dyskalkuli og studie

[AnonymBruker]

Har innsett at jeg har dyskalkuli. må telle enkle ting med fingre da jeg er svært treig i matte.

øver og øver i voksen alder på helt enkel matematikk, men allikevel svikter hukommelsen.

glemmer alt det jeg har lært på kort tid. Er det noe håp for meg å studere? finnes det studier jeg kan mestre som ikke vil kreve matteferdigheter? Og kan jeg få fritak? er dyskalkuli en diagnose?

takk på forhånd.

Anonymkode: 9347b...238

[stan]

Det er mange studier som ikke krever mye matematikk kunnskaper. De fleste krever likevel generell studiekompetanse som inneholder matematikk, for å komme inn. 

Bedre er heller at du antyder hva du kan tenke deg å bli eller jobbe med. 

[AnonymBruker]

stan skrev (2 minutter siden):

Det er mange studier som ikke krever mye matematikk kunnskaper. De fleste krever likevel generell studiekompetanse som inneholder matematikk, for å komme inn. 

Bedre er heller at du antyder hva du kan tenke deg å bli eller jobbe med. 

Hei. Drømmer om en kontor jobb med b-grad i ett eller annet. men det kreves kanskje  stort sett matte i de jobbene?

Anonymkode: 9347b...238

[Gjest Wilma89]

Jeg har dyskalkuli og du får ikke fritak, men er du utredet kan det kvalifisere til ekstra undervisning og lengre tid på eksamen. Jeg er selv Sykepleier. Tok meg åtte forsøk å bestå medikamentregning😅 men det er ikke umulig. Jobber i dag som behandler innen psykisk helse og derfor lite med medisiner å gjøre (bare sånn hvis noen skulle reagere på at en med dyskalkuli doserer medisiner🙈)

[AnonymBruker]

Wilma89 skrev (1 minutt siden):

Jeg har dyskalkuli og du får ikke fritak, men er du utredet kan det kvalifisere til ekstra undervisning og lengre tid på eksamen. Jeg er selv Sykepleier. Tok meg åtte forsøk å bestå medikamentregning😅 men det er ikke umulig. Jobber i dag som behandler innen psykisk helse og derfor lite med medisiner å gjøre (bare sånn hvis noen skulle reagere på at en med dyskalkuli doserer medisiner🙈)

gikk du rett fra VGS eller gjennom 23/5-regel? hvordan klarte du å fullføre GENS?(hvis det er tilfelle)

Anonymkode: 9347b...238

[stan]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hei. Drømmer om en kontor jobb med b-grad i ett eller annet. men det kreves kanskje  stort sett matte i de jobbene?

Anonymkode: 9347b...238

Mye av regning skjer i dataprogrammer, det dreier seg heller om å legge inn beløp. 

En hvis kunnskap om regnskap er nok greit, men det dreier seg om ytre regler, ikke matematikk egentlig. 

Se her litt om hvordan bli kontormedarbeider:

http://utdanning.no/node/395870

 

[Gjest Wilma89]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

gikk du rett fra VGS eller gjennom 23/5-regel? hvordan klarte du å fullføre GENS?(hvis det er tilfelle)

Anonymkode: 9347b...238

Jeg fikk GENS, men det var basert på at jeg hadde en veldig forståelsesfull og rett og slett kul mattelærer. Jeg bare strøk og strøk på alle matteprøver. Hadde veldig gode karakterer i alle andre fag. Til slutt tok han meg til side og sa: «vet du hva, jeg har aldri sett en elev jobbe så hardt, uten å få det til. Du skal derfor få en 2-er på karakterkortet for innsatts. Så krysser vi fingrene for at du ikke kommer opp i eksamen». Det slapp jeg heldigvis unna😅

[AnonymBruker]

Wilma89 skrev (7 minutter siden):

