Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet
Kastanjefrø skrev (2 minutter siden):

Altså er det et ganske godt alternativ, da det gjør at søkere vil konkurrere på likt grunnlag. 
 

Om du mener at man ikke kan ha et rettferdig samfunn, til tross for at goder er ujevnt fordelt, skulle jeg gjerne likt å vite på hvilket grunnlag. (Om du i det hele tatt vet det selv)

Det er rimelig tydelig at rettferdighet er en verdi som vektlegges framfor effektivitet i alle deler av samfunnet. Bla. I prioritering av hvem som skal motta organer, gratis helsevesen, flere grunnleggende rettigheter etc.

Det jeg sier er vel hovedsaklig at rettferdighet i alle aspekter avveies mot effektivitet, det er infeffektivt å innføre rettferdig kommunistisk fordeling, det krasjer hele samfunnet som vist gjennom historien. 

Spesifikt der du sier at rettferdighet vektlegges over effektivitet i alle sider av samfunnet er bare feil, jeg skal komme med noen eksempler. 

1. Man prioriterer skattekutt over å øke uføretrygd.

2. Uføretrygdede blir tilgodesett langt mindre enn gjennomsnittet.

3. Kjønnskvotering brukes for å oppnå likestillingsmål, det kan være bra, men det er ikke rettferdig i den forstand at alle behandles likt.

4. Og dette er den største, man betaler folk etter sin økonomiske verdi, altså får folk det de er verdt på markedet, og ikke lønn etter menneskeverd. Økonomisk verdi er igjen avhengig av tungt genetiske faktorer som arbeidsevne og intelligens, noe som absolutt ikke er rettferdig fordelt.

Man prioriterer gratis helsevesen, det er rett, men man lar også folk kjøpe seg ut av køen om de kan betale, fordi det ville vært ineffektivt å forby private aktører fra å tilby helsetjenester, dete fører til ulikhet også i helse.

Når man ser samfunnet som helhet ser man at de fleste saker er en avveining mellom hva som gir best livskvalitet til de svake og hva som gjør at samfunnet som helhet gjør det bedre (dvs økonomisk effektive valg).

Hadde man godt mot den ene ekstreme så hadde man innført kommunisme og hadde man gått mot den andre hadde man latt de uføre sulte.

Videoannonse
Annonse
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men så gamle elever har vel et ansvar for egen læring? Man kan virkelig ikke sy puter under armene på voksne, myndige personer, samfunnet må stille krav til dem. 

Å ikke få avlagt eksamen er en bjørnetjeneste. Elevene mister en svært god anledning til å få vist frem sine kunnskaper. 

Anonymkode: 7628f...a8d

Så gamle elever? Det er ikke bare 3.klassinger som slipper eksamen, men de som går i 1 og 2 klasse også, de er da 16-17-18 år  gamle og har mistet mye verdifull undervisning på skolen. De har da ikke ansvar for egen læring når de går i Videregående skole. Har et barn som gikk ut nå i 2020 fra videregående, de hadde hjemmeskole fast de siste månedene, det er stor forskjell på det å gå på skolen fysisk. Alle lærfere er ikke like flinke med opplegg ved hjemmeundervisning, har en i 2.klasse nå som har hatt mye både før jul og nå stort sett hele januar, og rødt nivå og lockdown nå. Det er klart de mister mye nyttig undervisning

Anonymkode: db8a8...9b8

  • Liker 1
Skrevet
Connie80 skrev (6 timer siden):

Er de slik at de slipper eksamen fordi undervisningen ikke er tilstrekkelig nok - og så får de allikevel vitnemål og kan søke seg videre selv om de ikke har vært gjennom all opplæring de skal ? 

Selvfølgelig. De må jo få komme seg videre i livet de også.

Anonymkode: f0720...aec

Skrevet
KapteinJ skrev (5 timer siden):

Helt uenig, søknadene bør være basert på all tilgjengelig informasjon om søkerne. Rettferdighet og likhet må ikke nødvendigvis være den øverste prioriteringen, tross alt bør løpet legges opp og tilrette for de som går rett fra VGS til høyere utdanning. Om noen har somlet i 2 år og dermed har eksamenskarakterene så er ikke det noe systemet burde ta hensyn til. Det er klart i min klasse (nano på ntnu) at det var mye mer gunstig å komme rett fra vgs enn fra folkehøyskole og andre friår, det koster heller ikke samfunnet så mye, derimot er det en ganske stor samfunnsøkonomisk kostnad med somlere som bruker år på å ikke være produktive.

