Globalismekritisk parti behøves

[Blålin]

Lampe1 skrev (1 time siden):

Jeg har ikke sett Michael Moores «Planet of the Humans», men den kunne absolutt vært interessant. At forskning ikke fungerer i et vakuum, og ofte er utført på vegne av statlige organer, bedrifter og NGOer med klare agendaer, er helt sant. Og det kan gå utover integriteten. Jeg er heller ingen ekspert på miljøpolitikk, når det skal sies. Som du peker på, er det ofte også en ressurs- og miljømessig nedside også på prosjekter som fremmes som miljøvennlige. Det blir ofte en kamp om sannheten, her som på andre politikkområder. Nå er jeg ikke uhildet jeg heller, og siden jeg er kjemiker med en del egen erfaring med å delta i forskning, har jeg nok en langt større tillit til forskere og forskning enn mange andre. Selv om prosessen er langt fra perfekt, mener jeg det som oftest er det beste vi har å gå etter.

Vi deler uten tvil syn på asylinnvandring, og det smått komiske opplegget med å skjule hvor dysfunksjonelt dette egentlig fungerer. NAV gjør selvsagt sin del av jobben med å gi særfordeler og privilegier til disse menneskene, som ofte knapt har bidratt en krone til statskassa.

Jeg ønsker ikke å være en grønn fundamentalist, langt mindre å moralisere over enkeltmenneskers valg. Nettopp fordi du har familie og venner i flere land, har du langt bedre grunner til å fly enn det jeg har, som har mine venner og familie her i Norge. Noen mennesker har heller ikke så godt av kulden og mørket i Norge, og trenger innimellom sol og varme for sin fysiske og psykiske helse. Det mener jeg også er legitimt. Men slik systemet fungerer i dag, er hvilken som helst grunn god nok. Flybilletter er billige, og mange drar helgeturer bare for gøy. Det må en større grad av ansvarlighet og regulering på plass.

Elfly er jo en egen diskusjon i seg selv, en rekke flyselskaper jobber med dette. Et annet alternativ (som jeg tror er mye mer lovende) er hydrogenfly. Batterier har ikke nok energitetthet til lange flyreiser, særlig ikke interkontinentalt. Det vil neppe fungere noen gang. Men hydrogen har energitetthet nok. Vi får se hvordan utviklingen går.

Jeg er ikke overbevist om at økt bruk av tog og båt vil medføre kaos. Båter har voldsom kapasitet sammenlignet med fly, så det ville gå ganske smertefritt. Heller ikke for toglinjer tror jeg det er veldig vanskelig å kjøre flere togsett med hyppigere avganger. Tognettet har høy kapasitet allerede. Selv er nok tog min foretrukne reisemåte, synes det er fint å se landskapet passere forbi og få følelsen av å virkelig reise, ikke bare forflytte seg geografisk. Men folk er ulike.

Mange av de innsigelser du har pekt på, er nettopp grunnen til at jeg selv tviler på at mye av klimaendringene kan stoppes. Det vil kreve for mye av folk flest, og det går ikke å tvinge gjennom i et demokrati. Derfor må vi også begynne å forberede oss på et Worst Case-scenario, som ser sannsynlig ut. Vi må sørge for at bygninger og infrastruktur tåler endringene som kommer, og prioritere selvberging med mat i et århundre hvor matmangel antagelig kommer til å bli et stort problem. Å dytte hodet i sanden, hjelper i alle fall ikke.

Men det er verdt å bemerke at det er mange andre sider ved miljø enn klima (som i betydelig grad er en «lost cause» på nåværende tidspunkt). Da tenker jeg på vern av skog, det å stoppe plastforurensing, nei til vindmøller, hyttebyer og lignende inngrep, og vern av det biologiske mangfoldet i Norge. Her gjøres det mye positivt, men innsatsen kan og bør forbedres. Dette er tiltak vi som nasjon mye enklere kan gjøre noe med.

Når folk spør meg om politisk syn, hender det jeg svarer at pessimisme er min ideologi. For så mange av utviklingstrekkene i samfunnet er nærmest ustoppelige, og de ødelegger gradvis det som gjorde Norge og andre land til gode steder å bo. Om folk synes jeg er en gammeldags nasjonalromantiker, så får de bare mene det. Jeg tar det til hjertet, og er stolt av det. Jeg vil uansett alltid være takknemmelig for alt Norge og tidligere norske generasjoner har gitt meg, og huske dem med varme. Mitt største håp er at det norske får leve videre, men gjør det ikke det, så var det i det minste fint så lenge det varte.

 

 

Nasjonalromantiker ❤️ Det bør du være stolt av. Får meg til å tenke på våre gamle diktere, kunstnere. Mye mer sexy og spesielt enn alle de som "trender" i flokk mot sin utopiske multigryte. De vil kanskje ikke angre, men deres barn og barnebarn vil. En annen, svakt begynnende trend, er svensker som flytter til nytt land. Mon tro hvorfor. Kanskje blir det en løsning for noen, men da mister vi tilknytning til vår egen jord.

Siste for i dag blir filmskaper Moore's dokumentar, som er en must etter min mening. Han er en "leftie" (Bernie Sanders supporter) som er dypt bekymret for klima. Men ender opp pessimistisk, som deg. Kort fortalt finner han så mye korrupsjon og så mye som ender opp med å ikke være miljøvennlig i miljøtiltakene... at han mister håp. It's all about the MONEY.

