Var dette vanlig før?

[AnonymBruker]

Det er lett å glemme, men før vi hadde oljen var Norge et meget fattig land. Å kaste mat var vel ikke et tema en gang. Da måtte man vel stappe i barna det man hadde, og maten måtte spises opp. Jeg tror det sitter langt inne for de eldre at mat ikke blir spist opp og rester må kastes. 

Det er jo f.eks en grunn til at den tradisjonelle matpakke står sterkt her til lands. For 100 år siden var tilbud om varmmat på skolene (tror det var havregrøt eller noe lignende) langt vanligere til de fattige barna, men mange hadde ikke råd til dette. Som noen skrev over her kunne barn besvime av sult på skolen. Ideen om matpakka, hvor barn tok med noen skiver hjemmefra, var med på å løse problemet. Det hadde langt flere råd til enn å måtte betale for at skolene serverte mat og brød med pålegg og en skvett melk (bondesamfunn) var sunn mat.

Jeg er vokst opp langt nord, og uti en avsideliggende bygd. Min far er vokst opp hos sin bestemor som ble født tidlig på 1900-tallet. Det var gjennom hele barndommen snakk om "spis litt mer", "du må spise opp maten", osv. Alle rester ble tatt vare på og evt. servert til kveldsmat. Min oldemor tok vare på ALT av mat og hev det i fryseren. Man må også huske på generasjonen fra krigen hvor mat slettes ikke kunne gå til spille. 

Anonymkode: ddd80...1bc

[AnonymBruker]

Ble tvunget til å spise opp alt på tallerkenen. Hvis det var mat jeg ikke var så glad i svelgte jeg den med vann. Som voksen spiser jeg all slags mat, ingenting jeg ikke liker, så den strenge oppdragelsen har virket positivt på meg  . 

Anonymkode: 21141...aa7

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (10 timer siden):

Det var nok, om ikke vanlig, så i alle fall vanligere før, da maten var knapp og de fleste unger var ganske magre. Nå som så mange er overvektige er vel det noe de fleste har slutta med for lengst.

Dette.

Vi hadde også en regel om at man spiste opp alt man hadde forsynt seg med selv, men man kunne la noe ligge igjen hvis andre hadde forsynt dem.

Dette ble gjort for at barna skulle lære at det var bedre å forsyne seg med litt to ganger, enn å lasse på med en stor porsjon, og ikke klare å spise opp alt.

Anonymkode: 1ce9d...586

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Det er lett å glemme, men før vi hadde oljen var Norge et meget fattig land. Å kaste mat var vel ikke et tema en gang. Da måtte man vel stappe i barna det man hadde, og maten måtte spises opp. Jeg tror det sitter langt inne for de eldre at mat ikke blir spist opp og rester må kastes. 

Det er jo f.eks en grunn til at den tradisjonelle matpakke står sterkt her til lands. For 100 år siden var tilbud om varmmat på skolene (tror det var havregrøt eller noe lignende) langt vanligere til de fattige barna, men mange hadde ikke råd til dette. Som noen skrev over her kunne barn besvime av sult på skolen. Ideen om matpakka, hvor barn tok med noen skiver hjemmefra, var med på å løse problemet. Det hadde langt flere råd til enn å måtte betale for at skolene serverte mat og brød med pålegg og en skvett melk (bondesamfunn) var sunn mat.

Jeg er vokst opp langt nord, og uti en avsideliggende bygd. Min far er vokst opp hos sin bestemor som ble født tidlig på 1900-tallet. Det var gjennom hele barndommen snakk om "spis litt mer", "du må spise opp maten", osv. Alle rester ble tatt vare på og evt. servert til kveldsmat. Min oldemor tok vare på ALT av mat og hev det i fryseren. Man må også huske på generasjonen fra krigen hvor mat slettes ikke kunne gå til spille. 

Anonymkode: ddd80...1bc

Hehe. Mannens bestemor var nordfra. Det var ikke bare barn på besøk som ble tvunget i mat, men også voksne. Sønnen hadde med seg en kollega på besøk til henne, og han fikk ordre om å spise mer; «stakkars tynne mannen». 
😅

Anonymkode: 44840...24b

[tussi84]

Jeg er 37 år snart men jeg husker at jeg ibarndommen fikk beskjed om at jeg skulle spise opp det jeg tok til meg på tallerken.

