Noen her med bare et barn?

[AnonymBruker]

Vi har vinglet lenge. Vi ser positive og negative sider ved det å få barn. Så jeg har tenkt litt på om det faktisk er slik at man "må" gi første barnet søsken? Synes mange maser på foreldre som har en, om at de snart må sette i gang igjen så ikke det blir for stor aldersforskjell. Samtidig trenger vi evt. mindre plass med et barn, det er billigere og barnet vil jo få all omsorg og kjærlighet alene. Vi har søsken med barn og venner som har planer om barn. Hvis vi får barn skal vi ikke leve et isolert liv. Jeg tenker også på oppfølgning av barnet. Fra før av har vi også 1 hund og 2 katter. Kattene krever jo ikke så mye, men hunden krever jo litt tid. Den er 3år, så kan jo leve mange år til. 

Så da ønsker jeg å høre deres tanker, fordeler og ulemper  

Anonymkode: 0f817...e43

[AnonymBruker]

Vi har ett barn på 8 år. Den største ulempen hittil er at han ofte kjeder seg på ferier, i høytider osv. I hverdagen har han masse venner, så da går det fint, men det er ikke naturlig å være sammen med dem på julaften og i påskehelgen f.eks. 😛 Men håper å kunne ta med en venn på ferie snart siden de begynner å bli store.

Om deres barn kommer til å ha søskenbarn vil jo de evt kunne fylle det tomrommet. Familie er jo vanligere å være sammen med ved sånne anledninger enn venner.

Fordeler er det også noen av, da i hovedsak de du nevner: Bedre økonomi, bedre tid, mer overskudd, det meste er enklere. Ser med gru på naboene som må stappe 7 barn inn i en svær bil når de skal noe sted. 😛 Føles som alt er mye enklere for oss.

Anonymkode: 7d3c0...adb

[AnonymBruker]

Jeg har 1 barn, men samboer har 2 fra tidligere forhold som er hos oss annenhver helg. Når de er her så er barnet mitt "komplett" men så har de også et kjempe bra forhold.

Men til gjengjeld så har jeg og barnet mitt et veldig sterkt og godt forhold, hen trenger aldri å kjempe for min oppmerksomhet. I tillegg så er pappaen borte hele uken og vi får mye tid bare hen og meg. 

Også merker jeg hvor godt dtet er at jeg kan gi 100% av meg selv og vie all min tid til hva hun er med på/vil finne på.

Jeg ser utifra min situasjon at jeg ikke vil ha flere barn, vi lever i en tid der alt går i rasende tempo og det er derfor deilig å slippe å bli dratt i alle retninger.

 

Dette svaret er bare hva jeg føler om temaet 🙂 sikkert fint med mange barn, har kjempebra forhold til bonusbarna så vet hvordan det er å være 3 barnsmor til tider. 

Anonymkode: f678e...619

[AnonymBruker]

Fordeler: Man kan følge opp og gi barnet mye oppmerksom og hjelp og støtte. Mindre personer å ta hensyn til i hverdag og ferier.

 

Ulemper: Ferier, helger og høytider kan føles mer ensomt om der ikke er andre barn i samme aldersgruppe. Familier med flere barn holder seg som oftest med seg selv, for det er nok for dem.

Anonymkode: 9eb0a...c8b

[AnonymBruker]

Søsken har mye glede av hverandre når de blir voksne, om ikke før!  Ikke uten grunn at enebarn får flere barn....

Anonymkode: 8b6c2...81d

[Hannah80]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Søsken har mye glede av hverandre når de blir voksne, om ikke før!  Ikke uten grunn at enebarn får flere barn....

Anonymkode: 8b6c2...81d

Får enebarn flere barn? Er det noe de har forsket på? Kjenner flere som har vokst opp med mange søsken, og som bevisst velger å få kun ett barn.  Tror det er veldig individuelt.  Har selv vokst opp med flere søsken. Men har valgt å få kun ett barn, selv

[AnonymBruker]

I et lengre perspektiv kan det bli fint å ha noen å dele med at egne foreldre blir syke og gamle. 

