Svigers og baby

[AnonymBruker]

Svigers har det med å være i opposisjon når det gjelder det meste, og det er veldig slitsomt. Det kan være den minste bagatell, men jeg orker ikke  gå inn på det her. I tillegg synes jeg de er ganske respektløs til tider, f. eks. hadde vi med hunden til en venn på hytta en gang, og sa ifra om at vi hadde fått beskjed om at hunden ikke tålte annen mat enn hundemat + ikke kunne være løs ute pga. sauene. Svigermor tar da, mens hun ser meg inn i øynene, og kaster en vaffel på gulvet til hunden. Videre ble det et evig mas om ikke vi kunne slippe ut den stakkars hunden så den fikk være litt fri. Jeg er selvfølgelig enig, men jeg respekterer jo beskjeden til eierne og vil ikke risikere at den må avlives. 

Når jeg og mannen fikk hund var det ganske likt, f. eks. ga vi beskjed om at hunden ikke må få bite på hendene (vår hund biter veldig hardt i lek) ettersom vi planla å få unger en dag og at vi har unger i familien, hvorpå svigermor flere ganger da på direkten har lagt hånda inn i munnen på hunden. Vi har også bedt om hjelp til at hunden skal forholde seg rolig når man kommer på besøk, men det nekter de. Så nå har vi den mest viltre hunden når det kommer besøk (de kom gjerne mange ganger i uka når han var valp). Legger ikke skylden på dem, men synes det er dumt at de absolutt må gjøre det motsatte av det vi ber om. 

Jeg ser også at de oppfører seg likt når det gjelder den andre sønnen m/familie, og ikke respekterer det foreldrene sier når det gjelder barna. Jeg har også fått høre maaange kommentarer i løpet av årene om den andre svigerdatteren (f. eks. hvordan det var hennes feil at babyen hadde kolikk), og ser at svigers lever litt i sin egen verden. Og nå har jeg fått kjenne på dette - jeg synes de oppfører seg litt kontrollerende til tider når det gjelder vår baby. F. eks. kan jeg få beskjed om å la baby ligge når jeg er på tur til å ta han opp. Videre har det skjedd mange ganger at vi sier han er trøtt og skal legge han til å sove, hvorpå svigermor kommer opp i ansiktet for å prate med han og "sjekke dette" (helt fra han var 1 mnd), for så å evt konkludere med at han ikke er trøtt og ikke trenger det - dette skjer hele tiden og hun tar bestandig feil. Og hun har faktisk reist seg fra middagen for å følge etter meg på badet for å se hvordan jeg steller han. 
Videre er det små ting som her om dagen når baby lå ved siden av meg med en rangle og hadde startet å "klage" litt  hvorpå jeg kommenterte dette, så utbryter svigerfar "nei, det gjør han ikke, han bare prater". Altså, jeg kjenner da min egen baby, og like etterpå begynte han å skrike. Jeg synes bare det er rart å si seg uenig i slike ting, og sånn er det med det meste.
Svigermor sitter også og følger med mens jeg ammer, til og med nå som baby har blitt seks måneder! Hun sitter og ser på oss, og følger etter meg om jeg forflytter meg til et annet sted i stuen når jeg skal amme. Hun kan si ting som "nå prøver han å si at han er ferdig" (når jeg akkurat er på tur til å avslutte), "var du ferdig så fort, er du sikker", "han får ikke puste, du må holde puppen tilbake" osv osv. De kan også komme med passiv aggressive kommentarer som "her må bestemoren komme å ordne opp ja" (hun trodde han hadde bleieutslett fordi han ble litt rød når mannen tørket). En lik kommentar kom hun med når det gjaldt hunden vår som var gått ned i vekt, da sa hun at "det er vel bare bestemødre som ser slikt", mens det hadde vært tema hjemme hos oss lenge. Så frustrerende med slike antakelser!

Jeg glemmer heller aldri den gangen svigermor sendte meg melding og ba meg forholde meg rolig på oppvåkningen på sykehuset etter mannen min sin operasjon.. Og da vi var komme hjem fikk jeg melding om at jeg måtte la han ligge.

Det er jo ingenting vondt ment, men jeg synes det er så slitsomt! Og for så vidt litt nedlatende fra dem. Selv om det bare er snakk om mange små ting (det er noe ala det nevnte hver eneste gang vi sees, altså ukentlig), så vet jeg at det kommer til å bli verre når baby blir eldre. Det hadde hjulpet å høre fra dere enten at jeg overreagerer og bare må finne meg i dette, eller å få litt medfølelse og tips til hvordan å leve med kontrollerende svigerforeldre i en alder av 32 år. For de er virkelig glad i mannen min og i babyen vår, og jeg ønsker selvfølgelig å bevare familieharmonien. 