[Shutterflyx]

Å tvinge barn til å spise opp når barnet er mett er uakseptabelt. Jeg har aldri blitt påtvunget dette, selv om jeg forsynte meg selv. Jeg måtte alltid smake på maten og selv om jeg ikke likte det så godt måtte jeg spise litt. Kan aldri huske at vi fikk servert mat som jeg overhode ikke kunne få ned. Å sitte ved bordet i timevis til barnet har spist opp er en ubrukelig teknikk som kun vil føre med seg skam, følelse av å være mislykket og det er fare for at det kan gi et anstrengt forhold til mat. 

SFX

[AnonymBruker]

Har også hatt besteforeldre av den typen, der det alltid kom spørsmål om "skal du ikke ha litt mer" når man sa man var mett. 
Noen ganger ble det også lastet på mer, selv om man sa "nei, jeg er mett". Da kom det en ny porsjon, med begrunnelsen "du klarer litt til". 
Dette var gjerne for å få spist opp maten, så det ikke ble rester. 

Det skal sies at den som nesten alltid fikk lesset opp en ekstra porsjon, med beskjed om at "du klarer dette" eller "det må jo spises opp", var bestefar. 
Så det gikk egentlig minst ut over oss barna.

Anonymkode: 81395...780

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Dette.

Vi hadde også en regel om at man spiste opp alt man hadde forsynt seg med selv, men man kunne la noe ligge igjen hvis andre hadde forsynt dem.

Dette ble gjort for at barna skulle lære at det var bedre å forsyne seg med litt to ganger, enn å lasse på med en stor porsjon, og ikke klare å spise opp alt.

Anonymkode: 1ce9d...586

Dette har jeg også praktisert. Jeg synes det er en rettferdig ting, som gjør at barn lærer å vurdere hvor mye de faktisk trenger. Og heller forsyner seg to ganger, enn å overlesse tallerkenen ved første runde. 
De lærer seg også å smake på litt, før de tar på masse. 
Det et greit at det er litt forpliktelse i at det du velger selv, det spiser du.  Men at det er aksept for at når du ikke få velge hva og hvor mye, så spiser du det du vil ha og orker. 

Selvfølgelig er det ikke slik at dette praktiseres som spisetvang fra dag 1. Det innføres jo gradvis, og barna veiledes underveis. "Er du sikker på at du klarer å spise alt det?" eller "Husk at du kan forsyne deg flere ganger" er helt greit å si når det ser ut som om de overlesser. 

Noen ganger handler det å begrense seg også om å ta hensyn til andre. Hvor frustrerende er det ikke, hvis det ble litt lite middag, og ungene får ta på alt de vil. (Mens de voksne da ikke får, eller får veldig lite.) Og så ender man med å kaste en halv porsjon, fordi barnet ikke orket det det tok på likevel. 
Eller når det lasses på med frokostblanding, for å kaste halvparten, og så er det ingenting igjen til neste som kommer og vil ha. 
Man deler på det som er tilgjengelig, og tar ikke mer enn det man faktisk spiser. 

Anonymkode: 81395...780

[AnonymBruker]

Hannah80 skrev (10 timer siden):

Var det mer fornuftig? Hvis man ikke liker den middagen, så må man spise restene til kvelds? Syns faktisk det er drøyt:) 

Jo, jeg er enig, men så er min mor er også en ganske drøy person, desverre. Det føltes uansett bedre å spise noe man ikke liker når man ikke er så mett at man brekker seg. Så av to onder er det sistenevnte bedre

Anonymkode: e219b...242

[AnonymBruker]

Melk. Barn skulle drikke melk, ikke snakk om noe annet. Måtte i hvertfall ikke tro at jeg kunne få saft.

Jeg drikker helst vann. Ble nesten overrasket når mine barn ble så glad i melk, for jeg kan ikke fordra det selv.

Anonymkode: aef38...80e

[AnonymBruker]

Shutterflyx skrev (9 timer siden):

Å tvinge barn til å spise opp når barnet er mett er uakseptabelt. Jeg har aldri blitt påtvunget dette, selv om jeg forsynte meg selv. Jeg måtte alltid smake på maten og selv om jeg ikke likte det så godt måtte jeg spise litt. Kan aldri huske at vi fikk servert mat som jeg overhode ikke kunne få ned. Å sitte ved bordet i timevis til barnet har spist opp er en ubrukelig teknikk som kun vil føre med seg skam, følelse av å være mislykket og det er fare for at det kan gi et anstrengt forhold til mat. 

