Evnwrike barn i skolen

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

P.S.: Ikke lær evnerike barn lesning og matematikk før skolestart. Førskolealder er nyyydelig til å utforske fri lek og fantasi. Alt til sin tid! 

Anonymkode: f78f6...99b

Det er dessverre ikke mulig med et evnerikt barn, de fikser det helt selv ved å feks ha bøker tilgjengelig. Skolesmarte barn kan du selvfølgelig styre det med  

Anonymkode: 8da72...b80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men da må man jo å fokusere på disse tingene og jobbe med det istedenfor! Helse trumfer alt annet.

Taumebehandling feks er jo virkelig tøft å gå igjennom. Da vil man kanskje til og med ha behov for redusert skole i perioder, samme med langvarig sykdom og ADHD. Det er jo det stikk motsatte av å trenge ekstra skolearbeid. 

Anonymkode: f78f6...99b

Evnerike trenger ikke nødvendigvis EKTRA skolearbeid, men at skolearbeidet er tilpasset nivået til eleven. Om eleven har spesielle behov, er det jo enda viktigere å gjøre gode tilpasninger  

Man fokuserer ikke bare på helse alene.. Mange barn som strever med helse, kan også ha utbytte av skole også  

Anonymkode: 7611e...dc8

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har lyst på barn, men blir inblant engstelig for hva som skal skje med barna mine i barneskolen. Jeg har jobbet i barneskole selv (jobber nå med ungdom) og ser at mens de vanlige barna klarer seg fint, så kommer de smarte og/eller sensitive ungene lett i bakevja. For alle behandles likt. Et evnerikt barns nysgjerrighet slås ned på for å få ro i klassen. Selv om læreren skulle ønske det, er det ikke rom til å legge til rette for alle. De svakeste elevene kan få støtte, men evnerike unger har ikke rettigheter utover tilpasset opplæring som ofte blir begrensa. En sånn unge kan lett irritere læreren også, ved å vite mer enn denne eller være utforskende på måter læreren finner upassende. 

Jeg kan jo sende mine framtididige barn til Steinerskolen, men de er fokusert på kunst og vil ikke lære ungene å skrive fort en gang. Jeg ønsker at mine barn skal gå et sted hvor de kan lære å lese og skrive fort og få være nysgjerrige og vitebegjærlige. Jeg vet ikke om Montessori er bedre? Vet noen sier at kristne privatskoler er mer akademiske. 

Jeg gikk selv på lokal, offentlig skole og syntes det var vanskelig å passe inn der. Som barn syntes jeg ofte at barn på samme alder var mye "yngre" enn meg. Det var litt fokus på at jeg var flink, og jeg fikk iblant egne oppgaver og ros, men jeg ble også mobbet av andre elever fordi jeg var flink og en del lærere var også irritert på meg. Jeg har en samboer som har mye av de samme erfaringer som meg fra skolen (selv om han snarere sloss enn å la seg mobbe). Jeg tipper ungene vi får vil slekte på oss med å lære raskt og lett bli et "problem" fordi man tenker flere klassetrinn over klassen ellers. Det er vel noe som heter "Lykkelige barn" som gir råd til foreldre og lærere, men jeg har inntrykk av at det er lettere å tilpasse for kunnskapstørste eldre barn/ungdom enn for mindre barn.

Har noen vært borti dette valget? Hva gjorde dere? 

Anonymkode: 5e512...32c

Jeg har en sønn som er svært begavet og samtidig en urokråke, han ligger mange år foran i fleste fag på skolen og har en klisterhjerne uten like.

I 1. Og 2.klasse på skolen var han et stort hodebry for lærerene, de klarte ikke å irettesette han eller å få han til å konsentrere seg om oppgaver, samtidig som de så at han var svært begavet men ville ikke gi han tilrettelagt undervisning. Kun på Sfo kunne han sitte med en ansatt og løse matteoppgaver for mye eldre elever og konsentrere seg fullt ut. 