Anonymkode: 052e7...981

[AnonymBruker]

Hvorfor finner du deg i dette? Og hvorfor godtar mannen din dette? Han må jo sette ned foten og be kjerringa holde kjeft eller slutte å treffe dere.. Folkeskikk og høflighet er en selvfølge om man skal få lov å komme på besøk og/eller bevare en relasjon. hadde kutte ut kjerringa, om noen snakka sånn til meg.

Anonymkode: 46bd8...b77

[AnonymBruker]

For noen irriterende typer. Ha minst mulig kontakt. Når de er i ditt hjem setter du grenser og sier ifra. F.eks hvis hun følger etter deg når du skal amme, kan du si ifra at hun ikke har rett til å bevege seg rundt i alle rom i ditt hus uten at hun er invitert. Dra minst mulig hjem til dem.

Anonymkode: 3b8eb...415

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvorfor finner du deg i dette? Og hvorfor godtar mannen din dette? Han må jo sette ned foten og be kjerringa holde kjeft eller slutte å treffe dere.. Folkeskikk og høflighet er en selvfølge om man skal få lov å komme på besøk og/eller bevare en relasjon. hadde kutte ut kjerringa, om noen snakka sånn til meg.

Anonymkode: 46bd8...b77

Enig! Min svigermor er snill og grei, men har en annen holdning til baby enn jeg (det er jo ok at den lille gråter). Det må hun bare ha, hun får bare ikke lov å passe min datter. Men frekke svigerforeldre (som du har TS), de er det lov å gi beskjed til. De høres ikke greie ut, så skjønner godt du blir frustrert. 

Anonymkode: 41df6...565

[AnonymBruker]

Åhhhhh for et irriterende menneske! Skjønner godt at det er frustrerende. Hadde kokt over for meg titt og ofte om det var min svigermor😅 Kan si mye om min svigermor men hun er helt klar på at det er vårt barn = våre regler, selv om hun kan komme med forslag og spørsmål. 

Anonymkode: e8b5d...974

[AnonymBruker]

Bor dere med de? Virker jo som du har de rundt deg hele tiden. Sett foten ned, besøk maks en gang i uken, overse idiotiske kommentarer. 

Anonymkode: 3afef...ac6

[AnonymBruker]

Tusen takk for tilbakemeldingene! Dette kjente jeg faktisk i magen, så mye betydde det for meg at noen andre ser at dette ikke er greit. For å være ærlig så har særlig svigermor fått meg til å tvile på meg selv, og at det kanskje er jeg som er problemet og litt vel hårsår. Det er enda mer enn det jeg har skrevet som har skjedd i løpet av årene, men jeg tenkte å holde det kortest mulig (hehe, ja faktisk) her. Selv har jeg aldri noensinne vært frekk mot dem eller oppført meg slik de gjør, med unntak av etter baby kom har jeg reagert på kommentarer fra dem. Mannen var også og snakket med dem uten meg en gang, og sa at det ikke var greit. Hva som nøyaktig ble sagt vet jeg ikke. To besøk etter det lirte i alle fall svigermor av seg noe om at hun har så sterk psyke, det er når man er ung at man tar seg nær av ting (det var snakk om en bok hun fikk i julegave om hvordan å ikke bry seg om ditt og datt). 

Mannen ser det samme som jeg gjør, men han er jo glad i dem på et dypere plan, og det er ingen tvil om at de har vært gode foreldre for han da han var yngre. De er veldig flinke med barn! Men mannen min har fortalt om konflikter svigermor har hatt med andre i familien, og at det ikke er noe poeng å si ifra til henne, for hun vil aldri kunne ta det innover seg og akseptere skyld. 
Eneste grunnen til at jeg aksepterer dette er som sagt fordi jeg vet at de har en god side, og jeg vet at de vil være gode besteforeldre til barnet/barna våre. I tillegg er det jo ofte større familiebesøk (jul osv) og det hadde vært dumt om det var en konflikt mellom oss da som skulle ødelegge. Men jeg ser at jeg har belegg for å vurdere å ha minst mulig kontakt med dem, og kanskje heller sende mannen og barnet/barna alene på besøk. Det virker bare så drastisk, for det er snakk om et ektepar som fungerer helt fint i samfunnet ellers og er oppegående, om dere skjønner. 