SFX

Jeg måtte sitte etter middagen og spise opp resten av det som lå på tallerkenen. Har verken ført til skam, følelse av mislykkethet eller et anstrengt forhold til mat. Tvertimot har det ført til at jeg spiser all mat i voksen alder,så er heldigvis ikke den som sitter og pirker av paprikaen fra pizzaen eller får spyfornemmelser av fisk og reker. Har en venninne som er sint på sine foreldre siden hun slapp å spise det hun ikke likte som barn. Hun har fått problemer med middagsselskaper hvor det feks blir servert reker, hun klarer ikke å få det ned. Hvis hun hadde blitt tvunget til å spise det som barn hadde det kanskje ført til at hun spiste all mat uten problemer slik som jeg.  Barn er tøffe skapninger,de får ikke traumer av de minste ting slik mange foreldre i dag tror. 

Anonymkode: 21141...aa7

[Shutterflyx]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg måtte sitte etter middagen og spise opp resten av det som lå på tallerkenen. Har verken ført til skam, følelse av mislykkethet eller et anstrengt forhold til mat. Tvertimot har det ført til at jeg spiser all mat i voksen alder,så er heldigvis ikke den som sitter og pirker av paprikaen fra pizzaen eller får spyfornemmelser av fisk og reker. Har en venninne som er sint på sine foreldre siden hun slapp å spise det hun ikke likte som barn. Hun har fått problemer med middagsselskaper hvor det feks blir servert reker, hun klarer ikke å få det ned. Hvis hun hadde blitt tvunget til å spise det som barn hadde det kanskje ført til at hun spiste all mat uten problemer slik som jeg.  Barn er tøffe skapninger,de får ikke traumer av de minste ting slik mange foreldre i dag tror. 

Anonymkode: 21141...aa7

Det er godt å høre at du ikke lot deg påvirke av å sitte til bords og spise selv om du var mett. Jeg sa ikke at man ikke skulle smake eller tåle å spise noe man ikke likte så godt, selv var kokte grønnsaker ikke min favoritt, men jeg måtte spise en gaffel eller to, så slapp jeg mer. Jeg er for øvrig stort sett altetende i dag selv om jeg fikk lov å gå fra bordet når jeg helt klart var mett. Å tvinge i noen mat (selv om det er mat man liker) når de er stappmette og på grensen til kvalm... vel, det er som sagt godt å høre at du syns det var greit, de jeg har snakket med som ble utsatt for dette syns det var ordentlig ugreit. 

SFX

edit. Kokt brokkoli fikk jeg ikke ned som barn, det tvang foreldrene mine meg aldri til å spise. I voksen alder syns jeg allikevel det går fint, og kan ha det til feks fisk innimellom. 

Endret 11. februar 2021 av Shutterflyx
La til noe

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp på 80/90 tallet og måtte spise opp før jeg fikk forlate bordet. Det hendte at jeg ble sittende fra kl 16 til 21 og da var det kveldsmat. Måtte da spise den kalde fisken og potetene. Var stort sett kun fisk, kjøttkaker med poteter osv. Halvfabrikata og jeg hatet det 😅 

Mine tre barn har vokst opp med at de spiser til de er mette og sånn er det. Ser ikke vitsen med å tvinge barn til å spise mer enn de orker. Det å lære seg metthetsfølelse er viktig. 

Anonymkode: fcf31...ec9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.2.2021 den 22.33):

Barnefaren er veldig streng på alt på fatet skal spises opp,selv om det er far som hatt bestemt mengden på fatet. Når han ikke spiser alt opp blir faren så sint og kjefter så mye at barnet hikster. Likevel gjør far ingen mine til å trøste barnet 😡😡 Det førte til at barnet fikk helt spisevegring der å rørte knapt mat der. Han ville plutselig ikke spise brød,ikke middag osv. Mens så fort han kom hjem til meg så slukte han 4 skiver på rekordtid. Sånn var det i lang tid at han spiste godt hos meg,men rørte knapt mat hos far. Så det var ingen tilfeldighet.

