Hvorfor sende bort barnet sitt?

[etnavn]

Zienna skrev (7 minutter siden):

Tror du trenger å oppdatere historiekunnskapene dine.  Jeg ble mor midt på 70-tallet, og kan garantere at det ikke var en vanlig holdning at man bare fikk barn "fordi det var naturlig".  P-pillen var oppfunnet, og i 1978 oppnådde vi å få fri abort i Norge.  Jeg deltok selv i toget 8.mars 1978, med parolen "Aldri mer strikkepinner!"

    

Dessuten var det vanlig at mødrene var hjemme med barna sine, ihvertfall til de var tre år. Der jeg bodde var det ikke lov å begynne i barnehage før barnet var tre. Idag er det stikk motsatt - du blir sett rart på om du ønsker å være hjemme med barnet ditt. Samfunnet vårt har blitt slik at vi satser på en modell hvor ikke kjernefamilien og båndene til familien står sterkest, men heller en sterk stat og sterke bånd til det offentlige. Derfor skal barna inn i modellen når de er under et år idag, og svertekampanjer mot norske foreldre kjøres nesten daglig i avisene. Heia Norge. Heia angiversamfunnet, hvor lojaliteten ligger hos myndighetene snarere enn egen familie. Heia kjernefamilien - og hva som er igjen av den. Og når besteborgelige forståsegpåere - lik trådstarter her - legger seg oppi andres familieanliggende, så føler hun vel at hun gjør sin angiverplikt etter beste evne. "Passe sine egne saker" er et begrep som snart går i glemmeboka tydeligvis. 

[AnonymBruker]

Jeg er ikke sammen med barnefar, og ungen på et år er derfor hos far en natt i uken. Jeg syntes det er alt for tidlig, hadde vi fortsatt vært gift hadde jeg ikke latt barnet mitt sove vekke en natt i uken. Nå er det jo hos far, som barnet er trygg på, så de to har det fint sammen og de trenger den tiden alene for å bli godt kjent og knytte bånd. 

Så det har jo endret mitt syn på dette her litt, det går fint at ungen sover vekke fra mor (eller hovedomsorgspersoner) en natt i uken, jeg regner jo med at barnet er trygg på besteforeldrene. Og dersom foreldrene blir bedre foreldre av den pausen, så er det vel bra? Kanskje besteforeldrene maser om å få ha barnebarnet på overnatting og? 

Anonymkode: 9c3e5...a22

[Zienna]

etnavn skrev (Akkurat nå):

Dessuten var det vanlig at mødrene var hjemme med barna sine, ihvertfall til de var tre år. Der jeg bodde var det ikke lov å begynne i barnehage før barnet var tre. Idag er det stikk motsatt - du blir sett rart på om du ønsker å være hjemme med barnet ditt. Samfunnet vårt har blitt slik at vi satser på en modell hvor ikke kjernefamilien og båndene til familien står sterkest, men heller en sterk stat og sterke bånd til det offentlige. Derfor skal barna inn i modellen når de er under et år idag, og svertekampanjer mot norske foreldre kjøres nesten daglig i avisene. Heia Norge. Heia angiversamfunnet, hvor lojaliteten ligger hos myndighetene snarere enn egen familie. Heia kjernefamilien - og hva som er igjen av den. Og når besteborgelige forståsegpåere - lik trådstarter her - legger seg oppi andres familieanliggende, så føler hun vel at hun gjør sin angiverplikt etter beste evne. "Passe sine egne saker" er et begrep som snart går i glemmeboka tydeligvis. 

I 1977 da jeg fikk mitt første barn hadde jeg kun krav på 3 mnd betalt svangerskapspermisjon.  Far hadde ingen permisjonsrettigheter.  Det fantes ikke barnehageplasser i kommunen.  Alternativet var dagmamma.  Mange kvinner var tvunget til å si opp jobben sin fordi de ikke hadde noen til å passe barnet.  Legg til at man generelt ble sett som en dårlig mor om man valgte jobb framfor barn.  At hvordan barnet ble ivaretatt, var mors ansvar alene.  Så har du bildet.  

Jeg er en av de kvinnene som ringte på husdørene og samlet underskrifter for at det måtte bygges barnehage i kommunen.  Husene var fulle av kvinner som ønsket å arbeide og være økonomisk selvstendige.  På denne tiden så vel neppe fedrene hvilke skaffedyr de var blitt, men det var de.  Ansvaret for familiens økonomi hvilte ene og alene på fedrene.  Ikke noen sunn familiekonstellasjon, spør du meg.  Verken for barn, mor eller far.  

Du bruker ord og retorikk.  Vel.  Jeg er av dem som mener at utveksling av meninger er utviklende og lærerikt.  I et forum som dette, hvor vi alle er anonyme, kan vi til og med våge oss å være mer åpne enn vi ellers følte vi kunne.  