Jeg fikk GENS, men det var basert på at jeg hadde en veldig forståelsesfull og rett og slett kul mattelærer. Jeg bare strøk og strøk på alle matteprøver. Hadde veldig gode karakterer i alle andre fag. Til slutt tok han meg til side og sa: «vet du hva, jeg har aldri sett en elev jobbe så hardt, uten å få det til. Du skal derfor få en 2-er på karakterkortet for innsatts. Så krysser vi fingrene for at du ikke kommer opp i eksamen». Det slapp jeg heldigvis unna😅

takk for et fint svar. du må ha vært heldig.

utenom psykisk helse, er det andre ting du kan jobbe med som sykepleier MED dyskalkuli?

Anonymkode: 9347b...238

[SPOCA]

Jeg har mild form for dyskalkuli, men jeg har snart to bachelorgrader og to mastergrader. Det verste for meg var matematikk på lærerhøgskolen, den strevde jeg mye med! 

For meg har det handlet mye om å øve ekstremt mye, finne nye lærings-og mestringsstrategier, og bruke matematikk kreativt. Jeg er visuell og praktisk i min tilnærming, det er sånn jeg kan bli god.

Det betyr at jeg faktisk tegner og klipper ut figurer - jeg visualiserer matteoppgavene. Det verste for meg er algebra og regnefortellinger, så da må jeg sette meg ned og faktisk se ting foran meg.

Jeg studerte kreativ matematikk i høst, og besto med glans, og det som slo meg er at jeg er ikke så dårlig i matte - jeg har bare ikke lært på den riktige måten.

Til høsten skal jeg undervise i matematikk i 1.-3.klasse og det vil være krevende, men med min erfaring kan jeg også vise hvor gøy matte egentlig er.  

Endret 7. februar 2021 av SPOCA

[AnonymBruker]

Vet ikke hvor gammel du er, men man innser ikke at man har dyskalkuli, man utredes for det. 

 

Jeg teller også på fingrene for enkle mattestykker. Gikk gjennom ungdomsskolen og videregående med 2 i matte helt frem til siste året hvor jeg fikk en mattelærer som forklarte, var motiverende + at jeg la ned masse innsats og klarte å gå ut med en 5. Man glemmer gjerne ting man har null interesse for, det gjorde jeg og. Husket ikke hvordan man gjorde enkel deling på papir en gang før 3 klasse vgs. Dersom det er sånn at du ikke kan studere fordi du mangler karakter i matte ville jeg tatt kontakt med en privatist skole med klasseromsundervisning

Anonymkode: 95405...dbc

[AnonymBruker]

Jeg har selv dyskalkuli, og måtte stå over studier som inneholder matte, da jeg ikke er kvalifisert. Endte med å begynne på barnehagelærer, og stortrives. Tenker å ta master i spesped etter bacheloren👍🏼

Anonymkode: 83c83...79d

[AnonymBruker]

Wilma89 skrev (5 timer siden):

Jeg har dyskalkuli og du får ikke fritak, men er du utredet kan det kvalifisere til ekstra undervisning og lengre tid på eksamen. Jeg er selv Sykepleier. Tok meg åtte forsøk å bestå medikamentregning😅 men det er ikke umulig. Jobber i dag som behandler innen psykisk helse og derfor lite med medisiner å gjøre (bare sånn hvis noen skulle reagere på at en med dyskalkuli doserer medisiner🙈)

Heia deg som klarte å være motivert nok til å ta den 8 ganger! 👍😎 Sikker på at ditt pågangsmot er en kjempe ressurs både i privatlivet ditt og for arbeidsplassen din! 

Anonymkode: 20adf...f84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har selv dyskalkuli, og måtte stå over studier som inneholder matte, da jeg ikke er kvalifisert. Endte med å begynne på barnehagelærer, og stortrives. Tenker å ta master i spesped etter bacheloren👍🏼

Anonymkode: 83c83...79d

kanskje dumt spørsmål, men trodde matte var en del av jobben som barnehagelærer? hvordan klarte du å bestå 3.året på VGS?

