Var dette vanlig før?

[AnonymBruker]

Å tvinge barn til å spise mer en de orker?

Da jeg var barn så spurte spesielt bestemor om jeg skulle ha mer når jeg var der og spiste middag. Om jeg sa nei takk, jeg er mett så sa hun bare joda du kan ta litt mer, og så tok hun på mer. Hvorfor spørre da tenker jeg... Måtte også drikke melk som jeg hatet. At jeg fikk vondt i magen av det var vist bare tøys mente de voksne. Skjedde mest hos henne og i barnehagen. Foreldrene mine var litt mer avslappet på dette. Flere som hadde det sånn? Og noen som gjør det med sine barn?

Jeg personlig mener man ikke skal tvinge i mat i noen som er mett.

Anonymkode: 19350...c6a

[Khadira]

Har heldigvis blitt oppdratt av foreldre som lot meg gå fra bordet når jeg sa at jeg var mett. Bestemor var også slik. Må jo være grusomt å bli tvunget i mat dersom man er mett.

[AnonymBruker]

Barnefaren er veldig streng på alt på fatet skal spises opp,selv om det er far som hatt bestemt mengden på fatet. Når han ikke spiser alt opp blir faren så sint og kjefter så mye at barnet hikster. Likevel gjør far ingen mine til å trøste barnet 😡😡 Det førte til at barnet fikk helt spisevegring der å rørte knapt mat der. Han ville plutselig ikke spise brød,ikke middag osv. Mens så fort han kom hjem til meg så slukte han 4 skiver på rekordtid. Sånn var det i lang tid at han spiste godt hos meg,men rørte knapt mat hos far. Så det var ingen tilfeldighet.

Anonymkode: 38ea8...01e

[Gjest Anonymus Notarius]

Det var nok, om ikke vanlig, så i alle fall vanligere før, da maten var knapp og de fleste unger var ganske magre. Nå som så mange er overvektige er vel det noe de fleste har slutta med for lengst.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Å tvinge barn til å spise mer en de orker?

Da jeg var barn så spurte spesielt bestemor om jeg skulle ha mer når jeg var der og spiste middag. Om jeg sa nei takk, jeg er mett så sa hun bare joda du kan ta litt mer, og så tok hun på mer. Hvorfor spørre da tenker jeg... Måtte også drikke melk som jeg hatet. At jeg fikk vondt i magen av det var vist bare tøys mente de voksne. Skjedde mest hos henne og i barnehagen. Foreldrene mine var litt mer avslappet på dette. Flere som hadde det sånn? Og noen som gjør det med sine barn?

Jeg personlig mener man ikke skal tvinge i mat i noen som er mett.

Anonymkode: 19350...c6a

Ja det var det desverre. En slags feilslått omsorg, der de trodde at å spise mye var bra.  Og dårlig samvittighet for å ikke ha tid eller ha vært utilstrekkelig på andre måter resulterte i å gi barn kaker og snop. 

Det gjøres fremdeles men nå og ofte på dyr. Kjæledyr har lyst på mat og godbiter, og i aller beste mening så vil eierne være snille mot dyret og gir det mye og ofte. Så får de dyr med helseskadelig overvekt og noen dør. Død av velmenethet. 

Noen ganger spiser barn lite, og noen ganger mye. Et barn som blir tilbudt mat sulter sjelden selv om de hopper over noen måltider. 

Anonymkode: 5c456...940

[AnonymBruker]

Ungen min spiser så mye han orker, han styrer det selv både hjemme og hos sin bestemor

Anonymkode: daafd...c8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ungen min spiser så mye han orker, han styrer det selv både hjemme og hos sin bestemor

Anonymkode: daafd...c8b

Ble ikke ferdig.. Men jeg vet ikke om det var vanlig, jeg har aldri blitt oppdratt til å måtte spise mer enn jeg orker. Kunne få litt bribes da, som at hvis jeg spiste opp maten kunne jeg få is f.eks

Anonymkode: daafd...c8b

[Zienna]

Det var ikke sånn hjemme hos verken mannen min eller meg, og vi er vokst opp på 50- og 60-tallet.  Besteforeldrene våre tvang oss heller ikke til å spise, men jeg husker hvor glade de var når vi spiste godt.  De var foreldre under krigen, og jeg tror holdningen deres om at mat var så viktig for barnas helse, var preget av det.  
  