 

[AnonymBruker]

Tja, kjenner selvsagt hele historien til familien. 

Synest det bare er trist at dem får holde på i det uendelige og det er "godt nok".

Moren skriver inne på den siden for barnevernet hatere, at det ikke er fare for at barnet blir tatt og at dem snart er fri. At barnet er hos besteforeldre holder dem nok hemmelig for bv. Koster henne ikke en kalori å lyve for å komme seg ut av en knipe.

Ts

Anonymkode: 36ef8...72e

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Tja, kjenner selvsagt hele historien til familien. 

Synest det bare er trist at dem får holde på i det uendelige og det er "godt nok".

Moren skriver inne på den siden for barnevernet hatere, at det ikke er fare for at barnet blir tatt og at dem snart er fri. At barnet er hos besteforeldre holder dem nok hemmelig for bv. Koster henne ikke en kalori å lyve for å komme seg ut av en knipe.

Ts

Anonymkode: 36ef8...72e

Du kjenner hele historien faktisk.. 

Også gjør du den klassiske feilen med å takke med på foreldrene uten å forstå at besteforeldre blir mer viktige hvis foreldrene ikke strekker til. 

Du får enten melde dem til barnevernet eller la dem være i fred. Å skrive negative ting på et forum tilfredsstiller bare ditt eget ego. 

Anonymkode: 1ff5b...65b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Er så forundret over et foreldrepar jeg kjenner.

Nå har dem sendt barnet sitt til besteforeldre hver helg uten å være med selv.

Far jobber sene dager, mor er hjemme og barnet er i barnehagen.

Noen andre som sender barna sine bort så ofte når barnet bare er 1 år?

Hva er i så fall en god nok grunn til å sende barnet avgårde?

Anonymkode: 36ef8...72e

På hvilken måte berører dette akkurat ditt liv?

Anonymkode: 8f2cb...949

[Dalila]

Hva med å ikke bry seg om hvordan folk organiserer livet sitt, så lenge det passer for dem? 😃

[Drizzt]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Lurer på det samme. Hvorfor få barn når andre skal ha dem hele tida? 

Anonymkode: f0b4f...789

Hele tiden?

Du mener nok barn som bor permanent på institusjon. Vel, det er mange grunner for det - for eksempel har barnet alvorlig funksjonsnedsettelse og foreldrene ikke orker å gi forsvarlig omsorg for barnet. Eller at barnet har såpass alvorlige medisinske problemer at å passe på barnet er en døgnet-rundt-jobb. Det er som regel tilfeller hvor foreldrene ikke visste på forhånd om barnets vansker og havnet i denne situasjonen ufrivillig.

TS, det er ikke uvanlig å overnatte hos besteforeldrene noen gangen. Koselig for alle sammen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

At foreldrene ser de ikke makter foreldrerollen og tar et fornuftig grep om avlastning? 

Anonymkode: 1ff5b...65b

Det er et veldig godt poeng. Selv har jeg faser hvor jeg ikke orker mer, og da spør jeg min bror veldig fint om han kan ha dem ei natt. Så får mannen og jeg litt tid sammen, og komme litt til hektene. Å være forelder er krevende, og en ettåring kan utfordre enhver sjel. Småbarn kan generelt oppleves utfordrende, og det er fort å bli "slukt". Hver alder har sine utfordringer, men jeg opplever ikke å bli "slukt" på samme måten av skolebarnet. 

Jeg synes det er bedre at barnet er hos besteforeldre hver helg en periode enn at parforholdet ryker og barna får to hjem. Eller at mor/far mister tålmodigheten fordi de er slitne, noe som kunne blitt ordnet med litt avlastning. Det er ikke sånn at barnet er borte i ukedagene, selv om dagene blir korte pga jobb og barnehage. 

Hvis det derimot handler om å feste, dra på turer uten barn (ikke at det er lov nå) og ting som egentlig tilsidesetter det å ha barn, så stiller ting seg annerledes. Det synes jeg ikke er greit. Helt fint å ta seg en fest, en tur eller annet i ny og ne, men å feste hver helg synes jeg er uansvarlig.

Anonymkode: e7fcf...d20

[Gjest Anonymus Notarius]

Zienna skrev (9 timer siden):

Tror du trenger å oppdatere historiekunnskapene dine.  Jeg ble mor midt på 70-tallet, og kan garantere at det ikke var en vanlig holdning at man bare fikk barn "fordi det var naturlig".  P-pillen var oppfunnet, og i 1978 oppnådde vi å få fri abort i Norge.  Jeg deltok selv i toget 8.mars 1978, med parolen "Aldri mer strikkepinner!"

