analysering av ordtak..

[Gjest Gjest_Apple_*]

Der var du igjen jo! Takk for morgengaven!

Usynlig kan være så mangt, ikke sant? Det er andre som har fått meg til å føle meg usynlig, - jeg skjønte det ikke selv først - men går man litt dypere, så kanskje jeg har forårsaket det selv? Jeg har ihvertfall hatt et ønske om å bli sett... Og jeg er jo ikke usynlig hele tiden! - Heldigvis!

Rart du skulle snakke om drømmer, jeg drømte at jeg giftet meg i natt!

I bløtkakekjole og slør over ansiktet - så veldig ikke meg! Det var en befrielse å løfte sløret vekk fra ansiktet - og nå skjønte jeg plutselig hva drømmen betydde! Drømmene mine er vel den eneste siden av meg som ikke blir dyp om natten Har grunnet litt på den drømmen i dag, er det mulig å være så treig...

Drømmer du da, Kafka?

[Kafka]

Der var du igjen jo!  Takk for morgengaven!

Usynlig kan være så mangt, ikke sant? Det er andre som har fått meg til å føle meg usynlig, - jeg skjønte det ikke selv først - men går man litt dypere, så kanskje jeg har forårsaket det selv?  Jeg har ihvertfall hatt et ønske om å bli sett... Og jeg er jo ikke usynlig hele tiden! - Heldigvis! 

Rart du skulle snakke om drømmer, jeg drømte at jeg giftet meg i natt!   

I bløtkakekjole og slør over ansiktet - så veldig ikke meg! Det var en befrielse å løfte sløret vekk fra ansiktet - og nå skjønte jeg plutselig hva drømmen betydde!  Drømmene mine er vel den eneste siden av meg som ikke blir dyp om natten      Har grunnet litt på den drømmen i dag, er det mulig å være så treig... 

Drømmer du da, Kafka?

←

..og der var du!

Takk selv :bukke:

Hadde du en fin lunsj?

Oj, kom hjem for 10 min. siden jeg gitt. Har fri i morgen så jeg trenger ikke tenke på å legge meg så tidlig. Alikevel burde jeg kansje tenke på å ikke legge meg så sent

'Så mangt' er så sant!

Ting er sjelden, om noen gang, sort/hvitt. Kansje. Eller kansje er det slik at de alltid er sort/hvitt, bare at jeg ikke ser det?

Jeg har en forkjærlighet for konturer og nyanser, og finner det vanskelig å fri meg fra de. De er der om jeg vil eller ikke, har jeg merket meg. Collage.

Jeg sitter å lurer på om det ville være riktig av meg å si at jeg kansje føler meg litt usynlig jeg også? Men da har jeg lyst til å si det slik det virkelig er, og derfor må jeg tenke godt etter.

Jeg er en kløpper på 'kansje'. Men ikke slik det kansje kan forstås. Jeg mener bare dette med 'konturer og nyanser' igjen. Det kan være vanskelig å finne den 1ne tingen som skulle kunne være konkluderende syns jeg.

Jeg har lyst til å bli sett jeg også, men mest fordi at jeg da selv ville kunne se. Er jeg usynlig, så er det kansje fordi den andre ikke er synlig for meg?

Jeg forårsaket det kansje selv jeg også. Men jeg vet ikke for årsaker slutter, og forårsakelser begynner? Årsakene mine var ment å forårsake noe fint. Jeg ville gi igjen hva jeg følte jeg fikk. De har aldri endret seg, de har bare blitt fler

gjorde du!

Hm. Men, hva betydde den da? Når jeg leste hva du skrev her, angående 'befrielse' og at det var så veldig ikke deg, så tenkte jeg først at mavefølelsen din kansje hadde helt rett? Altså at det var 'befriende' i o med at det faktisk ikke var deg alikevel, men noen andre. Skal man først gifte seg, så vil man jo gjerne være 'seg selv' i sitt eget bryllup

Var det deg du så, eller var det noen andre?

Hvem enn det var du så, så er jeg helt sikker på, at de vil være riktig så fine ikledt bløtkakekjole og slørene fra drømmene dine

Ja visst drømmer jeg Kan fortelle om de til deg en dag visst du vil. Nå må jeg for nå har det faktisk blitt så sent, at det er gry tidlig.

Men jeg har hatt det veldig fint sammen med deg

Så god natt for i natt og god morgen for i morgen

[Gjest Gjest_Apple_*]

..og der var du!