Takk igjen for virkelig gode svar.

 

[Gjest Lampe1]

Blålin skrev (33 minutter siden):

Nasjonalromantiker ❤️ Det bør du være stolt av. Får meg til å tenke på våre gamle diktere, kunstnere. Mye mer sexy og spesielt enn alle de som "trender" i flokk mot sin utopiske multigryte. De vil kanskje ikke angre, men deres barn og barnebarn vil. En annen, svakt begynnende trend, er svensker som flytter til nytt land. Mon tro hvorfor. Kanskje blir det en løsning for noen, men da mister vi tilknytning til vår egen jord.

Siste for i dag blir filmskaper Moore's dokumentar, som er en must etter min mening. Han er en "leftie" (Bernie Sanders supporter) som er dypt bekymret for klima. Men ender opp pessimistisk, som deg. Kort fortalt finner han så mye korrupsjon og så mye som ender opp med å ikke være miljøvennlig i miljøtiltakene... at han mister håp. It's all about the MONEY.

Takk igjen for virkelig gode svar.

 

Jeg vil først si at jeg setter veldig pris på å kunne diskutere med et så reflektert og nyansert menneske som deg. Det er slett ikke så ofte man møter på slike, hverken på Internett eller i det virkelige livet der ute. Man føler seg mindre ensom, og det er i seg selv et gode.

Jeg tror nok nasjonalromantiker er begrepet som best beskriver meg selv, da jeg også er svært interessert i eldre kunst, litteratur og historie, og deler det grunnsynet som nasjonalromantikerne på 1800-tallet stod for. Deres historiegranskning, folkeminneforskning og kreative bidrag i form av malerkunst og diktning hadde en viktig rolle i å forme Norge som egen nasjon etter 1814. De forstod verdien av å bygge og videreføre en felles fortelling og identitet, og så verdien av det unikt norske i en større europeisk kontekst. Det er nemlig ikke slik, som mange tror i dag, at det er noe progressivt eller positivt ved å forkaste egen kultur til fordel for det utenlandske. Snarere må man se norsk kultur som Norges unike bidrag til verden, slik andre land har sin unike kultur de bør videreføre.

En nasjonalromantiker vil jeg forbli til siste åndedrag, og finnes det et liv etter dette, vil min kjærlighet til Norge leve videre der. Om jeg så må eksistere videre som en bankeånd inni et skap på en episode av «Åndenes makt» 😅

Hvilken hensikt skulle det ha å besøke Italia, om det man møter er amerikaniserte byer med pregløse modernistiske bygg, Starbucks, McDonalds, ghettoområder og en random ansamling folk fra Europa, Midtøsten og Afrika uten noe fellesskap, eller vilje til å leve sammen i harmoni? 

Jeg vil nok aldri forlate Norge, da flytter jeg heller lengre ut på landet for å komme nærmere det autentisk norske. Man får holde fast på det man har. Det er i alle fall min holdning. Man må bære Norge i sitt hjerte, og holde tradisjonene og minnet ved like. Selv planlegger jeg å fordype meg mye mer i norsk historie, i folkeminneforskning og kulturhistorie. På denne måten kan jeg i alle fall ha en referanseramme og et mentalt bolverk mot alle de trender som skyller over oss, samt all den tanketomme populærkulturen og innpåslitne multikulturalismen som presses på oss.

Takk for din link til Michael Moores film. I likhet med deg er jeg blitt temmelig desillusjonert med det politisk-økonomiske systemet, så denne type korrupsjon kommer dessverre ikke som noen overraskelse. Ingenting er hellig for pengemenneskene.

Generelt har nok mitt syn gjennom livet dreid fra modernitetsdyrkelse i ungdomstiden til modernitetskritikk i dag. Overgangen har gått gradvis, og har i stor grad handlet om de lærdommer og refleksjoner både livet selv og fordypelse i historie og fortidens kultur har gitt meg. Jeg har i mange år hatt mange venner med holdninger ytterst til venstre, og selv vært medlem i partiet i Rødt en del år. Og jeg deler fremdeles veldig mange holdninger med dem, fremfor alt kapitalismekritikken. Men over tid har jeg sett flere av blindsonene i denne marxistiske ideologien, og hvordan den ignorerer så mange aspekter av menneskenaturen og menneskets sjel. Det er altfor reduksjonistisk å redusere så mye av samfunnslivet til økonomi og økonomiske motsetninger, og den identitetspolitikken og innvandringspolitikken de fronter er over tid undergravende for selve idéen om et nasjonalt fellesskap. Sånn sett føler jeg meg politisk hjemløs. I motsetning til nesten alle jeg kjenner, forstår jeg Trump-velgerne, selv om mannen selv er en ansvarsløs demagog.

For min egen del tror jeg mest på å styrke både miljøbevissthet og nasjonal bevissthet. Vekker man folks kjærlighet til Norge, norsk kultur og den vidunderskjønne naturen her i landet, tror jeg det kan være håp om å endre også den politiske debatten og snu endel av de mest destruktive trekkene i dagens utvikling. Man må holde håpet tent 🕯

 

[Gjest Nimbus2000]

Blålin skrev (På 24.1.2021 den 13.03):

 

Mange jeg snakker med på venstresiden skjønner ikke det mange fattige skjønner; "Det er jo vi som hjelper de fattige og syke, skjønner de ikke hva som skjer hvis de stemmer på den "slemme" høyresiden?"

Å f.eks dele ut en slant (trygd e.l.), som venstresiden har lagt sin stolthet i, hjelper ikke når de samtidig står for tidenes største folkeforflytning (innvandring). I Oslo er over 70 % - over SØTTI PROSENT! - av sosialhjelpmottagere innvandrere fra Afrika og Asia. Da går alle trygder ned over tid. Og slik fortsetter det. De alt fler fattige / nedre middelklasse gjør så opprør, stemmer til høyre, og blir "fucked" også av den nyliberalistiske høyresiden. Tap - tap.

Det er sant, men jeg tror dette er mer relevant for USA enn Norge. FrP som får mange stemmer pga innvandringspolitikken er ikke kun på høyresiden. FrP er et slags "pose og sekk"-parti. De lover lavere skatter til de rike, men også mer velferd til eldre og syke.  FrP er ikke som Republikanerne i USA som kutter i alle velferdstiltak. 

Vi får se hva som skjer når oljefondet er tomt. Da kan ikke partiene lenger love alt til alle og må i stedet gjøre harde prioriteringer. Da kan ikke partier love både lavere skatter og mer velferd eller både generøs asyl-politikk og velferdsstat. Får også se hva velgerne velger den dagen de ikke kan få i både pose og sekk.  Som du skriver: Om noen får mer så må noen andre over tid få mindre. 

 

Endret 25. januar 2021 av Nimbus2000

[Gjest Nimbus2000]

Lampe1 skrev (På 24.1.2021 den 14.23):

Det er denne gradvise avviklingen av reelt demokrati jeg frykter, som har pågått lenge nå. Det trengs et parti som lytter til folket, og som har en nasjonal forankring og orientering.

Frykter selv en gradvis avvikling av demokratiet. Demokrati er jo ikke svart/hvitt, det går på en glideskala. I dag tror jeg vi har det svært godt demokratisk.  Er svært få som føler at demokratiet har feilet.  Sikkert mange som deg som savner et parti som representerer dem. Men sånn vil det alltid være med mindre alle tenker likt.  

Det blir skumlere den dagen mange som i USA føler at valgene er illegitime, at man trenger en sterk leder eller at det er legitimt å frata meningsmotstandere demokratisk innflytelse(gerrymandering).  Tror det er naivt å tro at vi ikke kan se det samme i Norge. Ikke like lett å støtte demokratiet den dagen demokratiet fører til at du mister jobben, trygden,  følelsen av fellesskap, osv. Det viktigste for folk er å føle seg trygge, ikke valgordningen.  

Frykter selv at innvandringspolitikken kan føre til at mange mister troen på demokratiet. Og jeg tror at det blir mest merkbart den dagen vi både får en langvarig økonomisk nedtur og vi ikke har nok oljepenger til å gjøre den opplevelsen myk. 

Endret 25. januar 2021 av Nimbus2000

[Gjest Nimbus2000]

Tror heller ikke det bare er innvandring som fører til at mange føler at fellesskapsfølelsen og den norske identiteten forsvinner. Medier og sosiale medier er nok også med på det. Lever man livet gjennom medier og sosiale medier så er det ingen landegrenser.

Det er ikke slik at vi fra naturens side må føle at vi har mest til felles med de som er født i samme land eller har samme hudfarge. Man kan føle at man har mest til felles med de som har samme religion, samme klassetilhørighet, samme politiske tilhørighet, osv.  

USAs kulturelle innflytelse på Norge var enorm allerede før Internett. I dag kan du ha alle vennene dine i utlandet og få alle nyhetene og all kultur fra utlandet. 

Internetts mulighet for ekkokammer gjør det svært lett å leve i en egen boble og hvor man kun fører tilhørighet til de som er i den samme boblen. 

Endret 25. januar 2021 av Nimbus2000

[Blålin]

Lampe1 skrev (På 24.1.2021 den 19.13):

Jeg vil først si at jeg setter veldig pris på å kunne diskutere med et så reflektert og nyansert menneske som deg. Det er slett ikke så ofte man møter på slike, hverken på Internett eller i det virkelige livet der ute. Man føler seg mindre ensom, og det er i seg selv et gode.

Jeg tror nok nasjonalromantiker er begrepet som best beskriver meg selv, da jeg også er svært interessert i eldre kunst, litteratur og historie, og deler det grunnsynet som nasjonalromantikerne på 1800-tallet stod for. Deres historiegranskning, folkeminneforskning og kreative bidrag i form av malerkunst og diktning hadde en viktig rolle i å forme Norge som egen nasjon etter 1814. De forstod verdien av å bygge og videreføre en felles fortelling og identitet, og så verdien av det unikt norske i en større europeisk kontekst. Det er nemlig ikke slik, som mange tror i dag, at det er noe progressivt eller positivt ved å forkaste egen kultur til fordel for det utenlandske. Snarere må man se norsk kultur som Norges unike bidrag til verden, slik andre land har sin unike kultur de bør videreføre.

En nasjonalromantiker vil jeg forbli til siste åndedrag, og finnes det et liv etter dette, vil min kjærlighet til Norge leve videre der. Om jeg så må eksistere videre som en bankeånd inni et skap på en episode av «Åndenes makt» 😅

Hvilken hensikt skulle det ha å besøke Italia, om det man møter er amerikaniserte byer med pregløse modernistiske bygg, Starbucks, McDonalds, ghettoområder og en random ansamling folk fra Europa, Midtøsten og Afrika uten noe fellesskap, eller vilje til å leve sammen i harmoni? 