Anonymkode: 9347b...238

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Vet ikke hvor gammel du er, men man innser ikke at man har dyskalkuli, man utredes for det. 

 

Jeg teller også på fingrene for enkle mattestykker. Gikk gjennom ungdomsskolen og videregående med 2 i matte helt frem til siste året hvor jeg fikk en mattelærer som forklarte, var motiverende + at jeg la ned masse innsats og klarte å gå ut med en 5. Man glemmer gjerne ting man har null interesse for, det gjorde jeg og. Husket ikke hvordan man gjorde enkel deling på papir en gang før 3 klasse vgs. Dersom det er sånn at du ikke kan studere fordi du mangler karakter i matte ville jeg tatt kontakt med en privatist skole med klasseromsundervisning

Anonymkode: 95405...dbc

Hei. Jeg har ikke blitt utredet hos noen spesialist, men utifra hva jeg har forstått av mine utfordringer i skole og erfaring i hverdagen, så kan det ikke være noe annet enn det. symptomene går hånd i hånd med diagnosen. ett av flere avgjørende momenter var at jeg ofte surrer med å vite forskjellen mellom horisontal og vertikal. i voksen alder vet jeg fortsatt ikke gangetabellen, til tross for å ha forsøkt å pugge det. hukommelsen svikter. Men vil ikke miste håpet helt, etter å ha lest flere suksesshistorier her. kanskje er det håp for meg også. må bare gjøre en ekstra innsats imotsetning til "normale" studenter. 

Anonymkode: 9347b...238

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Heia deg som klarte å være motivert nok til å ta den 8 ganger! 👍😎 Sikker på at ditt pågangsmot er en kjempe ressurs både i privatlivet ditt og for arbeidsplassen din! 

Anonymkode: 20adf...f84

enig; virkelig stå på vilje. de fleste av oss tenker at 3 ganger holder🤭🤗🤗

imponerende!!

Anonymkode: 8a1d1...d99

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (10 timer siden):

Jeg har mild form for dyskalkuli, men jeg har snart to bachelorgrader og to mastergrader. Det verste for meg var matematikk på lærerhøgskolen, den strevde jeg mye med! 

For meg har det handlet mye om å øve ekstremt mye, finne nye lærings-og mestringsstrategier, og bruke matematikk kreativt. Jeg er visuell og praktisk i min tilnærming, det er sånn jeg kan bli god.

Det betyr at jeg faktisk tegner og klipper ut figurer - jeg visualiserer matteoppgavene. Det verste for meg er algebra og regnefortellinger, så da må jeg sette meg ned og faktisk se ting foran meg.

Jeg studerte kreativ matematikk i høst, og besto med glans, og det som slo meg er at jeg er ikke så dårlig i matte - jeg har bare ikke lært på den riktige måten.

Til høsten skal jeg undervise i matematikk i 1.-3.klassse og det vil være krevende, men med min erfaring kan jeg også vise hvor gøy matte egentlig er.  

Når spør jeg med all respekt: Hvorfor har du SÅ mye utdanning? Dette må jo være 3+3+2+2=10 års høyere utdanning, (muligens lenger). Hadde foretrukket om du hadde tatt en pHD i stedet altså, og holdt deg til ett fagfelt. Du må jo ha skyhøyt studielån (hvis ikke du bor hjemme da).

Hvorfor har du gjort det? Er det ikke bare å ta mastergraden og få jobb, eller har du gjort det fordi du ikke klarte å få jobb? Du er kjent i tidligere innlegg og vet at du elsker kunnskap. Det gjør jeg også, men å gå 10 år på universitetet og ikke få jobb tidligere ville jeg ikke gjort.

Det er godt mulig du jobber ved siden av, og om det er saken; hvordan får du det til å gå rundt?

