Saschi prøver lykken på nr 2

[bittelillebolla]

 Nå fikk jeg ordentlig vondt av deg! Fy så urettferdig og leit. Sender deg verdens største trøsteklem! 

[89jenta]

det var utrolig trist å høre 😢

[Lianne]

Huff, det var trist å høre 😢

[Saschi]

DPO 11

Disse dagene er som å leve fra hånd til munn – vi overlever fra delmål til delmål. Den ene beskjeden etter den andre fra Medicus. Vi har null kontroll, ingen formening om hva fremtiden vil bringe, ingen aning om hva neste beskjed vil bli. Vi vet at at det er mulig, men kan man tøre å tenke positivt? Tillate seg å ha håp? Jeg har gått så mange runder med meg selv den siste uken om jeg skal skrive videre, fortsette kampen min eller bare legge ned dagboken og gi slipp på drømmen. Det har vært noen tøffe år og vi nærmer oss snart 2,5 år. Som de fleste vet så ble det 2 forsøket mislykket (når du får ut egg, uansett om det blir innsett eller ikke, så regnes forsøket som brukt), ingen egg delte seg som de skulle men ingen datt av på veien heller... I dag skulle jeg vært på ruge dag 6 men sånn ble det ikke, det viser seg at jeg har mange egg og modne egg, så det er ikke problemet (dessverre), men problemet er når befruktningen skjer, det er da problemene starter, de klarer ikke å utvikle seg videre. Egget fra 1 forsøk som ble satt inn var et bra egg men ikke optimalt dessverre men det var en sjanse som vi valgte å ta, jeg ville gi fighter egget mitt en sjanse, det føltes rett for meg. På egguttak dagen lå jeg ved siden av ei dame som hadde levert ikke mindre enn 27 egg. … Hun var redd det ikke var nok aktive svømmere i mannens leveranse. Jeg skulle ønske at det var mitt problem, at jeg kunne skylde det på samboeren min men det kan jeg ikke, alt er i orden med ham. Vi vet at problemet er eggene. Da jeg fikk telefonen fra bioingeniøren, brukte jeg en time på beskjeden fra bioingeniøren si ingen – null – desverre – beklager. Jeg tenker gjennom om jeg orker å begynne på nytt. Er det 3 forsøket kanskje aller siste mulighet til å få et barn som er biologisk vårt, For begge to? eller skal i fortsette med egg som vi vet ikke er «gode»? 

I dag var jeg innom sykehuset hvor jeg tok masse blodprøver å bli utredet for habituell abort. Har ikke hatt masse SAer eller MAer men de mente det kunne være at vi har 2 kromosomer som ikke er en god match, føler meg forferdelig som sier det men det hadde vært fint om det var det som var problemet, da har vi svaret og kan jobbe oss ut fra der. 

Hvert år opplever ca 3000 par i Norge å slite med å få barn, vi er blitt en ufrivillig del av den gruppen. Vi kaller det ufrivillig barnløshet. Vi har tusenvis av gode råd til de som opplever det; dere må hvile. Ikke tenk så mye på det. Ta dere en ferie! Hvor mange ferier skal man egentlig ta før man ber om hjelp? Hvor avslappa skal man egentlig bli før svigermor skjønner at det ikke er nok? Og hvor mye skal man måtte gå igjennom for å få sitt etterlengtede barn?

I dag er det å søke om assistert befruktning ei papirmølle helt uten sidestykke. Begge må henvises til en gynekolog eller spesialist. Begge må ta et utall pinlige prøver og svare på en mengde personlige spørsmål. Og til syvende og sist, selv om du står på alle prøvene, ja så skal legen som du kanskje har snakket med tre ganger, bedømme om du er skikket til å gjennomgå behandlingen. Om du vil tåle det. Om du er egnet til å få barn.