Jeg har kravet lenge med han skulle få tilrettelagt undervisning, og hadde samtaler med både montesorriskole og steinerskolen, begge disse kunne svare at de fokuserte mer på dem. Som lå bak så de ble fort utelukket. Når han skulle begynne i 3.klasse, flyttet vi og han begynte på ny skole, her ble han godt tatt imot, lærerene hørte på meg og han, og han har nå opplæring som følger hans nivå, han er også mye roligere og konsentrert i timene. Han stortrives dette er en vanlig offentlig skole😁 så der er så enormt store forskjeller

Anonymkode: 6e3a0...9bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er jo bare å utvide horisonten deres og vise de alt det spennende man kan lære om verden!

La de så frø, være med på matlagning, sy sine egne kostymer, fargelegge i tegnebøker for voksne, la de kopiere en bok der man lærer å lage realistiske ansikter, ri på hest, lære å svømme, finne på egne sanger, spille piano, gjenkjenne ulike fuglearter ved navn og lyd, gi de en fransk lydbok for barn, legg puslespill med 1000 brikker eller lag en innsektfarm på stua.

Det finnes nesten uendelig mer spennende ting for barn å lære om enn alfabet og tall, ting som er langt mer stimulerende for en sulten hjerne med mye nyskjerrighet. Det er din jobb som forelder å vise de og legge til rette for aktiviteter, de aner jo ikke noe om alt som finnes med mindre du åpner den døren.

A, B, C og gangetabellen tar skolen seg av. 

Anonymkode: f78f6...99b

Dette. 👏👏👏

Akkurat dette gjorde vi, og klarte å unngå at hun leste før skolestart. Matematikken var det litt verre med. Vi bor heldigvis rett ved en bitteliten privatskole, med kun 43 elever, der de er 6 stk i klassen. 

De er virkelig fantastiske til å tilrettelegge, og plasserer elevene på tvers av klassetrinn etter evner. Vi fokuserer på "alt det andre" på hjemmefronten, og kombinerer egentlig skole med unschooling. 

Hadde vi ikke hatt denne skolen i nærheten, hadde det blitt hjemmeskole. Jeg har flere venninner med evnerike barn (som i likhet med meg var evnerike barn selv som ikke fikk tilrettelegging på skolen), som hjemmeunderviser. Da vi har kun ett barn ønsket vi å unngå det av sosiale grunner, men det er kun pga skolemuligheten vi har her.

Jeg selv lærte ingenting av verdi på grunnskolen, ting ble først interessant på VGS. Men jeg unschoolet meg selv ved å lese hele biblioteket, først på skolen og så det offentlige. Så jeg klarte meg bra da jeg endelig fikk ta høyere utdanning. 

Hjemmeskole er egentlig det mest optimale for evnerike barn, dersom det er mulig. Jeg lærte f.eks mer matte på en uke med Pappa enn på 9 år med skole i en ferie. Datt jo av de fleste fag på barneskolen fordi kjedsomheten drev meg til skulking og sniklesing av bøker i timene.. 

Anonymkode: eff8b...b1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette. 👏👏👏

Akkurat dette gjorde vi, og klarte å unngå at hun leste før skolestart. Matematikken var det litt verre med. Vi bor heldigvis rett ved en bitteliten privatskole, med kun 43 elever, der de er 6 stk i klassen. 

De er virkelig fantastiske til å tilrettelegge, og plasserer elevene på tvers av klassetrinn etter evner. Vi fokuserer på "alt det andre" på hjemmefronten, og kombinerer egentlig skole med unschooling. 

Hadde vi ikke hatt denne skolen i nærheten, hadde det blitt hjemmeskole. Jeg har flere venninner med evnerike barn (som i likhet med meg var evnerike barn selv som ikke fikk tilrettelegging på skolen), som hjemmeunderviser. Da vi har kun ett barn ønsket vi å unngå det av sosiale grunner, men det er kun pga skolemuligheten vi har her.

Jeg selv lærte ingenting av verdi på grunnskolen, ting ble først interessant på VGS. Men jeg unschoolet meg selv ved å lese hele biblioteket, først på skolen og så det offentlige. Så jeg klarte meg bra da jeg endelig fikk ta høyere utdanning. 