Anonymkode: 38ea8...01e

Æsj for en ekkel fyr. Ville ikke sendt barnet mitt dit.

Anonymkode: ac748...9cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Ble tvunget til å spise opp alt på tallerkenen. Hvis det var mat jeg ikke var så glad i svelgte jeg den med vann. Som voksen spiser jeg all slags mat, ingenting jeg ikke liker, så den strenge oppdragelsen har virket positivt på meg  . 

Anonymkode: 21141...aa7

Samme her.

Anonymkode: f4c9d...bd0

[AnonymBruker]

Opplevde dette på barneskolen tidlig på 2000-tallet. Kontaktlæreren var gammeldags, og vi som hadde skolemelk fikk ikke ta matfriminutt før vi hadde drukket den opp. Jeg har aldri likt melk, så jeg skjønner ikke hvorfor jeg hadde skolemelk i utgangspunktet. Pleide å gjemme den i sekken.

Anonymkode: 0973e...305

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med at vi telte antall fiskeboller vi kunne ta (to til hver), kjøttboller osv. Vi hadde aldri for mye mat, for å si det mildt. Husker min mor av og til snek ekstra pålegg på min halve skive i nistepakka, i håp om at det skulle mette litt mer. Så nå spiser jeg meg mett og enda mer mett, og er blitt feit. Fått en spiseforstyrrelse, rett og slett, fordi jeg så ofte kjente på matmangel/sult i barndommen. Jeg får ofte angst når jeg begynner å kjenne sultfølelse, og spiser så fort som mulig.
Jeg er veldig på at barna skal få velge selv hvor mye de vil spise, men problemet er at de helst ikke vil spise i det hele tatt (liker ingen annen middag enn ting som begynner på "p" og taco). Da lemper jeg pent og pyntelig litt av alt på tallerkenen, og synes de skal smake. Krever ikke at de spiser, men det blir ikke mat før neste måltid. Jeg tenker at de er selvregulerte i mengde, men de må få i seg litt grønnsaker og helst også kjøtt (barna ble født vegetarianere, tror jeg, de hater nesten all slags kjøtt). 

Min samboer derimot, han har en helt annen holdning. Han lemper på mengde mat han tenker at er greit for dem å spise. Porsjonene i seg selv er ikke noe man tenker er "mye", men barna er småspiste - for dem er det MYE mat. Han vil de skal spise alt, og "truer" med å legge mer mat på tallerknen om de ikke spiser. Så de må spise mer... Han er lei av at de ikke vil ha middag (er jo enig i det da, men hans metode hjelper jo virkelig ingenting). Han har slutta å gjøre dette når jeg er hjemme, men han gjør det når han er alene med barna, forteller de meg. Alle i heimen vet jeg ikke synes det er en grei holdning til mat. 

Anonymkode: c86da...2e3

[AnonymBruker]

Min mor pleide å slå meg hardt i hodet med en tredleiv om jeg ikke spiste opp all maten hun hadde lesset på tallerker.

Jeg har i alle år hatt et problematisk forhold til mat og store spiseproblemer med over og underspisong.

Flere familiemedlemmer har vært vitne til dette og moen til og med utsatt for det samme men er allikevel lite villige til å kople sammenhengen i dette. Dvs de later som alt har vært bra. Fasaden er så viktig vet dere! 

Anonymkode: 639ce...203

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Æsj for en ekkel fyr. Ville ikke sendt barnet mitt dit.

Anonymkode: ac748...9cb

Barnet har hatt hjemmebesøk hos han å de syns han virket som en sååå god pappa 🙄 De skjønte tydligvis ikke at alle klarer å ta seg sammen de få timene de er der. I 5 år var jeg med på alle samvær men nå fikk jeg beskjed om at far skal få ha barnet alene :S 

Anonymkode: 38ea8...01e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Barnet har hatt hjemmebesøk hos han å de syns han virket som en sååå god pappa 🙄 De skjønte tydligvis ikke at alle klarer å ta seg sammen de få timene de er der. I 5 år var jeg med på alle samvær men nå fikk jeg beskjed om at far skal få ha barnet alene :S 

Anonymkode: 38ea8...01e

Barnevernet!*

Anonymkode: 38ea8...01e