 

Anonymkode: 3756b...41f

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Når spør jeg med all respekt: Hvorfor har du SÅ mye utdanning? Dette må jo være 3+3+2+2=10 års høyere utdanning, (muligens lenger). Hadde foretrukket om du hadde tatt en pHD i stedet altså, og holdt deg til ett fagfelt. Du må jo ha skyhøyt studielån (hvis ikke du bor hjemme da).

Hvorfor har du gjort det? Er det ikke bare å ta mastergraden og få jobb, eller har du gjort det fordi du ikke klarte å få jobb? Du er kjent i tidligere innlegg og vet at du elsker kunnskap. Det gjør jeg også, men å gå 10 år på universitetet og ikke få jobb tidligere ville jeg ikke gjort.

Det er godt mulig du jobber ved siden av, og om det er saken; hvordan får du det til å gå rundt?

 

Anonymkode: 3756b...41f

I alle dager. Hva får deg til å tro at jeg ikke jobber? Eller bor hjemme? Jeg har aldri hatt problemer med å få jobb. Jeg har jobbet 50% eller mer siden 2009, og har jobbet 100% de siste 8 år (siden 2013). Jeg jobber innen saksbehandling og analyse i finansbransjen og bytter til læreryrket i august. Jeg eier leilighet med min forlovede her i Oslo. 

Forøvrig har jeg studert i over 12 år.

Hvordan jeg får det til å gå rundt? Jeg står på og har enorm arbeidskapasitet. Jeg tok 60 stp høsten 2020, jobbet fulltid OG drev med frivillig arbeid. Dessuten har jeg en enorm motivasjon til å bli lærer, det driver meg.

Hvorfor jeg har så mye utdanning? Fordi det er veldig lurt, spennende, det er gøy, utdanning er ikke bare noe jeg må ha, men også en hobby. Dessuten hjelper det meg oppfylle drømmen min. Og det har nå vist seg å gi meg enorme muligheter i jobbsøkerprosesser. 

Du skulle helst sett jeg hadde PHD? Det er det jeg selv som bestemmer og ikke du. Og ett fagfelt? Hva vet du om mine fagfelt? De er ikke nødvendigvis motstridende. Mine to bachelorgrader (lærerutdanning og språk) + en master (språkfag) gjør seg godt sammen i læreryrket, og min andre master gjør seg godt i nåværende bransje jeg jobber i. Utover dette har jeg også videreutdanning i flere fag til bruk i skolen. Som kommende pedagog og lærer er det lurt å ha mange fag.

Enormt studielån? Det er ikke lite nei, men det har jeg betalt ned på i snart 8 år, og jeg får ikke noe mer. Når jeg studerer nå, tar jeg det uten studielån.

Og "bare å ta en mastergrad og få jobb". Jo takk, jeg skrev ferdig min første master mens jeg begynte å jobbe på arbeidsplassen jeg jobber nå. Ingen fare.  

Jeg studerer fordi det er smart, lurt og det er grunnen til at jeg nettopp fikk drømmejobben.

Endret 7. februar 2021 av SPOCA

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (17 timer siden):

I alle dager. Hva får deg til å tro at jeg ikke jobber? Eller bor hjemme? Jeg har aldri hatt problemer med å få jobb. Jeg har jobbet 50% eller mer siden 2009, og har jobbet 100% de siste 8 år (siden 2013). Jeg jobber innen saksbehandling og analyse i finansbransjen og bytter til læreryrket i august. Jeg eier leilighet med min forlovede her i Oslo. 

Forøvrig har jeg studert i over 12 år.

Hvordan jeg får det til å gå rundt? Jeg står på og har enorm arbeidskapasitet. Jeg tok 60 stp høsten 2020, jobbet fulltid OG drev med frivillig arbeid. Dessuten har jeg en enorm motivasjon til å bli lærer, det driver meg.

