Jobb man er overkvalifisert for

[Gjest Gjest]

Jeg jobber selv i butikk. Jeg har ingen fullført utdannelse, men har noen år fra universitet bak meg. Har imidlertid møtt mange ferdigutdannete akademikere som ser det som helt utenkelig å jobbe i butikk eller likende "drittjobber", siden de har en utdannelse. I stedet velger de å gå arbeidsledige. Jeg tilbø tom en jeg kjenner jobb i den butikken jeg jobber, men hun kunne aldri tenke seg å jobbe med noe slikt..

Jeg synes holdningen er litt merkelig, tross alt blir det utdannet for mange akademikere her i landet i forhold til jobber der de trengs. I Sverige hørte jeg de nå skal sette i gang egne tiltak for å få arbeidsledig akademikere ut i jobb ved å opprette flere statlige stillinger. Mange velger utdannelse kun etter interesse, og har noen spennende år i studietida. Men om de kan brukes i noen relevante jobber etterpå er et annet spm...

Nå skal jeg fullføre utdannelsen min. Men jeg ser det ikke som noen selvfølge at jeg får meg en jobb direkte relatert til utdannelsen etterpå. Hvis jeg ikke får meg noen jobb, vil jeg heller gå tilbake til en butikkjobb enn å ikke ha noen jobb i det hele tatt. Jeg regner med utdannelsen gir meg noe personlig utbytte, så den har ikke vært bortkastet selv om jeg ikke får jobb pga den.

Så jeg må spørre dere med utdannelse hva dere ville gjort om dere kom i situasjonen å bli stående uten jobb: er det utenkelig å ta dere en vanlig, dårlig betalt rutinejobb? Er det bedre å få dagpenger enn å jobbe i enn jobb man er overkvalifisert for? Er det et stort nederlag og nedverdigende å skulle ta en slik jobb? Og hvor skal man eventulet sette de overflødige akademikerne til å jobbe?

[Gjest Gjesta]

Jeg er utdannet lærer, men har søkt på alle mulige slags jobber. Er nå assistent i en barnehage - noe jeg trives kjempegodt med - men det er jo en jobb hvor man strengt tatt ikke trenger noen utdannelse, så det er faktisk noen som har undret seg over at jeg vil ha en sånn jobb når jeg har mulighet til å ha en bedre betalt og mer gunstig jobb mtp ferie o.l.

Men det viktigste er faktisk at man trives i jobben sin - ikke hvor mye man tjener. Det føler i hvertfall jeg.

[Gjest Gjesta]

Men trivsel henger jo også sammen med om man føler at man får brukt forskjellige sider ved seg....Jeg vet sannelig ikke; enkelte jobber kunne jeg kanskje tenkt meg i en kort periode, mens andre ting er utelukket.

[Gjest Gjesta]

Enig i at hva man trives med endrer seg med tid og stunder.

Trivdes godt med fabrikkarbeid en periode jeg, men det er totalt utelukket nå. Fordi det ble for ensformig og lite utfordrende.

Men jeg tror nok at man på sikt vil trives i en jobb som passer både evner, interesser og personlighet. Og det er ikke alltid at det stemmer overens med den utdannelsen man tilfeldigvis valgte.

[Arkana]

Tja, jeg studerer psykologi og skulle vært rimelig desperat om jeg tok en kassadame-jobb eller noe sånt etter utdannelsen. Jeg hadde lett lenge og vel etter en annen jobb først. Jeg velger jo ikke å studere i 6½ år fordi jeg synes det er kjempegøy å sitte i kassa på Rimi eller bli hjemmehjelp, hadde det vært drømmen min hadde jeg jo ikke brydd meg med utdannelse. Så jeg hadde ikke trivdes i en slik jobb og ville kviet meg for å søke.

[Gjest Gjesta]

Men om man ikke får noen annen jobb - det kan ta tid å i dag - så gjør man det vel, gjør man ikke? :klø: For man trenger jo penger...

Men jeg gikk arbeidsledig i mange måneder jeg - og jeg kunne sikkert ha søkt både butikk og selger-jobber, men det var uaktuelt for meg. Men ikke fordi det var for dårlige jobber - fordi det ikke passer min persnolighet. Jeg er ingen selgertype, absolutt ikke.

Det hadde i såfall vært siste utvei.

[Gjest Gjest]

Ja absolutt. Regninger og faste avgifter må betales uansett. Det siste året har jeg jobbet som kontorhjelp til 33kr timen(praksis via aetat) bare for å ha noe å gjøre.(Er utdannet trafikklærer)

[lillesky]

Kommer vel an på om man får jobb eller ikke i det yrket man er utdannet til?

Det er iallefall mye bedre å jobbe "et eller annet sted" enn å være arbeidsledig. Det ser bedre ut på papiret og merkes mye bedre om man jobber enn å være arbeidsledig.