Hjemmeskole er egentlig det mest optimale for evnerike barn, dersom det er mulig. Jeg lærte f.eks mer matte på en uke med Pappa enn på 9 år med skole i en ferie. Datt jo av de fleste fag på barneskolen fordi kjedsomheten drev meg til skulking og sniklesing av bøker i timene.. 

Anonymkode: eff8b...b1e

Kan du fortelle mer om unschooling?

Anonymkode: 7611e...dc8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kan du fortelle mer om unschooling?

Anonymkode: 7611e...dc8

Unschooling er rett og slett at man lar barnets evner og interesser styre hva man lærer dem. Det krever en del av foreldrene, fordi man må plukke opp spørsmål og interesse hos barnet og "run with it".

F.eks hvis barnet spør hvorfor magen rumler. I stedet for å svare basic "fordi du er sulten.", så griper man sjansen til å lære barnet om fordøyelsen, gjerne assistert av tegning, bøker, filmer og samtale.

Hvis man går en tur kan man lære barnet navnet på alle tresorter man passerer, forskjellen på løvtrær og bartrær, trærnes biologi, hvilke dyr som lever i skogen og hvordan de trenger trær til husly/mat, om årstidene osv osv.

Hvis barnet er ekstremt interessert i tog, kan man bruke tog som inngangsportal til alt fra "skriv og illustrer en bok om tog", til "regn ut når tog A og tog B vil passere hverandre med følgende startpunkt og hastighet", eller geografi.

Poenget er å utnytte barns iboende nysgjerrighet til å lære dem alt mulig.

Å lese bøker for gøy er unschooling.

Anonymkode: eff8b...b1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Unschooling er rett og slett at man lar barnets evner og interesser styre hva man lærer dem. Det krever en del av foreldrene, fordi man må plukke opp spørsmål og interesse hos barnet og "run with it".

F.eks hvis barnet spør hvorfor magen rumler. I stedet for å svare basic "fordi du er sulten.", så griper man sjansen til å lære barnet om fordøyelsen, gjerne assistert av tegning, bøker, filmer og samtale.

Hvis man går en tur kan man lære barnet navnet på alle tresorter man passerer, forskjellen på løvtrær og bartrær, trærnes biologi, hvilke dyr som lever i skogen og hvordan de trenger trær til husly/mat, om årstidene osv osv.

Hvis barnet er ekstremt interessert i tog, kan man bruke tog som inngangsportal til alt fra "skriv og illustrer en bok om tog", til "regn ut når tog A og tog B vil passere hverandre med følgende startpunkt og hastighet", eller geografi.

Poenget er å utnytte barns iboende nysgjerrighet til å lære dem alt mulig.

Å lese bøker for gøy er unschooling.

Anonymkode: eff8b...b1e

Takk for svar. Jeg er ikke TS som lurte på dette, men mammaen med et (mulig to) evnerike barn. Hen har alltid vært veldig nysgjerrig på ting, så vi har på en måte gjort litt av det du beskriver (bare utenom bhg/skoletid). 

Anonymkode: 7611e...dc8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Det er jo gull å ha et skoleflink barn på offentlig skole!

Du som forelder må passe på intellektuell stimuli på hjemmebane. Kjøp avanserte barnebøker, gå gjerne tidlig over på snill klassisk litteratur som Jules Verne osv.

Gi barnet artige matteoppgaver, kjøp bøker om fysikk og la de slå seg løs. La de utføre artige eksperimenter, gi de en stjernekikkert så de kan studere himmelen.

Dype samtaleemner om etikk og verdensproblemer.

La skolen være en koselig sosial arena. Når de slipper å bekymre seg over skolearbeid får de ekstra kapasitet til å bli flinke sosialt, ekstra flink på offentlige skoler der det er alle slags variasjoner enn mennesker. 

Din jobb som forelder er å lære barna respekt, lær de å lytte til de voksne og utføre skoleoppgaver i stillhet. Sitte pent på plassen sin, tålmodighet er en dyd.

Ikke la de måtte mase hull i ørene på lærerne, vær tilgjengelig hjemme for alt av spørsmål.