Hvorfor jeg har så mye utdanning? Fordi det er veldig lurt, spennende, det er gøy, utdanning er ikke bare noe jeg må ha, men også en hobby. Dessuten hjelper det meg oppfylle drømmen min. Og det har nå vist seg å gi meg enorme muligheter i jobbsøkerprosesser. 

Du skulle helst sett jeg hadde PHD? Det er det jeg selv som bestemmer og ikke du. Og ett fagfelt? Hva vet du om mine fagfelt? De er ikke nødvendigvis motstridende. Mine to bachelorgrader (lærerutdanning og språk) + en master (språkfag) gjør seg godt sammen i læreryrket, og min andre master gjør seg godt i nåværende bransje jeg jobber i. Utover dette har jeg også videreutdanning i flere fag til bruk i skolen. Som kommende pedagog og lærer er det lurt å ha mange fag.

Enormt studielån? Det er ikke lite nei, men det har jeg betalt ned på i snart 8 år, og jeg får ikke noe mer. Når jeg studerer nå, tar jeg det uten studielån.

Og "bare å ta en mastergrad og få jobb". Jo takk, jeg skrev ferdig min første master mens jeg begynte å jobbe på arbeidsplassen jeg jobber nå. Ingen fare.  

Jeg studerer fordi det er smart, lurt og det er grunnen til at jeg nettopp fikk drømmejobben.

Hadde du lest både første del av første setning og siste setning i innlegget mitt, ville du ikke følt deg provosert som det ser ut til i din første setning.

Er det den uka i måneden eller? 🤭 Det føles som at du føler deg skikkelig provosert av spørsmålene mine. Jeg startet innlegget med "Når spør jeg med all respekt:" *skrivefeil: nå. 

Jeg forstår at du synes det er gøy å lære og at kunnskap er verdifullt i livet. Vi deler samme tanken, forsåvidt. Synes det er kult at du står på og sånn, dømmer deg ikke, for da misforstår du. Men å studere i 12 år med forskjellige grader er å dra det litt (etter min mening, da). Tenker nå på det økonomiske, som du ser ut til å ha på stell, men hva vet jeg? Man tar heftig mye studielån for å studere, og lærerdrømmen din kan oppfylles på en enklere måte enn å gå 12 år på høyere utdanning. En lektorutdanning tar 5 år, og har man mastergrad fra før tar man 1 år PPU. Men ja, jeg vet at du kan velge og vrake i mange stillinger i fremtiden også, og det er alltid en fordel med mye utdanning.

Og angående det med pHD: Det er bare subjektivt for meg, altså, men det er en fordel å være ordentlig spesialisert slik at man kan drive med forskning eller være en ekspert innenfor fagfeltet sitt. Men det er bare min mening, det er andre fordeler med flere mastergrader. Men jeg er fullstendig enig i at pedagoger bør ha flere fag! Er med på den. Men tror ikke du på noen måte vil få det til å bli gunstig. Nekter å tro at du vil få noe høyere lønn av å ha mer utdanning enn andre lærere/lektorer kun pga. det. Du får nok relativt det samme. Skjønner at lønnen din ikke er motivasjon, men nå er jeg oppvokst i litt trangere kår enn gjennomsnittet, og da er økonomi og trygghet for meg viktig. For du har nok betydelig mer studielån enn en gjennomsnittsstudent. 

"Jeg studerer fordi det er smart, lurt og det er grunnen til at jeg nettopp fikk drømmejobben." Den henger jeg ikke med på. Forstår det slik at du vil bli lærer, og da trenger du på ingen måte 12 år med høyere utdannelse for å nå den drømmen. Hvis det er slik at du innså det litt for sent at det var drømmejobben, for du sier du har jobbet med saksbehandling før, så forstår jeg meg på det.

 

For all del, på ingen måte ville jeg provosere deg. Du gir uttrykk for at du ble provosert i innlegget. Skal du bli lærer er det mye du må tåle altså, og jeg har ikke på noen måte vært nedlatende om dine valg. Synes de er uvanlige, men så lenge du klarer deg og er fornøyd så er det bare bra. Ønsket bare å stille noen spørsmål ved det; og hvis ingen andre har gjort det samme som meg og vist litt skepsis, så er det litt rart synes jeg.