Anonymkode: 7638e...84a

[AnonymBruker]

Jeg har 1 barn. Mine venner med 2 eller flere barn, misunner meg som har 1 og jeg misunner de. Men jeg tror ikke vi egentlig forstår hverandres situasjon. Jeg føler at det er krevende med 1, fordi det krever mer oppfølging og oppmerksomhet fra meg, og jeg skulle helst gitt barnet mitt et søsken  slik at de hadde selskap. Men nå er barnet 10 år, så hvis jeg skal få barn igjen nå, så må jeg nesten få to på rappen, så de har selskap i hverandre😅 Min venninne har 2 gutter og synes det er slitsomt, selv om de er jevn i alder. Men jeg tror de kommer bedre ut av det om noen år, når de setter mer pris på hverandre. Jeg vil egentlig ikke anbefale å bare få 1 barn. Jeg er selv enebarn, og alle vennene mine i klassen hadde søsken, så jeg følte meg alltid litt alene.

Anonymkode: d1df1...3fe

[AnonymBruker]

Vi har bare ett barn. Jeg har ikke kapasitet til flere, sånn er det bare. Tror også det blir lettere med barnevakt, reiser, osv. framover med bare én. Jeg elsker å leke med ham, så jeg tror det skal gå bra i ferier. Både jeg og mannen er barnslige og liker å fjase og tulle mye, framfor å ligge og lese en bok

Anonymkode: 5c68f...070

[AnonymBruker]

Jeg har bare et barn og. Han er snart 22 år og jeg er 41 år. Han er psykisk utvhemmet så føler det er nok med han. Fordi han er som en 2-3 åring mentalt. 

Anonymkode: 195fd...647

[Wit]

Vi har en datter som nå er 17 år. I vårt tilfelle så fikk vi ikke flere barn, men tror nok hun har hatt en fin oppvekst allikevel. Ferier har vi tilbragt sammen med et vennepar som har barn på hennes alder, så det ble aldri kjedelig.

Vi har også hele tiden hatt et godt nettverk rundt oss, så hun har andre som er veldig nær nesten som søsken.

Innimellom hadde hun nok ønsket at hun hadde søsken, men hun ser også helt klart fordeler med å være bare henne. Hun får den oppmerksomheten og hjelpen hun trenger. Vi har stort hjem med god plass, så dette var ikke avgjørende for at det ble sånn.

Men, vi reiser mye mer som familie når vi bare er tre enn om vi hadde vært flere. Dette ville kostet mye mer, og økonomien kunne da påvirket valgene våre i større grad.

Jeg tror det er viktig for enebarn å ha andre rundt seg i et nettverk. Slik vi har prøvd å bygge opp. Da blir ikke ferie og høytider like kjedelig siden vi ofte tilbringer disse sammen med vår vennefamilie.

[Million]

Jeg har bare ett barn og er fornøyd med det. Han har aldri uttrykt noe ønske om at "kunne ønske jeg hadde søsken" eller lignende. Han er 20 år nå. 

Fordelene med ett barn er jo bl.a. økonomi. Det er mye billigere å sørge for klær, mat og husrom til ett barn, enn til to eller tre for eksempel. Han har heller aldri behøvd å kjempe om vår oppmerksomhet. Ulempen er vel at han kanskje aldri lærte hjemmefra "å vente på tur". Akkurat det var en liten utfordring i barnehagen, husker jeg. 

Har gudskjelov aldri følt eller tenkt på den greia med at "barn MÅ HA helst jevngamle søsken ellers er vi dårlige foreldre!!!" Pøh, det MÅ de ikke. Et søsken eller to betyr ikke at du dermed automatisk får noen hjertegode venner for resten av livet. Noen søsken vil ikke engang ha noe med hverandre å gjøre, og vil ikke ha kontakt en gang etter at de har flyttet hjemmefra. Man har ingen garantier. Noen er venner, men omgås ikke. Andre igjen (f.eks et par søstre) kan legge hverandre for hat og aldri prate sammen, andre blir venninner.

Man vet aldri.

Endret 26. januar 2021 av Million

[Thea82]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Søsken har mye glede av hverandre når de blir voksne, om ikke før!  Ikke uten grunn at enebarn får flere barn....

Anonymkode: 8b6c2...81d

Det kjenner jeg meg ikke igjen i. Både jeg og mannen er enebarn og vi har bare ett barn:) og skal ikke ha flere!

[AnonymBruker]

Syns det oftest er at folk har et likegyldig og formelt forhold til søsknene sine som voksen.. 

Selv har jeg 2 søstre, hun ene er vanskelig å forholde seg til og har et enormt temperament.. hun andre er svært omgjengelig og en morsom person men hun bor i en annen by. Alt i alt er det definitivt ikke søsken som gjør livet mitt hverken bedre eller verre.. selvfølgelig er jeg glade i de og vi har det morsomt når vi treffes, men tror ikke jeg ville vert hverken lykkeligere eller tristere uten søsken. Man er sin egen lykkes smed.