Takk selv :bukke:

Hadde du en fin lunsj?

Oj, kom hjem for 10 min. siden jeg gitt. Har fri i morgen så jeg trenger ikke tenke på å legge meg så tidlig. Alikevel burde jeg kansje tenke på å ikke legge meg så sent  

'Så mangt' er så sant!

Ting er sjelden, om noen gang, sort/hvitt. Kansje. Eller kansje er det slik at de alltid er sort/hvitt, bare at jeg ikke ser det?

Jeg har en forkjærlighet for konturer og nyanser, og finner det vanskelig å fri meg fra de. De er der om jeg vil eller ikke, har jeg merket meg. Collage.

Jeg sitter å lurer på om det ville være riktig av meg å si at jeg kansje føler meg litt usynlig jeg også? Men da har jeg lyst til å si det slik det virkelig er, og derfor må jeg tenke godt etter.

Jeg er en kløpper på 'kansje'. Men ikke slik det kansje kan forstås. Jeg mener bare dette med 'konturer og nyanser' igjen. Det kan være vanskelig å finne den 1ne tingen som skulle kunne være konkluderende syns jeg.

Jeg har lyst til å bli sett jeg også, men mest fordi at jeg da selv ville kunne se. Er jeg usynlig, så er det kansje fordi den andre ikke er synlig for meg?

Jeg forårsaket det kansje selv jeg også. Men jeg vet ikke for årsaker slutter, og forårsakelser begynner? Årsakene mine var ment å forårsake noe fint. Jeg ville gi igjen hva jeg følte jeg fikk. De har aldri endret seg, de har bare blitt fler 

gjorde du! 

Hm. Men, hva betydde den da? Når jeg leste hva du skrev her, angående 'befrielse' og at det var så veldig ikke deg, så tenkte jeg først at mavefølelsen din kansje hadde helt rett? Altså at det var 'befriende' i o med at det faktisk ikke var deg alikevel, men noen andre. Skal man først gifte seg, så vil man jo gjerne være 'seg selv' i sitt eget bryllup

Var det deg du så, eller var det noen andre?

Hvem enn det var du så, så er jeg helt sikker på, at de vil være riktig så fine ikledt bløtkakekjole og slørene fra drømmene dine

Ja visst drømmer jeg Kan fortelle om de til deg en dag visst du vil. Nå må jeg  for nå har det faktisk blitt så sent, at det er gry tidlig.

Men jeg har hatt det veldig fint sammen med deg

Så god natt for i natt og god morgen for i morgen

←

God morgen! Du sover vel...

Lunsjen ble nok brødskiver foran PC'en, hadde ikke tid til å gå ut og kjøpe epler..., men takk for link!

Jeg må få lov å si det, Kafka, du er veeeldig dyp om natten men jeg liker noen av de tingene du sier, selv om jeg mener at ting sjelden er bare svart/hvitt. Hadde de bare vært svart/hvitt, som du sier, ville de vel vært mer synlige enn de fremstår for oss? Hvis ting alltid er svart/hvitt og vi ikke ser det, er det mer skummelt enn om ting sjelden er svart/hvitt, for da er vi virkelig blinde. Men det var vel det du mente... Jeg blir litt mer saklig i dagslys men så fort solen går ned, blir jeg mer filosofisk - eller kan bli i hvertfall! Mener fortsatt at vi skal prise oss lykkelig for at jeg ikke er det alltid...

Er det kanskje ikke sånn at vi alle føler oss usynlige innimellom? Og at vi er flinke til å få hverandre til å føle oss usynlige? Jeg leste en litt dyp artikkel om emnet i sommer og har begynt å si til min sønn 'jeg ser deg'. Da smiler han bare tilbake, for det var vel kanskje bare det han ville - bli sett. Selv små barn kan altså føle seg usynlige... Kanskje det sier litt om kulturen vi lever i..?

Det var meg i drømmen. Det var påkledningen som var veldig ikke meg, men jeg var veldig tilstede i drømmen, mer enn vanlig faktisk. Men det var også bare meg, tro det eller ei (det var jo tross alt et bryllup...). Han vsa meg var en sterk tilstedeværelse, om man kan kalle det det, men jeg så ham ikke (jeg tror underbevisstheten min gjør sånne merkelige forsøk på å være dyp når jeg drømmer ), men jeg var veldig klar over at det var kjæresten min. Drømmen handlet selvsagt ikke om bryllup eller å gifte seg, men det skjønte vel både du og jeg (men jeg har ikke nevnt den til kjæresten min, tror han ville blitt litt redd - vi har bare kjent hverandre i to måneder...).