Et godt tips er å lære de at det er om å gjøre å utføre oppgaver mest mulig korrekt og ikke raskest mulig. La de bruke ekstra lang tid på å skrive vakre bokstaver, fargelegge nøye, skrive lengst mulig tekst uten feil, bruke vanskelige ord i riktig kontekst og regne riktig uten kalkulator.

Hvis barn sitter som en mark på stolen og bråker i timen er de ikke evnerike, til tross for god hukommelse når det kommer til akademisk stoff. 

Anonymkode: f78f6...99b

Tror vi går ut fra forskjellige definisjoner på dette området, eller så snakker du om barn som er skoleflinke og andre som er evnerike? 

Viktig å lære barna at det ikke er bare å slurve seg gjennom alt, ja, men når det blir konstant fokus på å "skrive vakre bokstaver, fargelegge nøye", er det nettopp det som dreper lærelysten til enkelte barn. 

Dersom et barn er evnerikt lærer det seg gjerne å lese, skrive og/eller regne på egen hånd, helt uten at foreldre går inn for å lære dem det.

Og evnerike barn kan selvfølgelig være urolige(ikke alle er det), på grunn av understimulering, eller andre helsemessige eller miljømessige faktorer.

Anonymkode: b7538...043

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.2.2021 den 17.11):

Å bekymre seg for hvordan det evnerike barnet skal bli fulgt opp i skolen, før det i det hele tatt er født, høres ut som en god start. 

Du får nok en høyst normal unge, TS. Hvem vet, kanskje du får en med noen krevende diagnoser. Livet er uforutsigbart. 

Lykke til. 

Anonymkode: d1dc4...614

Å være evnerik er ingen diagnose. Men temaet evner tydeligvis å provosere, ihvertfall. 

Anonymkode: 5e512...32c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.2.2021 den 19.31):

Mitt barn knakk lesekoden selv, ved at jeg leste for hen. Det var ikke planen her, hadde ikke trodd at en treåring koblet lydene med bokstavene på den måten..

Anonymkode: 7611e...dc8

Jeg lærte meg også å lese selv, ingen lærte meg det. Kunne lese enkle setninger før jeg begynte på skolen.

Anonymkode: 5e512...32c

[AnonymBruker]

Takk for tips om unschooling og andre ting! 

Vi bor ikke i Oslo, men en større norsk by. Skal prøve å sette meg inn i ulike nærskoler og privatskoler her. Har faktisk godt inntrykk av den nærmeste skolen, men er jo ikke sikkert vi blir boende i skolekretsen. 

Anonymkode: 5e512...32c

[AnonymBruker]

 

On 2/6/2021 at 5:11 PM, AnonymBruker said:

Å bekymre seg for hvordan det evnerike barnet skal bli fulgt opp i skolen, før det i det hele tatt er født, høres ut som en god start. 

Du får nok en høyst normal unge, TS. Hvem vet, kanskje du får en med noen krevende diagnoser. Livet er uforutsigbart. 

Lykke til. 

Anonymkode: d1dc4...614

 

On 2/6/2021 at 5:44 PM, AnonymBruker said:

Før du har fått barn , bekymrer du deg for det .. jaja man tenker forskjellig 

Anonymkode: 6267d...f49

 

On 2/6/2021 at 7:37 PM, AnonymBruker said:

Barnet ditt vil mest sannsynlig bli gjennonsnittlig. Har du tenkt på hvordan du hadde takler å få et barn som ikke avr evnerikt? Som kanskje til og med hadde slitt på skolen?

Anonymkode: 719b4...d9f

Jeg har mye av samme frykten til ts, og det er en vesentlig grunn til at jeg sterkt vurderer å ikke få barn. 

Jeg var selv evnerik og kjedet meg gjennom bhg, barneskole og ungdomsskole. Det ble ikke plukket opp da jeg var en sånn som var rolig, snill, enkel og grei å ha med å gjøre. De tegnene som var på at jeg så godt som ikke gjorde noen ting utover det som skulle leveres var det ingen som plukket opp. Skolen gav tilbakemelding om at jeg klarte meg så bra og at alt var fint, så foreldrene mine fulgte ikke opp skolearbeid i særlig grad da de ønsket at jeg skulle ha en fritid med andre opplevelser. Jeg gikk gjennom hele skolegangen min og følte at jeg bet tenne sammen for at det senere skulle bli bedre. Det ble det ikke.

