Guttemamma og morsdag

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

I dag er jeg litt trist, sikker smålig, men av og til føler man som man gjør. Sto nettopp opp, blir møtt med et bomba hus der mannen ikke har orket å rydde bort frokosten til ungene en gang. Ingen morsdagsgave, ingenting. Får mange snapper fra jentemammaer det jentene har laget fine kort med fine ord på. Har vel aldri skjedd at gutta mine har gjort noe sånt. 

Jeg klemmer og koser på dem hele tiden, sier ofte at jeg er så glad i dem, men de sier det nesten aldri tilbake. 
 

Dere med gutter, hvordan er det hos dere? Får dere kort og gode ord? Eller er det kjønnsforskjeller mellom jenter og gutter? 

Anonymkode: a4d46...d62

Husk at de snappene du får, er er ett sekund bilde av en virkelighet som sikkert er ganske så ulik enn hva den gir uttrykk for. Du vet, man sender bare bilde av det perfekte. Fem minutt før kunne det vært kaos, sure unger, rot og en sliten mor. Eller mye annet. La vær å sammenlign ditt liv med andres, så hadde nok morsdagen vært bedre. Her gjør vi ikke mye utav dagen, og har ingen forventninger. Vi baker stort sett en kake sammen, men morsdag er som alle andre søndager her i hus, men vi koser oss litt ekstra med kake og en klem ekstra eller to. 

Anonymkode: 617ed...2f9

[Perle]

Synes det er rart at folkikke forstår essensen i dette.

Altså, TS har födt en mann sönner. Hun sörger for at de har pensko som passer hver 17. mai, julekalendere og har har parkdresser som passer.  Hun fikser gaver til venner og slektninger, (svigermor inkludert). Hun er "navet" i familen, og den som gjör at hverdagen flyter på. TS skriver også at det er så lite som skal til for "å hjelpe til". Dette indikerer, at mannen er uselvstendig og ikke tar sitt ansvar -At det er TS som må BE denne voksne mannen om å gjöre ting han skulle ha gjort selv uoppfordret.

Mannen hennes har nå prestert å gå forbi ALLE blomsterbuketter på butikken, kakedisken, og stativet med kort og bamser. Han har skippet alle annonser og spam-mail om morsdagsgaver. -Altså, han har ikke hatt henne i tankene overhodet. Det er dritdårlig, og han er et bedritent forbilde for sine sönner. 

De fleste av oss tar på oss ansvar og oppgaver som er slitsomme, men fordi det blir satt pris på er det ikke noe offer. Jeg som kvinne ser jo at jeg også gjör masse av disse "usynlige" oppgavene hjemme. Det er ok fordi det blir satt pris på. 

TS: 

Jeg skjönner at du er skuffet. Det er dritdårlig gjort av mannen din. Det er hans oppgave å sörge for slikt som dette og å väre et godt ekempel for sönnene slik at de også blir bra menn i fremtiden for sine kjärester og koner. 

Endret 14. februar 2021 av Perle

[AnonymBruker]

Jeg er guttemamma og blir så lei meg på vegne av gutter når det i enhver sammenheng skal være mer stas med datter enn sønn. Er det flere guttemødre som kjenner seg igjen i det, eller har jeg bare vært uheldig som har møtt på så mange kjipe holdninger? 
Det handler jo ikke om at det er gutter. Det handler om far som forbilde. Eller at mor selv tar ansvar for å lære dem. Små unger trenger hjelp til å kjøpe gaver og at noen tar initiativ og forklarer dem at «nå skal vi glede mamma». Eller hvem som helst, kan være ved bursdag, sykdom, farsdag eller jul. Poenget er at slike ting må læres. De kan jo ikke datoer, følger ikke med på at det er morsdag, og har ingen lært dem hva som forventes så kommer de ikke på det helt av seg selv. 

