Familiære forventninger

[Hactar]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Min erfaring er at man sitter og enes om løsninger og regler, men når det dukker opp i praksis og man da etterspør de reglene for løsning man var enige om sist, blir folk sure og fornærma, samt finner på hauger av unnskyldninger for hvorfor ikke akkurat de kan hjelpe til. Slitsom materie og være konstruktiv med... 

Anonymkode: 5d30e...8b2

Ja, det er slitsomt. Om man har klare avtaler og en uttalt enighet som ikke følges opp, så står man igjen med å sette grenser for seg selv. Og det er klart at det er tungt når disse grensene får upopulære konsekvenser, som at landstedet forfaller eller at mor og far må forholde seg til at det ansettes en vaskehjelp når de helst ser at familien hjelper i stedet for.

[AnonymBruker]

Som barn av aldrende foreldre føler jeg litt at det er en plikt å hjelpe foreldrene der jeg kan. Ikke i en negativ forstand, for de spør jo aldri om hjelp, men jeg hjelper med glede. Har flere søsken, noen er ikke så flinke til å hjelpe, andre er mer som meg.

Jeg tror også foreldrene våre setter pris på hjelp og at de kanskje synes det er koselig med besøk, selv om det er for å hjelpe ❤

Anonymkode: b330f...82f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Som barn av aldrende foreldre føler jeg litt at det er en plikt å hjelpe foreldrene der jeg kan. Ikke i en negativ forstand, for de spør jo aldri om hjelp, men jeg hjelper med glede. Har flere søsken, noen er ikke så flinke til å hjelpe, andre er mer som meg.

Jeg tror også foreldrene våre setter pris på hjelp og at de kanskje synes det er koselig med besøk, selv om det er for å hjelpe ❤

Anonymkode: b330f...82f

Det trodde faktisk jeg også, men det viser seg og være feil. Når søsken blir fornærmet og angriper, fordi det påpekes at vi hadde avtaler ang landsted etc, backer de gamle helt ut og trenger ingen hjelp etc. Faktisk er det slik at all hjelp de har mottatt er blitt presset på de... Så, når en gammel skal klatre på toppen av juletreet som er nesten tre meter høyt og sette på stjerne, har jeg påpekt at det kanskje er litt dumt når man er svimmel og ustø (de har ramla på gulv innendørs flere ganger), jeg har tilbudt meg og gjøre det for en kaffekopp og prat. Trodd at de gamle ble glade, fordi de takket, har de i møte med mine søsken nå fått det til at jeg på ingen måte hadde trengt det! Det ble faktisk presset på de. Da legger jeg «inn årene» og er redd jeg som «betaling» får enda mer reduserte foreldre i nærheten fordi de har slått seg halvt fordervet i forsøket på å klare seg selv. Jeg krysser fingrene og håper på det beste, men å tvinge meg på mer skal jeg ikke gjøre. Jeg har faktisk sett så stygge tendenser i det siste at det føles ugreit og ha husnøkkelen dere, fordi jeg er redd for å bli beskyldt for å stjele el, bli anmeld,  som faktisk skjedde ei jeg vet om... 😔 Familie er noe skikkelig herk innimellom! Og det er antagelig ikke enklere når det blir for mye dine, mine, våre barn. Jeg tror ingen virkelig bryr seg om hverandre faktisk 💔

Anonymkode: 5d30e...8b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.2.2021 den 13.53):

Tenker du det da er opp til barna eller foreldrene og avgjøre hva de trenger hjelp med? Trenger man handle for de nå pga covid feks? Du vet sikkert at mange av våre landsdeler ikke har hjemkjøring av mat og andre tjenester man tar som en selvfølge i byene. Dessuten er det dessverre slik at det er vanskeligere å få offentlig hjelp til eldre dersom de har pårørende boende tett på. Det forventes at pårørende hjelper...
 

Jeg kjenner til landsteder som er oppe og avklart, men der arvtager ikke er enig med foreldrene om behovet for diverse vedlikehold og at de andre søsknene da allikevel bedriver vedlikehold på ei hytte de ikke skal arve, for å hjelpe/avlaste foreldre...