Resultat: jeg har ikke lært å lære strategisk. Så jeg har null studieteknikk og en masse iboende "motstand" mot å studere. Det er såpass at jeg får fysisk angsreaksjon innimellom når jeg setter meg ned for å studere. Jeg har også slitt med dystymi (kronisk lett depresjon) i mange år. Og tilbakevendende depressive episoder. Første gang i 1.kl vgs. Skolen spesielt, drepte læringsiver og livsglede. Og ja, jeg jobber med profesjonelle for å jobbe gjennom følelsene og tankene mine rundt dette. For de er mange.

Jeg husker at jeg tenkte som barn at det hadde vært bedre å ikke bli født. (Jeg vokste opp i et kjærlig, godt hjem uten noen "grunn" for å føle det sånn) Det er en tanke som for meg er så normalisert at jeg blir litt overrasket over at ikke andre tenker sånn. 

Så, ja, for meg er det et reelt etisk dilemma om jeg skal sette til verden et menneske som kanskje må forholde seg til verden på samme måte som meg. For det ønsker jeg ikke for noen. Og jeg håper av hele mitt hjerte at om vi får barn, så slekter han/hun på faren sin. Han er absolutt oppegående, men han var nok aldri evnerik. Det han har vært, og er, er lykkelig. Og suksessfull har han blitt også. Evnerikehet garanterer nemlig ikke nødvendigvis at man gjør det bra på skolen eller i livet. 

Anonymkode: dbce4...caf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har mye av samme frykten til ts, og det er en vesentlig grunn til at jeg sterkt vurderer å ikke få barn. 

Jeg var selv evnerik og kjedet meg gjennom bhg, barneskole og ungdomsskole. Det ble ikke plukket opp da jeg var en sånn som var rolig, snill, enkel og grei å ha med å gjøre. De tegnene som var på at jeg så godt som ikke gjorde noen ting utover det som skulle leveres var det ingen som plukket opp. Skolen gav tilbakemelding om at jeg klarte meg så bra og at alt var fint, så foreldrene mine fulgte ikke opp skolearbeid i særlig grad da de ønsket at jeg skulle ha en fritid med andre opplevelser. Jeg gikk gjennom hele skolegangen min og følte at jeg bet tenne sammen for at det senere skulle bli bedre. Det ble det ikke.

Resultat: jeg har ikke lært å lære strategisk. Så jeg har null studieteknikk og en masse iboende "motstand" mot å studere. Det er såpass at jeg får fysisk angsreaksjon innimellom når jeg setter meg ned for å studere. Jeg har også slitt med dystymi (kronisk lett depresjon) i mange år. Og tilbakevendende depressive episoder. Første gang i 1.kl vgs. Skolen spesielt, drepte læringsiver og livsglede. Og ja, jeg jobber med profesjonelle for å jobbe gjennom følelsene og tankene mine rundt dette. For de er mange.

Jeg husker at jeg tenkte som barn at det hadde vært bedre å ikke bli født. (Jeg vokste opp i et kjærlig, godt hjem uten noen "grunn" for å føle det sånn) Det er en tanke som for meg er så normalisert at jeg blir litt overrasket over at ikke andre tenker sånn. 

Så, ja, for meg er det et reelt etisk dilemma om jeg skal sette til verden et menneske som kanskje må forholde seg til verden på samme måte som meg. For det ønsker jeg ikke for noen. Og jeg håper av hele mitt hjerte at om vi får barn, så slekter han/hun på faren sin. Han er absolutt oppegående, men han var nok aldri evnerik. Det han har vært, og er, er lykkelig. Og suksessfull har han blitt også. Evnerikehet garanterer nemlig ikke nødvendigvis at man gjør det bra på skolen eller i livet. 

Anonymkode: dbce4...caf

Hei, fint å se at vi er flere  🙂

Jeg er vokst opp i nerdefamilie med lærermor, så jeg fikk masse stimuli hjemmefra og bodde omtrent på biblioteket hele barndommen. Vi dro alltid dit som familie på fredager og lånte et tonn bøker. 