Anonymkode: 3756b...41f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hadde du lest både første del av første setning og siste setning i innlegget mitt, ville du ikke følt deg provosert som det ser ut til i din første setning.

Er det den uka i måneden eller? 🤭 Det føles som at du føler deg skikkelig provosert av spørsmålene mine. Jeg startet innlegget med "Når spør jeg med all respekt:" *skrivefeil: nå. 

Jeg forstår at du synes det er gøy å lære og at kunnskap er verdifullt i livet. Vi deler samme tanken, forsåvidt. Synes det er kult at du står på og sånn, dømmer deg ikke, for da misforstår du. Men å studere i 12 år med forskjellige grader er å dra det litt (etter min mening, da). Tenker nå på det økonomiske, som du ser ut til å ha på stell, men hva vet jeg? Man tar heftig mye studielån for å studere, og lærerdrømmen din kan oppfylles på en enklere måte enn å gå 12 år på høyere utdanning. En lektorutdanning tar 5 år, og har man mastergrad fra før tar man 1 år PPU. Men ja, jeg vet at du kan velge og vrake i mange stillinger i fremtiden også, og det er alltid en fordel med mye utdanning.

Og angående det med pHD: Det er bare subjektivt for meg, altså, men det er en fordel å være ordentlig spesialisert slik at man kan drive med forskning eller være en ekspert innenfor fagfeltet sitt. Men det er bare min mening, det er andre fordeler med flere mastergrader. Men jeg er fullstendig enig i at pedagoger bør ha flere fag! Er med på den. Men tror ikke du på noen måte vil få det til å bli gunstig. Nekter å tro at du vil få noe høyere lønn av å ha mer utdanning enn andre lærere/lektorer kun pga. det. Du får nok relativt det samme. Skjønner at lønnen din ikke er motivasjon, men nå er jeg oppvokst i litt trangere kår enn gjennomsnittet, og da er økonomi og trygghet for meg viktig. For du har nok betydelig mer studielån enn en gjennomsnittsstudent. 

"Jeg studerer fordi det er smart, lurt og det er grunnen til at jeg nettopp fikk drømmejobben." Den henger jeg ikke med på. Forstår det slik at du vil bli lærer, og da trenger du på ingen måte 12 år med høyere utdannelse for å nå den drømmen. Hvis det er slik at du innså det litt for sent at det var drømmejobben, for du sier du har jobbet med saksbehandling før, så forstår jeg meg på det.

 

For all del, på ingen måte ville jeg provosere deg. Du gir uttrykk for at du ble provosert i innlegget. Skal du bli lærer er det mye du må tåle altså, og jeg har ikke på noen måte vært nedlatende om dine valg. Synes de er uvanlige, men så lenge du klarer deg og er fornøyd så er det bare bra. Ønsket bare å stille noen spørsmål ved det; og hvis ingen andre har gjort det samme som meg og vist litt skepsis, så er det litt rart synes jeg.

Anonymkode: 3756b...41f

Hei, jeg er helt enig med ditt innlegg.

hilsen, ts.

Anonymkode: 9347b...238

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Hadde du lest både første del av første setning og siste setning i innlegget mitt, ville du ikke følt deg provosert som det ser ut til i din første setning.

Er det den uka i måneden eller? 🤭 Det føles som at du føler deg skikkelig provosert av spørsmålene mine. Jeg startet innlegget med "Når spør jeg med all respekt:" *skrivefeil: nå. 

Du er provosert, og jeg er provosert. Sammen er vi superprovoserte. Nei, ikke egentlig. Jeg ble mer irritert, for jeg skjønner liksom ikke hvorfor det jeg gjør er så innmari viktig. 

