelser.

Anonymkode: 5856a...1cc

[AnonymBruker]

Ja, det har jo fått meg til å tenke. Når jeg har vært skikkelig trist og lei meg har jeg gjerne bitt meg i det til barna er lagt eller ikke er hjemme. Men jeg har egentlig ikke reflektert noe rundt det før datteren min sa det..

Anonymkode: 02c24...09b

[Sykepleierinnen]

Ja utallige ganger.

Men når jeg tenker over det kan jeg aldri huske å ha sett mine egne foreldre gråte.

[AnonymBruker]

Selvsagt har barna mine sett meg gråte. Når noen dør, da vi måtte avlive hunden vår, når jeg blir rørt, eller som i går, da vi måtte ha en alvorsprat med sønnen min om noe greier. Da så jeg for meg han som liten 2åring, og jeg ble så trist av at han var trist, så da holdt vi rundt hverandre og gråt begge to.  

Jeg så aldri mine foreldre gråte (bortsett fra i begravelser), og jeg vokste opp og var en person som ALDRI gråt foran andre. Som voksen her jeg heldigvis klart å løsne på dette.

Anonymkode: 7dcc6...073

[AnonymBruker]

Ja, mange ganger.

Anonymkode: b17bd...ad9

[AnonymBruker]

Mine er bare seks og to år, men de har ikke sett meg gråte så vidt jeg kan huske. Det har bare ikke falt seg sånn. Er midt i et samlivsbrudd nå, men det bearbeider jeg ikke foran barna. Tenker det er tøft nok for dem. Har selv minner fra min egne mor som gråt under samlivsbrudd og at det føltes utrygt og at jeg måtte passe på henne. Vi snakker likevel masse om følelser her hjemme og at man kan vise dem. Jeg kommer ikke til å skjule tårer sånn sett, ser de meg gråte når noe er trist og leit så er det helt greit. 

Anonymkode: 73c32...034

[Blondiemamma]

Ja, selvfølgelig har de det.

[GammelKaktus]

Selvsagt. 

[AnonymBruker]

Tror jeg var nærmere 20 år før jeg så mine foreldre gråte i Mormors begravelse og thats it. Da hadde jeg sikkert ikke grått på 10 år selv og har nok ikke grått siden. Vi er vel bare ikke en gråte-familie tror jeg. Helt greit at andre gjør det, men liker det ikke selv. Om jeg er lei meg så snører jeg heller joggeskoene og løper det ut av kroppen. Har ingen barn da så vet ikke hvordan jeg hadde gjort det der.  Kvinne, 27 år

Anonymkode: 76125...53e

[pingeling]

Jeg husker jeg i blant så moren min gråte (ikke ofte), og jeg husker vi snakket om det når jeg var barn at å gråte betyr ikke at man er svak.  Og at i blant trenger man (ikke alle) å gråte.  

Det har jeg hatt med meg igjennom hele oppveksten og som voksen.  Jeg tror det har vært en styrke, og gjort at jeg har stått støtt i perioder som har vært vanskelige.  

Håper jeg kan lære mitt barn det samme. 

 

[AnonymBruker]

Ja selvsagt 

Anonymkode: 22c9f...097

[Mezzosoprena]

Ja, selvfølgelig har de det - det er ingen grunn til å skjerme dem for at voksne/foreldre har følelser!

[Million]

Jeg er usikker, det er i så fall ikke mer enn en gang eller to. Men ja, jeg tror jeg felte en tåre da jeg fortalte min den gang 7 år gamle sønn at farfaren hans var død. Han gråt også, så jeg trøstet han og gråt litt samtidig. Dette er 13 år siden, snart 14.

Kan ikke huske noe annet tilfelle, men det kan jo ha skjedd en gang. Jeg liker ikke gråte fremfor andre.

Endret 15. februar 2021 av Million

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

13 åringen kom til meg for noen dager siden og sa at hun hadde tenkt litt, og synes det var rart hun aldri hadde sett meg gråte eller være lei meg. 

Jeg har jo selvsagt grått og vært trist flere ganger, men alltid skjermet barna for det. Men nå begynner jeg å lure på om det kanskje ikke er en kjempe god idé, å gråte og være trist er jo naturlig.. 

Har dine barn sett deg gråte? 

Anonymkode: 02c24...09b

Det har skjedd veldig sjelden, men de har sett det når vi mistet et kjæledyr. Men jeg er som deg, har prøvd å skjerme barna så mye som mulig mot å gråte når de var der. 
Det er selvfølgelig ikke noe galt i vise gråt når noe veldig trist skjer, men jeg mener fremdeles det er greit å skjerme barna så mye som mulig, så jeg synes ikke det er en selvfølge å ha sett foreldrene gråte. Min egen mor gråt mye og det var slitsomt når jeg var barn, det er nok noe av grunnen til at jeg holder igjen med egne barn.

Anonymkode: b4cc8...6bb