Anonymkode: 052e7...981

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Bor dere med de? Virker jo som du har de rundt deg hele tiden. Sett foten ned, besøk maks en gang i uken, overse idiotiske kommentarer. 

Anonymkode: 3afef...ac6

Bor ikke med dem, men ser dem 1-3 ganger i uka. Prøver hardt å overse kommentarer, jeg vet jo innerst inne at det ikke har med meg å gjøre. Men det er ikke alltid så lett i praksis!

Anonymkode: 052e7...981

[AnonymBruker]

Huff. Det høres slitsomt ut.

Å møtes 1-3 ganger i uken er veldig mye. Hva med å møtes 1 gang annenhver uke?

Og når baby blir større kan de passe barnet alene, så slipper du å forholde deg til disse nedlatende kommentarene. 
 

Anonymkode: b3b90...e6e

[AnonymBruker]

Dere er så gode som tar dere tid til å svare! Jeg er ikke vant med å bruke forum, så dette var nytt for meg. Tusen takk for støtten og for tips, dette er faktisk slitsomt og tærer på psyken til tider. Ja, jeg tenker også at jeg skal begrense kontakten i fremtiden. 

Anonymkode: 052e7...981

[AnonymBruker]

Hvorfor er dere sammen med disse folka?
Skyld på corona og si at dere avstår fra besøk (i all evig fremtid trengs ikke nevnes...).

Jeg hadde aldri funnet meg i slikt. Dere må øve på å sette grenser! Du må sette dine grenser, mannen plikter å stå ved din side (hvis dere er gift iaf..., og helst uansett!) ang det. Skjønner ikek hvorfor dere lar dette foregå. Jeg hadde ikke truffet dem. Hvorfor er man på samme hytte som dem i det hele tatt lurer jeg på?

La mannen treffe dem alene, send bilder av babyen nå og da, og bare vær ærlig på at du ikke lar deg behandles slik.

Anonymkode: c3763...2bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hvorfor er dere sammen med disse folka?
Skyld på corona og si at dere avstår fra besøk (i all evig fremtid trengs ikke nevnes...).

Jeg hadde aldri funnet meg i slikt. Dere må øve på å sette grenser! Du må sette dine grenser, mannen plikter å stå ved din side (hvis dere er gift iaf..., og helst uansett!) ang det. Skjønner ikek hvorfor dere lar dette foregå. Jeg hadde ikke truffet dem. Hvorfor er man på samme hytte som dem i det hele tatt lurer jeg på?

La mannen treffe dem alene, send bilder av babyen nå og da, og bare vær ærlig på at du ikke lar deg behandles slik.

Anonymkode: c3763...2bb

Tusen takk for at du forstår situasjonen min. Jo, det er fordi de har to sider. Dette er den ene siden (i tillegg til verre ting som jeg ikke orker å nevne, ønsker å få mest mulig objektive svar), men i tillegg har de jo en side hvor de har tatt godt vare på mannen min frem til han ble voksen og at de er hyggelige å være sammen med når de ikke er utrivelige. Det gjør det hele veldig komplisert. 

Anonymkode: 052e7...981

[AnonymBruker]

Dette hadde jeg ikke orket... jeg hadde kuttet de ut minst fire ganger før jeg nådde andre avsnitt av HI. Kommentar om amning => ville ha ammet i låst soverum. Gjør ikke som bedt ang. hund+hånd => ville kaste dem ut. Gjør ikke som bedt ang. hund+mat => ville ha reist fra hytten. Svigermor vil sjekke om han er trett => ville fysisk blokkere/stoppe henne fra å gjøre det. Stikkpiller og kommentarer til/om meg => ville slutte å tale med henne/forlate stuen. Og etter hver og en av disse episoder ville mannen ha fått et ultimatum om at det skal ikke skje igjen, ellers blir de ikke invitert igjen. 

 

 

Anonymkode: 71518...f13

[AnonymBruker]

Sett ned foten. Er de ikke villige til å endre seg er det bare å kutte kontakten med dem

Anonymkode: 38239...5a0

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri funnet meg i det, her må du sette ned foten! Hardt! Og si at det er deres barn, hund etc og dere bestemmer. Hadde hun fulgt etter meg hadde jeg låst bad døra, eller rett og slett bedt hun forlate fordi jeg vil være ifred 

Anonymkode: b48a4...c05

[AnonymBruker]

Vil bare si at jeg føler meg deg, og vet godt hvordan du har det. Mine svigerforeldre, spesielt svigermor, er helt lik. Får faktisk vondt i magen og klump i halsen hver gang vi er der. Hver gang blir jeg belært om hvordan vi må oppdra barna; vi må være bestemte, barna må bare få gråte seg i søvn "for de har jo ikke vondt", vi må bare avfeie det om slår seg litt og gråter, vi må ikke brele med de osv osv. 