Bioteknologirådet la ned enda en sten til byrden; de har lagt ned et vedtak om at alle par som søker om hjelp skal vise til plettfri vandel med en vandelsattest fra Politiet. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ble ganske forbanna da jeg ble fortalt at dette var et krav for at jeg skulle få lov til å bli mamma, jeg holdt faktisk på å reise meg opp fra stolen og be dem om å ryke og reise! Og jeg har mildt sagt plettfri vandel! Jeg er så redd for å gjøre noe galt at jeg får hjertebank når det er kontroll på banen, selv om jeg har billett. Jeg lå våken en uke med dårlig samvittighet da jeg hadde stjålet noen allerede pantet flasker på nærbutikken og kjøpt en kjærlighet-på-pinne for den uærlig anskaffede kronene. Jeg led så kraftig at det endte med at jeg fortalte om min ugjærning til mamma og ba henne pent om å betale noen kroner ekstra neste gang hun var å handlet. Først for noen få år siden ble jeg klar over at hun aldri gjorde det; jeg har hatt en ny runde med store kvaler…

Til tross for dette reagerte jeg sterkt. Jeg reagert på at vi, som må ha hjelp til å få barn på grunn av en alvorlig sykdom i fortiden eller bare trenger en liten dytt, må bevise at vi ikke har gjort noe galt. At vi, som må ha hjelp, ikke er like naturlig skikket til å ta vare på et barn som alle andre. Jeg forstår tanken om at samfunnet ikke ønsker å stå ansvarlig for å ha medvirket til å skape et barn i en utrygg eller ikke skikket familiesituasjon. Greit, jeg ser den, men legene som vurderer paret som endelig har søkt om hjelp har allerede muligheten til å be om innsikt i vandel om de anser det som nødvendig. Og dersom det mot formodning skulle eksistere det minste snev av tvil, så gjør man jo det! Vi blir allerede testet for kjønnssykdommer og kromosomavvik, kvinnene er gjennom et ukjent antall gynekologiske undersøkelser, mannen runker i en kopp etter kølappsystemet i et åpent venterom. Det er tøft å be om hjelp. Det er hjerteskjærende å prøve og prøve, og det er tungt når underlivet ditt blir en del av noens arbeidshverdag flere ganger i uka. Og det er helt på trynet når man må gjennom hele søkerprosessen en gang til om man er så gal at man tenker at man vil forsøke en gang til.

Vi trenger ikke en lengere vei til barn i de barnløse familiene. Vi trenger ikke mer byråkrati eller sterkere følelse av kritiske blikk og nøye vurdering. Vi trenger mere penger og skjønnsvurdering av hvor lenge et par får prøve å bli foreldre. Tilbudet må utvides i takt med det stadig stigende antallet par som sliter. Vi trenger mer åpenhet, større forståelse og mer innsikt. Fastleger må vite mer, se signaler, oppfatte de små, skjulte tegnene.

Ikke alle kan få barn. Ikke alle får barn. Alle burde få et tilbud om å forsøke. Ikke gjør det enda mer nedverdigende, enda tyngre, enda vanskeligere. La oss som trenger hjelp til å bli en hel familie få føle oss som vanlige folk med vanlige verdisett. Det holder at vi i dag må vente på at en fremmed signerer på at vi kan få til dette foreldrelivet, ikke mistenkeliggjør oss enda mer!

[bittelillebolla]

Så hjerteskjærende å lese om dine opplevelser, tanker og følelser! Så blodig urettferdig! Så ufattelig vondt!  Jeg er helt enig med deg, systemet for de som sliter er altfor dårlig! Jeg kan bare håpe at i fremtiden vil folk bli klokere, og systemene forbedres slik at det ikke blir en sten på byrden, men heller håp og en hjelpende hånd man mottar når man ber om hjelp. Hjerte mitt blør for deg Saschi! Det du har vært i gjennom, og det du lever midt oppi nå er grusomt. Verdens er urettferdig og stygg noen ganger.  Jeg skulle så inderlig ønske at ufrivillig barnløshet ikke fantes. At den hjertesorgen ikke ville ramme noen! Jeg forstår så godt at du blir motløs, og at du noen ganger vurderer å gi opp. Likevel er jeg sikker på at en vakker dag vil du også oppleve å bli mamma, selv om veien dit ikke ennå er synlig.  Sender deg all verdens trøsteklemmer! 

