Drømmer om exen og typen hennes

[AnonymBruker]

Det er over 1 år siden vi var ilag.

Vi var ilag bare i 4 månder, men det var 4 gode månder. 

Det er mye som ble gjort på de 4 måndene som fører til mye omsorg fra både meg og hennes side, der vi hjalp hverandre opp fra værandres grav. 

Hun hadde det utroligt tungt. Hun hadde både mistet begge foreldrene sine på 2 år. Moren hennes døde av kreft, og hun viste alltid at det var noe galt med moren da hun så en kul men det var mye som foregikk i moren hennes sitt hode at hun var helt i "denial" om kulen. Hun kunne ha vært i livet idag om hun gikk til legen da exen min sa ifra til henne. 

Dette har preget henne mye, og faren døde også av kreft. Faren hadde gjort overgrep på henne når hun var mindre, så hennes relasjon til han var ikke så mye.

Dessverre så hadde hun en ex før et par år tilbake som hadde lurt henne med mye nedbetalinger, og det er også et par andre ting som jeg ikke vil nevne. Hun holdte også på og miste huset sitt pågrunn av gjeld. En kveld kom politiet på døra da vi hadde koset oss med et par øl. Jeg var den første som kom til døra og spurte om hva det gjaldt. Da fikk jeg brev om utkastelse om hun ikke kunne betale for seg. Etter dem dro så fikk hun et sammenbrudd, jeg har aldri sett noen gråte så mye... Jeg gikk til henne og måtte holde henne mot meg for at hun ikke skulle dette på gulvet. Jeg prøvde og trøste henne der vi sto til ingen nytte, så jeg sa til henne at vi skulle sette oss ned, så jeg holdte henne og hjalp henne til sengen der jeg satt henne ned, jeg hentet et glass vann til henne og ba henne drikke litt.

Der satt jeg og forklarte henne om hva som kommer til og skje de neste ukene. Jeg sa ifra til henne at vi blir og ta kontakt med hennes advokat så fort det åpnet neste dag, og at ting kommer til å ordne seg. Jeg ba henne slutte å gråte og fikk henne til og se meg i øynene og sa rett til henne "stoler du på meg?" og fikk svar som ja. Etter mange uker med stress så kom jeg til konklusjonen at jeg ville selge bilen min for og hjelpe henne. Så bilen min ble solgt, men det var enda ikke nok. Så tok kontakt med namsmannen og mye der skjedde som vi klarte og få ordnet opp i som jeg ikke skal nevne. 

Et par uker etter dette gikk med venting på svar osv og søknader.

Jeg måtte dra tilbake til min leilighet en stund fordi jeg hadde et par ærend jeg måtte gjøre.

dagen da jeg var hjemme, så satt vi over webcam /Messenger og hadde valentinsdate. ene vennina hennes hadde krangla med typen, så hun måtte brutt ringe henne. Det tok et par timer før jeg fikk kontakt med henne igjen siden hun var opptatt. 

Da hadde hun tydligvis hatt kontakt med broren til denne typen hennes, som da bodde 5 min unna dem.

Jeg fikk beskjed at han skulle komme på besøk til henne fordi han skulle gjennom byen hennes for og hente et par ting for broren og vennina hennes, 

I hodet mitt så begynte ting og skurre for meg. Jeg syntes det var veldig merkeligt at denne fyren måtte komme på så kort varsel og hente ting sånn helt plutselig. Men jeg lot det gå. Hun sa ifra til meg at han ble og bruke gjesterommet.  

Dagen da han kom så hørte jeg lite fra henne. Men dagen etterpå da han dro så ringte hun meg.

Hun forklarte meg at hun og han hadde drukket mye, han hadde kjøpt henne pizza, og godter og øl og vodka.

Jeg spurte om hvordna det gikk, og hun sa at alt gikk fint. 

Så uken gikk som normalt etter det.

Samme uken, på en fredag så snakket hun til meg at hun hadde blitt invitert av vennina si opp til henne for og være der over helga. Den fredagen før hun dro så snakket vi en del, og jeg spurte henne før hun gikk, "Elsker du meg?" fikk som svar "Ja" med masse hjerter bak.