Jeg hadde også en del lærere som så meg og som kommenterte positivt og la til rette til en viss grad. Men feks ikke læreren i 1.klasse.  Jeg elska likevel skolen fordi vi lærte ting om verden, som historie. Jeg tror jeg har fått en del disiplin fordi vi alltid har lest og løst hjernenøtter osv hjemme. 

Det jeg håper for mitt kommende barn er at særlig barnehage/småtrinn vil "se" mitt barn. Eventuelt kan jeg sjøl kompensere. Skal sette meg skikkelig inn i "unschooling". Kjenner jeg vil ha med dette enten mitt barn er evnerikt, skoleflink, normal eller hva. 

Jeg har også vært innom det depressive. Kjenner jeg blir litt trigga når jeg ser hvordan en del voksne møter evnerike barn. Jeg ble også mobbet på skolen i perioder. Tror jeg redda meg på at min evnerikhet overlappa med det skolen oppfatta som flink. Heldigvis klarte jeg å ta utdanning. Men også som voksen er det vondt om andre oppfatter meg som "merkelig". 

Jeg har ingen etiske betenkeligheter med å reprodusere meg. Klarer meg fint og håper å kunne ivareta barnet, hvorfan det nå er. Er veldig glad for både Lykkelig barn og at info om evnerike barn tas inn i pedagogisk utdanning. Det jeg frykter er folks fordommer og om tidspress gjør at ting ikke blir tilrettelagt. Jeg kommer ikke til å ha tid til å ha barn i hjemmeskole, hvis det offentliges ikke funker får det heller bli privat. Jeg gikk selv privat på slutten av ungdomsskolen. Det skal sies at min skole var objektivt dårlig på skolemiljø. Likevel møtte jeg mange gode lærere der.

Anonymkode: 5e512...32c

[AnonymBruker]

On 2/6/2021 at 8:45 PM, AnonymBruker said:

Det er dessverre ikke mulig med et evnerikt barn, de fikser det helt selv ved å feks ha bøker tilgjengelig. Skolesmarte barn kan du selvfølgelig styre det med  

Anonymkode: 8da72...b80

Da lærer ikke du dem det. Det er forskjellen. Ikke legg opp til. La de finne ut selv. 

Anonymkode: e7b66...258

[AnonymBruker]

Ingen fare. Er skolen god gir de utfordringer til hver enkelt elev. Her nivådeles de i lesing og de som er flinke i matte får ekstrabøker

Anonymkode: 96121...4ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Er skolen god gir de utfordringer til hver enkelt elev. Her nivådeles de i lesing og de som er flinke i matte får ekstrabøker

Anonymkode: 96121...4ee

Skolene prøver nok å tilrettelegge det de klarer. Men strukturen på skolen tilsier at det ofte blir vanskelig å følge opp både flinke elever og evnerike elever. Dessverre får ikke en del evnerike elever hjelp til å håndtere sin nysgjerrighet før de alvorlig underpresterer eller utagerer. 

Anonymkode: 5e512...32c

[AnonymBruker]

Litt rart å bekymre seg for det før du har fått dette evnerike barnet ditt. Er nok mer sannsynlig at det blir gjennomsnittlig og hadde vel heller bekymret meg for å få et sykt barn f.eks. Det gikk vel greit med dere "evnerike" foreldre, så da går det vel bra om dere skulle få et evnerikt barn. Vi har et barn som er evnerikt. Ddet viktigste for oss var at han gidder å følge med i timen og ikke bare kjeder seg, nå som han er i 5. klasse går det bedre, men har jobbet med han selv for å få dette på plass.

Anonymkode: a4d03...548

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.2.2021 den 8.16):

 

 

 

Jeg har mye av samme frykten til ts, og det er en vesentlig grunn til at jeg sterkt vurderer å ikke få barn. 