Hvis det er viktig for deg, så snakker du først og fremst med mannen din. Vær tydelig på hva du ønsker. Og så er det lov å snakke med guttene også. Si rett ut at mamma blir glad for et kort. Kjøp inn muffinsmix og si at de skal få lage siden det er morsdag. 
Jeg fikk et valentinskort fra eldste sønn, fordi de hadde laget det på skolen. I dag lot mannen meg sove ut, og jeg våknet til en liten gave og et kort fra guttene. De klemte og koste oppi fanget. Mannen hadde ryddet og laget frokost. Fikk også en pose hjertesjokolader. Da fikk jeg dårlig samvittighet, for jeg hadde helt glemt valentines. Som vi er enige i at vi ikke har tradisjon på. Men han sa at det var en morsdagsgave da. Og så bakte mann og barn boller.  Men jeg hadde en prat med mannen for mange år siden. Vi snakket om forventninger. Og jeg sa at jeg ønsker at guttene skal lære seg å bry seg på merkedager. Når mannen har farsdag eller bursdag gjengjelder jeg det. Ber ungene lage kort, og sitter sammen med dem. Snakker om hvor glad pappa kommer til å bli. 
 

Anonymkode: ccf94...f15

[Cleo88]

.

Endret 10. mai 2021 av Cleo88

[AnonymBruker]

Har to gutter og fikk kaffe, gaver og tegninger på senga i dag. Klemmer får jeg hver dag av dem. 💙💙 Venninna mi har jente og futt, hun fikk ingenting. Men dette er det samboeren din som må huske på tenker jeg. Barna tenker vel kanskje ikke over det hvis ikke.. Er ikke sikkert gutta mine hadde tenkt noe over morsdagen hvis ikke samboeren min hadde tatt dem med for å kjøpe gave. 

Anonymkode: 8c6cc...e2c

[AnonymBruker]

Jeg har tre sønner, og de er veldig opptatt av morsdagen. Minstemann (9) har snakket hele uken om gaven jeg skal få i dag. Og eldstemann (14) sendte meg en gratulasjonsmelding tidligere i dag. 

Jeg har barna 50 %. Og skal straks over til dem for å spise kake og få gave. 

Jeg selv har aldri vært særlig opptatt av slike dager, men det har x-en min (en håpløs romantiker! 😉) Så det er etter han de har det. 

Så hvis ikke mannen din er særlig opptatt av slike dager så tenker jeg det er naturlig at guttene dine også ikke er det. 

Anonymkode: 8e747...0f2

[sommermor]

Her fikk jeg en bukett med tulipaner av mamma, men ikke noe kort fra datteren min.

[Frøken fjong]

Jeg har ikke fått noen oppmerksomhet i dag. Har mann og to små. Merker jeg er oppriktig skuffet over mannen som ikke har løftet en finger i dag. Ingen kaffe, tegning, blomst eller kort. Slikt gjør at tårene triller hos en sliten småbarnsmor 😢

[AnonymBruker]

Kall meg gjerne smålig, men jeg har en gutt med autisme som ikke skjønner dette så han kopierer egentlig bare andre. Denne gangen er han i karantene så hans far, min x de siste 10 år, måtte handle. Jeg.fpr en liten teddybjørn med "i love you", som ikke er fra min sønn, men noe min udugelige x bare har raska med seg og tenkt passer bra til morsdag. Og ja, han ER udugelig. Jeg kan ikke forklare det uten å utlevere og gjenkjenne, men vi har ikke et forhold hvor det på noen planet ville vært naturlig at han alene kjøpte en teddybjørn med I love you på. En gave, ment fra sønnen vår, som.f.eks en mamma-kopp, eller en sjokolade, eller bare blomst ville vært en mye bedre gave. 

Fra min andre x, som jeg ikke har barn med men som var i vårt liv i 3 år, fikk jeg forskjellige kakaoer og karamellsirup til kaffe, + fastelavnsboller. 

Jeg HATER at denne dagen er så hyped up, for det er sårende å.se hva alle andre får, og så får.man enten dritt sjøl, eller ingen ting (for det har også skjedd). 

Det er samme regla til jul. Barnefar handler gave fra sønnen alene, og jeg får, tilsynelatende fra sønnen, juggel. Han vet jeg hater nips, og ihvertfall at jeg ikke er religiøs. Likevel fikk jeg en grusom Jesus-figir og engler til jul. Jeg syns det er trist. 

Jeg legger det.minste ned en innsats når vi handler til han, sammen. Og.sønnen velger til han. 