Så dro hun, og tok 5 timer før fikk en melding på telefonen.

Der hun skrev at hun ikke følte det samme, og ville heller være venner, og at det er over.godnatt". Jeg har enda bilde av meldingen men legger ikke det ut her.

Hun er nå samboer med fyren.

Det tok meg over 6 månder og komme over dette.
Jeg slet med selvmordstanker, jeg skrev avskjedsbrev på facebook, jeg tok bilder at jeg var på tur til og kjøre ut i vannet(Hadde lånet en bil av pappa)..

Mange av mine venner kom kjørende til meg der og klarte og snakke meg ut av selvmordsforsøket.

At jeg enda er her nå er takket være vennene mine som tvang meg ut, tvang meg til å være med på aktiviter med dem og ha noe annet og tenke på.

Nå er det gått over 5 månder siden jeg kom ut av depresjonen ang exen.


Men nå de siste ukene så har jeg begynt og tenke på alt igjen, jeg har begynt og få mareritt om exen min og typen hennes, jeg ser dem har sex i drømmene, jeg ser dem har det fint, jeg ser at dem har et fantastisk liv, og det DREPER meg på insiden. 

Jeg hater og se dette, jeg vil ikke se dette. 

Det har fått depresjonen min til og komme tilbake igjen, og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare og komme meg ut av dette igjen.

Vennene mine har sagt at dem kunne hjelpe meg da jeg begynte og slite igjen, men dette var da koronaen var roligt. Og nå som det er så ille som det er, så kan jeg ikke få hjelp av dem.

Innerst inne så savner jeg henne, og ha den nærheten da jeg var ilag med henne. Men jeg innser at det aldri kommer til og skje, og selv om hun plutselig kommer tilbake en dag, så kan jeg ikke ta henne tilbake med tanke på hvor mye skade hun har gjort på meg og for andre som  har hjulpet meg.

Må også tilføye at jeg har hatt et tungt liv med en voldelig stefar som var alkoholiker og en mamma som er mentalt ustabil.  Så det er mye for meg og gå gjennom + dette. Min pappa er min største støttespiller, uten han hadde jeg ikke vært her idag.

Men hva skal gjøre gjøre nå?

Jeg har jobb, så dette hjelper drastisk mye.

Men jeg savner henne så forferdelig mye nå, og jeg er LOST.  Jeg ser ingen veier...

Og til moderatorer: Nei, jeg har ikke selvmordstanker eller tvangstanker, bare depresjon om alt som har skjedd. Jeg vil bare ha tips om hva jeg burde gjøre nå for og komme meg på veier igjen

Takk for at dere tok tid til å lese dette, nå må jeg komme meg på jobb!:) 

Anonymkode: 10eb4...d98

[AnonymBruker]

Kontakt psykolog eller terapeut som kan hjelpe deg å bearbeide barndommen din. Sannsynligvis så du mye av din mor i denne jenta, og det har fått fram mye vondt hos deg. Om du ikke vet hvor du skal starte så snakk med fastlegen din, så kan han hjelpe deg videre.

Anonymkode: 2775d...1c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Kontakt psykolog eller terapeut som kan hjelpe deg å bearbeide barndommen din. Sannsynligvis så du mye av din mor i denne jenta, og det har fått fram mye vondt hos deg. Om du ikke vet hvor du skal starte så snakk med fastlegen din, så kan han hjelpe deg videre.

Anonymkode: 2775d...1c0

tusen takk for svar. Ringte legen idag og har bestilt time hos legen

Anonymkode: 10eb4...d98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

tusen takk for svar. Ringte legen idag og har bestilt time hos legen

Anonymkode: 10eb4...d98

Lurt. Det kan nok være hensiktsmessig for deg å få snakket med en psykolog. 

Ønsker deg alt godt ❤ Prøv å fokuser på hvor kald hun tross alt var mot deg, når du hadde hjulpet henne med så mye, så var det takka. Du vil heller ha en som er der i tykt og tynt for deg, og en som elsker deg for den du er. ❤

Anonymkode: 85516...f02