Sitat

Jeg forstår at du synes det er gøy å lære og at kunnskap er verdifullt i livet. Vi deler samme tanken, forsåvidt. Synes det er kult at du står på og sånn, dømmer deg ikke, for da misforstår du. Men å studere i 12 år med forskjellige grader er å dra det litt (etter min mening, da). Tenker nå på det økonomiske, som du ser ut til å ha på stell, men hva vet jeg?

Vel, hvis du ikke dømmer meg så er vel ikke dette et problem, eller?  

Man får ikke mer støtte enn til åtte år, så studielånet er hva det er. Jeg betaler studielån og jobber fulltid. Jeg har så jeg klarer meg veldig bra økonomisk.

Sitat

Man tar heftig mye studielån for å studere, og lærerdrømmen din kan oppfylles på en enklere måte enn å gå 12 år på høyere utdanning. En lektorutdanning tar 5 år, og har man mastergrad fra før tar man 1 år PPU. Men ja, jeg vet at du kan velge og vrake i mange stillinger i fremtiden også, og det er alltid en fordel med mye utdanning.

Noen ganger blir veien til mens man går, og ting blir ikke alltid slik man har sett for seg. Jeg har ikke problemer med å innrømme at ting ble litt annerledes enn jeg så for meg da jeg var 18 år og var student. Når det er sagt, jeg er veldig glad for veien min i dag.

Veien du beskriver passer sikkert kjempefint for mange, men den ville nok ikke passet for meg. 

Sitat

Og angående det med pHD: Det er bare subjektivt for meg, altså, men det er en fordel å være ordentlig spesialisert slik at man kan drive med forskning eller være en ekspert innenfor fagfeltet sitt. Men det er bare min mening, det er andre fordeler med flere mastergrader.

Jeg har ikke et sterkt behov for å ta en doktorgrad, men det kan hende jeg endrer mening. Mastergraden(e) gir meg mange fordeler innen det jeg vil jobbe med akkurat nå. Hva som skjer med tiden er vanskelig å spå. 

Sitat

Men jeg er fullstendig enig i at pedagoger bør ha flere fag! Er med på den. Men tror ikke du på noen måte vil få det til å bli gunstig. Nekter å tro at du vil få noe høyere lønn av å ha mer utdanning enn andre lærere/lektorer kun pga. det. Du får nok relativt det samme. Skjønner at lønnen din ikke er motivasjon, men nå er jeg oppvokst i litt trangere kår enn gjennomsnittet, og da er økonomi og trygghet for meg viktig. For du har nok betydelig mer studielån enn en gjennomsnittsstudent. 

"Men tror ikke du på noen måte vil få det til å bli gunstig"?
Nei, fra ditt synspunkt er det sikkert slik. Jeg snakker fra mitt ståsted.

Motivasjonen min ligger ikke i lønn. Motivasjonen min ligger i en kombinasjon av å sikre meg trygghet (mye utdanning gjør at man har mange ben å stå på - og kan jobbe innen mange fagfelt, ikke bare innen læreryrket, men i andre yrker), sikre meg god og oppdatert kompetanse (som har vært viktig for min del siden jeg har vært utenfor lærerutdanning/læreryrket noen år), det er morsomt å lære (ellers hadde jeg aldri giddet) - OG muligheten til å sikre meg ny jobb raskest mulig om nødvendig.

Jeg trodde jeg måtte gi opp lærerdrømmen, og har derfor tatt valg utfra dette. Så fikk jeg en mulighet som gjorde at jeg ikke trengte å gi opp lærerdrømmen. 

Trygghet er noe av det viktigste for meg. Etter å ha jobbet i et firma som nettopp har gått gjennom en stor nedbemanningsprosess har dette blitt ekstremt viktig. Jeg er heller ikke vokst opp i rike kår, så det har vært viktig å sikre meg mest mulig. Jeg har ingen foreldre å spørre om hjelp om noe skulle skje økonomisk. Så selv om motivasjonen ikke er økonomi i seg selv, så er jeg opptatt av en stabil og fast jobb. 

