AnonymBruker Skrevet 19. januar 2021 #1 Del Skrevet 19. januar 2021 Nå det siste året føler jeg at døden har forfulgt meg. Fire nære venner har mistet foreldrene sine, morfaren min døde, min beste venninne fikk hjertestans, men ble heldigvis oppdaget i tide og gjennopplivet. En kollega av meg var i en alvorlig bilulykke og mistet nesten livet. Jeg blir helt knust av alle nyheter om mennesker som har omkommet. Sist skredet i Gjerdrum og nå de stakkars fire barna i hyttebrann. Jeg vet så altfor godt hvor vondt det gjør. Jeg har to besteforeldre igjen som er veldig syke og ikke har lenge igjen. Jeg vet at dette skjer mange og at jeg ikke er alene, men jeg kjenner at det er nok nå. Jeg orker ikke flere dødsfall. Jeg føler at døden forfølger meg og de nærmeste. Jeg måtte bare få luftet hodet litt. Håper alle andre tar vare på hverandre og verdsetter det de har. Brått tar det slutt 💔 Anonymkode: 13a1e...24c 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2021 #2 Del Skrevet 19. januar 2021 To av onklene mind døde på kort tid, og jeg vet at moren min har følt det litt på samme måte. Hun var bare en tenåring, de så vidt 20, klart det gjorde noe med hele familien. Da hun møtte faren min ble det ny sorg, da han mistet moren sin. (I 40-årene). Men med deg høres det ut til å være litt mer perifert, og at han som faktisk døde var gammel (?) Vondt uansett, men det er livet. Og man må bare lære seg å leve med det. Jeg lærte det allerede i barneskolealder. Bra at venninnen din overlevde. Anonymkode: e7294...8ff Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2021 #3 Del Skrevet 26. januar 2021 Dette har skjedd meg også. Må stadig minne meg på Murphy's Law. Anonymkode: 9d631...c7b Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2021 #4 Del Skrevet 16. oktober 2021 TS her igjen. Ikke lenge etter jeg skrev hovedinnlegget døde mormoren min også. Hun orket ikke mer etter at morfar gikk bort. Forrige uke fikk jeg beskjeden om at stefaren min brått hadde gått bort 😭 Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal orke dette. Det virker som at ballen begynte å rulle og aldri stopper. Jeg vet jo at dette blir lettere med tiden, men det er bare så vanskelig å se nå 😔 Anonymkode: 13a1e...24c Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2021 #5 Del Skrevet 16. oktober 2021 Sender deg en virtuell ts, tøffe tider men du står han av til slutt. Forsøk å fyll hver dag med noe fint og ta vare på din mentale helse ❤ Anonymkode: 45536...25f Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2021 #6 Del Skrevet 16. oktober 2021 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Sender deg en virtuell ts, tøffe tider men du står han av til slutt. Forsøk å fyll hver dag med noe fint og ta vare på din mentale helse ❤ Anonymkode: 45536...25f Takk ❤ Jeg har en jobb jeg trives godt i og to barn å ta vare på, så dagene går jo rundt på et vis. Anonymkode: 13a1e...24c Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2021 #7 Del Skrevet 16. oktober 2021 "En dag skal vi dø, men alle andre dager skal vi leve" Det er vanskelig å godta døden. Den kan være overveldende. Den minner oss på at vår egen tid også er begrenset. At den kan ta slutt når som helst. Man kan til og med ha dårlig samvittighet fordi man fortsatt lever. Men lever gjør man, og da bør man gjøre mest ut av det. Anonymkode: a2b9c...de8 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå