Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg er utdannet innen økonomi, jeg synes det er interessant og jeg liker jobben min. Men nå er det mange år siden jeg tok utdannelse, så hele utdanningssystemet er forandret siden da.
Økonomi er ikke det samme som matematikk, jeg var ikke noe bra i matte på skolen.

Anonymkode: da687...8a5

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hva med sosionom eller vernepleier? De har begge aspekter av psykologi i seg, og du kan hjelpe andre.

Anonymkode: 7acc1...ac9

  • Liker 1
Skrevet
31 minutter siden, julie0372 said:

Jeg er veldig introvert og sjenert, så kan ikke forestille meg selv som psykolog, men samtidig er jeg jo ikke den samme personen som jeg er nå på 18 som jeg er på 25... Og spesielt i slutten av 20-årene og 30-årene forandrer man seg jo veldig og blir mer sikker på seg selv... Jeg vet ikke:/ Kanskje jeg bare ikke passer som psykolog

Jeg er selv introvert og sjenert, men har jobbet mye med mennesker. Jobb-meg er ikke introvert og sjenert. Disse tingene kan fint ordne seg selv når man snakker med noen gjennom jobben sin, man skjerper seg liksom. Dessuten kan du fint ta utdannelsen og bruke den til noe uten særlig pasientkontakt. 

  • Liker 2
Skrevet
julie0372 skrev (9 minutter siden):

Hvordan vet jeg om jeg hadde hatt mest interesse for juss eller økonomi? Jeg har satt meg inn i fagene og lest om hva de skal lære, men det sier meg ikke så mye når jeg ikke har noe kunnskap om det. Flere sier til meg at det er vanlig å utvikle en interesse etterhvert utover i studiet når man får forståelse for faget. Det er jo også sånn på skolen, at jeg "hater" mange fag, men når jeg faktisk forstår det, så begynner jeg å interessere meg litt for det. Men virker jo ganske dumt å starte på et studie og satse på at jeg skal begynne å interessere meg for det senere haha...

Den påstanden må jeg si meg enig i. Men man bør som sagt ha en interesse også før. Å ikke ha interesse eller noen evner i faget før er ren gambling på at man skal like det, og det går som regel dårlig, for å være realistisk.

Har ikke annet råd til deg enn å oppsøke de som jobber i disse stillingene. Eller se på youtube-videoer, det er kanskje den mer lettvinne. Se på jus, økonomi, hva enn det måtte være. Det kan gi deg mer innsikt. Eller så ville jeg tatt et friår og fundert mer på det. 

Anonymkode: d6b28...28d

Skrevet

Ser en annen har foreslått vernepleie. Jeg er utdannet vernepleier, og vi hadde mye psykologi gjennom studiet. Et emne hadde vi juss også. Jeg trodde ikke det ville fenge meg, men det var spennende 😊 Som vernepleier kan du jobbe nesten overalt med mennesker. De jeg studerte med har veldig ulike jobber. For å nevne noe: skole (både spesialskole og vanlig skole), barnehage, fengsel, sykehjem, hjemmesykepleie, psykiatri, bofellesskap, avlastningsboliger, barnevern og barnevernsinstitusjoner.. mange muligheter. Vet ikke hva mer jeg skal skrive, men du kan bare spør om du lurer på noe. 😊

Anonymkode: a4693...917

  • Liker 4
Skrevet

Jeg har tatt bachelorgrad og mastergrad i et av fagfeltene du vurderer, og min erfaring er at du både bør ha en generell interesse for faget og velge et yrke som ikke går på akkord med din egen personlighet. Nå skal det sies at de fleste liker noen av fagene de tar, men ikke alle, og det mener jeg er naturlig. Men noen jeg studerte med var generelt uinteressert i fagfeltet, og de droppet ut. Man skal ha motivasjon til å gjennomføre, og tanken om god lønn i fremtiden er gjerne ikke god nok motivasjon over tid. Når det er sagt så er det mange fagfelt hvor man har valgmuligheter. Å ta en utdanning innen psykologi betyr ikke nødvendigvis at man må jobbe med mennesker dag inn og dag ut, men jeg tror det kan gå fint selv om man er introvert også. Hvis du er nysgjerrig på hvordan folk og samfunnet fungerer og vil bidra der, så kan kanskje samfunnsplanlegging, sosialt arbeid,  samfunnsøkonomi eller lignende være aktuelt også. Sistnevnte innebærer riktignok en del matematikk, særlig ligninger, men ikke på nivå med sivilingeniørene. 

