Svigers og baby

[AnonymBruker]

Min eks svigermor var lik. Kontrollerende, rettende på meg på alt mulig, gjør det motsatte. Eksen er lik. Tror det går en fanden i visse folk når de får er uenige i noe. Så bare må de trasse. Narsisisster kansje, som ikke tåler motgang? Litt som Donald Trump som bare må ha siste ordet.

Anonymkode: 44a73...a85

[AnonymBruker]

Her må du bare sette ned foten.

Om svigermor følger etter deg når du ammer må du si fra.

Om svigermor gir deg BESKJED (her gispa jeg faktisk dramatisk) om noe som gjelder barnet ditt MÅ du og mannen din si at det har ikke hun noe med, det er dere som bestemmer. 

Ta det nå før barnet blir større.

Anonymkode: 477b6...3de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette hadde jeg ikke orket... jeg hadde kuttet de ut minst fire ganger før jeg nådde andre avsnitt av HI. Kommentar om amning => ville ha ammet i låst soverum. Gjør ikke som bedt ang. hund+hånd => ville kaste dem ut. Gjør ikke som bedt ang. hund+mat => ville ha reist fra hytten. Svigermor vil sjekke om han er trett => ville fysisk blokkere/stoppe henne fra å gjøre det. Stikkpiller og kommentarer til/om meg => ville slutte å tale med henne/forlate stuen. Og etter hver og en av disse episoder ville mannen ha fått et ultimatum om at det skal ikke skje igjen, ellers blir de ikke invitert igjen. 

 

 

Anonymkode: 71518...f13

Takk, skal forsøke meg på denne strategien! Burde vel ha gjort det for lengst

Anonymkode: 052e7...981

[Vampira]

Hjelpes. Du har min fulle sympati. Dette hadde jeg ikke orket å forholde meg til mer enn høyst nødvendig. Her hadde jeg satt foten ned kraftig, og holdt avstand til de skjerpet seg. Ikke la svigermor herse med deg!

[AnonymBruker]

Det ble litt mye å skulle svare hver enkelt. Tusen takk for mange gode råd og tips alle sammen! Og ikke minst bare det at jeg ser at det uten tvil er dem (da særlig svigermor) som er problemet, og ikke jeg som er for hårsår. Jeg kan dessverre ikke snakke med den andre svigerdatteren deres om dette da hun og familien bor langt unna, så jeg kjenner dem ikke så godt.

Jeg forsøkte å skrive HI så korrekt som mulig, og uten overdrivelser som jo er fort gjort, men ser at jeg har gjort en feil! Svigermor bruker ikke å følge etter meg når jeg ammer - jeg har alltid sittet sammen med dem, men helt til i det siste (pga kommentarene som nevnt) hvor jeg ved et par anledninger har flyttet meg til et annet sted i stua. Da har svigermor fulgt etter og blitt stående (og kommentert!), men jeg har jo ikke eksplisitt sagt at jeg flyttet meg for å være i fred. Men det bør hun jo forstå, tenker jeg

Anonymkode: 052e7...981

[AnonymBruker]

Vampira skrev (4 minutter siden):

Hjelpes. Du har min fulle sympati. Dette hadde jeg ikke orket å forholde meg til mer enn høyst nødvendig. Her hadde jeg satt foten ned kraftig, og holdt avstand til de skjerpet seg. Ikke la svigermor herse med deg!

Takk<3

Anonymkode: 052e7...981

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Her må du bare sette ned foten.

Om svigermor følger etter deg når du ammer må du si fra.

Om svigermor gir deg BESKJED (her gispa jeg faktisk dramatisk) om noe som gjelder barnet ditt MÅ du og mannen din si at det har ikke hun noe med, det er dere som bestemmer. 

Ta det nå før barnet blir større.

Anonymkode: 477b6...3de

Ja, ikke sant! Hun har generelt en slik tone når hun prater til meg/oss, at vi faktisk får beskjed om hva vi skal gjøre med vårt eget barn. Eksempelet fra HI kan misforstås da: når jeg skulle ta han opp så gråt han ikke, men jeg hadde lyst å ha han på fanget! Men det skulle jeg altså ikke få.

Anonymkode: 052e7...981

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vil bare si at jeg føler meg deg, og vet godt hvordan du har det. Mine svigerforeldre, spesielt svigermor, er helt lik. Får faktisk vondt i magen og klump i halsen hver gang vi er der. Hver gang blir jeg belært om hvordan vi må oppdra barna; vi må være bestemte, barna må bare få gråte seg i søvn "for de har jo ikke vondt", vi må bare avfeie det om slår seg litt og gråter, vi må ikke brele med de osv osv. 

