Bestemme meg for studie!

[julie0372]

Jeg er så stresset og lei hver dag fordi jeg ikke vet hva jeg vil studere neste år. Har det ikke bra med å bo hjemme, så vet at jeg skal flytte ut. Jeg vet at jeg høres overfladisk ut her nå, men vet at jeg ønsker å tjene bra. Er veldig interessert i psykologi, men vet ikke om jeg har lyst til å jobbe som psykolog siden jeg er ganske introvert og beskjeden. Har også tenkt på juss siden jeg er glad i å skrive, men tror ikke jeg har interesse for det. Skal man få interesse for studiet etterhvert når man føler mestring og faktisk har kunnskap om studiet, eller er det meningen at man skal ha det før man starter? Virker på en måte litt deilig med en komfertabel kontorstol, eget kontor, jobbe i et kult firma, hyggelige kollegaer, jobbreiser, god lønn osv. Er det så viktig med at man synes selve jussen er morsom..? Det virker jo direkte deprimerende å studere noe så tørt som juss i 5 år med null interesse og masse press på gode karakterer. Virker også deprimerende å jobbe med noe man ikke interesserer seg for resten av livet, hver eneste dag... Uff. Har også tenkt på økonomi og administrasjon, men jeg er ikke noe realfagsmenneske som er flink til matte og å jobbe med tall osv. Tror jeg liker å holde orden og systemer, da, men altså, jeg aner ikke... Folk sier at jeg bare må gi det tid og lese mer om det, spørre folk, men jeg kommer jo ikke noe nærmere svaret, finner bare flere grunner til å ikke studere hva jeg leser om... Noen som har noen råd til meg? Jeg er så demotivert, og alt føles så håpløst. Hvis jeg ville blitt psykolog, så er det godt mulig at jeg ikke har godt nok snitt, men jeg kan jo ikke ta opp fag mens jeg har flyttet ut... 

[AnonymBruker]

julie0372 skrev (7 minutter siden):

Har også tenkt på økonomi og administrasjon, men jeg er ikke noe realfagsmenneske som er flink til matte og å jobbe med tall osv. Tror jeg liker å holde orden og systemer, da, men altså, jeg aner ikke...

Du trenger ikke realfag for å komme inn på økad, og du lærer ikke noe realfag der heller.

Har du hatt det greit med P-matten så går det fint. Du må ikke være veldig god i matte, tror du bare må kunne basic likninger og prosentregler.

Økad kan passe deg kanskje. Ellers kan friår være et godt alternativ.

Anonymkode: d6b28...28d

[AnonymBruker]

Har du ikke en rådgiver eller en lærer du føler kjenner deg godt som du kan snakke med? 

Anonymkode: 1f58b...3e3

[AnonymBruker]

For det første ville jeg nok ikke studert juss dersom du har gjort litt research og synes at faget og arbeidslivet virker deprimerende. Man bør ha en viss interesse, tenker jeg.

Det er få som vet helt sikkert hva de vil studere. For min del måtte jeg sikte meg inn på noe jeg tenkte hørtes spennende ut, og teste det ut.

Du kan vel fint ta opp fag om du flytter ut - hvorfor ikke?

Anonymkode: a1e30...219

[julie0372]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Har du ikke en rådgiver eller en lærer du føler kjenner deg godt som du kan snakke med? 

Anonymkode: 1f58b...3e3

Har snakket med rådgiveren, men hjalp ingenting. Han sier bare at jeg må gjøre det jeg vil selv, og se hva som er viktig i fremtiden:/ 

[julie0372]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

For det første ville jeg nok ikke studert juss dersom du har gjort litt research og synes at faget og arbeidslivet virker deprimerende. Man bør ha en viss interesse, tenker jeg.

Det er få som vet helt sikkert hva de vil studere. For min del måtte jeg sikte meg inn på noe jeg tenkte hørtes spennende ut, og teste det ut.

Du kan vel fint ta opp fag om du flytter ut - hvorfor ikke?

Anonymkode: a1e30...219

Hvor skal jeg flytte da? Skal jeg bare lese på vgs-fag hver dag hele året? Studere ved siden av? Og butikkjobb ved siden av? Virker litt upraktisk...

[AnonymBruker]

julie0372 skrev (Akkurat nå):

Hvor skal jeg flytte da? Skal jeg bare lese på vgs-fag hver dag hele året? Studere ved siden av? Og butikkjobb ved siden av? Virker litt upraktisk...

Anbefaler på ingen måte at du tar opp fag mens du flytter ut uten å ha et klart mål... Det er noe av det minst smarte du kan gjøre.

Tror det beste er å starte på det du synes er mest spennende. Blir det feil, så bytt, og du har forhåpentligvis mer innsikt etter at du har gått ett år på universitetet.

Anonymkode: d6b28...28d

[julie0372]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Du trenger ikke realfag for å komme inn på økad, og du lærer ikke noe realfag der heller.

Har du hatt det greit med P-matten så går det fint. Du må ikke være veldig god i matte, tror du bare må kunne basic likninger og prosentregler.

Økad kan passe deg kanskje. Ellers kan friår være et godt alternativ.

Anonymkode: d6b28...28d

Jeg fikk jo 6 i P-matte, men det var mest flaks tror jeg. Tanken på likninger og prosentregler får meg til å ville gråte haha, og da jeg hadde matte begynte jeg å gråte hver gang jeg ikke forstå noe, som var ganske ofte... Men jeg aner jo ikke hvordan det faktisk ville vært å jobbe som økonom. Generelt når det gjelder studier, så er det jo veldig annerledes å jobbe i et yrke og å studere faget tror jeg... Samme når det gjelder juss... Jeg skulle ønske jeg kunne gå frem i tid og sett hvordan jeg hadde likt jobben om jeg først hadde hatt all kunnskapen jeg hadde fått gjennom studiet... 

[julie0372]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Anbefaler på ingen måte at du tar opp fag mens du flytter ut uten å ha et klart mål... Det er noe av det minst smarte du kan gjøre.

Tror det beste er å starte på det du synes er mest spennende. Blir det feil, så bytt, og du har forhåpentligvis mer innsikt etter at du har gått ett år på universitetet.

Anonymkode: d6b28...28d

Eneste jeg synes virker spennende er psykologi, det er noe jeg virkelig intereserer meg for på ekte, men problemet er 1. karakterene mine og 2. at jeg ikke vet om jeg vil jobbe som psykolog med pasienter...

[julie0372]

Jeg er veldig introvert og sjenert, så kan ikke forestille meg selv som psykolog, men samtidig er jeg jo ikke den samme personen som jeg er nå på 18 som jeg er på 25... Og spesielt i slutten av 20-årene og 30-årene forandrer man seg jo veldig og blir mer sikker på seg selv... Jeg vet ikke:/ Kanskje jeg bare ikke passer som psykolog

[AnonymBruker]

julie0372 skrev (Akkurat nå):

Eneste jeg synes virker spennende er psykologi, det er noe jeg virkelig intereserer meg for på ekte, men problemet er 1. karakterene mine og 2. at jeg ikke vet om jeg vil jobbe som psykolog med pasienter...

Bachelor i psykologi, da? Er nok ikke de beste jobbmulighetene da, med tanke på hvor mange som studerer dette... Interesse er viktig, men som du sikkert vet, at det er praktisk med jobb er minst like viktig.

julie0372 skrev (3 minutter siden):

Jeg fikk jo 6 i P-matte, men det var mest flaks tror jeg. Tanken på likninger og prosentregler får meg til å ville gråte haha, og da jeg hadde matte begynte jeg å gråte hver gang jeg ikke forstå noe, som var ganske ofte... Men jeg aner jo ikke hvordan det faktisk ville vært å jobbe som økonom. Generelt når det gjelder studier, så er det jo veldig annerledes å jobbe i et yrke og å studere faget tror jeg... Samme når det gjelder juss... Jeg skulle ønske jeg kunne gå frem i tid og sett hvordan jeg hadde likt jobben om jeg først hadde hatt all kunnskapen jeg hadde fått gjennom studiet... 