Anonymkode: 12802...813

[AnonymBruker]

Så kjipt! ❤️ Mannen din burde skjerpe seg! HAN burde i hvert fall gjøre litt stas på deg på morsdagen, og også lære guttene dine det.

Jeg har to gutter på 5 og 8 år. 5-åringen vet ikke helt hva morsdag er, men jeg fikk SMS fra 8-åringen i dag hvor han gratulerte meg med morsdagen. Han er hos pappaen sin i helgen. I fjor fikk jeg kort hvor han bla.a. skrev at jeg er verdens beste mamma. Det rørte meg langt inn i hjerterota, så klart.

Minstemann sier hver dag at han er glad i meg. Eldstemann sier det av og til. Han begynner jo tross alt å bli «stor» og «kul» 😎 Vi klemmer og koser masse, og jeg er veldig opptatt av at det er sånn det skal være.

Anonymkode: 6e79d...0c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Kall meg gjerne smålig, men jeg har en gutt med autisme som ikke skjønner dette så han kopierer egentlig bare andre. Denne gangen er han i karantene så hans far, min x de siste 10 år, måtte handle. Jeg.fpr en liten teddybjørn med "i love you", som ikke er fra min sønn, men noe min udugelige x bare har raska med seg og tenkt passer bra til morsdag. Og ja, han ER udugelig. Jeg kan ikke forklare det uten å utlevere og gjenkjenne, men vi har ikke et forhold hvor det på noen planet ville vært naturlig at han alene kjøpte en teddybjørn med I love you på. En gave, ment fra sønnen vår, som.f.eks en mamma-kopp, eller en sjokolade, eller bare blomst ville vært en mye bedre gave. 

Fra min andre x, som jeg ikke har barn med men som var i vårt liv i 3 år, fikk jeg forskjellige kakaoer og karamellsirup til kaffe, + fastelavnsboller. 

Jeg HATER at denne dagen er så hyped up, for det er sårende å.se hva alle andre får, og så får.man enten dritt sjøl, eller ingen ting (for det har også skjedd). 

Det er samme regla til jul. Barnefar handler gave fra sønnen alene, og jeg får, tilsynelatende fra sønnen, juggel. Han vet jeg hater nips, og ihvertfall at jeg ikke er religiøs. Likevel fikk jeg en grusom Jesus-figir og engler til jul. Jeg syns det er trist. 

Jeg legger det.minste ned en innsats når vi handler til han, sammen. Og.sønnen velger til han. 

Anonymkode: 12802...813

Jeg har barn med to forskjellige fedre, og ingen av dem handler julegaver eller morsdagsgaver til meg «på vegne av» barna? 

Anonymkode: 6e79d...0c8

[AnonymBruker]

Frøken fjong skrev (39 minutter siden):

Jeg har ikke fått noen oppmerksomhet i dag. Har mann og to små. Merker jeg er oppriktig skuffet over mannen som ikke har løftet en finger i dag. Ingen kaffe, tegning, blomst eller kort. Slikt gjør at tårene triller hos en sliten småbarnsmor 😢

Hva skjer med disse mannfolkene? Sier dere i fra?

Anonymkode: 6e79d...0c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har barn med to forskjellige fedre, og ingen av dem handler julegaver eller morsdagsgaver til meg «på vegne av» barna? 

Anonymkode: 6e79d...0c8

Okei? Er poenget ditt at det er merkelig? For jeg syns ikke det? Jeg syns man burde hjelpe barna med slikt, selv etter man går fra hverandre. Barn ønsker gjerne å gi mamma/pappa noe, men er kanskje ikke i stand til å kjøpe selv på noen år og da burde vel de andre forelderen være den som hjelper barnet. 

Akkurat dette snakket vi om da vi gjorde det slutt, og selvom jeg syns gavene fra han de siste årene er gysellge, så gjør han det vi ble enige om. Til en viss grad. Han tar ikke barnet MED seg og handler og finner da bare på noe, og hele gaven blir bare feil, for den er ikke faktisk fra barnet vårt, men essensielt fra han. 