Jeg vil nok aldri forlate Norge, da flytter jeg heller lengre ut på landet for å komme nærmere det autentisk norske. Man får holde fast på det man har. Det er i alle fall min holdning. Man må bære Norge i sitt hjerte, og holde tradisjonene og minnet ved like. Selv planlegger jeg å fordype meg mye mer i norsk historie, i folkeminneforskning og kulturhistorie. På denne måten kan jeg i alle fall ha en referanseramme og et mentalt bolverk mot alle de trender som skyller over oss, samt all den tanketomme populærkulturen og innpåslitne multikulturalismen som presses på oss.

Takk for din link til Michael Moores film. I likhet med deg er jeg blitt temmelig desillusjonert med det politisk-økonomiske systemet, så denne type korrupsjon kommer dessverre ikke som noen overraskelse. Ingenting er hellig for pengemenneskene.

Generelt har nok mitt syn gjennom livet dreid fra modernitetsdyrkelse i ungdomstiden til modernitetskritikk i dag. Overgangen har gått gradvis, og har i stor grad handlet om de lærdommer og refleksjoner både livet selv og fordypelse i historie og fortidens kultur har gitt meg. Jeg har i mange år hatt mange venner med holdninger ytterst til venstre, og selv vært medlem i partiet i Rødt en del år. Og jeg deler fremdeles veldig mange holdninger med dem, fremfor alt kapitalismekritikken. Men over tid har jeg sett flere av blindsonene i denne marxistiske ideologien, og hvordan den ignorerer så mange aspekter av menneskenaturen og menneskets sjel. Det er altfor reduksjonistisk å redusere så mye av samfunnslivet til økonomi og økonomiske motsetninger, og den identitetspolitikken og innvandringspolitikken de fronter er over tid undergravende for selve idéen om et nasjonalt fellesskap. Sånn sett føler jeg meg politisk hjemløs. I motsetning til nesten alle jeg kjenner, forstår jeg Trump-velgerne, selv om mannen selv er en ansvarsløs demagog.

For min egen del tror jeg mest på å styrke både miljøbevissthet og nasjonal bevissthet. Vekker man folks kjærlighet til Norge, norsk kultur og den vidunderskjønne naturen her i landet, tror jeg det kan være håp om å endre også den politiske debatten og snu endel av de mest destruktive trekkene i dagens utvikling. Man må holde håpet tent 🕯

 

Takk det samme! Kunne nok snakket sammen i en liten uendelighet. Jeg blir nesten litt rørt over din kjærlighet til landet. En klisje lik "Håpet er det siste som dør" er ikke en klisje for ingenting. 

Selv vokste jeg opp i et "borgerlig" hjem. Snudde meg til venstre i 20-årene men ble aldri helt rød, som deg. Men ganske. Så svinger pendelen igjen. Jeg vet ikke om det ligger noe i uttrykket; "'If You Are Not a Liberal When You're Young, You Have No Heart, and If You're Not a Conservative When Old, You Have No Brain'. Eller om dreiningen skjer grunnet de enorme samfunnsendringene.

Jeg studerte faget du beskriver på universitetet  Veldig rart at du nevnte det... Faget hadde sterke kommunistiske undertoner, husker jeg. Ikke selve folkeminneforskningen, men kulturanalysen. Dog var den ikke infisert av rase- og identitetspolitikk den gangen. Vi holdt oss i Europa (jeg studerte i et annet land enn Norge), i motsetning til sosialantropologien. Historien ble tolket nedenfra og opp i kontrast til klassiske historiefag. Men jeg sluttet før jeg fikk spesialisert meg. Antar det ville blitt mer og mer spennende jo mer man hadde valgt sin "nisje".

[Blålin]

Nimbus2000 skrev (3 timer siden):

Tror heller ikke det bare er innvandring som fører til at mange føler at fellesskapsfølelsen og den norske identiteten forsvinner. Medier og sosiale medier er nok også med på det. Lever man livet gjennom medier og sosiale medier så er det ingen landegrenser.

Det er ikke slik at vi fra naturens side må føle at vi har mest til felles med de som er født i samme land eller har samme hudfarge. Man kan føle at man har mest til felles med de som har samme religion, samme klassetilhørighet, samme politiske tilhørighet, osv.  

USAs kulturelle innflytelse på Norge var enorm allerede før Internett. I dag kan du ha alle vennene dine i utlandet og få alle nyhetene og all kultur fra utlandet. 

Internetts mulighet for ekkokammer gjør det svært lett å leve i en egen boble og hvor man kun fører tilhørighet til de som er i den samme boblen. 

Det er veldig riktig. Og jeg går selv i den fellen. Følger nesten mer med på hva som skjer i utlandet enn hjemme. Men dette kan jo også skje fordi man merker at noe er i ubalanse og så søker info ut i verden. Og på en måte får det meg til å skjønne enda mer hva vi har tapt.

