Nabo disnjsbl.

[AnonymBruker]

Jeg havnet i en diskusjon med naboen i kveld, som jeg ikke helt forstår utfallet av, men jeg tror vi er uvenner. 

Diskusjonen skjedde rett utenfor hjemmet vårt, mens samboer var inne. Jeg er svært konfliktsky, har sosial angst, angst og depresjon. 

Da jeg kom inn hadde jeg en sterk trang til å snakke med samboer om det, fordi jeg kjente jeg ble veldig berørt og følte meg utilpass med hva som skjedde. Jeg kjenner jeg er engstelig for å gå ut igjen, tilfelle jeg møter på naboen. 

Jeg gjentok nok meg selv mange ganger, men at samboer sa "jada, du har sagt det, jeg har hørt det" synes jeg var skikkelig kjipt av han. 

Han er fullstendig klar over hvor mye jeg sliter med konfrontasjoner, selv om jeg ikke har gjort noe galt, og han er fullstendig klar over hvor mye jeg skylder på meg selv og havner i en destruktiv tankegang og blir generelt mer engstelig av det. 

Han vet også at det hjelper for meg å snakke om det, få forståelse, bli møtt av han på det jeg eventuelt gjorde feil og at han forteller hva jeg kunne gjort istedenfor. Altså en liten debrif av en situasjon jeg ikke klarte eller tålte. 

Ja, jeg vet at det er synd på samboer som må leve med dette, og at jeg legger mye på han, jeg vet. Han vet også hvor takknemlig og trygg han gjør meg, og han sier selv at det er slitsomt, men godt å kunne hjelpe meg. Så bare ikke kom med kommentarer på det. 

 

Så nå får jeg ikke sove pågrunn av en skikkelig teit nabo, en teit hjerne og jeg er proppfull av angst tilfelle jeg møter denne naboen de nærmeste dagene. Jeg hater angst, jeg hater at jeg hater meg selv, og at jeg skylder på meg selv når jeg ikke har gjort noe galt. 

Anonymkode: ee405...68f