Anonymkode: 7aa11...b4f

[AnonymBruker]

Å få en uplanlagt nr 2 var det beste som kunne skje oss! Det har frigjort oss for så sykt mye "døll lek" og "se på meg! Se på meg" med barna, da de har hverandre og utrolig stor glede av hverandre. Hadde vi bare hatt en unge ville vi aldri kunnet sove lenger i helgene som vi gjør nå. De har stått opp og ordnet seg mat og lekt veldig godt sammen fra de var 5 og 2 år!!! Lite mas om at vi skal leke og følge med på lek hele tiden. Eldste "passer på" yngste. Deilig!

Hadde vi kun hatt førstemann, ville livet som foreldre vært mye mer krevende. Men vi har også vært heldige med unger som er meget glad i hverandre, og leker fint med 3 år aldersforskjell

Anonymkode: e57bd...388

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi har bare ett barn. Jeg har ikke kapasitet til flere, sånn er det bare. Tror også det blir lettere med barnevakt, reiser, osv. framover med bare én. Jeg elsker å leke med ham, så jeg tror det skal gå bra i ferier. Både jeg og mannen er barnslige og liker å fjase og tulle mye, framfor å ligge og lese en bok

Anonymkode: 5c68f...070

Så heldige dere og barnet deres er. ❤️

Anonymkode: 7d3c0...adb

[Gjest Fnuggolina]

Min erfaring er vel mest at dette ikke nødvendigvis er et valg man selv får ta.

Å ha barn i det hele tatt når man ønsker det er et privilegie - kan man må flere i tillegg er det også det.

Praktiske ting som «krangler de om IPad eller ikke», «hva er perfekt aldersforskjell» er underordnet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Søsken har mye glede av hverandre når de blir voksne, om ikke før!  Ikke uten grunn at enebarn får flere barn....

Anonymkode: 8b6c2...81d

Min mann er enebarn og sier han aldri har følt seg ensom som enebarn eller savnet søsken. Han har alltid hatt mange venner, og har det også i voksen alder.

Vi har et barn på 3 år, og nylig hadde jeg en spontanabort - igjen. Jeg har også hatt livmorhalskreft og er såpass gammel at det er høyere risiko for at barnet kan være sykt. Det er derfor sannsynlig at barnet vårt forblir enebarn. I lys av minn manns erfaringer som enebarn har jeg nå fått et mer avslappet forhold til dette. Det trenger ikke være verdens undergang å være enebarn ❤️

Anonymkode: e8852...a8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Søsken har mye glede av hverandre når de blir voksne, om ikke før!  Ikke uten grunn at enebarn får flere barn....

Anonymkode: 8b6c2...81d

Javel? Jeg er enebarn, og foreløpig vet jeg ikke om jeg vil ha barn engang Jeg har i alle fall aldri sagt at jeg SKAL ha minst to.

Jeg har hatt en fantastisk oppvekst, og har aldri manglet noe. Mine foreldre sørget for å bosette seg et sted med flere barn på min alder, og hadde alltid noen å leke med. Jeg lærte også å kjede meg, og fikk en god fantasi. Lærte tidlig å lese engelsk, og har som sagt alltid hatt det utmerket selv om jeg var "et stakkars enebarn uten søsken". 

Anonymkode: 85329...5d4

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å oppsøke forskning, ikke anekdoter på et forum. 

Vi var veldig usikker på om vi skulle ha en til. Jeg tenkte også veldig på det at jeg ikke ville vært enebarn selv. Så jeg leste masse forskning om det. 

Det er vist at enebarn ikke er mer ensomme enn andre barn, og ikke blir verken mer bortskjemte eller dårligere til å dele eller kommunisere. Tvert imot er det vist at enebarn gjerne er flinkere sosialt, siden de "er nødt" til å øve seg og ikke kan basere seg på å bare ha søsken som lekekamerater. 

Det er vist at enebarn ikke har en verre barndom enn de med søsken. 

MEN: problemet er når enebarna blir voksne. Da blir de alene med ansvaret for gamle foreldre, og alene om sorgen når de gamle dør. Om de ikke har fått egen familie, og ikke har vokst opp med søskenbarn og annen slekt som de har fått et nært forhold til, blir de veldig alene når foreldrene faller fra. 

Anonymkode: a7119...699