Hjemme hos oss det kun laget èn rett til middag.  Den som ikke ville ha, måtte likevel sitte ved bordet til alle var ferdige å spise.  Neste måltid var kveldsmat kl. 19.  Det eneste jeg måtte, var å ta tran!  Hatet det!

Da jeg selv fikk barn fikk de gå fra bordet når de spurte.  De har alltid spist det de selv ville.  Men jeg holdt fast ved lærdommen hjemmefra, om å aldri lage ekstra mat til den som ikke likte middagen.  Den som ikke likte middagen fikk brødskrive, men først etter at alle var ferdige med middagen.  

[AnonymBruker]

Jeg husker ikke allefall at vi måtte spise alt vi hadde tatt på tallerken og da hjalp det ikke at vi ble kvalme og overmett.  Vi måtte sitte til alt var spist,  om  det så  tok  to timer. Ekstra ille syntes jeg det var med mat jeg knapt klarte å svelge,  som f eks fiskepudding/fiskekaker i brun saus.  Da  måtte jeg på en måte  ta sats  og svelge med masse  vann  samtidig. Da gikk det på et vis.  Min mor gikk etterhvert til en langt mer fornuftig versjon.  Det som ikke ble spist opp til middag,  måtte vi spise til kveldsmat 

Anonymkode: e219b...242

[Hannah80]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg husker ikke allefall at vi måtte spise alt vi hadde tatt på tallerken og da hjalp det ikke at vi ble kvalme og overmett.  Vi måtte sitte til alt var spist,  om  det så  tok  to timer. Ekstra ille syntes jeg det var med mat jeg knapt klarte å svelge,  som f eks fiskepudding/fiskekaker i brun saus.  Da  måtte jeg på en måte  ta sats  og svelge med masse  vann  samtidig. Da gikk det på et vis.  Min mor gikk etterhvert til en langt mer fornuftig versjon.  Det som ikke ble spist opp til middag,  måtte vi spise til kveldsmat 

Anonymkode: e219b...242

Var det mer fornuftig? Hvis man ikke liker den middagen, så må man spise restene til kvelds? Syns faktisk det er drøyt:) 

[AnonymBruker]

At barns mening har en verdi og bør lyttes til er en veldig moderne tankegang. Det var ikke slik da vi var barn, og ihvertfall ikke da bestemor hadde egne barn. Da var det de voksne som bestemte. 

Anonymkode: 05d1a...bea

[AnonymBruker]

Det var mer vanlig, ja. Må huske på at man hadde ikke like mye mat å sløse med da som i dag. Man måtte også spise det man fikk servert. Det var ikke spesialmenyer for «liker ikke», «tror ikke jeg tåler» osv. 

Anonymkode: 3c1f7...fe0

[AnonymBruker]

Jeg fikk ikke gå fra bordet før tallerkenen var tom.

 

Jeg liker heller ikke å kaste mat, men er ikke SÅ streng med mine barn.

Prøver å gi dem litt og litt mat, slik at ingenting går til spille. Lar de eldste beregne egen porsjon selv med en påminnelse om at det er bedre å ta en til porsjon etterpå, enn å kaste mat fordi man ikke orker å spise opp.

Ellers sparer vi mat som kan spises opp senere. 

Hvis barnet har to biter igjen når det erklærer at det er mett, så "tvinger" jeg det til å fullføre. Men ellers får det slippe.

Anonymkode: 6781c...993

[AnonymBruker]

Vi fikk styre mengdene selv hjemme, det ble ikke kommentert på noen måte enten vi spiste mye eller lite. Men når vi var hos bestemor så pleide hun alltid å overtale oss til å spise mest mulig (men ingen tvang). Jo mer jo bedre virket det som. Ingen av oss var småspiste eller tynne, så det var ikke behov for det.