Jeg vil gjerne høre hva du drømmer om. Drømmer du også i symboler og metaforer? Og er drømmene dine like dype som resten av deg? Er du forresten like dyp i dagslys? Det skal jo godt gjøres...

Takk for blomsten, forresten! Du får selvsagt en tilbake Nå må jeg jobbe litt, siden det er det jeg får betalt for... Det er fredag!!

[Kafka]

Sover nei!

Jeg spratt opp kl: 09:00 i morges, og siden har jeg og følge sittet under lysblå himmel og ikke ulikt en svamp, absorbert alt av det gode :icon_razz:

Litt trett er jeg selvsagt, men det gjør inget! Er hjemme en liten tur, og vi sover selvsagt ikke vekk en dag lik dette! Herlig er det!

ok, dersom du sier det så :smile: Selv syns jeg ikke jeg er så dyp, men på ekte kg-vis; meg om det Vet ikke helt om jeg er enig i dette med saklig vs filosofisk dog? Det er vel ikke slik at vi er 'usaklige' når vi reflekterer over ting heller? Da ville jeg heller si det omvendt. At man aldri er så saklig som når man reflekterer. Men jeg forstår hva du sier. Jeg leste noe fint et sted. Det var en som skrev; "Det er om natten ordene faller ned i vår munn"

Jeg syns det var en god beskrivelse på hvordan du, som jeg som den som skrev dette opplever det for å være

Kansje det ikke er så rart heller? At sansene våre forsterkes når mørket senker seg. Vi er neppe alene om det. La oss høre med en katt! :icon_smile:

Hm. Den artikkelen tror jeg faktisk jeg har lest? Eller var det kansje en bok jeg har lest? I det minste noe som bygger på det samme.

Men tror du ikke 'Jeg ser deg' kan være som en metafor å forstå også? Det er kansje ikke så viktig å bruke de nøyaktige ordene 'jeg', 'ser' og 'deg'. Kansje mer forteller det noe om hvor viktig det er å være tilstedeværende. Eller sagt med andre ord;

Inattention is not O.K.

Hm. Jeg kunne sverget på at du hadde en drøm om andres giftemål. Der og da føltes det så riktig. Men, du hemmeligholder hva drømmen handlet om for deg? For det har du ikke sagt noe om, har du?

Man skulle sikkert kunne si at jeg drømmer i symboler og metaforer. Symboler har det jo med å få den mening vi gir de, så enhver drøm man prøver å forstå vil jo i så måte være symbolsk for en.

Joda, jeg er nok ikke stort annereldes dag som natt. Jeg prøver å være meg til alle døgnets tider Men, jeg er ikke helt komfortabel med et slikt bilde av meg selv. For personlig tenker jeg ikke slik på det i det hele tatt.

Det er dette jeg mener med collage, ikke sant. Jeg, som deg, som alle andre har mange lag og vi er ikke bare 1 ting. Alle er 'dype' lik ingen er det. Jeg kan ikke se at det er noe ekstraordinært dypt over meg. Men jeg ordlegger meg kansje noen ganger litt annerledes? Også syns jeg det er viktig å si det som det er. Eller med andre ord igjen, prøve å være tro mot seg selv. Jeg tror kansje noen er litt redd for å være det noen ganger. Kansje i frykt for å bli sett på som 'for seriøse' eller noe slikt. Jeg prøver så godt jeg kan å være uredd, og ser ingen grunn til å 'kødde bort' ting, slik jeg egentlig ser det. Hvor dumt ville ikke det være?

Alt til sin tid. 'Kødding' ligeså

Du har så rett!! FREDAG

Hva skal du i weekenden? I kveld skal jeg ut og spise litt iallefall vet jeg :icon_razz:

Hils

[Gjest Gjest_Apple_*]

Hi, hi, jeg blir så glad når jeg ser at du har skrevet et langt svar, og får lyst til å skrive et langt et tilbake. Det har jeg imidlertid ikke tid til nå - skal hente min mor - men satser på at jeg har litt tid senere i kveld når ting har roet seg litt.

Det bobler i hodet av masse svar til deg! Ha en fin ettermiddag så lenge, nyt finværet.

