Evnwrike barn i skolen

[AnonymBruker]

Jeg har lyst på barn, men blir inblant engstelig for hva som skal skje med barna mine i barneskolen. Jeg har jobbet i barneskole selv (jobber nå med ungdom) og ser at mens de vanlige barna klarer seg fint, så kommer de smarte og/eller sensitive ungene lett i bakevja. For alle behandles likt. Et evnerikt barns nysgjerrighet slås ned på for å få ro i klassen. Selv om læreren skulle ønske det, er det ikke rom til å legge til rette for alle. De svakeste elevene kan få støtte, men evnerike unger har ikke rettigheter utover tilpasset opplæring som ofte blir begrensa. En sånn unge kan lett irritere læreren også, ved å vite mer enn denne eller være utforskende på måter læreren finner upassende. 

Jeg kan jo sende mine framtididige barn til Steinerskolen, men de er fokusert på kunst og vil ikke lære ungene å skrive fort en gang. Jeg ønsker at mine barn skal gå et sted hvor de kan lære å lese og skrive fort og få være nysgjerrige og vitebegjærlige. Jeg vet ikke om Montessori er bedre? Vet noen sier at kristne privatskoler er mer akademiske. 

Jeg gikk selv på lokal, offentlig skole og syntes det var vanskelig å passe inn der. Som barn syntes jeg ofte at barn på samme alder var mye "yngre" enn meg. Det var litt fokus på at jeg var flink, og jeg fikk iblant egne oppgaver og ros, men jeg ble også mobbet av andre elever fordi jeg var flink og en del lærere var også irritert på meg. Jeg har en samboer som har mye av de samme erfaringer som meg fra skolen (selv om han snarere sloss enn å la seg mobbe). Jeg tipper ungene vi får vil slekte på oss med å lære raskt og lett bli et "problem" fordi man tenker flere klassetrinn over klassen ellers. Det er vel noe som heter "Lykkelige barn" som gir råd til foreldre og lærere, men jeg har inntrykk av at det er lettere å tilpasse for kunnskapstørste eldre barn/ungdom enn for mindre barn.

Har noen vært borti dette valget? Hva gjorde dere? 

Anonymkode: 5e512...32c

[AnonymBruker]

Vi har et sånt barn (trolig to, men yngst er liten, så litt vanskelig å vurdere). Vi har fått sjekket evnenivået med en WISC test på eldste, som scorer skyhøyt. Litt vanskelig å få nok utfordring på skolen. 
 

Selv om det finnes eple og stamme, så er det jo ingen selvfølge at barnet deres blir evnerik. Var dere evnerike selv eller «bare» skoleflinke? Lurt å lese seg opp på forskjellen.

Lykkelige barn er en fin organisasjon ja.

Anonymkode: 7611e...dc8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Vi har et sånt barn (trolig to, men yngst er liten, så litt vanskelig å vurdere). Vi har fått sjekket evnenivået med en WISC test på eldste, som scorer skyhøyt. Litt vanskelig å få nok utfordring på skolen. 

Selv om det finnes eple og stamme, så er det jo ingen selvfølge at barnet deres blir evnerik. Var dere evnerike selv eller «bare» skoleflinke? Lurt å lese seg opp på forskjellen.

Lykkelige barn er en fin organisasjon ja.

Anonymkode: 7611e...dc8

Jeg var nok et evnerikt barn. Det var jo ikke en betegnelse eller et fokus den gangen, men jeg har lært om det på egen utdanning. Jeg var ikke flink i alle fag, slik typisk skoleflinke barn er. Noen fag var jeg middels eller dårlige i. Men fikk feks beskjed om at jeg leverte oppgaver i noen fag som om jeg gikk på videregående (på siste år på barneskolen). Jeg undersøke mye på egenhånd, også ting som ikke var direkte til hjelp i skolearbeidet. Jeg var et nysgjerrig barn og kunne få kjeft av voksne fordi jeg alltid spurte hvorfor eller ville lufte mine tanker om tema som barn på min alder var mindre opptatt av. Jeg blei lei meg som barn hvis jeg ikke skjønte årsaken til ting, noe som forvirra de voksne, som lett trodde jeg ville sjefe eller ihvertfall ikke satte pris på det. Og jeg så nettopp det samme lett skje med evnerike barn i småskolen, at deres vitebegjær ofte ble avvist i praksis, selv om det på papiret var planer om oppfølging. Førskolelærere liker ro og lydige barn, ikke barn som alltid klør og klør etter å lære. 