Skrevet

Takk for gode svar! Tanten min er faktisk vernepleier og jeg har lært en del om det gjennom henne, men det hadde nok ikke passet meg, og med tanke på lønn i tillegg. Akkurat nå står jeg mellom økad, juss og psykologi, som jeg har gjort i tre år hahaha. Uff, aner ikke hva jeg skal gjøre for å finne ut hva jeg ville likt best. Har sett alt som finnes på youtube, tatt alle tester, lest på utdanning.no osv... Psykologi virker kanskje best akkurat nå, men jeg vet virkelig ikke om jeg hadde klart å forbedre karakterene mine så mye dette semesteret. Må gjøre sånn fire eller fem 5'ere til 6'ere ååååhh

Skrevet
julie0372 skrev (1 minutt siden):

Takk for gode svar! Tanten min er faktisk vernepleier og jeg har lært en del om det gjennom henne, men det hadde nok ikke passet meg, og med tanke på lønn i tillegg. Akkurat nå står jeg mellom økad, juss og psykologi, som jeg har gjort i tre år hahaha. Uff, aner ikke hva jeg skal gjøre for å finne ut hva jeg ville likt best. Har sett alt som finnes på youtube, tatt alle tester, lest på utdanning.no osv... Psykologi virker kanskje best akkurat nå, men jeg vet virkelig ikke om jeg hadde klart å forbedre karakterene mine så mye dette semesteret. Må gjøre sånn fire eller fem 5'ere til 6'ere ååååhh

Virker som du bryr deg altfor mye om status/lønn. Da blir studievalget fort overflatisk og du kan ende opp med å studere noe som du egentlig ikke liker, eller som med psykologi -  det kan være du synes det er spennende, men det er ikke sikkert du vil trives i psykologyrket. Mitt råd til deg er å ta et jobb-år og tenke litt, og bli litt mer moden. Vernepleiere har da helt vanlig lønn, skjønner ikke hvorfor du utelukker alt som ikke gir det over gjennomsnittlig god lønn? Litt uheldig med en psykolog som har hatt lønn som en viktig motivasjon for yrkesvalg tenker jeg.

Anonymkode: 56552...c84

  • Liker 8
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Virker som du bryr deg altfor mye om status/lønn. Da blir studievalget fort overflatisk og du kan ende opp med å studere noe som du egentlig ikke liker, eller som med psykologi -  det kan være du synes det er spennende, men det er ikke sikkert du vil trives i psykologyrket. Mitt råd til deg er å ta et jobb-år og tenke litt, og bli litt mer moden. Vernepleiere har da helt vanlig lønn, skjønner ikke hvorfor du utelukker alt som ikke gir det over gjennomsnittlig god lønn? Litt uheldig med en psykolog som har hatt lønn som en viktig motivasjon for yrkesvalg tenker jeg.

Anonymkode: 56552...c84

Jeg er absolutt ikke opptatt av status, men lønn: ja. Ikke fordi jeg er materialistisk eller overfladisk selv om det virker sånn, men jeg vil ha muligheten til å oppleve ting, kunne reise mye, ha et fint hjem, en bil, være komfertabel og ha trygg økonomi sånn at jeg ikke må stresse over hvor mye penger jeg har eller hvor mye alt koster, og spesielt når jeg får barn og familie osv. Uansett, så sier jeg jo selv at jeg ikke vil velge studiet kun pga lønn, men begge deler er viktige. Derfor jeg er så usikker nå, fordi jeg må vite hva jeg har interesse for... Og det med psykolog: jeg vil absolutt ikke bli psykolog pga lønnen. Da kunne jeg heller studert juss f.eks, men greia er at jeg interesserer med mye for psykologi, som jeg har skrevet her. Det er absolutt hovedmotivasjonen for psykolog

Skrevet

Om du går rett ut fra VGS er det ikke noe hastverk å måtte studere om du ikke har noen klar interesse eller noe du virkelig kunne sett for deg jobbe med. Du har plenty med tid på å utforske interesser og bli kjent med deg selv. Det er ikke uvanlig at man utvikler og forandrer seg etter man har gått ut av videregående. Det er veldig mange som frarøver seg selv det å kunne overveie mulighetene sine pga. et press om at man må bli ferdig utdannet så fort som mulig. Og muligheter finnes det mange av.