Ser ut til at jeg er et stort, gult eple i dag...

[Mette]

Da dette har blitt en personlig tråd, flytter jeg den til personlige meldinger

Remyline Moderator

[Kafka]

Hi, hi, jeg blir så glad når jeg ser at du har skrevet et langt svar, og får lyst til å skrive et langt et tilbake.  Det har jeg imidlertid ikke tid til nå - skal hente min mor - men satser på at jeg har litt tid senere i kveld når ting har roet seg litt.

Det bobler i hodet av masse svar til deg!  Ha en fin ettermiddag så lenge, nyt finværet.

Ser ut til at jeg er et stort, gult eple i dag...

←

Jeg skal ha det, og har hatt det så fint som bare det! Planene for kvelden er dog litt endret, men gøy blir det :icon_smile:

Jeg hopper i dusjen!

:badesmily:

[Apple-]

Grrr, dette var jo LITT irriterende! Gjester kan jo ikke svare i dette forumet - skikkelig gjennomtenkt, Remyline!

Også tenk, så var nicket opptatt! Derav - på slutten... Fantasien lenge leve

Skjønner ikke at du orker å stå opp etter noe sånt som 3 timers søvn, Kafka, hodet mitt hadde ihvertfall ikke fungert... Men forfattere er kanskje bygd annerledes enn epler, hva vet jeg Håper ihvertfall du har hatt en fin middag! Jeg ser for meg god mat, gode venner, god stemning og god musikk - kan man be om mer?

Har du vært ute i hele dag? Litt misunnelig - høres mye bedre ut enn en lite stimulerende dag på kontoret. Og det ble ikke noe eple til lunsj i dag heller, gitt!

"Det er om natten ordene faller ned i vår munn" Veldig bra sagt! Alt det beste jeg skriver, kommer om kvelden og natten *ser på klokken og håper jeg ikke legger listen for høyt nå*

Hadde jeg vært forfatter, tror jeg jeg ville snudd døgnet... men det kunne kanskje blitt litt vel dypt etterhvert

"Hm. Jeg kunne sverget på at du hadde en drøm om andres giftemål. Der og da føltes det så riktig. Men, du hemmeligholder hva drømmen handlet om for deg? For det har du ikke sagt noe om, har du?"

He, he, jeg tror jeg sa at jeg drømte at jeg giftet meg... Jeg sa ikke direkte hva drømmen handlet om fordi jeg syns det var så innlysende, men det var kanskje bare for meg Det var jo nesten litt banalt når det kom til stykket (og ikke noe særlig dypt...). Jeg kan ikke noe særlig om drømmetyding, men jeg kan da nok om symboler og metaforer, og ikke minst meg selv.

Drømmene mine er ofte preget av det jeg ser eller opplever før jeg legger meg, og da jeg var inne på KG samme kveld, snublet jeg inn på 'Bryllup'. Dette, sammen med vår samtale om usynlighet, var nok foranledningen - om man kan kalle det det - til drømmen. Kjolen og sløret som ikke var helt meg står selvsagt for usynligheten jeg føler på (og som ikke passer meg i det hele tatt), følelsen av befrielse da jeg fikk sløret bort fra ansiktet var befrielse fra usynligheten. Jeg liker ikke å føle meg usynlig, og ingen som tror de kjenner meg ville vel noen gang tro meg hvis jeg sa jeg føler meg usynlig. Jeg er veldig utadvendt, pratsom og sosial, noe de fleste ikke ville sette i sammenheng med usynlighet. De som kjenner meg godt kjenner meg også dypere, og vet at jeg ikke bare er utadvendt.

Bryllup, siden det var med kjæresten min (heldigvis! ) kan også bety et ønske om å knytte ham nærmere til meg, siden vi bare ser hverandre en-to ganger i uken, men det er en annen og lengre historie

Du svarer ikke på hva du drømmer om?