Ja, det er jo nettopp det. Å føle at man får utfordring nok i skolen.

Det kan såklart være at våre barn ikke blir evnerike. Og det er jo ikke noe mål, heller. Men det er ikke mange årene fra barsel til skole, så jeg vil være forberedt på noe som ihvertfall ikke er usannsynlig. 

Vet du om Lykkelige barn anbefaler skoler? 

Anonymkode: 5e512...32c

[AnonymBruker]

Å bekymre seg for hvordan det evnerike barnet skal bli fulgt opp i skolen, før det i det hele tatt er født, høres ut som en god start. 

Du får nok en høyst normal unge, TS. Hvem vet, kanskje du får en med noen krevende diagnoser. Livet er uforutsigbart. 

Lykke til. 

Anonymkode: d1dc4...614

[AnonymBruker]

Jeg har et såkalt evnerikt barn. Fikk 3-4. klasse pensum allerede i første klasse. Dette uten noe press fra foreldre eller ppt. Helt vanlig, normal, relativ stor barneskole. Det går fortsatt supert noen år etter, selvfølgelig noen humper i veien, men for det meste fint.

Det kan altså gå helt fint - og det er ikke noe poeng å bekymre seg, er jo ikke sikkert du får et evnerikt barn heller.

Anonymkode: 8da72...b80

[AnonymBruker]

Før du har fått barn , bekymrer du deg for det .. jaja man tenker forskjellig 

Anonymkode: 6267d...f49

[AnonymBruker]

Kanskje dere, i motsetning til hva alle andre gjør, bør planlegge å få barn sent på året? Da har de 1 år "å gå på" mtp modenhet

Ellers tenker jeg et godt sammarbeid mellom skole og hjem er viktig. Fokuser også på sosiale ferdigheter. Man kan være smart og samtidig ikke være "bedreviter". Gi også rom for læring på hjemmebane, ha prosjekter de kan fordype seg i. Det går også an å følge skoleplanen samtidig som at dere fordyper dere i hvert emne hjemme

Anonymkode: ec091...70c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg var nok et evnerikt barn. Det var jo ikke en betegnelse eller et fokus den gangen, men jeg har lært om det på egen utdanning. Jeg var ikke flink i alle fag, slik typisk skoleflinke barn er. Noen fag var jeg middels eller dårlige i. Men fikk feks beskjed om at jeg leverte oppgaver i noen fag som om jeg gikk på videregående (på siste år på barneskolen). Jeg undersøke mye på egenhånd, også ting som ikke var direkte til hjelp i skolearbeidet. Jeg var et nysgjerrig barn og kunne få kjeft av voksne fordi jeg alltid spurte hvorfor eller ville lufte mine tanker om tema som barn på min alder var mindre opptatt av. Jeg blei lei meg som barn hvis jeg ikke skjønte årsaken til ting, noe som forvirra de voksne, som lett trodde jeg ville sjefe eller ihvertfall ikke satte pris på det. Og jeg så nettopp det samme lett skje med evnerike barn i småskolen, at deres vitebegjær ofte ble avvist i praksis, selv om det på papiret var planer om oppfølging. Førskolelærere liker ro og lydige barn, ikke barn som alltid klør og klør etter å lære. 

Ja, det er jo nettopp det. Å føle at man får utfordring nok i skolen.

Det kan såklart være at våre barn ikke blir evnerike. Og det er jo ikke noe mål, heller. Men det er ikke mange årene fra barsel til skole, så jeg vil være forberedt på noe som ihvertfall ikke er usannsynlig. 

Vet du om Lykkelige barn anbefaler skoler? 

Anonymkode: 5e512...32c

Tror ikke de anbefaler noen konkrete skoler, det er jo varierende hvilke alternativer som finnes. Og hvor mye skolen kan tilrettelegge.

Vi vurderer å flytte til et sted med IB skole. Det tror er bra.

Jeg tror også jeg var evnerikt barn, men pappen ikke.