[Neutral90]

Jeg støtter det du skriver fullt ut! Stå på, kjemper 💪 dette er ikke for sveklinger, altså. Kjenner mange som hadde bukket under for mye mindre motgang. 

[Amatariel]

Applauderer innlegget ditt

[Saschi]

bittelillebolla skrev (På 12.7.2021 den 13.58):

Så hjerteskjærende å lese om dine opplevelser, tanker og følelser! Så blodig urettferdig! Så ufattelig vondt!  Jeg er helt enig med deg, systemet for de som sliter er altfor dårlig! Jeg kan bare håpe at i fremtiden vil folk bli klokere, og systemene forbedres slik at det ikke blir en sten på byrden, men heller håp og en hjelpende hånd man mottar når man ber om hjelp. Hjerte mitt blør for deg Saschi! Det du har vært i gjennom, og det du lever midt oppi nå er grusomt. Verdens er urettferdig og stygg noen ganger.  Jeg skulle så inderlig ønske at ufrivillig barnløshet ikke fantes. At den hjertesorgen ikke ville ramme noen! Jeg forstår så godt at du blir motløs, og at du noen ganger vurderer å gi opp. Likevel er jeg sikker på at en vakker dag vil du også oppleve å bli mamma, selv om veien dit ikke ennå er synlig.  Sender deg all verdens trøsteklemmer! 

Tusen takk for fine ord❤️ Som jeg skrev i innlegget så gikk jeg fram og tilbake med meg selv på om jeg skulle skrive noe eller ikke men følte at folk trenger å høre at de ikke er alene, det er så mange som er i samme båten! Skulle ønske politikerne kunne åpne øynene sine og ikke bare skrike og rope om fødselsstatistikken og se at det er VELDIG mange som ønsker å få barn men ikke har økonomien til å gå gjennom mange utallige runder med IVF! Kjenner at jeg er litt heldig som har mulighet til å gå noen runder med IVF og får en real sjanse men vet at ikke alle er like heldige dessverre 😔

[Saschi]

Neutral90 skrev (På 12.7.2021 den 17.30):

Jeg støtter det du skriver fullt ut! Stå på, kjemper 💪 dette er ikke for sveklinger, altså. Kjenner mange som hadde bukket under for mye mindre motgang. 

Takk ❤️ Du aner ikke hvor mye jeg setter pris på ordene dine❗️

[Saschi]

Amatariel skrev (6 timer siden):

Applauderer innlegget ditt

Takk 

[Patriotpaula]

👏👏👏 Den teksten burde virkelig ha vært skrevet i en stor medie, type vg eller noe sånt. Ofte det skrives anonymt 🤭

[Ruskemor]

Jeg blir helt sjokkert over å høre hvordan man blir behandlet i systemet 😳

Bare det å gå igjennom noe sånt må være beintøft! Å blottlegge seg på den måten fysisk og psykisk, jeg kan ikke forestille meg det♥️

[Saschi]

Patriotpaula skrev (15 timer siden):

👏👏👏 Den teksten burde virkelig ha vært skrevet i en stor medie, type vg eller noe sånt. Ofte det skrives anonymt 🤭

Foretrekker å være anonym og er ikke noe jeg kunne tenkt å sende inn til noe mediahus, men samtidig så kan det vær at det er noen der ute som trenger å høre det? 🤔 Skal tenke på det tror jeg 😊 For det om jeg er ganske åpen med dere her inne, så er det lettere, for dere dømmer ikke hvis jeg har en tøff dag eller trenger å få ut sinne mitt 😅 

