Datter havnet i slåsskamp

[AnonymBruker]

Hvor er hun nå da? Har du snakket med henne? 

Tipper det handler om en gutt og tilfeldig andre filmet. Har ingen forutsetning for å tippe noe da. Tenker bare på det som er mest vanlig.

 

Anonymkode: 5a21d...b9e

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Hva vet vel du om det?? Er du lærer og observerer dette her hele tiden? 
 

Virker som du er ute etter en kjønnskonflikt, gutter vs jenter, og det blir patetisk. Det er ikke det som er sakens kjerne her. Håper for guds skyld du ikke har barn selv, så umoden som du virker. 

Anonymkode: 28960...ac2

Huff da, jeg har til og med barnebarn 😂 

Alle vet at gutter slåss mer enn jenter, men du er vel like uvitende som jeg er umoden. 

Dessuten taler statistikken til "min fordel" også. Gutter er mer fysiske enn jenter, så enkelt er det.

Jentene jobber seg oppover i statistikken, men de har langt igjen før de tar igjen gutta. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvor er hun nå da? Har du snakket med henne? 

Tipper det handler om en gutt og tilfeldig andre filmet. Har ingen forutsetning for å tippe noe da. Tenker bare på det som er mest vanlig.

 

Anonymkode: 5a21d...b9e

Ja trolig noe i den duren, hun er hjemme nå hos oss. Har prøvd å snakke med henne lenge om hva som faktisk skjedde, uten hell. Vanligvis har vi et veldig åpent forhold og kan snakke om mye, men tydeligvis er det noe her som hun ikke vil fortelle.

Anonymkode: 1e982...f1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hva har din datter gjort da, for å framkalle sånn sinne i bestevenninnen? Dette må du som mor helt til bunns i!

Anonymkode: f868f...2f4

Hun nekter å fortelle meg hva som har skjedd. Derfor jeg blir bekymret.

Anonymkode: 1e982...f1b

[AnonymBruker]

Dævendøtte skrev (42 minutter siden):

Ok, bra det da. 

Hadde moren min blandet seg inn i sånt da jeg var 15, hadde jeg bare blitt flau. Og alt hadde føltes mye verre. 

Jeg hadde i aller høyeste grad blandet meg, å du skulle ha fått kjent på flauheten over det og egen oppførsel i lang tid etterpå. Makan! 

Anonymkode: c2c1a...0f4

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg hadde i aller høyeste grad blandet meg, å du skulle ha fått kjent på flauheten over det og egen oppførsel i lang tid etterpå. Makan! 

Anonymkode: c2c1a...0f4

Godt du ikke er mora mi da. Og hadde du vært det, hadde jeg vært mer flau over din oppførsel enn min egen. 

Som 15 åring brydde jeg meg fint lite over hva foreldrene mine sa og mente. Og merkelig nok så ble det folk av meg også. 

 

[Gjest Margo]

Dævendøtte skrev (2 timer siden):

Hadde du ment det samme om det var to gutter på 15 år som slåss? 

15 åringer er ikke barn, de er tenåringer og tre år unna definisjonen voksne. 

Jeg for min del syns det er mer bekymringsverdig nettopp fordi det handler om såpass store jenter. Vi har hatt en del utfordringer med jentegjenger som slåss sammen med andre jentegjenger, eller jentegjenger som banker opp en tilfeldig jente her vi bor. Også disse er i 15-16 års alderen. Jeg syns det er en merkelig utvikling. 
Jeg er heller ikke enig i at det blir mindre oppmerksomhet rundt gutter som slåss - nøyaktig samme tiltak og oppfølgning blir satt inn, uavhengig av kjønn. 
 

Jeg reagerer overhodet ikke på at 4-12 åringer sloss, det er naturlig, og kan være til hjelp for å føle seg forstått når man mangler ord for å forklare hvorfor man er så frustrert. Men så skjer det en utvikling - og man får lettere for å forklare og vise sin frustrasjon uten å ty til fysiske angrep. 
 

Jeg er litt overrasket over at trenden ifht kjønn snur - vi har flere jenter som sloss enn gutter her vi bor 🤷🏻‍♀️🤷🏻‍♀️ Jeg ser det også i søskenflokken her i huset - hankjønnet er mindre fysisk enn hunnkjønnet i kommunikasjonen sin. Interessant!

[Gjest Dævendøtte]

Vera skrev (5 minutter siden):

Jeg for min del syns det er mer bekymringsverdig nettopp fordi det handler om såpass store jenter. Vi har hatt en del utfordringer med jentegjenger som slåss sammen med andre jentegjenger, eller jentegjenger som banker opp en tilfeldig jente her vi bor. Også disse er i 15-16 års alderen. Jeg syns det er en merkelig utvikling. 
Jeg er heller ikke enig i at det blir mindre oppmerksomhet rundt gutter som slåss - nøyaktig samme tiltak og oppfølgning blir satt inn, uavhengig av kjønn. 
 