Jeg er enig med deg i det du sier om at vi alle har mange lag, som en collage (bra metafor!), noen lag er mer fremtredende enn andre, noen lag får vi aldri se - kanskje ikke på oss selv en gang. Det er vel kanskje det dypeste laget som er mest tydelig på deg - ihvertfall det jeg har sett her inne - om det er en konsekvens av at du er deg selv og er ærlig, er vel det bare positivt? Om du er så dyp (OK, kanskje ikke sååå dyp da ) eller om du fremstår slik fordi du ordlegger deg litt annerledes spiller vel egentlig ingen rolle? Personlig syns jeg du har mye fornuftig å si, selv om jeg ikke skal påberope meg å kunne si det like bra som deg. Kanskje jeg er litt grunnere enn deg..? :kgblunk:

Har ingen store planer for helgen, har flere små flikke/oppussingsprosjekter, klippe noen hundre kvadrat med plen osv. Lite spennende, men mer enn nok til å fylle hele helgen. Er jeg heldig, svinger kjæresten innom en tur, men kjenner jeg ham rett, skal han jobbe

Hva skal du resten av helgen? Utenom å ta igjen litt søvn kanskje... Noe litt mer spennende enn meg, håper jeg?

Nå er jeg trøtt, nå! Se hvor lenge jeg er oppe da!

[Midnattsol]

Grrr, dette var jo LITT irriterende! Gjester kan jo ikke svare i dette forumet - skikkelig gjennomtenkt, Remyline!

←

Men tråden har jo sklidd LITT ut da, kan man si.

Var jo ikke værre enn å registrere seg uansett.

[Kafka]

Normalt står jeg så absolutt ikke opp etter bare 3 timers søvn. Men det kunne kansje tenkes at noe forårsaket det også Årsaker har det med å innhente en, uten den minste tanke på annet enn sitt ærende.

Planene mine for kvelden ble endret underveis, (eller var det midtveis?) så noen middag i regi av iscenesetting lik de du ser for deg, ble det ikke denne gang. Men jeg fikk et hyggelig besøk som nå har reist for å jobbe nattshift.

Jeg tror man alltid kan be om noe mer. Spørsmålet er vel heller hvorvidt det ville føles nødvendig. Forstår jeg deg riktig ville det holde, og jeg ser ikke bort ifra at det ville kunne gjøre det. Det er så absolutt fine bilder du gir og ukjennte er jo de ikke Alikevel finnes det sikkert de som ville føle det tomt i et fullt hus, og fortelle fortellinger om mangler som kom snikende på en. Årsaker og forårsakelser, Apple - det er nok å ta av.

Ja! Var ikke dagen i dag deilig Håper det blir slik i morgen også, da skal dagen brukes for alt den er verdt!

Hm.. Var det ikke på disse tider jeg pleide å snike meg rundt i tussmørket, kledt i sort, på jakt etter glassepler i haver jeg kjennte, men som ikke kjennte meg? August. Tenker jeg over det har jeg en nokså kriminell fortid. For hvem vet hvor mange dyrebare plommer, epler, moreller og stikkelsbær jeg har på samvittigheten! Jeg husker ting som, 'psst!' og garasjetak. Vi pleide å ligge der, kameraten min og jeg , for der hadde vi overblikk over alle skatter vi skulle røve når mørket senket seg Lurer på hvordan han har det nå. Kameraten min. Sist jeg hørte fra ham tok han timer hos Nerderum. Han har en gudegave hva pensler og staffeli angår. Det lille jeg vet om en strek, har jeg lært av ham. Wow, du skulle sett tegningene han har tegnet, og maleriene han har malt.

Jeg tviler ikke på det. Dvs, det er akkurat slik jeg føler det selv. Jeg mener selv jeg godt kan merke at alle sansene forsterkes i det natten nærmer seg.

Jeg forstår ikke helt hvorfor du gjentar at det ville kunne bli 'for dypt'? Hadde Sigvart Dagsland vært her ville han sikkert spurt hva du er redd for? Jeg har ingen tro på at man får kommet for dypt. Tverdt imot. Jeg kunne ønske vi kom dypere.

Hm. Jeg mener fremdeles du drømte om noen andre.

Neida! Jeg leker bare stabeist!! :grine2:

Noen personlige drømmer tenker du på? Hva skulle det være tro. De første som kommer til minnet vet jeg ikke om jeg vil fortelle om akkurat nå må jeg være ærlig nok å si. Kansje senere.

Hva angår dypt, så tror jeg du skulle kunne tenke slik; At la oss si at vi var 2 fisker som svømmte i en dam. Jeg hadde for vane å ligge på bunnen, og du, ved vannkanten (Bare du vet hvorfor, det er jo svært mye bedre her nede ved meg ). Dersom det kom en fugl og satte seg breved deg og du fortalte i det vide og brede om hvor dypt jeg pleide å gå, så er jeg sikker på at fuglen ville stille seg spørrende til hvordan du kunne vite det, dersom du aldri var der nede selv.