Da pandemien traff Norge telte jeg på knappene og så at min egen jobb sto i fare. Heldigvis beholdt jeg jobben. Jeg tok da grep og gjorde meg ferdig med blant annet lærerutdanningen min på rekordtid for å kunne stå i posisjonen jeg gjør i dag - nemlig å få meg drømmejobben. Så har jeg tatt videreutdanning og ytterligere fag fordi jeg har villet sikre meg å kunne få lærerjobb nesten hvor som helst. 

Nei, på en ungdomsskole eller videregående vil jeg nok ikke tjent noe særlig mer enn andre, spesielt som nyutdannet. Som lektor med opprykk får jeg en god del mer i lønn enn de andre adjunktene på skolen jeg har fått jobb. Når det er sagt: siden grunnskolelærerutdanningene er gjort om til lektorutdanninger medfører det at flere og flere lærere også vil bli lektorer med tiden, og ergo få høyere lønn. Det er uansett ikke så viktig, når alt kommer til alt.

Grunnen til at jeg har mange fag er fordi jeg vil jobbe i grunnskolen, altså i lavere trinn. Og mulighetene ligger ikke bare i læreryrket i seg selv, men de mulighetene som ligger utover det. Skolen jeg har blitt ansatt i er interessert i å selv holde høy kompetanse framfor å leie inn eksterne konsulenter. Jeg skal altså ikke bare være lærer, men jeg skal lede skolens satsning innen ulike områder. Det krever at man nødvendigvis har en viss spesialisering, og de så spesifikt etter meg med en mastergrad i mitt språkfag utover lærerutdanningen + spesialisering og videreutdanning innen andre fag.

Og når jeg skrev at jeg neppe hadde fått drømmejobben uten utdanningene mine, så er det sant. Jeg er ikke dummere enn at jeg vet at stiller bakerst i køen med tanke på erfaring. Hadde jeg søkt kun med det opplegget du ser for deg, ville jeg stilt bakerst i lærerjobbkøen sammen med alle andre. 

Sitat

"Jeg studerer fordi det er smart, lurt og det er grunnen til at jeg nettopp fikk drømmejobben." Den henger jeg ikke med på. Forstår det slik at du vil bli lærer, og da trenger du på ingen måte 12 år med høyere utdannelse for å nå den drømmen. Hvis det er slik at du innså det litt for sent at det var drømmejobben, for du sier du har jobbet med saksbehandling før, så forstår jeg meg på det.

Du må gjerne mene det. Jeg tillater meg å være uenig. Jeg har visst at det var lærer jeg skulle bli i mange år. Men du vet: livet har mange krumspring. Det er ikke alltid slik at livet blir slik man hadde trodd. 

Nå har ikke jeg sagt at jeg måtte ha 12 års utdanning, men det skal vanskelig gjøres under 9-10 år. De var ute etter noen med flere grader. 

Sitat

For all del, på ingen måte ville jeg provosere deg. Du gir uttrykk for at du ble provosert i innlegget. Skal du bli lærer er det mye du må tåle altså, og jeg har ikke på noen måte vært nedlatende om dine valg. Synes de er uvanlige, men så lenge du klarer deg og er fornøyd så er det bare bra. Ønsket bare å stille noen spørsmål ved det; og hvis ingen andre har gjort det samme som meg og vist litt skepsis, så er det litt rart synes jeg.

Tåler dette helt fint jeg altså.

Jeg møter nok mest positiv nysgjerrighet, skepsis? Egentlig ikke. Hvorfor skal man være skeptisk? Så lenge man ikke lever av å snylte på staten har jo ingen noe med hva man har studert og hvorfor man har studert det man har studert.

Jeg må innrømme at jeg ikke klarer å se noe negativt i å ha mye utdanning.