    

Historiekunnskapene er gode, takk. "Naturlig" er kanskje feil ord dersom det får deg til å tenke på dyr eller steinaldermennesker. Men unger var ikke et "prosjekt" eller "hobby" på den måten det er for mange foreldre i dag og de siste 30-40 årene (som 1978 nesten kommer innunder). Tror det var få som spurte hvorfor man fikk unger når man ikke ville ha kvalitetstid med dem så ofte man kunne for 50 eller 100 år siden. Unger var noe man hadde, ikke foreldrenes største fritidsinteresse. Du kan jo prøve å gjette hvor mange foreldre du tror stod og heia på fotballtrening for 50 år siden, eller hvor mange foreldrene som var opptatt av hvor mye kvalitetstid de selv eller naboen hadde med ungene. 

Jeg påstår ikke at folk tidligere ikke hadde ønsker om barnebegrensning - det er en helt annen diskusjon. Det hadde de helt klart, men det har ingenting med "egne barn som fritidsinteresse" å gjøre.

[Sinsiew]

Zienna skrev (10 timer siden):

Jeg registrer det samme, ts.  Har virkelig ikke dagens foreldre LYST til å være sammen med barna sine?  

Når skoledagen er ferdig blir de kjørt til fotballtrening og annen organisert aktivitet.  Vel hjemme, skal det gjøres lekser.  Det er kveldsmat og legging.  
Man skulle tro at helgen var lyspunktet hvor man kunne være sammen og gjøre ting sammen i familien. Men nei.  Da er gjerne barna på overnatting hos besteforeldre.  Foreldrene kan treffe venner, sove lenger og får tid til seg selv.  

Så er det mandag, og slik går dagene og årene.  Barna har det sikkert fint hos besteforeldre, men uansett er det kontakten med foreldrene sine som er den aller viktigste!

De er da ikke borte hele helgen om de sover hos besteforeldre ei natt? 

Jeg sender ikke bort ungen min fordi jeg vil ha fri, men fordi hun har et fantastisk forhold til besteforeldrene og både hun og de elsker overnattingsbesøkene. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Tja, kjenner selvsagt hele historien til familien. 

Synest det bare er trist at dem får holde på i det uendelige og det er "godt nok".

Moren skriver inne på den siden for barnevernet hatere, at det ikke er fare for at barnet blir tatt og at dem snart er fri. At barnet er hos besteforeldre holder dem nok hemmelig for bv. Koster henne ikke en kalori å lyve for å komme seg ut av en knipe.

Ts

Anonymkode: 36ef8...72e

"Holde på med" kva da?  Å sende ungen på overnatting i helgene? Trur du at barnevernet har noko imot dette? Elller veit du meir enn det som du legg fram her? I så fall er det vel ikkje overnattinga som er problemet?

Veit du, eg synes at undersøkingssak hos bvt er "godkjent grunn"  for å sende ungen på overnatting. Har sjølv ein fireåring, som riktignok ikkje har overnatta hos andre enno, men som har eit supert forhold til besteforeldrene. Eg forstår godt at foreldre kan ha behov for ekstra avlastning i periodar med undersøkingssak. Dette kan vere svært belastande å gå gjennom, også for foreldre som elles meistrar foreldrerolla godt. 

Anonymkode: 4ec26...28a

[AnonymBruker]

Sinsiew skrev (3 timer siden):

De er da ikke borte hele helgen om de sover hos besteforeldre ei natt? 

Jeg sender ikke bort ungen min fordi jeg vil ha fri, men fordi hun har et fantastisk forhold til besteforeldrene og både hun og de elsker overnattingsbesøkene. 

Ei helg er 2 netter. Ts

Anonymkode: 36ef8...72e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

"Holde på med" kva da?  Å sende ungen på overnatting i helgene? Trur du at barnevernet har noko imot dette? Elller veit du meir enn det som du legg fram her? I så fall er det vel ikkje overnattinga som er problemet?

Veit du, eg synes at undersøkingssak hos bvt er "godkjent grunn"  for å sende ungen på overnatting. Har sjølv ein fireåring, som riktignok ikkje har overnatta hos andre enno, men som har eit supert forhold til besteforeldrene. Eg forstår godt at foreldre kan ha behov for ekstra avlastning i periodar med undersøkingssak. Dette kan vere svært belastande å gå gjennom, også for foreldre som elles meistrar foreldrerolla godt. 

Anonymkode: 4ec26...28a

Ved å sende bort barnet hver helg bevis jo desverre at bv må være der, dem får jo sjansen til å vise at dei klarer/orker å ha barnet sitt selv og misbruker den.

Synest det er trist når kurs og veiledning ikke når inn og vedvarer både for foreldrene og barnet. Ts.