Du er med andre ord like dyp som meg, ellers ville du ikke vite hvor dyp jeg er.

Oj! Telefon inn, og jeg får besøk igjen om 5 minutter og må avslutte pronto!

Kos deg så lenge så snakkes vi i morgen!

btw

[Apple-]

God morgen! Jeg sov til kl 9 i dag... sjeldent, men deilig!

Takk for velkomsten, vet ikke om jeg blir så veldig aktiv så veldig mange andre steder enn her.

Vet du, før torde jeg aldri å be om mer. Alle andre var mer viktige enn meg, og jeg var fornøyd (trodde jeg) med det jeg fikk tildelt. Så fant jeg ut at man får det man ber, på godt og vondt, og jeg var slett ikke fornøyd med det livet ga meg. Nå ber jeg om mer. Små ting og store ting. Ikke minst har det å være den (nesten) eneste for et barn lært meg dette. Men be careful what you ask for... er viktig å ha i bakhodet, det er en balansegang. Nå er jeg i den største omveltningen i livet mitt hittil, fordi jeg bestemte meg for at jeg ville ha mer. Det er vanskelig, mange vanskelige valg. Jeg håper jeg lærer og vokser av det, og lærer sønnen min noen viktige ting underveis.

Dagen i går var fin - mest etter at jeg kom hjem fra jobb - og dagen i dag skal bli enda finere. Jeg er så fornøyd med meg selv når jeg får gjort mye

Hm. Kanskje jeg er like dyp som deg? Dypt har aldri vært negativt i min bok, utenom når jeg møter på mennesker som gjør alt for å overbevise meg om hvor dype de er og skal snu alle diskusjoner til noe veeeldig dypt, som om det å være dyp i seg selv er målet. Du vet hvem jeg snakker om, de som setter likhetstegn mellom dypt (ergo dem) og viktig, stort, 'det som teller'. Selv har jeg hatt en del dype diskusjoner om ingenting... og har aldri hatt som mål å være dypest mulig. Kanskje det er en stund siden jeg har vært ordentlig dyp, og det er derfor jeg kommer tilbake til at du er så dyp, og ikke jeg? Jeg må le, for jeg ser jo at den naturlige konklusjonen i ovenstående avsnitt muligens blir at jeg trenger mer dybde i livet mitt

Nå tror jeg jeg må gå å begynne på listen min, den er lang som et uår

Vel, kanskje ikke... - nevnte jeg at jeg muligens har en ørliten tendens til å overdrive Skal jeg begynne med en tur til Clas Ohlson, male taket i gangen oppe eller måle opp til lister på barnerommet? Det ser ut til at jeg står overfor noen store valg, så jeg tror jeg sier takk for meg for nå.

[Kafka]

God morgen! Jeg sov til kl 9 i dag...  sjeldent, men deilig!

Takk for velkomsten, vet ikke om jeg blir så veldig aktiv så veldig mange andre steder enn her.

Vet du, før torde jeg aldri å be om mer. Alle andre var mer viktige enn meg, og jeg var fornøyd (trodde jeg) med det jeg fikk tildelt. Så fant jeg ut at man får det man ber, på godt og vondt, og jeg var slett ikke fornøyd med det livet ga meg. Nå ber jeg om mer. Små ting og store ting. Ikke minst har det å være den (nesten) eneste for et barn lært meg dette. Men be careful what you ask for... er viktig å ha i bakhodet, det er en balansegang. Nå er jeg i den største omveltningen i livet mitt hittil, fordi jeg bestemte meg for at jeg ville ha mer. Det er vanskelig, mange vanskelige valg. Jeg håper jeg lærer og vokser av det, og lærer sønnen min noen viktige ting underveis.

Dagen i går var fin - mest etter at jeg kom hjem fra jobb - og dagen i dag skal bli enda finere. Jeg er så fornøyd med meg selv når jeg får gjort mye

Hm. Kanskje jeg er like dyp som deg? Dypt har aldri vært negativt i min bok, utenom når jeg møter på mennesker som gjør alt for å overbevise meg om hvor dype de er og skal snu alle diskusjoner til noe veeeldig dypt, som om det å være dyp i seg selv er målet. Du vet hvem jeg snakker om, de som setter likhetstegn mellom dypt (ergo dem) og viktig, stort, 'det som teller'. Selv har jeg hatt en del dype diskusjoner om ingenting... og har aldri hatt som mål å være dypest mulig. Kanskje det er en stund siden jeg har vært ordentlig dyp, og det er derfor jeg kommer tilbake til at du er så dyp, og ikke jeg?  Jeg må le, for jeg ser jo at den naturlige konklusjonen i ovenstående avsnitt muligens blir at jeg trenger mer dybde i livet mitt 