Skjønner det er merkelig å forstå for noen, like merkelig som at jeg og x nr2 som ikke har noen barn sammen fortsatt er bestevenner og overnatter når vi er barnefri, drar på kino, spa etc, men vi lever forskjellige liv. 

Jeg kan fortsatt være såret over at det jeg får ikke er ilagt noen...betydning. 

Anonymkode: 12802...813

[AnonymBruker]

Dette handler nok mer om tradisjoner i familien enn at du er guttemamma. Her hadde sønnen laget kort og perlet et smykke til meg. Og mannen har vært oppe hos moren sin med blomster på døra. 

Jeg derimot har ikke gjort noe for moren min, for vi har aldri feiret den dagen i min familie

Anonymkode: 387b7...a3d

[AnonymBruker]

Fikk kort de to yngste hadde laget på skolen, ikke eldste da. Jenta mi har laget kort til hele familien, så jenter er nok litt flinkere til sånt.  Og kaffe på senga av min mann men det er vanlig i helgene. Hadde selv laget en liten valentines overraskelse til dem med hjemmelaget kort og noe smått  Det ble de veldig glade for. Jeg syns ikke selv sånt er så viktig for min del. Men skjønner at det er kjipt. Syns i hvert fall mannen kunne gjort litt mer ut av det. 

Anonymkode: 78a3f...310

[AnonymBruker]

Mannen glemte dagen idag, men det gjorde ingenting. 
 

Det ble en fin dag uansett. Jeg hadde ingen forventninger til dagen idag☺️

Anonymkode: e2756...d03

[AnonymBruker]

Jeg har voksne tenåringer (gutt og jente), men her er min mann flink å minne dem på det slik at dem kjøper noe i lag. Antar det var min datter som kjøpte og sønnen vipset over til henne 😂. Min mann tok husarbeidet i dag og laget middag slik at jeg har fått slappet av og fikk tid til å trene litt og (nå har vi det ikke så travelt pga vi er ferdig med småbarns perioden). 

Jeg selv er vokst opp i en søskenflokk med bare en bror. Vi inkluderte alltid han i gavene vi enten gav til mor eller til far.

Jeg gir fortsatt min mor morsdagsgave (og min far). Men min bror som er en voksen mann nå tar jeg ikke ansvar for lengre 😁. Tror ikke han gir noe heller lengre til henne, noe jeg tror min mor faktisk er litt leit. 

Min mann har alltid vært flink å gi noe til sin mor og.

Tanken slo meg i dag der jeg selv har fått mye snapper av jentemammaer som har fått mye gaver, kort og hjerter osv i morsdagsgave. Men har noen venninner som bare har gutter, dem har ikke lagt ut snap i dag. 
 

Nå fikk jeg dårlig samvittighet for snappen jeg la ut av korte jeg fikk i dag av mine barn 

Anonymkode: c21b4...d10

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Grunnen til at mange menn ikke husker på sånt er jo at alle syr puter under armene deres, inkludert mor, og unnskylder alt med at "gutter er gutter". 

Jeg fikk kaffe på senga + fint kort av min sønn på 12 i dag. Senere i dag skal han og far lage fastelavensboller. Men dette er jo noe sønnen vår finner naturlig, fordi vi har oppdratt ham sånn. Helt siden han var bitteliten har han vært med på ansvaret for merkedager. Vi har bakt kake sammen når noen i familien har bursdag, han har fått i oppgave å selv ringe farfar på bursdagen, velge gave i butikken, sånne ting. Morsdag i seg selv er ikke så enormt viktig for meg, men det å se de rundt seg, gjøre litt stas på sine nærmeste, er en viktig egenskap.

Ser mange "guttemammaer" som klager over manglende oppmerksomhet, men jeg har også lagt merke til at disse damene ordner ekstremt mye på vegne av sine sønner, uten å involvere dem i prosessen slik at de lærer. De kjøper gaver på vegne av dem, gratulerer folk på vegne av dem, stiller aldri krav til at gutta skal plukke opp telefonen eller gå i butikken eller bake. Og så er de gjerne gift med en mann av samme uoppmerksomme type, evig guttebass som ikke forventer noe verken av seg selv eller sønnene (typisk kjøper kona også julegaver på vegne av mannen, husker på svigers osv).

