Usynlig spiseforstyrrelse

[AnonymBruker]

Er en kvinne i midten av 30-årene som har slitt med spiseforstyrrelser i ca 16 år. Det har vært litt  av og på og har vært frisk noen år innimellom. Per dags dato ligger ligger vekten akkurat i nedre del en av sunn bmi, noen ganger bikker jeg ned på undervekt stadiet. Jeg trener mye og har en definert kropp, men ser absolutt ikke kjempesyk eller veldig underernært ut. Innimellom får jeg kommentarer om at jeg ser «så fin og slank ut» og «du er fin, tynn og trent» Ingen vet om at jeg egentlig har er enormt tankekjør mentalt og hvor syk jeg egentlig er. 

Er velfungerende i samfunnet sånn ellers, har 100% fast jobb, ikke hatt en sykedag på over 10 år, møter opp til avtaler og fungerer tilsynelatende normalt ovenfor alle andre. Er det noen andre som lever sånn som dette? Altså det å på en måte ha et sånt dobbeltliv? Jeg kjenner at jeg burde be om hjelp men det er så vanskelig når det ikke synes på meg fysisk?  Jeg er såpass gammel og voksen at det å «dette helt i dass» (altså slutte helt å spise og ikke kunne ivareta jobb ++ byr meg helt imot) Men jeg orker jo egentlig ikke heller å ha det sånn som jeg har det nå. 😅 

Anonymkode: 28b0e...44b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er en kvinne i midten av 30-årene som har slitt med spiseforstyrrelser i ca 16 år. Det har vært litt  av og på og har vært frisk noen år innimellom. Per dags dato ligger ligger vekten akkurat i nedre del en av sunn bmi, noen ganger bikker jeg ned på undervekt stadiet. Jeg trener mye og har en definert kropp, men ser absolutt ikke kjempesyk eller veldig underernært ut. Innimellom får jeg kommentarer om at jeg ser «så fin og slank ut» og «du er fin, tynn og trent» Ingen vet om at jeg egentlig har er enormt tankekjør mentalt og hvor syk jeg egentlig er. 

Er velfungerende i samfunnet sånn ellers, har 100% fast jobb, ikke hatt en sykedag på over 10 år, møter opp til avtaler og fungerer tilsynelatende normalt ovenfor alle andre. Er det noen andre som lever sånn som dette? Altså det å på en måte ha et sånt dobbeltliv? Jeg kjenner at jeg burde be om hjelp men det er så vanskelig når det ikke synes på meg fysisk?  Jeg er såpass gammel og voksen at det å «dette helt i dass» (altså slutte helt å spise og ikke kunne ivareta jobb ++ byr meg helt imot) Men jeg orker jo egentlig ikke heller å ha det sånn som jeg har det nå. 😅 

Anonymkode: 28b0e...44b

Er det dine tanker om mat eller besettelse på trening eller anstrengt forhold til kropp eller noe annet som er problemet ?

Elsker selv å trene, har en kropp på grensen til undervekt (ikke ønsket, men ligger der naturlig), passe markert og spiser godt. Ingen negative tanker rundt det

Anonymkode: 560bb...3a6

[texas1990]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er det dine tanker om mat eller besettelse på trening eller anstrengt forhold til kropp eller noe annet som er problemet ?

Elsker selv å trene, har en kropp på grensen til undervekt (ikke ønsket, men ligger der naturlig), passe markert og spiser godt. Ingen negative tanker rundt det

Anonymkode: 560bb...3a6

En god blanding av alt tror jeg 😅 Men først og fremst en måte å kontrollere stress/livet på. Så blir det å kontrollere mat/trening en bivirkning av det opprinnelige problemet. 

Min kropp ligger ikke naturlig på denne vekten dessverre. 

[_popcorn_]

Kjære trådstarter, 

Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få. Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym.

Du kan også ta kontakt med Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. De kan du kontakte på både mail og telefon. De har bred erfaring med spiserelaterte problemer, og kan være gode å snakke med når man er i en vanskelig situasjon, slik du beskriver. Snakk også gjerne med legen din eller noen du kjenner om problemene, det er vondt å sitte med slike ting alene. Hvis du synes det er vanskelig å ta opp, kan du vise dem det du har skrevet her. Håper du får hjelp til å bli frisk, ingen skal måtte ha det sånn som du har det nå.

 

Med vennlig hilsen,

_popcorn_, mod