Jeg bryr meg ikke om hudfarge, men kulturforskjeller. Det er der hovedkonflikten ligger for meg. Altså, jeg elsker kulturforskjeller. Nettopp derfor ønsker jeg at land og verdensdeler skal ta vare på sin kultur, sine særegenheter. Så kjedelig og pregløs verden blir uten dem! Jeg har heller ikke problemer med en liten blanding av kulturer som passer sammen. De vi snakker om her gjør det ikke. Å blande olje og vann går sjelden bra.

[Druid]

Blålin skrev (16 timer siden):

'If You Are Not a Liberal When You're Young, You Have No Heart, and If You're Not a Conservative When Old, You Have No Brain'

Dette er egentlig en typisk "Vår generasjon var de beste og alt var bedre før" refleksjon over samfunnsutvikling over tid. 

Jeg har i og for seg Alltid vært liberal, selv om den politiske tilknytningen har endret seg over tid. Jeg ser verdien av å være konservativ, jeg er bare vokst opp i en tid der alt stort sett har blitt bedre med endring : ser jeg 45 år tilbake, har verden stort sett gått frem, om enn noe tregt og rykkete.  Og fordi jeg er noe individualistisk av meg, har jeg aldri vært tilhenger av ideen om at konformitet er det beste, verken i samfunn eller personlig. JEG er alltid den som taper når konservative verdier blir viktig. 

De store truslene som ligger foran oss, er jo enorme, men selv om jeg ikke ser noe håp, så er de uansett mindre enn de truslene jeg vokste opp under. De er mere av typen, "mine barn er ikke veldig motivert for barn, siden vi ikke veet hvor mange som kan leve på planeten i framtiden ", ikke "vi kommer til til å brenne i en radioaktiv sump i neste uke!!! "

Jeg har en litt spesiell bakgrunn til at jeg har hatt direkte kontakt med Nazismen i Norge opp til moderne tid, gjennom at min morfar var nazist under krigen, og til sin dødsdag. Hvilket betyr at jeg er aktivt kritisk til populistisk og "patriotisk " politikk (ideen om at du kan ta en gruppe mennesker basert på et sett utenforliggende kriterier og gi de en EIERSKAP til demokratiet). Jeg er heller ikke tilhenger av ideen om at "ALT er Politisk mulig", som er et mantra som underbygger mye politisk diskurs, selv blant  ideologiske partier. 

Så jeg er veldig viktig på å promotere at Politikk er en kompromissbasert prosess som skal gi  ALLE deltagere i en avgrenset sammenheng en mulighet for å påvirke hvordan de skal leve sammen.  Det betyr ingen ledere, og ingen får viljen sin, hvilket betyr at vi lever i evolusjon i stedet for revolusjon.

Hvilket gjør at jeg misliker at man dummer ned politiske diskusjoner i ekstreme karikaturer av demoniserte fremstillinger, slik man har gjort i amerikansk politikk. Og frykter at den kommer hit. 

 

[Gjest Lampe1]

Druid skrev (38 minutter siden):

Dette er egentlig en typisk "Vår generasjon var de beste og alt var bedre før" refleksjon over samfunnsutvikling over tid. 

Jeg har i og for seg Alltid vært liberal, selv om den politiske tilknytningen har endret seg over tid. Jeg ser verdien av å være konservativ, jeg er bare vokst opp i en tid der alt stort sett har blitt bedre med endring : ser jeg 45 år tilbake, har verden stort sett gått frem, om enn noe tregt og rykkete.  Og fordi jeg er noe individualistisk av meg, har jeg aldri vært tilhenger av ideen om at konformitet er det beste, verken i samfunn eller personlig. JEG er alltid den som taper når konservative verdier blir viktig. 

De store truslene som ligger foran oss, er jo enorme, men selv om jeg ikke ser noe håp, så er de uansett mindre enn de truslene jeg vokste opp under. De er mere av typen, "mine barn er ikke veldig motivert for barn, siden vi ikke veet hvor mange som kan leve på planeten i framtiden ", ikke "vi kommer til til å brenne i en radioaktiv sump i neste uke!!! "

Jeg har en litt spesiell bakgrunn til at jeg har hatt direkte kontakt med Nazismen i Norge opp til moderne tid, gjennom at min morfar var nazist under krigen, og til sin dødsdag. Hvilket betyr at jeg er aktivt kritisk til populistisk og "patriotisk " politikk (ideen om at du kan ta en gruppe mennesker basert på et sett utenforliggende kriterier og gi de en EIERSKAP til demokratiet). Jeg er heller ikke tilhenger av ideen om at "ALT er Politisk mulig", som er et mantra som underbygger mye politisk diskurs, selv blant  ideologiske partier. 

Så jeg er veldig viktig på å promotere at Politikk er en kompromissbasert prosess som skal gi  ALLE deltagere i en avgrenset sammenheng en mulighet for å påvirke hvordan de skal leve sammen.  Det betyr ingen ledere, og ingen får viljen sin, hvilket betyr at vi lever i evolusjon i stedet for revolusjon.

Hvilket gjør at jeg misliker at man dummer ned politiske diskusjoner i ekstreme karikaturer av demoniserte fremstillinger, slik man har gjort i amerikansk politikk. Og frykter at den kommer hit. 

 

Jeg er veldig enig i hva du skriver i siste avsnitt, om at demonisering og karikerte bilder av politiske motstandere er svært skadelig for offentligheten og demokratiet. I USA har det gått helt over stokk og stein, et skremmebilde for resten av verden.