Nå tror jeg jeg må gå å begynne på listen min, den er lang som et uår 

  Vel, kanskje ikke... - nevnte jeg at jeg muligens har en ørliten tendens til å overdrive  Skal jeg begynne med en tur til Clas Ohlson, male taket i gangen oppe eller måle opp til lister på barnerommet? Det ser ut til at jeg står overfor noen store valg, så jeg tror jeg sier takk for meg for nå.

←

Hei og hopp

Puwh, sliten jeg gitt..

Har jobbet i hele dag, og det merkes. Du har jo skrevet masser av flotte ting her og det er jo bra!

Tror jeg kan forstå hva du prater om her, og er nok en person som iallefall tidligere kansje har gitt litt for mye av meg selv uten å, enten forvente, eller be om noe særlig i gjengjeld. Har vel lært meg etterhvert at slikt kan slå tilbake på en, og at det så absolutt er lov å be om litt selv også. Noe jeg tror jeg er blitt flinkere til. Du også, forstår jeg deg rett - og det er bra!

For en tid siden så jeg en veldig god dokumentar ang. dette her. De intervjuet en tidligere topsjef for HP i Danmark som hadde pådratt seg hjerneblødning og utbrenthet. Han var nok et eksempel på det ytterste av dette, men ikke desto mindre en god talsmann for temaet.

Jeg kjente meg igjen i mye av hva han snakket om rent arbeidsmessig. Særlig i jobber for store firmaer hvor ingen passer på deg, og dersom du ikke tar ansvar og 'går hjem' selv, så ender du fort med å være der 24 t. i døgnet. Eller at arb. oppgavene bare blir fler, og fler, og fler, og fler - en endeløs rekke som ekspanderer og sluker en hel.

Sånn er det vel ellers i livet også. Sikkert mange som tar på seg for mye uten å be om noe selv. Eller at man ikke tar på seg så mye, bare glemmer seg selv for å glede andre. Det er nok ikke sunt for sjelen i lengden.

I samboerforhold, blandt kjærester eller hva det måtte være, syns jeg også det nærmest skulle være en regel, og inget unntak (som det sikkert ofte er) at begge har krav på en 'frihelg' aot eller annet som bare er sitt. Så kan den andre pleie og gjøre noe for den andre. Og neste gang bytter man å selvsagt. Jeg tror ikke det ville være så dumt. I det minste dele på gjøremål så det blir fair og ikke en tar alt. Det høres jo så latterlig opplagt og unødig å måtte nevne ut, men jeg tror det ofte ikke er slik alikevel.

Ordet 'balansegang' støtter jeg opp om, og det må være det beste ordet for akkurat dette.

Når det gjelder det å 'vokse' og 'lære' så tror jeg det er en naturlig følge du ikke skal bekymre deg for. Ikke bare her, men for alt som innebærer at man setter seg ned og tenker igjenom ting. Jeg har også kjempe tro på at gode ting skjer dersom vi i oss gjør ting vi føler er de riktige. Da får vi ikke feilet tror jeg.

Vel, selv om jeg har jobbet (og alt gikk til skogs - jobbet litt på en cafe /underbemannet mind you ) så har det vært en herlig dag! Nydelig vær, og ikke minst en himmel som tok fyr på vei hjem. Jeg fant en krakk hvor jeg satt meg ned og trakk pusten litt. Jeg elsker krakker og syns verden har altfor få slike. Ikke minst tror jeg verden ville blitt et mye bedre sted bare vi satt frem fler av de :icon_smile: Det høres kansje ut som jeg fleiper, men jeg kunne ikke vært mer seriøs når jeg sier det.

Fler krakker NÅ!