Det burde være enkle løsninger og grei kommunikasjon, men jeg ser så ikke er tilfelle utrolig mange steder.

Jeg kjenner til og med til en familie der ei er anmeldt og saksøkt av sine søsken. Dette fordi ingen «hadde tid» til å gjøre opp et dødsbo, ei heller betalte de løpende regninger, så denne ene tok ansvar og fikk ordnet opp. Senere ble hun altså beskyldt for å stjele til seg verdier... Det er til å bli vettaskremt av! 

Anonymkode: 5d30e...8b2

På et eller annet tidspunkt kommer man til et punkt hvor avgjørelser må fattes. Og når familiens selvoppnevnte sjef - vår søster - av erfaring fortsetter "å styre på "så bare lar vi henne gjøre det. Vi lar oss ikke dirigere av henne men stikker heller innom mor og far i ny og ne når hun ikke er tilstede. At hun tar mye plass og ikke lar oss slippe til er ståa.

Anonymkode: d251a...256

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Det trodde faktisk jeg også, men det viser seg og være feil. Når søsken blir fornærmet og angriper, fordi det påpekes at vi hadde avtaler ang landsted etc, backer de gamle helt ut og trenger ingen hjelp etc. Faktisk er det slik at all hjelp de har mottatt er blitt presset på de... Så, når en gammel skal klatre på toppen av juletreet som er nesten tre meter høyt og sette på stjerne, har jeg påpekt at det kanskje er litt dumt når man er svimmel og ustø (de har ramla på gulv innendørs flere ganger), jeg har tilbudt meg og gjøre det for en kaffekopp og prat. Trodd at de gamle ble glade, fordi de takket, har de i møte med mine søsken nå fått det til at jeg på ingen måte hadde trengt det! Det ble faktisk presset på de. Da legger jeg «inn årene» og er redd jeg som «betaling» får enda mer reduserte foreldre i nærheten fordi de har slått seg halvt fordervet i forsøket på å klare seg selv. Jeg krysser fingrene og håper på det beste, men å tvinge meg på mer skal jeg ikke gjøre. Jeg har faktisk sett så stygge tendenser i det siste at det føles ugreit og ha husnøkkelen dere, fordi jeg er redd for å bli beskyldt for å stjele el, bli anmeld,  som faktisk skjedde ei jeg vet om... 😔 Familie er noe skikkelig herk innimellom! Og det er antagelig ikke enklere når det blir for mye dine, mine, våre barn. Jeg tror ingen virkelig bryr seg om hverandre faktisk 💔

Anonymkode: 5d30e...8b2

Men hvorfor må de ha det høye juletreet? Flere av mine venninners aldrende foreldre  er fornuftige og har innsett sine begrensninger og dropper juletreet. Også mine besteforeldre fra en fjern fortid kan jeg huske gjorde det samme.Når du da fortsetter å hjelpe dem med treet er du ikke da selv med på å opprettholde  utfordringene ??

Anonymkode: d251a...256

[AnonymBruker]

Vi bor i samme by som syk forelder (svigermor, kun henne igjen på den sida av familien). Mens svigerinne, singel, ung og barnløs, med en deltidsjobb hun kan ta med seg hvor hun vil. Hun bor 4-5 timer unna med bil, samme med buss, og det går tog og fly også, og overnatter alltid hos oss. Ingen dyr affære å reise hit. Vi pleide å ta oss av alt (økonomi, handling av mat og klær og div), og alt av renhold og vedlikehold i bolig. Etter et år, så bestilte vi vaskehjelp, deretter søkte vi plass på omsorgsbolig. Tok ganske lang tid før hun fikk plass, enda hun var veldig syk og til slutt en fare for seg selv. Vi stod for boligsalg og forberedelser til dette. Vi valgte å stille som økonomisk verge videre i et par år, men det er krevende, så vi valgte til slutt å få tildelt økonomisk verge fra fylkesmannen (eller hva den stillinga kalles nå). 
Nå besøker vi henne, og handler klær til henne om det trengs, samt møter opp på møter som holdes kvartalsvis. Svigerinne er kanskje med på 1 av 4 møter, enkelte år er hun ikke til stede i det hele tatt. Hun "stiller opp" ved å høre hvordan ting går...  