[Saschi]

Ruskemor skrev (14 timer siden):

Jeg blir helt sjokkert over å høre hvordan man blir behandlet i systemet 😳

Bare det å gå igjennom noe sånt må være beintøft! Å blottlegge seg på den måten fysisk og psykisk, jeg kan ikke forestille meg det♥️

Først takk, det er så mange som ikke vet hvordan prøvere blir behandlet i systemet og får sjokk når de finner ut hvordan det er. Det er tøft og mange (inkludert meg selv) tenker at når de begynner på IVF reisen så kommer det til å bli lett, kanskje litt motgang men psykisk så kommer det til å gå fint… Hadde jeg visst det jeg vet nå så hadde jeg forberedt meg mer, undersøkt mer og ikke tatt så lett på det men når du står midt oppi det og du lever fra hånd til munn, beskjed til beskjed, det er da du begynner å kjenne den psykiske og fysiske smerten og i tillegg så kjemper du en kamp sammen med kroppen din og du må kjempe mot systemet samtidig som du skal ha nok energi til å ta vare på forholdet ditt og venner og familie, det er nok det tøffeste for meg.

Beklager for langt svar 🙈

[Ruskemor]

Saschi skrev (4 timer siden):

Først takk, det er så mange som ikke vet hvordan prøvere blir behandlet i systemet og får sjokk når de finner ut hvordan det er. Det er tøft og mange (inkludert meg selv) tenker at når de begynner på IVF reisen så kommer det til å bli lett, kanskje litt motgang men psykisk så kommer det til å gå fint… Hadde jeg visst det jeg vet nå så hadde jeg forberedt meg mer, undersøkt mer og ikke tatt så lett på det men når du står midt oppi det og du lever fra hånd til munn, beskjed til beskjed, det er da du begynner å kjenne den psykiske og fysiske smerten og i tillegg så kjemper du en kamp sammen med kroppen din og du må kjempe mot systemet samtidig som du skal ha nok energi til å ta vare på forholdet ditt og venner og familie, det er nok det tøffeste for meg.

Beklager for langt svar 🙈

Ingen ting å beklage for♥️

Jeg vil egentlig tro du kunne hatt godt av å ha noen profesjonelle å snakke med. Få bearbeide det du går igjennom. Ikke for å "bli fikset", men som sagt for å bearbeide det du går igjennom. Bare et tips fra ei som har vært gjennom sin del av tøffe ting, og helt helsesystem som ikke fungerer.

[Eris]

Hvordan går det nå? ☺️

[Saschi]

Innlegget er fjernet da en leser ikke forstod ordet anonymitet.

Endret 1. september 2021 av Saschi

[Annabel]

Wow. Utrolig hjerteskjærende, men samtid vakker lesing som ga meg tårer i øynene. Du kan virkelig formidle følelser❤️

Sender deg allverdens gode tanker og en stor digital klem

[Amatariel]

Skjønner godt at denne turen var en spesiell opplevelse. Og du har helt riktig i følge forskning: Du blir ikke lykkeligere av å få barn. Men når man ønsker seg noe så sterkt, så er det klart at det vil bli et savn og der og da føles det altoppslukende

Ønsker deg all hell og lykke fremover og håper du snart kan få mensen og en ny start.

[Saschi]

Amatariel skrev (45 minutter siden):

Skjønner godt at denne turen var en spesiell opplevelse. Og du har helt riktig i følge forskning: Du blir ikke lykkeligere av å få barn. Men når man ønsker seg noe så sterkt, så er det klart at det vil bli et savn og der og da føles det altoppslukende

Ønsker deg all hell og lykke fremover og håper du snart kan få mensen og en ny start.

Jeg leste artikkelen og jeg skal ærlig innrømme at den traff lit på godt og vondt men det var en god lesing, takk for at du linket til den 😄