[Apple-]

Du sier mye klokt du, Kafka. Aller best liker jeg det du sa om flere krakker Både i bokstavlig og overført betydning tror jeg verden trenger flere krakker - små pusterom som venter på at noen skal utnytte dem. Det skulle vært masse krakker rundt omkring og en regel om at de ikke har lov til å stå tomme F... så gode idéer jeg har noen ganger! Selv om jeg egentlig bare videreførte din

Vet du, når du nevnte han i Danmark, kom jeg til å tenke på sjefen min og et par andre på jobben. Jeg jobber i et mannsdominert yrke preget av lange dager og ikke minst netter. Her er det mange som ikke har vett på å si nei, og jeg (som er den eldste på jobben! ) ser mange hjerteinfarkt, utbrenthet og stressrelaterte sykdommer på vei mot arbeidsplassen min litt lengre nedover veien. Her er mange unge mennesker (teknisk sjef er 21!!) med mye kunnskaper, store hjerner og lite livserfaring - en kombinasjon som faktisk nesten kan bli dødelig.

Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg helt og holdent har sluttet å ta på meg for mye, men jeg er nok ikke helt der ennå. Jeg har aldri vært en sånn som ikke kan si nei, det er vel heller slik at jeg gir av meg selv ubedt. Nå er det bare om å gjøre å få snudd det til noe mest mulig positivt...

"Jeg har også kjempe tro på at gode ting skjer dersom vi i oss gjør ting vi føler er de riktige. Da får vi ikke feilet tror jeg."

Eller, et uttrykk jeg skulle ønske vi hadde en god oversettelse for på norsk; What goes around comes around.

I utgangspunktet tror jeg dette og det du sier stemmer, det er bare det at de gode tingene som kommer tilbake til oss noen ganger kommer så veldig lenge etter at vi forventer det, at vi mister oversikten. Livet føles så blodig urettferdig noen ganger - og er det ofte også (alle har jo smakt på den... ), og da kan det være vanskelig å tro på og si til seg selv at bare man tar de riktige valgene... Vanskelig! Det er så lett å bare la ting skje, og plutselig har halve livet vårt allerede 'bare skjedd'. En klok kvinne lærte meg at alt er valg, selv de tingene vi 'lar skje'. Dette prøver jeg å lære sønnen min - ingen lett oppgave! - men jeg håper det er noe han kan ta med seg. Hvor ofte har vi ikke hørt 'Det bare ble sånn...'? For meg er ikke dette lenger noen unnskyldning eller et godtatt svar, gjett om det er mange som syns jeg er streng mot dem (og nå snakker vi ikke bare om barn her ). Jeg er helt overbevist om at gode ting skjer med oss når vi tar de riktige valgene, gjør de riktige tingene. Gode valg og gode gjerninger brer om seg som ringer i vannet.

Jeg håper ikke jeg høres ut som jeg sitter på min høye hest når jeg snakker om gode valg og gode gjerninger. Livserfaring på godt og vondt har ført meg dit jeg er dag. Jeg har gjort en del dårlige valg - også 'det bare ble sånn'-valg. Veien er ofte lang og humpete, - i det siste har det faktisk vært rene berg-og-dal-banen. Jeg er en pyse og hater berg-og-dal-baner...

Noen ganger tror jeg jeg aldri skal gå tom for tårer, det er enormt hva kroppen klarer å produsere, og for det meste hater jeg dem, tårene. Noen dager ligger de der, rett under overflaten, bevrer, truer. Sier noen et vennlig ord til meg, allierer de seg med den store klumpen i halsen, og jeg svelger og svelger - angrepet på to kanter. Andre ganger nekter de å komme, stanset av kroppens misforståtte forsvarsmekanismer, stenger sorgen inne til jeg glemmer hva det er å sørge. Når dammen endelig sprekker, varer flommen lengre enn noen ville trodd var mulig, igjen alliert med de i halsen som gjør stemmen ubrukelig til annet enn hulking og uforståelige fraser om gud vet hva. Jeg leste at sorgens tårer - i motsetning til lattertårer og jegslokneettårer - inneholder kjemikalier som gjør at vi føler oss renset og tomme på en positiv måte. I dag kan jeg skrive under på det.

Men i morgen er en ny dag! Jeg satser på å våkne som et knasende friskt gulgrønt eple - som i morgen skal være hjemme sammen med sitt lille veldig røde eple som kommer til å bli eplemos hvis han blir noe særlig varmere nå...

En fløyelsnatt ønsker jeg deg, og en solfylt morgen selv om den store, gule kanskje ikke syns på himmelen

[Kafka]

Jøsses! Jeg har ikke store tiden akkurat nå er jeg redd

Sant! Det har vært sykt varmt i det siste (puwh!!) :icon_smile:

Månen ja.. Der sa du noe

Fortsatt god dag, må springe