[Gjest gjest1]

Klart det! Etter 7 års utdannelse var første jobben jeg fikk vaskehjelp. Så har jeg jobbet på fiskefabrikk. Så fikk jeg jobb i en uke på barnehage. Så har jeg jobbet i butikk.

Etter 3 år fikk jeg endelig min akademiske jobb. Men jeg trivdes så godt i butikken (platebutikk, musikk er min største hobby) at jeg fortsatte der på lørdager og av og til kveldstid

Det er ganske optimistisk av de som studerer å tro at de får drømmejobben rett etter studiene.

Jeg ville uansett følt meg som en snylter på samfunnet om jeg hadde valgt trygd/dagpenger fremfor en jobb. Dessuten er det sunt å se forskjellige deler av yrkeslivet.

Mens man hele tiden selvfølgelig søker på jobbene man EGENTLIG vil ha.

[Gjest Lilleulv]

vel, da jeg med cand.mag-grad innen it-og informasjonssystemer skulle ut og søke meg jobb, så det stygt ut en stund. Det er veldig mange om beinet på stillingene som lyses ut, og de krever ofte erfaring. en stund så lurte jeg på å bare få meg jobb i kassa på rimi eller noe sånt mens jeg søkte mer jobber, men jeg fikk meg ikke til å gjøre det... heldigvis ordnet det seg, og jeg var ute i jobb etter knappe 2 mnd som arbeidsledig. Jeg hadde heller jobbet i butikk eller noe sånn enn å gå arbeidsledig, men jeg hadde nok ikke tatt det steget før det var absolutt nødvendig. jeg har jobba i butikk i maaange år, og ville synes det hadde vært synd å ikke fått brukt min kompetanse. Samme følte jeg da jeg satt på brukerstøtte en periode. "jeg kan jo så mye mer", tenkte jeg for meg selv...

[tøydukke Anna]

Jeg har jobbet i butikk i maange år fra jeg gikk på videregående og også gjennom studiene. Derfor er det noe jeg føler meg veldig ferdig med og som jeg dermed ikke kommer til å gå på med det første. Nå er det imidlertid sånn at jeg har en utdanning som gjør meg attraktiv som lærervikar og jeg har jobbet mye som lærervikar det siste året mens jeg venter på drømmejobben. For meg er det akkurat nå viktig å kunne jobbe med noe som gir meg litt mer enn det jeg føler en butikkjobb kan, samtidig som jeg ønsker å få med meg litt viktig praksis som teller i mitt fremtidige arbeidsliv.

[Malama]

Etter endt studie (jeg er siviløkonom) fikk jeg ikke relevant jobb, og endte opp med en vaskejobb i et lite år. Jeg trengte pengene, rett og slett, og fikk ikke annen jobb. Jeg mistrivdes selvsagt, men alternativet var å ikke f ånoen penger i det hele tatt (siden jeg hadde vært fulltidsstudent og ikke jobbet ved siden av studiene hade jeg ikke rett på dagpenger heller)

Strengt tatt er jeg overkvalifisert for den jobben jeg har nå også, men jeg jobber på kontor, jeg jobber med regnskap, og miljøet her er myyye trivligere enn der jeg vasket (skal vel ikke så mye tid, da jeg rett og slett be sett ned på, og fikk kommentarer for, at jeg hadde utdannelse, sånne folk var null verdt, ekle og dumme og kvalme folk.... ) Jeg har lært mye i denne jobben, og får verdifull erfaring. Jeg har bare et vikariat, så jeg vet ikke om jeg får være her lenge (vært her i snart to år nå da, på stadig nye vikariater) men jeg blir gjerne.

Jeg trivdes slett ikke som vaskehjelp, men det var en erfaring det også, og det var PENGER. Så, må jeg, så hadde jeg gjort det igjen.

[Gjest Porselen]

Det handler vel om å ha noe å gjøre og samtidig tjene penger mens man venter på å få en jobb man er utdannet til, og hvor man får brukt det man har lært.

Jeg gikk arbeidsledig i 7 mnd. og i en periode jobbet jeg som vikar i en barnehage, og det var ok for jeg visste at en dag kom jeg til å få en ny jobb innen det jeg trives best med. Vi vet aldri hvor lenge vi blir gående uten jobb og da mener jeg at det er bedre å ha jobbet med noe og tjent noen kroner, og samtidig få dekket noen hull i cv.

Blir jeg arbeidsledig igjen en gang, noe som er umulig å forutsi, så kommer jeg garantert til å ta den jobben jeg kan få inntil jeg får den jobben jeg vil ha. Både av økonomiske og sosiale grunner - liker å jobbe. Har ikke råd til å være kresen i slike stunder.