Jeg reagerer overhodet ikke på at 4-12 åringer sloss, det er naturlig, og kan være til hjelp for å føle seg forstått når man mangler ord for å forklare hvorfor man er så frustrert. Men så skjer det en utvikling - og man får lettere for å forklare og vise sin frustrasjon uten å ty til fysiske angrep. 
 

Jeg er litt overrasket over at trenden ifht kjønn snur - vi har flere jenter som sloss enn gutter her vi bor 🤷🏻‍♀️🤷🏻‍♀️ Jeg ser det også i søskenflokken her i huset - hankjønnet er mindre fysisk enn hunnkjønnet i kommunikasjonen sin. Interessant!

Ja, har nok blitt mer vanlig å ty til vold som jente også. Dessverre har også jenter en finurlig evne til å gjøre ting som ofte kan føles verre enn fysisk vold. Jenter kan være grusomme mot hverandre. 

Og det er som du sier, trenden snur og flere og flere jenter blir fysiske. Selv sloss jeg mye med den ene broren min, men jeg ga meg fort da han selv ble tenåring og mye større og sterkere enn meg  Tror også søsken slåss mer om jenta er eldst, uten at jeg vet dette. Skriver kun av erfaring.

Klart jeg hadde reagert om læreren hadde ringt og fortalt meg at datteren min hadde vært i slåsskamp. Hadde først og fremst ønsket å vite grunnen, så hadde jeg prøvd å få til en våpenhvile uten at de voksne hadde blandet seg inn. Men hadde min datter insistert på at jeg skulle holde meg unna, så hadde jeg gjort det. Hadde nok fulgt med litt i ettertid uten at jeg hadde vist det til datteren min. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Jeg hadde i aller høyeste grad blandet meg, å du skulle ha fått kjent på flauheten over det og egen oppførsel i lang tid etterpå. Makan! 

Anonymkode: c2c1a...0f4

Og du hadde mistet ditt barns tillit.. 

 

Vet ikke hva som er verst, jeg. 

Anonymkode: 27c65...472

[AnonymBruker]

Voksne klarer sjelden å fikse sånt. Jeg sloss en gang på ungdomsskolen selv. Det begynte med at jeg ble venninne med en jente som hun andre venninna mi ikke likte. Hun ble ufin og gikk å slengte dritt. Til slutt svartnet det for meg og jeg slo til henne. Da var slosskampen i gang. Ganske ville greier. Vi var veldig opprørske begge to. Ble kalt inn til rektor og ingen av oss respekterte eller brydde oss om det han sa. Vi ville ikke fortelle hva vi kranglet om og oppførte oss ufint ovenfor han istedet. Det var veldig barnslige greier, men vi var jo to 14 åringer med issues. Ihvertfall så klarte ikke de voksne å ordne opp i det. Det gjorde vi selv. Rektor bare sa noe sånt som at vi måtte lære oss å oppføre oss som jenter. Vi ble venner igjen senere. 

Anonymkode: 70746...aeb

[AnonymBruker]

Jeg var vitne til en slik slåsskamp mellom klassevenninnene mine i samme alder. Da viste det seg at hun ene var gravid med den andre jenta sin kjæreste. Tipper dette har noe med en gutt å gjøre. Handlingen bør uansett få en konsekvens enten datteren din velger å fortelle deg hva som har skjedd eller ikke. 

Anonymkode: d33e2...9e6

[AnonymBruker]

Finnes det en miljøterapeut eller lignende på skolen som kan prate med de? Ungdommer forteller ofte ting til de som de ikke tør å fortelle om hjemme. 

Anonymkode: eef9f...79d

[AnonymBruker]

Jeg sloss også med noen av venninne mine da jeg var yngre. Husker da jeg var 12-13år, så sloss jeg med ei venninne pga noe guttestyr. Jeg tullet med at jeg skulle fortelle gutten hun var forelsket i, om at hun var det. Hun klikket totalt. Og jeg svarte med samme mynt. Vet ikke om læreren ringte hjem. Hørte aldri noe om det. Men vi fikk tilsnakk fra læreren. Tok noen dager/uker før vi ble venner igjen. 

En annen gang sloss jeg med en annen venninne. Da var jeg vel 14-15. Da følte jeg meg stengt utenfor av henne og en annen venninne. Så jeg tok å dyttet borti henne. Da hun gikk forbi meg i gangen. Og da var slossingen i gang. Det kom andre elever til, som hentet læreren vår. Som fikk stoppet det. Men kan ikke huske at vi fortalte åtsaken. Vi ble riktignok aldri venner igjen. Men kunne omgåes uten å krangle, etter det.

Jeg hadde heller ikke orket å snakke med foreldrene mine om sånne ting. Da måtte det har vært noen litt mer utenforstående. 

Anonymkode: 808bd...e9e