Begynnende demens hos ektefelle?

[AnonymBruker]

Han er ikke så gammel, men jeg begynner å bli oppriktig bekymret.

Det handler ikke så mye om glemsomhet, selv om han glemmer en del også, det handler mest om små subtile personlighetsendringer som er vanskelig å sette fingeren på.
Nå skal det sies at jeg mest sannsynlig er preget av å ha omsorg for en person med demens, og at den situasjonen kanskje gjør at jeg leser mer inn i ting enn det som kanskje er der, men samtidig har jeg vært igjennom perioden med begynnende demens før, og vet hvordan det kan utarte seg.

En av de tingene som har forandret seg mest, er at han ikke leser meg på samme måte som før.   Vi har alltid hatt en fleipende tone oss i mellom, men i det siste har han ikke skjønt forskjelllen på alvor og spøk.

For eksempel hvis han uforvarende smeller med døren slik at hele huset rister, og jeg leende sier at en dag kommer huset til å falle sammen.
Tidligere ville han ledd, og kommet med en kommentar tilbake, men nå blir han alvorlig, og spør "hva mener du nå?". 
Så sier jeg, fremdeles leende, at huset ristet da han smalt med døren, men han er like uforstående. 
Til slutt må jeg forklare; "det var en spøk.  Døren smalt så huset ristet da du lukket den, og jeg spøkte med at huset kom til å falle sammen en dag hvis det gjentar seg ofte nok". 

Hvis vi skal spøke sammen nå, må initiativet komme fra ham, og så må jeg følge opp.
Hvis jeg kommer med en spøk forstår han den ikke.

Problemløsning har også begynt å bli vanskelig for ham her hjemme.  (Hvordan han fungerer på jobb vet jeg ikke)

Jeg kan komme med flere titalls av eksempler.  Det er ikke så synlig for andre, men for meg som har levd med ham i 30 år er det lett å se endringene i personligheten.

Jeg er redd det er snakk om begynnende demens i "ung" alder, men kan det være noe annet?

Anonymkode: 02741...2a0

[AnonymBruker]

Så trasig å høre... har han stor arbeidsbelastning på jobb, eller kan han være deprimert?

Anonymkode: 8738b...34f

[AnonymBruker]

Dra han med til legen, kan være demens, kan være noe annet. Men når du merker en så stor forandring. Så er det jo et eller annet, å mest sannsynlig er det bedre å finne det fortest mulig 

Anonymkode: d7475...3a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så trasig å høre... har han stor arbeidsbelastning på jobb, eller kan han være deprimert?

Anonymkode: 8738b...34f

Arbeidsbelastningen på jobb er den samme som han har hatt hele tiden, og han virker ikke deprimert.

Det er ca 18 mnd siden jeg reagerte første gangen, men den siste tiden har det blitt mer merkbart.

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dra han med til legen, kan være demens, kan være noe annet. Men når du merker en så stor forandring. Så er det jo et eller annet, å mest sannsynlig er det bedre å finne det fortest mulig 

Anonymkode: d7475...3a5

Du har helt rett.
Jeg har tenkt på det, men jeg gruer, fordi det virker så invaderende når han er så ung.  (I midten av 50-årene)

Anonymkode: 02741...2a0

[Carrot]

Det kan selvsagt være du har rett, men det kan også være mye annet så jeg ville startet med å snakke med han om din bekymring, på en fin måte - si at du legger merke til en endring og at det gjlr deg veldig bekymret fordi du elsker han. Man kan ikke uten videre dra med noen til lege uten en samtale først uansett. Kanskje viser det seg å være noe så lite som en mangel på noe, B12, D-vitamin, jern osv..