Hver gang vi snur ryggen til lurer de søtsaker i barna, med et lurt smil og humrende latter (de vet at vi ikke hvil gi søtt på ukedager). Alltid skal de ha hemmeligheter med barna- "dette trenger dere ikke å si til mamma og pappa". Kommer vi med kommentarer himler de med øynene og fnyser av oss. 

"Sånn gjorde jeg det og de lever fortsatt- helt utrolig " er en gjentakende kommentar når jeg f.eks. ikke vil spise/ drikke ting som gravid, ikke vil gi saltholdig mat til baby osv. 

Ikke et svar til deg akkurat ts, men jeg fikk i hvertfall ut litt frustrasjon 😂 Jeg forstår deg, var vel hva jeg ville frem til ❤

Anonymkode: b3462...74a

[Juniper]

Du må reagere når de tråkker over grenser! Om du blir fotfulgt når du ammer sier du at du ønsker å få være i fred, og ber henne respektere det. Respekteres det ikke, så avsluttes besøket! Enten reiser dere hjem, eller du  sier at «nå tror jeg det er på tide at dere reiser hjem. Vi har behov for ro».

Min personlige erfaring i lignende situasjoner er at det er ingenting som nytter annet enn å stå opp for seg selv. Om svigerforeldrene da lager baluba avgrenses kontakten til de går i seg selv. Ingen starter å oppføre seg bra på en magisk måte uten at noe gjøres i forkant. Ikke når det et etablert et mønster der de gjør alt de kan for å gjøre lite ut av dere, overkjøre, belære og være ufine. 

[AnonymBruker]

Først vil jeg si at det er dem, ikke deg. De holder på på samme måten med den andre svigerdatteren og de havner i konflikt med andre personer også. Det er dem!

Ikke godta det. Sett grenser. Å sette grenser betyr ikke at dere er uvenner.

Si nei når hun vil gi hunden feil mat. Si nei når hun vil slippe hunden "fri". Ikke gå inn på diskusjoner. Overstyrer hun beskjeden din, så tar du hunden og drar hjem. Og drar ikke på hytten med dem og hunden igjen.

Amme på lukket rom. Evt låser, hvis hun kommer inn etter at du har sagt/vist at du vil ha fred. Her ville jeg faktisk vurdert å kaste de ut av huset, men selv om du har god grunn, er det gjerne en kamel du må svelge.

Vær bestemt hver gang hun belærer deg ang baby og annet. Ikke gå inn i diskusjoner. Sånn gjør du det. Punktum. Du skylder henne ikke å bevise at du har rett. Det er ditt barn.

Ikke treff dem 1-3 ganger i uka. Det er lov å si nei til besøk. Selv om du ikke er opptatt.

Jeg blir utkjørt på dine vegne når jeg leser hva du opplever! Du må være knallhard med grensene dine! Og ikke ha dårlig samvittighet for å si nei! Og husk at nei er en fullstendig setning! Og det er ditt barn! (og mannen din selvsagt)

Anonymkode: 83a07...9f2

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Svigers har det med å være i opposisjon når det gjelder det meste, og det er veldig slitsomt. Det kan være den minste bagatell, men jeg orker ikke  gå inn på det her. I tillegg synes jeg de er ganske respektløs til tider, f. eks. hadde vi med hunden til en venn på hytta en gang, og sa ifra om at vi hadde fått beskjed om at hunden ikke tålte annen mat enn hundemat + ikke kunne være løs ute pga. sauene. Svigermor tar da, mens hun ser meg inn i øynene, og kaster en vaffel på gulvet til hunden. Videre ble det et evig mas om ikke vi kunne slippe ut den stakkars hunden så den fikk være litt fri. Jeg er selvfølgelig enig, men jeg respekterer jo beskjeden til eierne og vil ikke risikere at den må avlives. 

Når jeg og mannen fikk hund var det ganske likt, f. eks. ga vi beskjed om at hunden ikke må få bite på hendene (vår hund biter veldig hardt i lek) ettersom vi planla å få unger en dag og at vi har unger i familien, hvorpå svigermor flere ganger da på direkten har lagt hånda inn i munnen på hunden. Vi har også bedt om hjelp til at hunden skal forholde seg rolig når man kommer på besøk, men det nekter de. Så nå har vi den mest viltre hunden når det kommer besøk (de kom gjerne mange ganger i uka når han var valp). Legger ikke skylden på dem, men synes det er dumt at de absolutt må gjøre det motsatte av det vi ber om. 