Jeg trodde alle nå til dags var enige om at man lar barn styre mengdene selv, men jeg måtte faktisk fortelle de i barnehagen til datteren min at hun skulle få slippe å spise mer når hun var mett. Ped leder ble helt overrasket og lurte på om jeg virkelig mente at hun skulle slippe å spise mer når hun var mett etter en halv brødskive. Hun har veldig varierende matlyst, men er normalvektig og følger kurven sin, er frisk og aktiv og blir ikke påvirket i humør eller form av å spise lite til enkelte måltider. Så det er absolutt ingen grunn til å tvinge i henne mat.

Anonymkode: 6b126...eb3

[AnonymBruker]

Lønner seg å forstå bakgrunnen. Overflod av mat har ikke alltid vært en selvfølge der det å la mat gå til spille ikke var noe man kunne unne seg. Absolutt noe å tenke over, med tanke på at matssvinn er et stort problem i Norge. 

Jeg ble ikke tvunget i mat, men jeg måtte spise opp det jeg tok på fatetmitt  og noen ganger var jeg for grisk for mitt eget beste. Og jeg lærte å ikke være grisk og forsyne meg grovt av det.

Anonymkode: 72483...4b3

[jordbær86]

Mulig det var vanligere før.

Husker bare at faren min en gang tvang meg til å spise opp en tallerken med cornflakes som jeg selv hadde forsynt meg med, men plutselig så var jeg ikke sulten mer. Fikk mageknip.

[AnonymBruker]

Måtte alltid spise opp maten uansett hvem som hadde øst på. Tror det er en av grunnene til at jeg har slitt med overvekt i voksen alder. Tror jeg har mistet evnen til å regulere metthetsfølelsen. Mine barn spiser når de er sultne og til de er mette. Men er ikke sånn at de kan kun la det de ikke liker ligge igjen. Men er de ikke sultne til frokost en dag, så er det greit. Er jo ikke lenge til lunsj på skolen og ingen som dør av sult her i landet. 

Anonymkode: f714c...f98

[AnonymBruker]

Vi ble vel forsynt med små porsjoner og fikk være med selv å si hva som skulle på tallerkenen. Det var lov å ikke like ting, heldigvis. Jeg orket ikke hvit saus eller stuinger (ertestuing, kålstuing osv), og da slapp jeg. Mamma varmet noen av fiskebollene i panna til meg så jeg slapp sausen. Jeg var sånn at jeg ble kvalm av mat som bød meg i mot, men var ganske sjenert som barn, så har noen fæle minner om ting jeg fikk servert borte på besøk! Det var jo helt utenkelig å si at man ikke likte ting! Som voksen spiser jeg alt jeg får servert uten problemer, med unntak av noen få ting jeg ikke setter så stor pris på (enkelte typer kaker f eks!), men det går da ned.

Anonymkode: 18d71...3d2

[AnonymBruker]

Det er en sånn typisk bestemor-greie. Mødre prøver å gi barnet sunt næringsvett, mens bestemødre forsøker å skjemme en ut. Jeg hadde det også slik, fortrinnsvis med kaker fra bestemor.

Anonymkode: 11c3d...961

[AnonymBruker]

Du kan tenke deg at på tallerkenen ligger det kokt sild, med 10000 bein. Det er tredje gangen dere spiser sild denne uka. Tilbehør er kokt potet som vanlig. Du er 9 år og det vender seg i magen, selv om du er dritsulten. 
Familien setter seg ned. Du ser på maten, lenge. Får deg ikke til å begynne. 
Snart legger du merke til at far ser på deg. Han spytter ut noen bein; -Ska du kje ha mat?

Du rister umerkelig på hodet, det presser på bak øynene. UUuut...! Kommer det fra far. Høyt, mens han peker mot døra. 
Du reiser deg kjapt. Kanskje du kan finne noen brødskalker etterpå, der det grønne kan skylles vekk?

Omtrent slik fortalte min gamle far om måltidene da han vaks opp på 30-tallet. Det var på den tiden ikke uvanlig at barn besvimte av sult når de var på skolen. Sto tom om det i Oslo-avisene hvor ille det var her da. Store klasseforskjeller. 

Anonymkode: 44840...24b