Eldste min har hele veien snakket godt (type lange setninger ved 1,5 år) med godt ordforråd, telte veldig langt før 2 års alder, leste 3 år gammel, kunne store deler av pensum for barneskole matematikk før skolestart.. Så ukens bokstav og lære hva tallene heter ble alt for enkelt i førsteklasse 😛 Lærerne her har ikke vært så gode på tilrettelegging, dessverre.. 

Anonymkode: 7611e...dc8

[AnonymBruker]

Det er jo gull å ha et skoleflink barn på offentlig skole!

Du som forelder må passe på intellektuell stimuli på hjemmebane. Kjøp avanserte barnebøker, gå gjerne tidlig over på snill klassisk litteratur som Jules Verne osv.

Gi barnet artige matteoppgaver, kjøp bøker om fysikk og la de slå seg løs. La de utføre artige eksperimenter, gi de en stjernekikkert så de kan studere himmelen.

Dype samtaleemner om etikk og verdensproblemer.

La skolen være en koselig sosial arena. Når de slipper å bekymre seg over skolearbeid får de ekstra kapasitet til å bli flinke sosialt, ekstra flink på offentlige skoler der det er alle slags variasjoner enn mennesker. 

Din jobb som forelder er å lære barna respekt, lær de å lytte til de voksne og utføre skoleoppgaver i stillhet. Sitte pent på plassen sin, tålmodighet er en dyd.

Ikke la de måtte mase hull i ørene på lærerne, vær tilgjengelig hjemme for alt av spørsmål.

Et godt tips er å lære de at det er om å gjøre å utføre oppgaver mest mulig korrekt og ikke raskest mulig. La de bruke ekstra lang tid på å skrive vakre bokstaver, fargelegge nøye, skrive lengst mulig tekst uten feil, bruke vanskelige ord i riktig kontekst og regne riktig uten kalkulator.

Hvis barn sitter som en mark på stolen og bråker i timen er de ikke evnerike, til tross for god hukommelse når det kommer til akademisk stoff. 

Anonymkode: f78f6...99b

[AnonymBruker]

P.S.: Ikke lær evnerike barn lesning og matematikk før skolestart. Førskolealder er nyyydelig til å utforske fri lek og fantasi. Alt til sin tid! 

Anonymkode: f78f6...99b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

P.S.: Ikke lær evnerike barn lesning og matematikk før skolestart. Førskolealder er nyyydelig til å utforske fri lek og fantasi. Alt til sin tid! 

Anonymkode: f78f6...99b

Dette er ikke lett i praksis. Vitebegjæret er så stort at det går nesten av seg selv. For å unnga det, måtte jeg vært avvisende til det nysgjerrige barnet, og det ønsker jeg ikke å være. 

Anonymkode: 54eee...4e1

[minister-mio]

Den tid den sorg

[AnonymBruker]

Litt merkelig problemstilling, men ...

Et alternativ er å la ungen gå i et klassetrinn over

Et annet alternativ er hjemmeskole med dere foreldrene som lærere

I Norge er det noe som heter Nyskolen, jeg vet ikke om de har det andre steder i landet, men jeg tror de tilrettelegger mer for evnerike unger enn det f.eks. Steinerskolen gjør.

Men mest sannsynlig får dere nok ikke et barn som er "evnerikt", så da slipper dere å tenke på det. ☺️

Anonymkode: fa430...979

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Dette er ikke lett i praksis. Vitebegjæret er så stort at det går nesten av seg selv. For å unnga det, måtte jeg vært avvisende til det nysgjerrige barnet, og det ønsker jeg ikke å være. 

Anonymkode: 54eee...4e1

Er jo bare å utvide horisonten deres og vise de alt det spennende man kan lære om verden!

La de så frø, være med på matlagning, sy sine egne kostymer, fargelegge i tegnebøker for voksne, la de kopiere en bok der man lærer å lage realistiske ansikter, ri på hest, lære å svømme, finne på egne sanger, spille piano, gjenkjenne ulike fuglearter ved navn og lyd, gi de en fransk lydbok for barn, legg puslespill med 1000 brikker eller lag en innsektfarm på stua.

Det finnes nesten uendelig mer spennende ting for barn å lære om enn alfabet og tall, ting som er langt mer stimulerende for en sulten hjerne med mye nyskjerrighet. Det er din jobb som forelder å vise de og legge til rette for aktiviteter, de aner jo ikke noe om alt som finnes med mindre du åpner den døren.