Anonymkode: 36ef8...72e

[AnonymBruker]

Barnet mitt på 1 år sover hos sin bestemor 1-2 ganger i måneden. Barnet elsker det og jeg får avlastning siden jeg er alene og har mye på tapeten for tiden. Om barnet trives med det forstår jeg ikke problemet? Hvordan er det andres business? 

Anonymkode: 57688...b36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

"Holde på med" kva da?  Å sende ungen på overnatting i helgene? Trur du at barnevernet har noko imot dette? Elller veit du meir enn det som du legg fram her? I så fall er det vel ikkje overnattinga som er problemet?

Veit du, eg synes at undersøkingssak hos bvt er "godkjent grunn"  for å sende ungen på overnatting. Har sjølv ein fireåring, som riktignok ikkje har overnatta hos andre enno, men som har eit supert forhold til besteforeldrene. Eg forstår godt at foreldre kan ha behov for ekstra avlastning i periodar med undersøkingssak. Dette kan vere svært belastande å gå gjennom, også for foreldre som elles meistrar foreldrerolla godt. 

Anonymkode: 4ec26...28a

Da tenker jeg at foreldrene må være ærlige om det til bv og få denne avlastningen  i regulerte former. Slik at foreldrene forstår og viser hva det vil si å ha foreldreansvar for barnet. Ikke lure rundt, det er jo ikke noe positivt av foreldrene. Ts

Anonymkode: 36ef8...72e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Da tenker jeg at foreldrene må være ærlige om det til bv og få denne avlastningen  i regulerte former. Slik at foreldrene forstår og viser hva det vil si å ha foreldreansvar for barnet. Ikke lure rundt, det er jo ikke noe positivt av foreldrene. Ts

Anonymkode: 36ef8...72e

Du tenker barna bør være på avlastningshjem via barnevernet hos fremmede istedenfor besteforeldrene som er kjente for barna og som de får et supergodt forhold til? Om dette fungerer fint for foreldre, barn og besteforeldre har da ikke dette noe med deg å gjøre. Tenk så fint for barna også. 

Anonymkode: 57688...b36

[AnonymBruker]

etnavn skrev (13 timer siden):

Der jeg bodde var det ikke lov å begynne i barnehage før barnet var tre.

Det fantes jo nesten ikke barnehageplasser for barn under tre år. De få som eksisterte, var forbeholdt særtilfeller (typen  alenemor med sykdom eller funksjonshemning som gjorde at hun ikke var fysisk i stand til å håndtere en ettåring 24 / 7). 

Jeg hadde "arbeidsuke" i en diger barnehage i 1972. Der var det faktisk en avdeling for de som var 2 til 3 år, dessuten noen ganske få plasser for de som var enda yngre. Den siste hadde et ensifret antall barn. 

Anonymkode: 15f6a...4bd

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Da tenker jeg at foreldrene må være ærlige om det til bv og få denne avlastningen  i regulerte former. Slik at foreldrene forstår og viser hva det vil si å ha foreldreansvar for barnet. Ikke lure rundt, det er jo ikke noe positivt av foreldrene. Ts

Anonymkode: 36ef8...72e

Du tenker det er helt greit med avlastning, bare samfunnet betaler for det, og ikke familie som stiller opp gratis? Hva er forskjellen for barna, annet enn at de nå kan være hos noen de kjenner godt og er trygge på?

Anonymkode: 6f891...377

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Ved å sende bort barnet hver helg bevis jo desverre at bv må være der, dem får jo sjansen til å vise at dei klarer/orker å ha barnet sitt selv og misbruker den.

Synest det er trist når kurs og veiledning ikke når inn og vedvarer både for foreldrene og barnet. Ts.

Anonymkode: 36ef8...72e

 

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Da tenker jeg at foreldrene må være ærlige om det til bv og få denne avlastningen  i regulerte former. Slik at foreldrene forstår og viser hva det vil si å ha foreldreansvar for barnet. Ikke lure rundt, det er jo ikke noe positivt av foreldrene. Ts

Anonymkode: 36ef8...72e

Det er ikkje enkelt å skulle uttale seg om dette når vi ikkje har det fulle bildet av omsorgssituasjonen. Men opplever du det slik at foreldra ikkje er i stand til å ta seg av barnet?

Kan det vere at foreldra berre har behov for avlastning i den avgrensa perioden som undersøkingssaka pågår? Dersom dei ytrar ønske om avlastning som hjelpetiltak, så blir vel ikkje dette realisert før etter at saka er konkludert. Er ikkje sikkert at det da vil vere behov for dette, men familien har sikkert eit behov for å leggje saka bak seg (om eg har forstått deg rett)

På kva område er det at foreldra er utilstrekkelige da? Sidan du skriv at kurs og rettleiing ikkje når inn? 

Anonymkode: 4ec26...28a