Dette er jo ikke sant. Det koster ikke staten masse penger at folk tar friår, de fleste jobber jo og betaler skatt. Det koster staten mer at folk starter og slutter på studier, da de får stipend fra lånekassen så lenge de består eksamen. Det vil si at de som går rett fra VGS til høyere utdanning og dermed angrer seg er "dyrere" enn de som jobber på rema og reiser litt i ett år før de finner ut av hva de vil utdanne seg til.

Og, ingen kan vel egentlig forvente eller kreve at enhver 18 åring har planen klar for hva de skal livnære seg av resten av livet. Du får jo ikke NAV støtte av å bare somle rundt hjemme uten mål og mening fordi du somler med å begynne på høyere utdanning. Jeg er enig i at folkehøgskole er en kostnad, men heller det enn at folk dropper ut i hytt og gevær fordi de ombestemmer seg. 

  • Liker 1
Skrevet
mjauritz skrev (8 minutter siden):

Dette er jo ikke sant. Det koster ikke staten masse penger at folk tar friår, de fleste jobber jo og betaler skatt. Det koster staten mer at folk starter og slutter på studier, da de får stipend fra lånekassen så lenge de består eksamen. Det vil si at de som går rett fra VGS til høyere utdanning og dermed angrer seg er "dyrere" enn de som jobber på rema og reiser litt i ett år før de finner ut av hva de vil utdanne seg til.

Og, ingen kan vel egentlig forvente eller kreve at enhver 18 åring har planen klar for hva de skal livnære seg av resten av livet. Du får jo ikke NAV støtte av å bare somle rundt hjemme uten mål og mening fordi du somler med å begynne på høyere utdanning. Jeg er enig i at folkehøgskole er en kostnad, men heller det enn at folk dropper ut i hytt og gevær fordi de ombestemmer seg. 

Jeg sa ikke utgifter for staten, jeg sa samfunnsøkonomisk, det er relatert, men ikke ekvivalent. Det at en lege bruker 3 år på å ta opp fag og sanke alderspoeng i stedet for at plassen går til noen som kommer direkte etter vgs betyr at man sannsynligvis får 3 færre legeår totalt ut av investeringen i den utdanningen. Går du direkte fra skolen til utdanningen har du ca 45 år som yrkesaktiv, at tre år av disse går tapt er svært ugunstig, da 6.7% av den legekarrieren er forsvunnet. Selv om man jobber som ufaglært i butikk, gjerne på deltid mens man tar opp fag, så betaler man et ganske lite beløp i skatt sammenlignet med det du ville gjort som utdannet lege. 

Skrevet
KapteinJ skrev (3 minutter siden):

Jeg sa ikke utgifter for staten, jeg sa samfunnsøkonomisk, det er relatert, men ikke ekvivalent. Det at en lege bruker 3 år på å ta opp fag og sanke alderspoeng i stedet for at plassen går til noen som kommer direkte etter vgs betyr at man sannsynligvis får 3 færre legeår totalt ut av investeringen i den utdanningen. Går du direkte fra skolen til utdanningen har du ca 45 år som yrkesaktiv, at tre år av disse går tapt er svært ugunstig, da 6.7% av den legekarrieren er forsvunnet. Selv om man jobber som ufaglært i butikk, gjerne på deltid mens man tar opp fag, så betaler man et ganske lite beløp i skatt sammenlignet med det du ville gjort som utdannet lege. 

Jeg tenker at hvis vi setter opp hvor mye disse 6.7% av legekarrieren tilsvarer i økt skatt kontra å jobbe i butikk, vil vi nok fremdeles ikke komme opp i hva som tapes på de som går rett fra VGS til høyere utdanning og enten ikke får seg jobb innenfor yrket sitt fordi de er for unge og mangler arbeidserfaring (det skjer ofte), eller dropper ut ila utdanningen fordi de har valgt feil. Sånn rent samfunnsøkonomisk :)

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...