Hvordan er det å ta abort?

[AnonymBruker]

Hvordan er det å ta abort? hadde du mye smerter? Var du usikker,  angrer du? Hvordan var oppfølging i etterkant? 

Vil ikke ha diskusjon... Vil kun høre fra de som faktisk har opplevd å måtte ta dette valget selv... hvis noen vil/er komfortabel med å dele.

Takk!!!

 

Anonymkode: 25e5e...9d5

[AnonymBruker]

Jeg måtte ta en abort etter at jeg fikk vite at fosteret var dødt. Men fikk vite st det foregikk på samme måte uansett. Jeg var i uke 10. 

tok en stikkpille og smertestillende. Lå lenge og bare ventet på at noe skulle skje, men først etter 10 timer kom smertene. De varte i ca 2 timer, og jeg kjente da fosteret forsvant. 
det var som et stort blod koagel som bare gled ut av meg mens jeg satt på do. Det var ikke mulig å se noe. 
 

det var vondt i de 2 timene, og litt murring i noen dager etter. Lå med varmeflaske hele veien og det lindret godt. 
Selv om det var leit vil jeg si det gikk veldig bra. Kunne gjort det igjen hvis jeg måtte.  Absolutt ikke en ønsket situasjon, men takk Gud for at vi i Norge har den muligheten ❤️

Anonymkode: 0aa70...c58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvordan er det å ta abort? hadde du mye smerter? Var du usikker,  angrer du? Hvordan var oppfølging i etterkant? 

Vil ikke ha diskusjon... Vil kun høre fra de som faktisk har opplevd å måtte ta dette valget selv... hvis noen vil/er komfortabel med å dele.

Takk!!!

 

Anonymkode: 25e5e...9d5

Har hatt to aborter. En selvvalgt og en der barnet døde  i uke 8. (Missed abortion).

Den selvvalgte var helt forferdelig. Var veldig i tvil. Selv da jeg svelget aborttabletten. Hadde ingen smerter men fikk store blødninger og besvimte hjemme. Ble hentet av ambulanse og måtte ha utskrapning til slutt.
Det samme skjedde da jeg hadde MA, men det var lettere å gå igjennom likevel siden naturen hadde ratt valget for meg. Og på sykehuset var de mye mer empatiske denne gangen enn første.

Og ja, jeg angrer på den selvbestemte aborten. Kommer til å angre hele livet. Men like etter ble det oppdaget at jeg hadde livmorhalskreft og måtte ha behandling for det. Så det spørs om graviditeten uansett hadde vært gjennomførbar om jeg ikke hadde avbrutt selv. 

Anonymkode: 1e52a...d78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Har hatt to aborter. En selvvalgt og en der barnet døde  i uke 8. (Missed abortion).

Den selvvalgte var helt forferdelig. Var veldig i tvil. Selv da jeg svelget aborttabletten. Hadde ingen smerter men fikk store blødninger og besvimte hjemme. Ble hentet av ambulanse og måtte ha utskrapning til slutt.
Det samme skjedde da jeg hadde MA, men det var lettere å gå igjennom likevel siden naturen hadde ratt valget for meg. Og på sykehuset var de mye mer empatiske denne gangen enn første.

Og ja, jeg angrer på den selvbestemte aborten. Kommer til å angre hele livet. Men like etter ble det oppdaget at jeg hadde livmorhalskreft og måtte ha behandling for det. Så det spørs om graviditeten uansett hadde vært gjennomførbar om jeg ikke hadde avbrutt selv. 

Anonymkode: 1e52a...d78

Tusen takk for svar!! hvordan var oppfølgingen siden du sa du var veldig i tvil, måtte du være alene mens du tok pillen? håper det går bra at jeg spør, du må ikke svare så klart. Kan jeg spørre hvor langt du var på vei første?

Anonymkode: 25e5e...9d5

[AnonymBruker]

Jeg var sikker på valget, angret ikke i ettertid. Valgte å gjøre det hjemme, forberedte meg på mye smerter, tok masse smertestillende i det jeg tok abortpillen, men smertene kom aldri.. mye blødninger neste dag, men var på jobb den dagen husker jeg.
Det kan nok gå begge veier, for meg var det uproblematisk😊

Anonymkode: 17001...8a1

[AnonymBruker]

Det var helt grusomt. Jeg fikk veldig sterke rier og hadde forferdelige smerter.

Anonymkode: 33a22...42e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tusen takk for svar!! hvordan var oppfølgingen siden du sa du var veldig i tvil, måtte du være alene mens du tok pillen? håper det går bra at jeg spør, du må ikke svare så klart. Kan jeg spørre hvor langt du var på vei første?

Anonymkode: 25e5e...9d5

Første gang var jeg ca.7 uker på vei.