Lønn er langt mindre viktig en trivsel. 

Skrevet

Du kan jo ta bachelor + master i psykologi, noe som gir langt flere muligheter for jobb enn bare bachelor. En bachelor i psykologi åpner nok også opp for en del andre typer masterprogram også. 

Anonymkode: 1f58b...3e3

Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du kan jo ta bachelor + master i psykologi, noe som gir langt flere muligheter for jobb enn bare bachelor. En bachelor i psykologi åpner nok også opp for en del andre typer masterprogram også. 

Anonymkode: 1f58b...3e3

Hvilke jobber da, for eksempel? Man kan jo ikke jobbe som psykolog med master i psykologi? 

Anonymkode: a4e06...bf3

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Bachelor i psykologi, da? Er nok ikke de beste jobbmulighetene da, med tanke på hvor mange som studerer dette... Interesse er viktig, men som du sikkert vet, at det er praktisk med jobb er minst like viktig.

Det er ikke mye matte i økad. Mener du skal overleve det veldig greit med 6 i P-matte. Hadde du tatt samføk. er det verre med matten. Økad på engelsk er "business and administration", og det er ikke mattetungt. Det handler mest om hvordan bedrifter virker og hvorfor de tar de beslutningene de gjør.

Anonymkode: d6b28...28d

Bortsett fra matematikk for økonomer og statistikk, så er det jo ikke noe matte. 😂

 

Anonymkode: c7699...0d3

Skrevet
AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Hvilke jobber da, for eksempel? Man kan jo ikke jobbe som psykolog med master i psykologi? 

Anonymkode: a4e06...bf3

Nei, du kan ikke jobbe som psykolog. Dersom du spesialiserer deg innenfor feks. arbeidspsykologi kan du få jobb i HR i en bedrift, og lignende. Jeg studerer ikke psykologi (jeg studerer juss forresten og syns ikke det er gørrkjedelig, hehe), men kjenner flere som tar master og som har sagt at det kan være gode muligheter for jobb dersom man tar riktig spesialisering. Jeg har ikke satt meg så mye inn i det, men du kan jo prøve å lese litt mer om det? 

Anonymkode: 1f58b...3e3

Skrevet

Du kan begynne på et av studiene og ta fag fra de andre studiene i tillegg. Feks begynne på psykologi og ta øk.adm fag eller jussfag i tillegg. Da får du prøvd det.

Anonymkode: 30a40...a49

Skrevet (endret)

Dette har vært nevnt før, men jeg anbefaler deg å ta et friår og jobbe. Det føles som at du er veldig usikker på valget akkurat nå. I friåret ditt kan du f.eks. være vikar i barnehage. Det er en jobb som ikke krever at du har noen ferdigheter utenom at du liker barn og er i hvert fall litt flink med dem :) Du kan begynne i en vikarbyrå som Adecco. Slike vikarbyråer blir oppringt av barnehager når de mangler ansatte (pga sykdom, noe det er mye av i barnehage...), og så sender Adecco oppdrag til ansatte som bor maks 1 time unna (med buss). Så kan man velge å takke ja eller nei til tilbudet. Man kan enten få oppdraget dagen før, eller på morgenen. Men det er nesten 100% sikkert at du får oppdrag, så det er bare å våkne opp ca. kl 7 på de dagene du tenker å arbeide, og vente på å få oppdrag i en app. Man blir kanskje kastet litt rundt byen i det første, men hvis en barnehage liker deg, så kan de booke deg for lengre tid (f.eks. uker, måneder, eller til og med et helt år). Mitt første oppdrag varte i 3 måneder i den samme barnehagen. Jeg ble kjent med ansatte og barna, og helt siden da så ringte barnehagen meg og booket meg hele tiden, slik at det nesten ble som fast jobb. Tror at hvis jeg ville, kunne jeg ha søkt om fast stilling i barnehagen nå, etter å ha jobbet der i 1 år og fått den. 