Insisterer man på at gutter ikke klarer å vise omtanke, så blir det fort en selvoppfyllende profeti.

Anonymkode: 8ce55...92b

🙌

 

I min familie markerer vi ikke morsdag forresten, og vi er bare jenter. Ikke farsdag heller. Men vi gjør stor stas på bursdag  Man må bli enige om egne tradisjoner, og når barna er små er det den andre forelderens ansvar å ordne feks så de lager kort til anledninger der det passer seg, eller hjelpe dem å kjøpe gave. Og man må oppdra barna til å bli omsorgsfulle personer, de blir jo ikke bare det av seg selv. 

Forøvrig, har du gjort stas på far på farsdag er det dårlig gjort av ham å ikke gjøre det samme på morsdag. Men synes også folk må ha litt lavere forventninger til slike dager.

Anonymkode: 5de67...dc5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Okei? Er poenget ditt at det er merkelig? For jeg syns ikke det? Jeg syns man burde hjelpe barna med slikt, selv etter man går fra hverandre. Barn ønsker gjerne å gi mamma/pappa noe, men er kanskje ikke i stand til å kjøpe selv på noen år og da burde vel de andre forelderen være den som hjelper barnet. 

Akkurat dette snakket vi om da vi gjorde det slutt, og selvom jeg syns gavene fra han de siste årene er gysellge, så gjør han det vi ble enige om. Til en viss grad. Han tar ikke barnet MED seg og handler og finner da bare på noe, og hele gaven blir bare feil, for den er ikke faktisk fra barnet vårt, men essensielt fra han. 

Skjønner det er merkelig å forstå for noen, like merkelig som at jeg og x nr2 som ikke har noen barn sammen fortsatt er bestevenner og overnatter når vi er barnefri, drar på kino, spa etc, men vi lever forskjellige liv. 

Jeg kan fortsatt være såret over at det jeg får ikke er ilagt noen...betydning. 

Anonymkode: 12802...813

Jeg er enig her. Hadde jeg blitt skilt så tror jeg hadde minnet barna på angående bursdag til faren osv (for å ikke sette dem i dårlig lys visst dem plutselig skulle til ham den helgen han hadde bursdag osv).

Dette har jeg litt dårlig samvittighet for i dag da søsteren min ble plutselig alene med små barn for mange år siden. Jeg kunne vært en bedre tante og vært med tantebarna mine og handlet gaver til mammaen sin til bursdager og morsdager.

Anonymkode: c21b4...d10

[B87C]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

I dag er jeg litt trist, sikker smålig, men av og til føler man som man gjør. Sto nettopp opp, blir møtt med et bomba hus der mannen ikke har orket å rydde bort frokosten til ungene en gang. Ingen morsdagsgave, ingenting. Får mange snapper fra jentemammaer det jentene har laget fine kort med fine ord på. Har vel aldri skjedd at gutta mine har gjort noe sånt. 

Jeg klemmer og koser på dem hele tiden, sier ofte at jeg er så glad i dem, men de sier det nesten aldri tilbake. 
 

Dere med gutter, hvordan er det hos dere? Får dere kort og gode ord? Eller er det kjønnsforskjeller mellom jenter og gutter? 

Anonymkode: a4d46...d62

Her mener jeg mannen burde tatt seg i nakkeskinnet og i det minste sørget for litt kaffe på sengen og et lite kort fra gutta, om så var kjøpt på butikken.. selv har jeg to gutter, minstemann er bare 1, men han på 8 er en liten kunster og hadde laget to kort til meg, skrevet fine ord og sto klar med en god klem og forventningsfullt blikk når jeg åpnet hjertekortet han hadde laget, var jo tross alt hjertedagen og i dag så da blei moradagskortet et hjerte sa han. Så nei jeg tror ikke at det er noe bare jente mammaer får. Men syns du skal si noe til mannen, jeg gjor det, for han er ikke flink til slikt i det hele tatt, og i år hadde han faktisk gjort noe ekstra, latt meg sove lengre, laget frokost og kaffi, jeg måtte rydde av bordet og rydde kjøkkenet etterpå 🤣🙈 men han laget god frokost og kaffi 😉😉