Når det gjelder resten av innlegget, er jeg blitt mer og mer skeptisk til den individualismen som gjennomsyrer samfunnet sterkere og sterkere. Det virker som individet trumfer fellesskapet, på arena etter arena.

- Vil du øke skattene, regulere næringslivet og ha økt statlig eierskap, er du en skummel «kommunist».

- Vil du begrense tilgangen til tobakk og alkohol, øke avgifter på usunn mat, eller endog beholde narkotikaforbudet, er du en kjip «moralist».

- Ønsker du sensur og/eller straff av ekstreme ytringer, ville konspirasjonsteorier og løgnpropaganda, er du «illiberal» eller «autoritær».

- Ønsker du å redusere mengden fossilbiler, redusere kjøttinntaket i befolkningen, redusert forbruk eller andre lignende miljøtiltak, er du en «grønn fundamentalist».

- Ønsker du å begrense innvandringen eller stoppe spredningen av radikal islam, er du «rasist», «høyrepopulist» eller det som enda verre er.

President John F. Kennedy sa engang: «Ask not what your country can do for you, but what you can do for your country.»

Dette er jo veldig fjernt fra holdningen ute i samfunnet de siste generasjonene. Nå er det meg, meg, meg. Selv nødvendige corona-tiltak vekker sure miner og protest blant enkelte. Jeg tror samfunnet har fått en overdose individualisme, og trenger å finne en sunnere balanse igjen.

Samfunnet er tross alt et levende fellesskap, og som individ har man plikter i tillegg til rettigheter. 

[Brunello]

Lampe1 skrev (På 23.1.2021 den 10.38):

Norge savner et ansvarlig og seriøst parti som er kritisk til globalisme og nyliberalisme. Senterpartiet, Rødt og den nasjonalkonservative fløyen i FrP har alle betydelige innslag av slik kritikk, men disse partiene har også mye annen politikk som ikke nødvendigvis er ansvarlig eller gunstig for Norge. Og ingen av dem har kritikk av globalisme som noen fanesak.

Hadde det vært muligheter for et parti som gikk inn for bevaring av Norge og norsk selvstyre?

De er vel stort sett bare opptatt av at det ikke skal komme muslimer inn i Norge.

[Gjest Lampe1]

Brunello skrev (1 minutt siden):

De er vel stort sett bare opptatt av at det ikke skal komme muslimer inn i Norge.

Slik jeg forstår det, er de mot innvandring generelt. Men det er klart, den muslimske innvandringen er nok den som er mest problematisk.

[Gjest Lampe1]

Blålin skrev (18 timer siden):

Takk det samme! Kunne nok snakket sammen i en liten uendelighet. Jeg blir nesten litt rørt over din kjærlighet til landet. En klisje lik "Håpet er det siste som dør" er ikke en klisje for ingenting. 

Selv vokste jeg opp i et "borgerlig" hjem. Snudde meg til venstre i 20-årene men ble aldri helt rød, som deg. Men ganske. Så svinger pendelen igjen. Jeg vet ikke om det ligger noe i uttrykket; "'If You Are Not a Liberal When You're Young, You Have No Heart, and If You're Not a Conservative When Old, You Have No Brain'. Eller om dreiningen skjer grunnet de enorme samfunnsendringene.

Jeg studerte faget du beskriver på universitetet  Veldig rart at du nevnte det... Faget hadde sterke kommunistiske undertoner, husker jeg. Ikke selve folkeminneforskningen, men kulturanalysen. Dog var den ikke infisert av rase- og identitetspolitikk den gangen. Vi holdt oss i Europa (jeg studerte i et annet land enn Norge), i motsetning til sosialantropologien. Historien ble tolket nedenfra og opp i kontrast til klassiske historiefag. Men jeg sluttet før jeg fikk spesialisert meg. Antar det ville blitt mer og mer spennende jo mer man hadde valgt sin "nisje".

Håp er noe av det viktigste vi mennesker har. Det skal man ikke kimse av. 

Politikk har aldri vært i nærheten av å være noen hovedinteresse for meg, til det er det alt for mye annet interessant å beskjeftige seg med. Litteratur, kunst, vitenskap, historie. Listen er lang. Sånn sett kan vel ikke si at jeg noengang har vært helt «rød», da slik gruppetenkning ikke er noe for meg. Likevel tror jeg ditt sitat om  "If You Are Not a Liberal When You're Young, You Have No Heart, and If You're Not a Conservative When Old, You Have No Brain» griper noe av sannheten. Når man er ung, er man typisk veldig optimistisk, både for seg selv og verden rundt. I alle fall var jeg det. Jeg var en stor science fiction-tilhenger, og husker særlig H.G. Wells og hans bok «A Modern Utopia» gjorde et sterkt inntrykk. Det samme gjorde Aldous Huxley med sin dystopiske roman «Brave New World» og dets utopiske motsvar «Island».

Men det er klart, de rike nyanser man finner i disse bøkene (og annen politisk filosofi og litteratur om tenkte utopiske samfunn), er fremmed for mye av samfunnsdiskusjonen i dag. Den har endt opp som en skyttergravspreget konflikt mellom ensidige meningsfellesskap.

Over tid får man gjerne et mørkere og mer realistisk bilde på hvordan mennesker og samfunn fungerer i praksis. I likhet med livet selv er dette en veldig gradvis prosess.