Det er ikke mye matte i økad. Mener du skal overleve det veldig greit med 6 i P-matte. Hadde du tatt samføk. er det verre med matten. Økad på engelsk er "business and administration", og det er ikke mattetungt. Det handler mest om hvordan bedrifter virker og hvorfor de tar de beslutningene de gjør.

Anonymkode: d6b28...28d

[julie0372]

Og jeg vil ikke ta opp fag og lage masse styr når jeg ikke er 100% sikker på at psykolog er drømmejobben min... Men jeg har så lyst til å studere psykologi, jeg synes det er sååå interessant 

[julie0372]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Bachelor i psykologi, da? Er nok ikke de beste jobbmulighetene da, med tanke på hvor mange som studerer dette... Interesse er viktig, men som du sikkert vet, at det er praktisk med jobb er minst like viktig.

Det er ikke mye matte i økad. Mener du skal overleve det veldig greit med 6 i P-matte. Hadde du tatt samføk. er det verre med matten. Økad på engelsk er "business and administration", og det er ikke mattetungt. Det handler mest om hvordan bedrifter virker og hvorfor de tar de beslutningene de gjør.

Anonymkode: d6b28...28d

Hmm kanskje økad kunne vært noe for meg da... Er jo ikke sånn at det høres kjempegøy ut, men tviler på at folk som studerer det synes det heller. Og jobb skal vel ikke være gøy? De færreste gleder vel seg til jobb?

Har tenkt på psykologi bachelor, men tror nok ikke det pga. jobbmuligheter og lønn...

[julie0372]

Men om man tar bachelor i økad, hvordan kan man videreutdanne seg da? Er ikke det siviløkonomstudiet? Jeg tror ikke det er noe jeg hadde passet til hehe... Men det er jo veldig mange som studerer økad, og alle tjener jo ikke så bra med kun en bachelor i det...

[julie0372]

Jeg sitter og leser på skole fra jeg våkner til jeg legger meg hver eneste dag nå, fordi jeg tenker på psykologi profesjon, og jeg merker hvor tungt psykisk det er for meg å prøve å være så disiplinert og bare få 6'ere- så hvis jeg ikke skal inn på det studiet orker jeg ikke å jobbe sånn her. Hvis jeg skal inn på økad trenger jeg ikke å stresse med karakterene mine i det hele tatt, så derfor jeg tenker så mye på det og vil bestemme meg...

[AnonymBruker]

julie0372 skrev (2 minutter siden):

Hmm kanskje økad kunne vært noe for meg da... Er jo ikke sånn at det høres kjempegøy ut, men tviler på at folk som studerer det synes det heller. Og jobb skal vel ikke være gøy? De færreste gleder vel seg til jobb?

Har tenkt på psykologi bachelor, men tror nok ikke det pga. jobbmuligheter og lønn...

De aller fleste har en interesse i det de studerer. Noen har en liten, andre brenner for faget. De aller fleste interesserer seg ganske mye vil jeg tippe. Med din innstilling ville jeg frarådet det, for ditt eget beste. Å fullføre et studium er ikke særlig lett med en slik innstilling til faget. Om de færreste gleder seg til jobb eller ikke, så er det nok ikke pga. det de jobber med, men på grunn av stress/slemme sjefer/tidlig på morgenen, etc. Men jeg mener du tar feil når du mener at de fleste ikke syns det er gøy det de studerer. De fleste har en viss interesse til faget sitt i forhold til andre fag.

julie0372 skrev (Akkurat nå):

Men om man tar bachelor i økad, hvordan kan man videreutdanne seg da? Er ikke det siviløkonomstudiet? Jeg tror ikke det er noe jeg hadde passet til hehe... Men det er jo veldig mange som studerer økad, og alle tjener jo ikke så bra med kun en bachelor i det...

Ja, det er siviløkonom. Du kan se på videre studier i universitetenes hjemmesider. Finnes andre ting også, økad gir mange muligheter siden det er så bredt. Det er kamp om jobbene, så det holder ikke langt med bachelor tipper jeg med mindre du er best i klassen og hatt verv/sommerjobb osv... 

