Erfaringer med å overta omplasseringshund

[AnonymBruker]

Noen som har erfaring med å overta en omplasseringshund? Positive og negative sider? 

Anonymkode: 8a3e4...b48

[Min_hund_er_Grå]

Jeg har tatt over 2 hunder. Blandet opplevelse på mange måter. Uansett grunn så er det jo ting som ligger bak til at en hund blir omplassert. Du får en hund som kommer med bagasje og andre erfaringer. I blant gode og i blant vonde. Du kan ikke helt vite hva du får.

Hunden du tar over er summen av dens erfaringer opp til det punktet, hva som skjer videre er opp til dere.

Jeg ville faktisk ikke anbefale å ta over en hund som førstegangs eier. Det vil oppstå ting som må taes tak i, skal det ikke forbli eller utvikle seg til et problem. Man trenger kjærlighet, men det holder ikke til alt.

Den kortvarige gleden av å slippe å gjøre en valp husren kan fort bli erstattet av et livslangt forsøk på å få bukt på andre problemer.

Uansett så sørg for at den er en hund som passer til deg, med tanke på rase og egenskaper. Selv om det kan være fristende å slippe ventelister og kø. 

[AnonymBruker]

Vi tok i mot en omplasseringshund for rundt 8 år siden.

Han var da 2 år og det gikk kjempebra.

Måtte vise han hvordan han gikk i trapper, i tillegg til at det var en gjenstand i huset han var veldig redd for, så den fjerna vi til slutt. Mistenker at han ble slått i tidligere hjem, men han er likevel verdens herligste hund! 
 

Man vet rett og slett ikke helt hva man får. Man må regne med at det er litt bagasje der som må jobbes med eller finnes ut av, men jeg ville ha gjort det samme igjen. 

Anonymkode: 4cf78...8d4

[Myrmica]

Alle mine har vært omplasseringshunder, nå har jeg nr 5 og 6 i rekken. 

Den yngste jeg har tatt til meg var 6 måneder, den eldste 12 år. Det har stort sett bare vært fint! En var kjemperedd for ben og armer, tror hun hadde fått noen spark tidligere. Rolig og mykt kroppsspråk rundt henne gjorde underverker. En hadde separasjonsangst, og det var nok den mest utfordrende. Jeg kunne heldigvis ha med hunden på jobb, ellers hadde jeg ikke tatt på meg en slik jobb. En var fryktelig hyper og stressa, men faste rutiner, lange turer daglig og litt trening i lydighet og agility, så ble hun superchill og fin (hun er en av de jeg har nå). 

Fordelen med omplasseringshund er at du kan se personligheten til hunden, og se om dere passer sammen. Bli kjent med hunden på forhånd, dra på besøk, gå turer med den, få et inntrykk av hvordan den er. Noen vil kanskje la deg ha hunden hjemme på prøve, det er en super måte å finne ut om kjemien stemmer. 

Men man må være ganske påpasselig også, noen eiere vil nok bare bli kvitt en problemhund, og er ikke helt ærlige om hvordan hunden er. Så ikke ta alt tidligere eiere sier for god fisk! Bli kjent med hunden selv, har dere ikke anledning til det (eller om tidligere eier setter seg på bakbeina), velg en annen hund. 

[Arx]

Har både negativ og positiv opplevelse med det. Den jeg selv adopterte var ikke bra. Vi var ærlige om å være førstegangseiere og barnefamilie, masse løgner fra omplasseringsorganisasjonen. Etter 2 mnd tok vi hunden til adferdsspesialist som anbefalte avliving, da hunden hadde bitt flere i familien. Den ble avlivet like etter. 

 

Samtidig har jeg en I familien som har sin 3 omplasseringshund fra samme sted, og samtlige har blitt fine familiehunder. Her har dog de som omplassere vært mye ærligere om hundens gode og dårlige sider, så ny eier har vist hva han har fått. 

[AnonymBruker]

Kommer ofte an på hvorfor hunden omplasseres, tenker jeg. Vi overtok en på 7år pga. litt usikker på barn og mye stress pga. barnebråk i huset. Hunden fikk det bedre hos oss pga. mindre støy og styr, men denne lydreddheten som lå i bunn spilte jo inn på hundens livskvalitet og selv om den var mindre stressa så hadde den sine greier og dårlige perioder. I tillegg hadde den en del uvaner og griller som var veldig vanskelige å trene bort.

Anonymkode: 81e9d...2b2

[AnonymBruker]

Jeg har en hanhund som jeg fikk da han var 2 år. Forrige eier var ærlig om at han ikke skulle til en barne familie, og helst til folk som ikke jobbet mye borte. Han har nå vært hos oss i 5,5 år. Han er ikke helt som vi ønsker, men sånn er det. Vi skulle ønske at han var mer kosete og ikke så enmanns hund. Knurrer en del hvis han koses av andre en meg. Men samtidig så vet vi at han ikke ville ha bitt oss da. 

Anonymkode: bceb3...13c

[AnonymBruker]

Venninnen min overtok verdens snilleste og mest veltilpassede hund på grunn av alvorlig sykdom hos tidligere eier. 

Anonymkode: e14e8...244

[Poldark]

Om du ikke har veldig flaks er omplasseringshunder ni av ti ganger enten a) store hunder av krevende rase, ofte unghund, eller b) liten eller mellomstor hund med diverse issues, som f.eks aggresjon/usikkerhet eller separasjonsangst. Jeg har også mange tanker om hvordan en hund helst burde være og hva den burde takle, synes det er lettest å forme en valp til å passe inn da, selv om valpetiden kan være litt stress.

Men det er fint at folk er villige til å prøve da, for mange er det å slippe valp verdt mye, og mange tåler nok at hunden funker/passer inn "litt halvveis" enn jeg gjør 🙂 Men anbefaler folk å i større grad avtale en prøveperiode, synes det burde være en selvfølge når en voksen hund som i langt større grad er ferdig formet/"oppdratt" skal bo med helt andre mennesker. 

[Tanuki]

Begge mine var omplasseringshunder. Den første var så rolig og bedagelig inne, husren og stille, men utrygg på barn. Den andre har vi hatt i halvannet år, den ble ikke behandlet veldig bra av forrige eier, med oss har det vanskeligste vært å få den husren. Fremdeles kan den finne på å tisse inne, men den er kosete og fantastisk med ungen vår.  

Ikke alle omplasseringshunder har issues, men tror mange undervurderer hvor lang tid det tar for hunden å bli vant til nytt hjem og eier.