Interessant at du har studert folkeminneforskning på universitetet, selv studerte jeg et par år «Antikk kultur og klassisk tradisjon» på Blindern. Nå et nedlagt program, et tidstypisk tegn.

 

Egentlig har nok alltid, siden jeg var barn, følt meg som tilhørende en mennesketype som er i ferd med å dø ut. Det er rart; men den følelsen har vært der alltid.

Antikkens og dens kunst, litteratur, filosofi og historie har jeg også hatt et nært forhold til siden jeg var veldig liten. Har selv sett mange av de historiske stedene i Italia og Hellas samt Efesos og Karthago, og det er litt vemodig alt som er borte. 

Man må holde kulturhistorien i live og ikke glemme hvor vi kommer fra, og hva som har vært.

Jeg husker i en eller annen historiebok jeg leste en anekdote om den romerske keiser Hadrians reise gjennom Romerriket. Hadrian var en lærd og svært kulturinteressert mann, brukte mye ressurser på å restaurere gamle templer og bygge nye biblliotek og offentlige anlegg i provinsene han besøkte.

Da han kom til Egypt, var landet i en stor nedgangsperiode. Templene var forlatt, religionen og kulturen døende, folket fattige etter lange tider med griske romerske skatteinnkrevere. 

Hadrian ønsket å vite hva hieroglyfene på de gamle templene betydde, men ingen visste. Etter å ha lett lenge, fant de en mann som ennå kunne lese hieroglyfisk. Det var en olding og eneboer som bodde i de øde ruinene av et tempel, en siste rest av den gamle presteklassen.

På en måte følte jeg en voldsom gjenkjennelse i denne mannen, selv om han bare er et blaff i historiens bok. En slags rest og verdsetter av en kultur som en gang var stor, men nå smuldrer bort....

Når jeg kan, liker jeg å unnslippe byer og mennesker med deres underholdning, snakk og trivialitet.

I bunn og grunn er jeg mye av en naturmystiker og romantiker, om det så er et århundre eller to for sent. Det finnes alltid en vei å vandre bort fra sivilisasjonen, og inn i en kontakt med Altet, det kosmiske.

Endret 26. januar 2021 av Lampe1

[Gjest Lampe1]

Blålin skrev (18 timer siden):

Det er veldig riktig. Og jeg går selv i den fellen. Følger nesten mer med på hva som skjer i utlandet enn hjemme. Men dette kan jo også skje fordi man merker at noe er i ubalanse og så søker info ut i verden. Og på en måte får det meg til å skjønne enda mer hva vi har tapt.

Jeg bryr meg ikke om hudfarge, men kulturforskjeller. Det er der hovedkonflikten ligger for meg. Altså, jeg elsker kulturforskjeller. Nettopp derfor ønsker jeg at land og verdensdeler skal ta vare på sin kultur, sine særegenheter. Så kjedelig og pregløs verden blir uten dem! Jeg har heller ikke problemer med en liten blanding av kulturer som passer sammen. De vi snakker om her gjør det ikke. Å blande olje og vann går sjelden bra.

Jeg er veldig enig med deg. Men det krever et «fugleblikk» på situasjonen, som mange ikke makter.

Globaliseringen og andre trender er litt som med den kjente historien om frosken i gryta. Putter du den nedi en gryte med kokende vann, hopper den straks ut og redder livet. Putter du den oppi en gryte med kaldt vann og lar den sitte der mens vannet gradvis varmes opp, merker den lite. Da varmeendringen er gradvis, sitter den rolig inntil vannet koker og den dør.

[Agnesjenta]

Lampe1 skrev (På 23.1.2021 den 10.38):

Norge savner et ansvarlig og seriøst parti som er kritisk til globalisme og nyliberalisme. Senterpartiet, Rødt og den nasjonalkonservative fløyen i FrP har alle betydelige innslag av slik kritikk, men disse partiene har også mye annen politikk som ikke nødvendigvis er ansvarlig eller gunstig for Norge. Og ingen av dem har kritikk av globalisme som noen fanesak.

Hadde det vært muligheter for et parti som gikk inn for bevaring av Norge og norsk selvstyre?

Ja jeg hadde stemt på det. Helt enig at det trengs!!

Ja til norske arbeidsplasser, arbeid til alle uten at man MÅ ha master, selvforsyning, nei til sosial dumping og økte forskjeller pga innvandring av lavtlønte.

 

[Gjest Lampe1]

Agnesjenta skrev (3 minutter siden):

Ja jeg hadde stemt på det. Helt enig at det trengs!!

Ja til norske arbeidsplasser, arbeid til alle uten at man MÅ ha master, selvforsyning, nei til sosial dumping og økte forskjeller pga innvandring av lavtlønte.

 

Alt dette er viktige saker jeg stiller meg 100% bak, og som burde være kjernesaker i et slikt parti.

[Gjest Lampe1]

Niek79 skrev (På 24.1.2021 den 9.19):

Vi har allerede Senterpartiet. Mtp. at de styrer stødig mot 30% så tyder det på at du ikke er alene om å tenke at den hodeløse globaliseringen må reverseres.

Vaksinefadesen er nok et eksempel på at vi trenger politikere som først og fremst jobber for Norges interesser ved makten.

Ja, veksten til Senterpartiet er i alle fall et tegn på at noe er i gjære, at folk gradvis våkner opp og innser at globaliseringen går for langt.

