Mitt barn skal på institusjon :(

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Håper indelig det går bra for dere. Det var overhodet ikke sånn ment. Men her mener jeg det er barnevernet sin oppgave å gi deg tilstrekkelig veiledning slik at denne situasjonen kunne vært unngått. 

Anonymkode: 95dd1...970

takk. det har de virkelig gjort og vi har prøvd mye forskjellig. Desverre er mange av tilbudene frivillig for ungdom og han ønsket ikke å benytte seg av det. 

Jeg krysser fingrene at dette går bra ❤️ må det ❤️

Anonymkode: 915a5...fc0

[AnonymBruker]

Huff. Ikke lett dette. Jeg har også jobbet i bv institusjon og er med andre som sier at sannsynligvis blir han verre av et slikt opphold. Et barn som fungerer normalt bortsett fra utagering mot mor Hvorfor ikke et forsterket beredskapshjem? Nær hjemmet deres. 
 

Om gutten er redd for institusjon og det er han ender opp med, kommer han garantert til å bli verre, når han opplever å bli sviktet. 
 

hør her, dette er viktig. Barnevernet bestemmer IKKE over barnet ditt om du ikke bedriver omsorgssvikt. Noe du ikke gjør, du er «bare» utslitt. Si at du ikke godkjenner en institusjonsplass før du selv har godkjent den og sett med egne øyne hvor har skal bo! Si at du heller vil han skal få et forsterket beredskapshjem i nærheten av deg som han kan bo i for eks i ukedagene eller helgene, ellers hos deg. Å bli flyttet mot sin vilje i sårbar alder, er et stort svik. 

Anonymkode: 0d48b...8b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg har selv bodd 6 år på instutisjon. Der hadde jeg mange tøffe år. Men jeg kom fra mye verre forhold. Så jeg var takknemlig alikevel. Så for din sønn, så kan det bli en øyeåpner. Eneste negative er om han klarer å stå i mot det de andre bruker for å døyve smertene. Sniffing av bensin er vel kanskje noe av det svakeste, altså alt de kan få tak i. 

Anonymkode: f1511...111

han er en tøff gutt og jeg stoler på at han skal klare å stå imot det med vår hjelp . 

Jeg skal støtte han hele veien og familien vår. Han har gode venner på utsiden som er støttende også. Disse rasieriutbruddene blir farligere jo store han blir og han trenger hjelp. Jeg klarer ikke å håndtere det alene . 
Får håpe han blir plassert et bra sted. Dette er så tungt for meg at ord kan ikke beskrive det. Jobber selv med barn og dette knuser hjertwt mitt totalt

Anonymkode: 915a5...fc0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

det dorstår jeg godt. Jeg er så sliten og jeg står på , men alle rundt meg mener at jeg skal kollapse snart. De skal si at dette er for hans beste for at han får den oppfølgning han trenger og at vi for forhåpentlig en bedre situasjon hjemme etterhvert 

Anonymkode: 915a5...fc0

Takk for at du tok meldingen fint. For var bare ment som en liten oppfordring. Forstår deg veldig og ønsker dere alle lykke til! 

Anonymkode: 9fa76...a4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Huff. Ikke lett dette. Jeg har også jobbet i bv institusjon og er med andre som sier at sannsynligvis blir han verre av et slikt opphold. Et barn som fungerer normalt bortsett fra utagering mot mor Hvorfor ikke et forsterket beredskapshjem? Nær hjemmet deres. 
 

Om gutten er redd for institusjon og det er han ender opp med, kommer han garantert til å bli verre, når han opplever å bli sviktet. 
 

hør her, dette er viktig. Barnevernet bestemmer IKKE over barnet ditt om du ikke bedriver omsorgssvikt. Noe du ikke gjør, du er «bare» utslitt. Si at du ikke godkjenner en institusjonsplass før du selv har godkjent den og sett med egne øyne hvor har skal bo! Si at du heller vil han skal få et forsterket beredskapshjem i nærheten av deg som han kan bo i for eks i ukedagene eller helgene, ellers hos deg. Å bli flyttet mot sin vilje i sårbar alder, er et stort svik. 

Anonymkode: 0d48b...8b7

takk for tips. Har møte neste uke og skal undersøke litt 

Anonymkode: 915a5...fc0

[AnonymBruker]

Han er min lille gutt fremdeles og alt dette gjør ekstremt vondt. Jeg er mor og jeg glemmer lett alt det vanskelige når han gir meg en klem. 
Når jeg tenker realistisk han blir større og utfordringene vokser hvis han ikke får hjelp og jeg har ingen sjanse å hjelpe han. 
Jeg prøver å skjule tårene og klemme han mest mulig mens han er her. Hvis jeg kunne byttet plass med han hadde jeg gjort det på flekken. Når du har et barn som raserer rommet og skriker og knuser og alle i huset må gå på tåhev i det øyeblikket... Dette er nå men hva når han blir større og det blir brudd i forholdet eller han får store utfordringer.

Jeg velger og tror jo tidligere vi får tak i det jo bedre ❤️

Anonymkode: 915a5...fc0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

jeg sender ikke han det er barnevernet som har bestemt etter 1 år vi har prøvd masse. 

Jeg er klar over hvordan situasjon på institusjoner er og derfor er jeg redd, men jeg stoler på at han klarer det ❤️ 

Jeg har det vanskelig nok nå , men jeg velger å stole på systemet 

Anonymkode: 915a5...fc0

Forstår det godt. Krysser fingrene for dere, og håper at han får den hjelpen han trenger på institusjon ❤️ Det finnes sikkert mange solskinnshistorier også.

Anonymkode: 88235...2c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

jeg skal gjøre alt for at han føler at jeg er der , glad i han og forsikre han at dette skal vi klare. Som sagt dette er midlertidig hjelpetiltak pga han er ikke villig til å ta imot frivillige tilbud som samtaler og kontaktpersoner .

Alt jeg kan jeg skal stille opp med.

Jeg har et barn til som jeg må skjerme  for hans utbrudd . 

 

Anonymkode: 915a5...fc0

Var i samme situasjon som deg da gutten min  var på den alderen. Men ble advart faktisk av BV om å ikke sende han på institusjon pga sannsynligheten for at han begynte med sterke stoffer var stor. 

Det er kjempe tøft å være mor i en slik situasjon, hjelp som funker er vanskelig å få. 

Han har ikke en far eller noen annen familie han kan flytte til i en periode? 

Håper det går bra med dere begge. 

Anonymkode: 2e4e1...0a3