Jeg ser også at de oppfører seg likt når det gjelder den andre sønnen m/familie, og ikke respekterer det foreldrene sier når det gjelder barna. Jeg har også fått høre maaange kommentarer i løpet av årene om den andre svigerdatteren (f. eks. hvordan det var hennes feil at babyen hadde kolikk), og ser at svigers lever litt i sin egen verden. Og nå har jeg fått kjenne på dette - jeg synes de oppfører seg litt kontrollerende til tider når det gjelder vår baby. F. eks. kan jeg få beskjed om å la baby ligge når jeg er på tur til å ta han opp. Videre har det skjedd mange ganger at vi sier han er trøtt og skal legge han til å sove, hvorpå svigermor kommer opp i ansiktet for å prate med han og "sjekke dette" (helt fra han var 1 mnd), for så å evt konkludere med at han ikke er trøtt og ikke trenger det - dette skjer hele tiden og hun tar bestandig feil. Og hun har faktisk reist seg fra middagen for å følge etter meg på badet for å se hvordan jeg steller han. 
Videre er det små ting som her om dagen når baby lå ved siden av meg med en rangle og hadde startet å "klage" litt  hvorpå jeg kommenterte dette, så utbryter svigerfar "nei, det gjør han ikke, han bare prater". Altså, jeg kjenner da min egen baby, og like etterpå begynte han å skrike. Jeg synes bare det er rart å si seg uenig i slike ting, og sånn er det med det meste.
Svigermor sitter også og følger med mens jeg ammer, til og med nå som baby har blitt seks måneder! Hun sitter og ser på oss, og følger etter meg om jeg forflytter meg til et annet sted i stuen når jeg skal amme. Hun kan si ting som "nå prøver han å si at han er ferdig" (når jeg akkurat er på tur til å avslutte), "var du ferdig så fort, er du sikker", "han får ikke puste, du må holde puppen tilbake" osv osv. De kan også komme med passiv aggressive kommentarer som "her må bestemoren komme å ordne opp ja" (hun trodde han hadde bleieutslett fordi han ble litt rød når mannen tørket). En lik kommentar kom hun med når det gjaldt hunden vår som var gått ned i vekt, da sa hun at "det er vel bare bestemødre som ser slikt", mens det hadde vært tema hjemme hos oss lenge. Så frustrerende med slike antakelser!

Jeg glemmer heller aldri den gangen svigermor sendte meg melding og ba meg forholde meg rolig på oppvåkningen på sykehuset etter mannen min sin operasjon.. Og da vi var komme hjem fikk jeg melding om at jeg måtte la han ligge.

Det er jo ingenting vondt ment, men jeg synes det er så slitsomt! Og for så vidt litt nedlatende fra dem. Selv om det bare er snakk om mange små ting (det er noe ala det nevnte hver eneste gang vi sees, altså ukentlig), så vet jeg at det kommer til å bli verre når baby blir eldre. Det hadde hjulpet å høre fra dere enten at jeg overreagerer og bare må finne meg i dette, eller å få litt medfølelse og tips til hvordan å leve med kontrollerende svigerforeldre i en alder av 32 år. For de er virkelig glad i mannen min og i babyen vår, og jeg ønsker selvfølgelig å bevare familieharmonien. 

Anonymkode: 052e7...981

Her må du bare blimrappkjefta tilbake. Jeg hadde aldri orket den kjærringa der. Hadde satt henne salig på plass! 
eks. Ja, det var vel det dere trodde for 35 år siden. At babyer ikke skulle tas opp. Ikke rart det er så mange som strever psykisk i vår generasjon. 

utrolig hva du vet svigermor. Det er vel faktisk jeg som ammer og ikke du? Eller har det skjedd et mirakel? 
 

også min standard til svigers om hun tar av; nå får dere roe litt ned. Du har hatt 6 unger, men jeg har bare en og jeg vil gjerne få med meg alt. Uten sp mye innblanding g og tull. 
 

Og husk å måpe skikkelig og le litt når du bruker « tenk at dere trodde på det der for 40 år siden» jammen bra forskningen går fremover....

 

Anonymkode: 30c2f...90e

[AnonymBruker]

1-3 ganger i uka???? 😮 Vi ser svigers maks annenhver mnd, noe mer klarer vi ikke, da hadde mannen ville flyttet lengre unna haha...

Anonymkode: 46bd8...b77