Jeg antar vi tar oss av det som vi makter, derav omsorgsbolig, økonomisk verge osv. Svigerinne tar seg av det hun makter. Det har vært mye frustrasjon og fortvilelse, men nå har vi på en måte funnet en løsning som passer oss alle.

Anonymkode: 185aa...852

[Gjest ti10]

AnonymBruker skrev (På 15.2.2021 den 11.22):

 

 

AnonymBruker skrev (På 15.2.2021 den 12.08):

Foreldrene våre lovet å ikke bli en belastning og det har de holdt. De er 85, selvgående og ute på tur hver dag. 

Anonymkode: 92536...4e9

Det er jo fint, men det er ikke alt som kan planlegges. Ikke at jeg mener det gjelder dine foreldre, men det er vel ikke helt uvanlig at eldre mennesker som trenger hjelp, ikke innser det selv.

[AnonymBruker]

Man kan overhodet ikke forvente at barn skal bli boende der de er vokst opp. Men det er klart at hvis ETT av barna blir det, så blir det skjevt. 

Det finnes situasjoner der foreldre har skjevfordelt arv fordi ett av barna har bidratt mer. Er ett av søsken f.eks. mye mer hos dem, er de ganske mer disponert for å gi ham/henne huset. Det synes jeg da heller ikke de andre søsknene kan klage på.

Anonymkode: 5ebd3...eb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Men hvorfor må de ha det høye juletreet? Flere av mine venninners aldrende foreldre  er fornuftige og har innsett sine begrensninger og dropper juletreet. Også mine besteforeldre fra en fjern fortid kan jeg huske gjorde det samme.Når du da fortsetter å hjelpe dem med treet er du ikke da selv med på å opprettholde  utfordringene ??

Anonymkode: d251a...256

Fordi jeg ikke bestemmer over mine foreldre og hvilket juletre de vil ha? Fordi de uavhengig av meg klatrer i den stigen! Fordi jeg mente å hjelpe var helt ok. Jeg bestemmer fortsatt ikke over juletrær eller annet og håper bare de ikke må lære på den harde måten. For skjebnens ironi er dessverre slik at har du noen stae jævler til foreldre som gjør som de vil, ender du opp med skadede stae jævler som trenger enda mer hjelp. Har erfaring der! Mine lærer ikke så lett, dessverre og vil gjerne ha ting på sin egen måte 😬 Dessuten anså jeg det ikke som et problem, helt til nå. Nå må de nesten klare seg eller be om hjelp, så jeg får luket ut reelt behov og det jeg presser på de. Har ikke hørt noe siden, men vet de har fått hjelp til juletreet fra andre siden av landet (de reiste opp). Så litt «artig» løsning her altså

Anonymkode: 5d30e...8b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Man kan overhodet ikke forvente at barn skal bli boende der de er vokst opp. Men det er klart at hvis ETT av barna blir det, så blir det skjevt. 

Det finnes situasjoner der foreldre har skjevfordelt arv fordi ett av barna har bidratt mer. Er ett av søsken f.eks. mye mer hos dem, er de ganske mer disponert for å gi ham/henne huset. Det synes jeg da heller ikke de andre søsknene kan klage på.

Anonymkode: 5ebd3...eb3

Nei da forstår jeg jo at de andre melder seg ut for de har vel tidlig sett hvilken " vei det bar". Ofte er slike situasjoner lagt kimen til fra barndommen av. Den klassiske - 

Vi har  utallige ganger erfart å ville bistå med hjelp i konkrete situasjoner - den gamle har avslått vårt tilbud - like etter kommer søskenet og utfører  samme hjelpen uten protester fra den gamle. Et uslitelig bånd med lovnad om større arv - jeg sier ikke at det er slik i ditt tilfelle men ofte er det slik.

Den eldre er påpasselig med å betale oss for nær sagt alle tjenester. Ikke like pinlig nøye når det gjelder vårt søsken for hen er jo lovet en større arv.

Arven blir muligens større  men verre med alt hen mister underveis.Grådighet har en tendens til å slå tilbake på en.

 

 

Anonymkode: d251a...256