Hver gang vi snur ryggen til lurer de søtsaker i barna, med et lurt smil og humrende latter (de vet at vi ikke hvil gi søtt på ukedager). Alltid skal de ha hemmeligheter med barna- "dette trenger dere ikke å si til mamma og pappa". Kommer vi med kommentarer himler de med øynene og fnyser av oss. 

"Sånn gjorde jeg det og de lever fortsatt- helt utrolig " er en gjentakende kommentar når jeg f.eks. ikke vil spise/ drikke ting som gravid, ikke vil gi saltholdig mat til baby osv. 

Ikke et svar til deg akkurat ts, men jeg fikk i hvertfall ut litt frustrasjon 😂 Jeg forstår deg, var vel hva jeg ville frem til ❤

Anonymkode: b3462...74a

Huff, det hørtes veldig slitsomt ut!  💗 Du har min fulle sympati

Anonymkode: 052e7...981

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Først vil jeg si at det er dem, ikke deg. De holder på på samme måten med den andre svigerdatteren og de havner i konflikt med andre personer også. Det er dem!

Ikke godta det. Sett grenser. Å sette grenser betyr ikke at dere er uvenner.

Si nei når hun vil gi hunden feil mat. Si nei når hun vil slippe hunden "fri". Ikke gå inn på diskusjoner. Overstyrer hun beskjeden din, så tar du hunden og drar hjem. Og drar ikke på hytten med dem og hunden igjen.

Amme på lukket rom. Evt låser, hvis hun kommer inn etter at du har sagt/vist at du vil ha fred. Her ville jeg faktisk vurdert å kaste de ut av huset, men selv om du har god grunn, er det gjerne en kamel du må svelge.

Vær bestemt hver gang hun belærer deg ang baby og annet. Ikke gå inn i diskusjoner. Sånn gjør du det. Punktum. Du skylder henne ikke å bevise at du har rett. Det er ditt barn.

Ikke treff dem 1-3 ganger i uka. Det er lov å si nei til besøk. Selv om du ikke er opptatt.

Jeg blir utkjørt på dine vegne når jeg leser hva du opplever! Du må være knallhard med grensene dine! Og ikke ha dårlig samvittighet for å si nei! Og husk at nei er en fullstendig setning! Og det er ditt barn! (og mannen din selvsagt)

Anonymkode: 83a07...9f2

Tusen takk for svaret ditt ❤️

Anonymkode: 052e7...981

[AnonymBruker]

Ble faktisk litt kvalm av å lese hvor fælt du blir behandlet. Jeg tror ikke du vil oppnå særlig gode resultater hvis du fyrer deg opp, det vil antakelig bare resultere i konflikt. (Sannsynligvis det jeg ville ha gjort 😂) 

Hva med å snakke til henne som om hun er et barn? Som rett og slett ikke vet bedre, og tror at hun må hjelpe til... si fra i en rolig og vennlig tone. Feks med ammingen: «jeg satte meg bort her fordi jeg vil ha fred og ro imens jeg ammer, sett deg i sofaen så kommer vi tilbake etterpå» eller andre ting hvor du sier fra på en klar og tydelig måte, men helst med helt rolig stemme og et vennlig smil. Det er veldig avvæpnende og vanskelig å si imot/bli sint. Høres ut som dere må være tydelige på at det ikke er bestemors jobb å oppdra barnet, men heller foreldrene som skal tolke barnets behov og sørge for god oppdragelse. Dersom hun fortsetter med å «lære dere» hvordan dere skal gjøre ting så kan du si at dere følger oppdaterte råd fra helsestasjonen. 

Anonymkode: ee013...b70

[AnonymBruker]

^ Takk for forståelsen! ❤️ Jeg har fyrt meg opp ved et par anledninger, og det har aldri gått bra nei! Jeg er så dum at jeg har valgt å fyre meg opp for små ting, fordi det er mye annet som jeg tenker på der og da. Og da er det jo jeg som ser dum ut. Mens når hun oppfører seg virkelig ille blir jeg bare helt stum og i sjokkmodus nesten. Men man kan ikke si ifra til denne dama, det har jeg lært meg! Da jeg fikk melding om å la mannen ligge etter operasjonen så svarte jeeg "Ja så klart, hva ellers", og da var hun sur de neste gangene vi møttes (uten at hun sa dette eksplisitt, men det lyste av hele henne og ting hun sa). Jeg tror du har rett i at jeg må snakke til henne slik du beskriver. Hun oppfører seg jo som et barn til tider, så kanskje det kan være den rette metoden.

Anonymkode: 052e7...981