Det var ingen spesiell oppfølging. Angrer på jeg ikke ringte Amathea. Jeg var på sykehuset 2 ganger før jeg bestemte meg. Min mann var med da jeg tok pillen. Jeg føler alt ble fremstilt som en quick fix, noe det absolutt ikke er - hverken fysisk eller psykisk. Fikk beskjed om å ikke lese på nettforum, for de som hadde dårlige erfaringer gikk dit for å få sympati ble det sagt. Det stemmer kanskje, men jeg synes ikke det er noe rart folk tyr til nettforum med så lite og dårlig oppfølging som det er. Ringte sykehuset da jeg begynte å blø så mye hjemme, men fikk bare beskjed om å legge meg og «slappe av». Like etter besvimte jeg og måtte hentes av ambulanse. 

Anonymkode: 1e52a...d78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Første gang var jeg ca.7 uker på vei.

Det var ingen spesiell oppfølging. Angrer på jeg ikke ringte Amathea. Jeg var på sykehuset 2 ganger før jeg bestemte meg. Min mann var med da jeg tok pillen. Jeg føler alt ble fremstilt som en quick fix, noe det absolutt ikke er - hverken fysisk eller psykisk. Fikk beskjed om å ikke lese på nettforum, for de som hadde dårlige erfaringer gikk dit for å få sympati ble det sagt. Det stemmer kanskje, men jeg synes ikke det er noe rart folk tyr til nettforum med så lite og dårlig oppfølging som det er. Ringte sykehuset da jeg begynte å blø så mye hjemme, men fikk bare beskjed om å legge meg og «slappe av». Like etter besvimte jeg og måtte hentes av ambulanse. 

Anonymkode: 1e52a...d78

takk for at du deler, det må være tungt. høres helt jævlig ut.... hadde ikke hørt om amathea, men det virker jo veldig bra. De burde nesten opplyse om dem når abort blir et tema...

Anonymkode: 25e5e...9d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det var helt grusomt. Jeg fikk veldig sterke rier og hadde forferdelige smerter.

Anonymkode: 33a22...42e

Så trist å høre, håper det går bra med deg

Anonymkode: 25e5e...9d5

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det som 15 åring, på sykehuset hvor foreldrene mine og kjæreste var med. Kun min mor fikk bli med på rommet, siden jeg delte rom med ei anna som gikk igjennom det samme. Fikk stikkpille og smertestillende, etter ca 2 timer føltes det som begynnende mensensmerter. Etter en liten stund satt jeg meg på toalettet, og det føltes som blodkoagel kom ut. Ble litt svimmel etter det, usikker på om det var p.ga synet av blod eller fordi jeg blødde en del. En hyggelig sykepleier fulgte meg tilbake i sengen, og kom så med både muffins og saft for å holde blodsukkeret oppe. Følte meg veldig godt ivaretatt av helsepersonellet! Etter noen timer kunne jeg reise hjem, var litt slapp og hadde «mensenmurring», så holdt meg hjemme i 2 dager før jeg reiste på skolen igjen. Hadde små blødninger i ca en måned som er normalt. 
 

Dette valget fikk jeg ta selv (er man under 16 «bestemmer» foreldre), og selv om jeg visste det var riktig slet jeg litt med det i et år etter, men forstår nå i en alder av 32 at det var en god blanding av pubertet, hormoner og første store forelskelse. Den dag i dag er jeg sjeleglad for at jeg gjorde det, for jeg verken ønsker eller er i stand til å ta vare på et barn. 

Anonymkode: 6003a...dfa

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det som 25 åring og var ekstremt usikker. Var i et forhold der jeg oppdaget at kjæresten var utro, samme dag som jeg oppdaget at jeg var gravid med han! 

Han ville jeg skulle ta det bort, så etter mye frem og tilbake tok jeg abort i uke 13 i narkose/utskrapning. Han tvang meg til det og dro meg fysisk med til sykehuset mens jeg gråt. Sykepleieren sa jeg ikke skulle gjøre det hvis jeg ikke ville det selv, men da  ble han rasende og sa at jeg måtte gå inn igjen og få inngrepet uført.

Inngrepet gikk ikke bra fordi de fikk ikke ut alt av fosteret, så jeg fikk blodforgiftning og holdt på å blø ihjel uken etter.

Ble lagt inn igjen med 41 i feber, måtte gjennom en ny utskraping og ble liggende på intensiven en uke etterpå. Fikk vite av legen at jeg hadde dødd hvis jeg hadde kommet inn på sykehuset 2 timer senere.

Blødde daglig i 1 år etterpå fordi kroppen var helt i ulage.

 

I dag 25 år etter tenker jeg at det var nok til det beste at jeg tok abort, fordi jeg var ikke klar nok til

å bli alenemor som student og bodde i kollektivt. Jeg måtte da ha flyttet fra storbyen og hjem til mine foreldre på bygda.

Dette var i 1994 og da var det kun operasjon og utskraping, ikke en quick-fix med piller som i dag.

Anonymkode: e01a4...ad7