Jeg var selv evnerik og kjedet meg gjennom bhg, barneskole og ungdomsskole. Det ble ikke plukket opp da jeg var en sånn som var rolig, snill, enkel og grei å ha med å gjøre. De tegnene som var på at jeg så godt som ikke gjorde noen ting utover det som skulle leveres var det ingen som plukket opp. Skolen gav tilbakemelding om at jeg klarte meg så bra og at alt var fint, så foreldrene mine fulgte ikke opp skolearbeid i særlig grad da de ønsket at jeg skulle ha en fritid med andre opplevelser. Jeg gikk gjennom hele skolegangen min og følte at jeg bet tenne sammen for at det senere skulle bli bedre. Det ble det ikke.

Resultat: jeg har ikke lært å lære strategisk. Så jeg har null studieteknikk og en masse iboende "motstand" mot å studere. Det er såpass at jeg får fysisk angsreaksjon innimellom når jeg setter meg ned for å studere. Jeg har også slitt med dystymi (kronisk lett depresjon) i mange år. Og tilbakevendende depressive episoder. Første gang i 1.kl vgs. Skolen spesielt, drepte læringsiver og livsglede. Og ja, jeg jobber med profesjonelle for å jobbe gjennom følelsene og tankene mine rundt dette. For de er mange.

Jeg husker at jeg tenkte som barn at det hadde vært bedre å ikke bli født. (Jeg vokste opp i et kjærlig, godt hjem uten noen "grunn" for å føle det sånn) Det er en tanke som for meg er så normalisert at jeg blir litt overrasket over at ikke andre tenker sånn. 

Så, ja, for meg er det et reelt etisk dilemma om jeg skal sette til verden et menneske som kanskje må forholde seg til verden på samme måte som meg. For det ønsker jeg ikke for noen. Og jeg håper av hele mitt hjerte at om vi får barn, så slekter han/hun på faren sin. Han er absolutt oppegående, men han var nok aldri evnerik. Det han har vært, og er, er lykkelig. Og suksessfull har han blitt også. Evnerikehet garanterer nemlig ikke nødvendigvis at man gjør det bra på skolen eller i livet. 

Anonymkode: dbce4...caf

Hvordan vet du at du var/er evnerik?

Anonymkode: f78f6...99b

[AnonymBruker]

Min datter har fått tilrettelagt skolegang. PPT tok WISC på henne i barnehagen og igjen i 4.klasse. Hun går nå i 5.klasse og har tilpasset undervisning, samt at hun hospiterer i høyere klassetrinn (noe hun har gjort fra 1.klasse). Hun har blandt annet engelsk og norsk med 9.klasse. Matematikk med 8.klasse. 
Min erfaring er at skolene er mer obs på dette og legger til rette. Særlig når PPT kommer med anbefalinger 
 

Anonymkode: b35a4...dbd

[AnonymBruker]

Har aldri hørt om begrepet unschooling, men kjenner igjen strategien. Jeg prøvde å få min datter, som er skoleflink (usikker på evnerik, har ikke testet henne) til å utfolde seg på andre områder enn skolepensum. Men det er veldig slitsomt i lengden, spesielt etter at skolehverdagen har begynt. Det er lettere å hjelpe barnehagebarn med å lære om verden rundt seg, enn skolebarn, når tidsklemma kommer for fullt i familien. Hun går i 6. trinn nå, og i stedet for at hun får utfordringer på eget nivå, blir hun brukt som hjelpelærer for gruppen med gutter med ulike syndromer. Det fører til at hun blir sosialt isolert også, dessverre. Vi har tatt det opp mange ganger med lærerne, som lover bot og bedring, uten at det hjelper. Skolen er stor og lærere skiftes hyppig ut, det samme med kontaktlærere. Etter sist kontaktsamtale krevde vi (jeg måtte bli streng, faktisk) at hun skulle få sitte ved siden av noen som ikke trengte hjelp, som var selvgående, slik at jenta vår kunne lære seg samarbeid, ikke bare lære å hjelpe dem som ikke kan fra før.

Uansett: Unschooling-aktiviteter hun har drevet med er kulturskoleaktiviteter. Det å spille et instrument og lære noter er givende. Der får du nye utfordringer når du har mestret forrige trinn, du slipper å vente til 60 andre elever har mestret leksene før du får gå videre. Det å få lov til å utvikle seg i eget tempo på ett arena, når man ikke kan det i skolen, er gull verdt.

Anonymkode: 2c72f...98f