A, B, C og gangetabellen tar skolen seg av. 

Anonymkode: f78f6...99b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

I Norge er det noe som heter Nyskolen, jeg vet ikke om de har det andre steder i landet, men jeg tror de tilrettelegger mer for evnerike unger enn det f.eks. Steinerskolen gjør.

 

Anonymkode: fa430...979

Mente I Oslo 🙈

Anonymkode: fa430...979

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Det er jo gull å ha et skoleflink barn på offentlig skole!

Du som forelder må passe på intellektuell stimuli på hjemmebane. Kjøp avanserte barnebøker, gå gjerne tidlig over på snill klassisk litteratur som Jules Verne osv.

Gi barnet artige matteoppgaver, kjøp bøker om fysikk og la de slå seg løs. La de utføre artige eksperimenter, gi de en stjernekikkert så de kan studere himmelen.

Dype samtaleemner om etikk og verdensproblemer.

La skolen være en koselig sosial arena. Når de slipper å bekymre seg over skolearbeid får de ekstra kapasitet til å bli flinke sosialt, ekstra flink på offentlige skoler der det er alle slags variasjoner enn mennesker. 

Din jobb som forelder er å lære barna respekt, lær de å lytte til de voksne og utføre skoleoppgaver i stillhet. Sitte pent på plassen sin, tålmodighet er en dyd.

Ikke la de måtte mase hull i ørene på lærerne, vær tilgjengelig hjemme for alt av spørsmål.

Et godt tips er å lære de at det er om å gjøre å utføre oppgaver mest mulig korrekt og ikke raskest mulig. La de bruke ekstra lang tid på å skrive vakre bokstaver, fargelegge nøye, skrive lengst mulig tekst uten feil, bruke vanskelige ord i riktig kontekst og regne riktig uten kalkulator.

Hvis barn sitter som en mark på stolen og bråker i timen er de ikke evnerike, til tross for god hukommelse når det kommer til akademisk stoff. 

Anonymkode: f78f6...99b

Man kan fint være evnerik og sitte som en mark. Enten fordi man kjeder seg eller fordi man f.eks har ADHD, har vært utsatt for traumer eller omsorgssvikt, fordi man har kroppslig sykdom man ikke har funnet ut av..

Anonymkode: 7611e...dc8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

P.S.: Ikke lær evnerike barn lesning og matematikk før skolestart. Førskolealder er nyyydelig til å utforske fri lek og fantasi. Alt til sin tid! 

Anonymkode: f78f6...99b

Mitt barn knakk lesekoden selv, ved at jeg leste for hen. Det var ikke planen her, hadde ikke trodd at en treåring koblet lydene med bokstavene på den måten..

Anonymkode: 7611e...dc8

[AnonymBruker]

Har tre barn, et som blir betegnet med gode evner. Det har blitt tilrettelagt for henne, allerede siden 1 klasse. Går Nå i 6 klasse. Det viktigste for meg er faktisk ikke hennes evner på dette feltet, det viktigste barn kan være nå til dags er «streetsmart» - takle livet,utfordringer, andre mennesker på en smart måte. Det er de type menneskene som «når» langt. 

Anonymkode: cff9a...a0c

[AnonymBruker]

Barnet ditt vil mest sannsynlig bli gjennonsnittlig. Har du tenkt på hvordan du hadde takler å få et barn som ikke avr evnerikt? Som kanskje til og med hadde slitt på skolen?

Anonymkode: 719b4...d9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Man kan fint være evnerik og sitte som en mark. Enten fordi man kjeder seg eller fordi man f.eks har ADHD, har vært utsatt for traumer eller omsorgssvikt, fordi man har kroppslig sykdom man ikke har funnet ut av..

Anonymkode: 7611e...dc8

Men da må man jo å fokusere på disse tingene og jobbe med det istedenfor! Helse trumfer alt annet.

Taumebehandling feks er jo virkelig tøft å gå igjennom. Da vil man kanskje til og med ha behov for redusert skole i perioder, samme med langvarig sykdom og ADHD. Det er jo det stikk motsatte av å trenge ekstra skolearbeid. 

Anonymkode: f78f6...99b