Å jobbe i et vikarbyrå er også en fin måte å bli kjent med en ny by på :) Man får virkelig se alleeeeee bydeler når man jobber i Adecco, haha. Uansett - det er kjempelett å få jobb. Jeg tror at Adecco leter etter nye ansatte hele tiden, og intervjuet er som oftest et gruppeintervju der du ser på en presentasjon, løser en kjempelett gruppeoppgave, fyller ut info i et skjema, og that's it. Lønna er ikke såå bra, men det er rundt 154 kr i timen (og du får ikke sææærlig mye mer andre steder hvis du er ufaglært og har ikke annet erfaring). Så hvis du finner deg en hybel som koster rundt 4000-5000 kr i måneden, så tror jeg at du klarer heeelt fint å betale for den + mat :) Det blir litt dyrt, men heller frihet enn å bo med familien. Jeg gjorde det samme for deg (det eneste er at jeg tok et friår etter at jeg droppet ut av et studie), og det gikk veldig greit å jobbe og betale for leie og mat altså :) Det er bare viktig å vite at da må du bo litt billig. Du trenger heller ikke å jobbe 100% og kan velge å ta noen dager fri hvis du vil. Det er det som er digg med Adecco - du velger selv hvor mye du jobber, så lenge du jobber rundt 20% totalt (altså 2 dager i uka) hvis jeg husker det rett. Men det er bare å ta deg fri når som helst. Da er det bare å sende en melding til Adecco og si "hei, jeg skal ikke jobbe neste uke", så får du ulønnet ferie. Supert for folk som meg som kan finne på å plutselig reise hjem, reise på ferie, eller bare å ta seg en mini-ferie.

Eventuelt så kan jo du starte på jussen og se hvordan det går? Men vær forsiktig. Jussen er veldig tøff, og en ting som du kanskje ikke vet, er at det er GIGANTISK karakterpress på jussen. Så hvis du synes at det er slitsomt å lese og jobbe med skole 24/7 for å få 6-ere akkurat nå så... Tror jeg ikke det blir noe bedre, spesielt hvis du ikke brenner for fagene på jussen. Karakterene er utrolig viktige for å få jobb etter studiet, og det er ikke så mange som fullfører på normert tid (altså 5 år), i hvert fall i Oslo, fordi at mange tar opp fag for å få A-ere eller i hvert fall B-ere i alt. Jeg er i familie med en som er nesten ferdig med jussen og herlighet.. Det er ikke et studie for pyser. Miljøet er heller ikke så fantastisk, har jeg hørt, og det kan være vanskelig å finne seg skikkelig gode venner. Men gjerne prøv jussen i ett år da. Hvis du ikke liker det, så er det ikke verre enn å droppe ut. Jeg har droppet ut før og det er ikke krise å avslutte hvis du synes at noe er feil. Da har du i hvert fall allerede etablert deg i en by, og da det er lettere å søke etter jobb & vite hvor du kan få billig bolig. 

Jeg tenker forresten også å studere psykologi profesjon :) Hvis du synes at noe er verdt det, så ta opp fag! Du kan fint jobbe i f.eks. barnehage, og så ta opp fag på sida. Hvis du har mange fag som må tas opp, så må du kanskje gjøre dette over flere år, men det går helt fint. Det er virkelig ingen hastverk med å begynne på studier. Ønsker deg masse lykke til!

Endret av myjn
Skrevet
16 hours ago, julie0372 said:

Jeg er veldig introvert og sjenert, så kan ikke forestille meg selv som psykolog, men samtidig er jeg jo ikke den samme personen som jeg er nå på 18 som jeg er på 25... Og spesielt i slutten av 20-årene og 30-årene forandrer man seg jo veldig og blir mer sikker på seg selv... Jeg vet ikke:/ Kanskje jeg bare ikke passer som psykolog

Da tenker jeg du ikke passer med juss heller.

Anonymkode: 1dd8c...1cc

  • Liker 3
Skrevet

Ta et friår på folkehøgskole. Da får du lært å omgås andre og bli mer selvstendig. 

  • Liker 3

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...