[vilde]

Det handler vel om å ha noe å gjøre og samtidig tjene penger mens man venter på å få en jobb man er utdannet til, og hvor man får brukt det man har lært.

←

Akkuratt dette er veldig sant!

Jeg måtte selv jobbe 4-5 mnd i en butikk etter endt masterstudie. Det var ingen jobber å få, og som tidligere student mottar man ikke støtte fra Aetat. Syns det var en ok jobb jeg, men hadde ikke vært noe for meg over lenger tid, da det blir veldig ensformig og lite utfordrende. Vi tar jo ikke skade av å ha prøvd litt forskjellige jobber da, jeg var nok mer nedlatende til å sitte i kassen på den lokale butikken før enn nå!

[Gjest Gjest]

Ferdigutdannet med mastergrad for litt over ett år siden. Først ledig et par mnd (uten trygd), jobbet deretter deltid på bensistasjon, så flyttet vi (pga sambos jobb) og jeg var ledig igjen et par mnd (fremdeles uten trygde rettigheter), så fikk jeg vikariat som "telefonsvarer" (der jobber jeg nå..)

Det er veldig "enten eller".. Av de jeg har gått i klasse med har noen faste jobber med over 300 000 i lønn, mens andre ikke har noe som ligner på relevant og ikke tjener mer enn rett over 100 kr timen (slik jeg gjør)

Finnes det ingen mellomting?? Jeg MÅ ikke har kjemperelevant jobb med god lønn, men jeg skulle veldig veldig gjerne i det minste hatt fast jobb (så jeg kunne planlegge litt, kjøpe bolig, få ferie, kunne begynne å tenke på barn osv osv)

[Arkana]

Det er ganske optimistisk av de som studerer å tro at de får drømmejobben rett etter studiene.

Det er vel ingen som tror de får drømmejobben rett etter endt studium. Men det er forskjell på å ønske seg en til dels relevant jobb og ta en tilfeldig jobb man er overkvalifisert for. Jeg synes overhodet ikke det er urimelig å ønske seg noe bedre enn en vaskejobb når man har 6-7 års utdannelse.

[Gjest Mito24]

Jeg fikk jobb umiddelbart etter studiene.

"Trikset" er å utdanne seg til et yrke det faktisk er bruk for i næringslivet.

[Fakse]

Jeg ville tatt hvilken som helst jobb fremfor å gå arbeidsledig. Men jeg vet med meg selv at jeg begynner å kjede meg ganske fort om jeg er i en jobb der jeg ikke får brukt hodet. Vet fra sommerjobber at jeg gjerne trives godt i begynnelse. Da kan jeg finne ut hvordan jeg gjør jobben best, bruke tid på å lære nye ting og nye rutiner. Men når jobben sitter og jeg kan det som er å kunne må jeg ha nye utfordringer ellers holder jeg på å bli gal. Derfor ville jeg om jeg ikke hadde fått en relevant jobb etter endt utdanning (er så heldig at jeg har fått det) stadig ha vært på utkikk etter noe annet. Jeg vet om flere som er motsatt, de trives så lenge de får være i fysisk aktivitet, men ville ha kjeda seg om de måtte sitte stille. Det betyr ingenting for meg, men jeg må derimot få lov til å bruke hodet. Synes det er flott at man er såpass forskjellige, så fyller vi opp ulike posisjoner i samfunnet.

[Fakse]

Jeg fikk jobb umiddelbart etter studiene.

"Trikset" er å utdanne seg til et yrke det faktisk er bruk for i næringslivet.

←

Det er jo et fint triks om man tar en kortere utdannelse. Men tar man en utdannelse på 4-5 år forandrer arbeidsmarkedet seg mens man holder på. Da jeg startet på min utdannelse burde "alle" bli lærer, fiskerikandidat, sykepleier eller ta it-utdanning. Nå er ingen av disse yrkene spesielt lette å få jobb innenfor, og mange som fulgte rådene da sliter nå med å få jobb. Om man i tillegg bare valgte utdanningen fordi det var gode jobbutsikter og ikke fordi man hadde interesse for faget så sliter man nok veldig! Ikke dermed sagt at alle som vil burde utdanne seg til sammfunnsvitere, men man bør i alle fall velge utdanning både ut i fra jobbmuligheter og interesser.

[Gjest Gjest]

Men trivsel henger jo også sammen med om man føler at man får brukt forskjellige sider ved seg....Jeg vet sannelig ikke; enkelte jobber kunne jeg kanskje tenkt meg i en kort periode, mens andre ting er utelukket.

←

ja trivsel er viktig, men å velge ledighet fremfor en "drittjobb" som enkelte kaller det er meg en gåte.

da har en valget, sosialen eller ledighetspenger om man har opparbeidet det.

Er glad sosial og tr.kontor skal samarbeide fremover. Da skal det ikke nytte å si på sosialen at jeg får ikke jobb.