 

 

 

Er forøvrig en vg2 elev, så ta alt jeg skriver med en klype salt. Litt morsomt at jeg sitter på KG og gir karriereveiledning 🤭 Men så har det seg sånn at jeg har satt meg grundig inn i studier, så jeg slipper å stresse så mye som deg i 3. klasse  Ønsker deg lykke til!

Anonymkode: d6b28...28d

[julie0372]

Jeg føler på en måte at jeg kunne passet som psykolog siden jeg er god til å lytte og gi råd, men det er vel ikke det beste yrket om man er introvert og trives best alene? Prate med folk i ett sett hele dagen liksom... Men er ikke det sånn alle yrker er egentlig? Å studere psykologi virker bare så perfekt siden man lærer så mye om seg selv og får kunnskap man får bruk for i alle aspekter i livet sitt, og jeg i tillegg faktisk liker å lese bøker om psykologi. Jeg kunne jo aldri settet meg ned og lest en bok om økonomi eller juss eller noe sånt... Men det er vel sånn 1% av alle arbeidende mennesker som faktisk liker å lese om yrket sitt, altså jobb er vel bare jobb? Når man er ung, er man så idealistisk og skal følge lidenskapen sin, men når alt kommer til alt, så blir man jo lei av jobben etter noen år, i hvertfall etter 20-40 år uansett hvilket yrke man har? Og da er det jo lønnen som er viktig? Vet jeg høres overfladisk ut når jeg nevner lønn, men penger er jo bare et byttemiddel for opplevelser, er jo ikke sånn at jeg er veldig materialistisk, men jeg vil jo leve livet mitt... Men om jeg er en deprimert jurist eller regnskapsfører, så tror jeg ikke at jeg hadde vært så lykkelig uansett. Åå alt føles feil uansett! hahaahha

[julie0372]

julie0372 skrev (Akkurat nå):

Jeg føler på en måte at jeg kunne passet som psykolog siden jeg er god til å lytte og gi råd, men det er vel ikke det beste yrket om man er introvert og trives best alene? Prate med folk i ett sett hele dagen liksom... Men er ikke det sånn alle yrker er egentlig? Å studere psykologi virker bare så perfekt siden man lærer så mye om seg selv og får kunnskap man får bruk for i alle aspekter i livet sitt, og jeg i tillegg faktisk liker å lese bøker om psykologi. Jeg kunne jo aldri settet meg ned og lest en bok om økonomi eller juss eller noe sånt... Men det er vel sånn 1% av alle arbeidende mennesker som faktisk liker å lese om yrket sitt, altså jobb er vel bare jobb? Når man er ung, er man så idealistisk og skal følge lidenskapen sin, men når alt kommer til alt, så blir man jo lei av jobben etter noen år, i hvertfall etter 20-40 år uansett hvilket yrke man har? Og da er det jo lønnen som er viktig? Vet jeg høres overfladisk ut når jeg nevner lønn, men penger er jo bare et byttemiddel for opplevelser, er jo ikke sånn at jeg er veldig materialistisk, men jeg vil jo leve livet mitt... Men om jeg er en deprimert jurist eller regnskapsfører, så tror jeg ikke at jeg hadde vært så lykkelig uansett. Åå alt føles feil uansett! hahaahha

settet meg ned faktisk...

[AnonymBruker]

Tja. Lønn er viktig, men trivsel også.

Det er ikke gitt at du klarer å fullføre studiet hvis du ikke er interessert. Skal si sjansen er høy for å droppe ut om man studerer noe man ikke liker.

 

Men tror jobbsituasjonen blir bedre enn studiet.

Anonymkode: d6b28...28d

[julie0372]

Hvordan vet jeg om jeg hadde hatt mest interesse for juss eller økonomi? Jeg har satt meg inn i fagene og lest om hva de skal lære, men det sier meg ikke så mye når jeg ikke har noe kunnskap om det. Flere sier til meg at det er vanlig å utvikle en interesse etterhvert utover i studiet når man får forståelse for faget. Det er jo også sånn på skolen, at jeg "hater" mange fag, men når jeg faktisk forstår det, så begynner jeg å interessere meg litt for det. Men virker jo ganske dumt å starte på et studie og satse på at jeg skal begynne å interessere meg for det senere haha...