[I Grosny]

Druid skrev (På 23.1.2021 den 14.55):

Jeg er en stormende tilhenger av politisk alternativer og deltagere, og jeg ser en tiltakende kritikk av «Globalisme», noe som kan være grunnlaget for diskusjon.

På den annen side reagerer jeg på noen av fanesakene som dras frem i forhold til globalisme, fordi de i stor grad er de fanesakene vi må ofre i forhold til at vi skal gå vekk fra globalisme-tankegangen. 

Jeg tror det er nyttig å få klargjort mere hva folk MENER når man kritiserer globalisme, før vi etablerer ett parti rundt det.

En viktig sak er implementering av EU-direktiver. Å la Norge styres av byråkrater i Brussel/ utlandet er globalisme vi bør være skeptisk til. Det andre er NATO. Norge kjemper for vestmakters interesser i fjerne utland, og dreper folk, eller trener utenlandske profesjonelle drepere, som iverksettter drap mot folk og soldater som ikke truer vårt territorium.

 

Endret 26. januar 2021 av I Grosny

[Gjest Lampe1]

I Grosny skrev (2 minutter siden):

En viktig sak er implementering av EU-direktiver. Å la Norge styres av byråkrater i Brussel/ utlandet er globalisme vi bør være skeptisk til. Det andre er NATO. Norge kjemper for vestmakters interesser i fjerne utland, og dreper folk, eller trener utenlandske profesjonelle drepere, som iverksettter drap mot folk og soldater som ikke truer vårt territorium.

Begge deler er vesentlige aspekter i en solid globalismekritikk.

Og er det egentlig særlig intelligent at norskfanget fisk sendes hele veien til Kina for filetering, før den sendes tilbake hit for å selges? Hverken for norske arbeidsplasser eller miljøet er slike profittdrevne globalistiske opplegg noe gunstig.

[Gjest Nimbus2000]

Blålin skrev (På 25.1.2021 den 22.08):

Det er veldig riktig. Og jeg går selv i den fellen. Følger nesten mer med på hva som skjer i utlandet enn hjemme. Men dette kan jo også skje fordi man merker at noe er i ubalanse og så søker info ut i verden. Og på en måte får det meg til å skjønne enda mer hva vi har tapt.

Jeg skjønner at folk har sine grunner til å se til utlandet, det skjer jo frivillig.  Jeg tror også det er sunt å se ut mot verden. Vi må se andres perspektiver enn vårt eget, det er jo slik vi lærer. Det å se til utlandet har jo også lang tradisjon i Norge, eksempel vikingtiden. 

Men jeg tror internett vil få store konsekvenser for vår kultur og får følelse av fellesskap. Når alle ens venner bor i utlandet, når alle nyhetene en leser kommer fra utlandet, når alle filmene en ser er laget i utlandet så blir man påvirket.   Aldri tidligere har vi så lett kunnet velge å få all ens kultur fra utlandet. 

Blålin skrev (På 25.1.2021 den 22.08):

 

Jeg bryr meg ikke om hudfarge, men kulturforskjeller. Det er der hovedkonflikten ligger for meg. Altså, jeg elsker kulturforskjeller. Nettopp derfor ønsker jeg at land og verdensdeler skal ta vare på sin kultur, sine særegenheter. Så kjedelig og pregløs verden blir uten dem! Jeg har heller ikke problemer med en liten blanding av kulturer som passer sammen. De vi snakker om her gjør det ikke. Å blande olje og vann går sjelden bra.

Det er sant, men vil si det samme gjelder internett. På samme måte som det kan komme folk til Norge med en kultur som ikke passer sammen med den norske så kan nordmenn bli sosialisert gjennom internett til en kultur som ikke passer den norske.

 

Endret 27. januar 2021 av Nimbus2000

[Gjest Lampe1]

Nimbus2000 skrev (19 minutter siden):

Jeg skjønner jo at folk har sine grunner til å se til utlandet, det skjer jo frivillig.  Jeg tror også det er sunt å se ut mot verden. Vi må se andres perspektiver enn vårt eget, det er jo slik vi lærer. Det å se til utlandet har jo også lang tradisjon i Norge, eksempel vikingtiden. 

Men jeg tror internett vil få store konsekvenser for vår kultur og får følelse av fellesskap. Når alle ens venner bor i utlandet, når alle nyhetene en leser kommer fra utlandet, når alle filmene en ser er laget i utlandet så blir man jo påvirket.   Aldri tidligere har vi så lett kunnet velge å få all vår kultur fra utlandet. 

Det er sant, men vil si det samme gjelder internett. På samme måte som det kan komme folk til Norge med en kultur som ikke passer sammen med den norske så kan nordmenn bli sosialisert gjennom internett til en kultur som ikke passer den norsk.

 

Du peker på svært vesentlige utviklingstrekk. Derfor må en globalismekritisk bevegelse også være mediekritisk og digitaliseringskritisk. Hvis ikke blir det veldig inkonsekvent og fånyttes, litt som å helle ut vann av en båt uten å tette hullet først.

Det nye magasinet Sivilisasjonen skriver godt om den overdrevne og til dels påtvungne heldigitaliseringen av samfunnet:

https://sivilisasjonen.no/uncategorized/54000/tvangsdigitaliseringens-bakside-den-digitale-hverdagen-kan-virke-komfortabel-men-bor-ikke-bli-en-vane/