En mor som hater sine barn

[AnonymBruker]

Jeg er vokst opp i en stor søskenflokk, og vår mor hatet oss alle sammen. Vi ble behandlet som hennes slaver, og boksesekk. Hun tok ut alt sitt sinne utover oss. Hver eneste dag. Vi visste aldri når det kom slag, eller at hun truet livet vårt. Hun kunne være blid et øyeblikk, men neste så var alt gal og vi fikk "gjennomgå". Gjerne for ting vi ikke helt skjønte hvorfor hun var sint for. Hun fant ut hvilke svakheter hver enkelt av oss hadde (frykt, dårlig selvbilde, redd for å bli forlatt etc) og utnyttet dette til å terrorisere oss med. Ingen av oss søsken har kontakt med henne idag, men hun forsøker å få kontakt hele tiden. Hun skjønner ikke hvorfor vi er så utakknemlige ovenfor henne og ikke vil ha henne i livet vårt, og når vi forsøkte å forklare hva hun hadde gjort mot oss hele barndommen så nektet hun for at dette var sant. Vi søsken har idag alle store utfordringer med angst, PTSD, alkoholproblemer og sinne. Vi blir så redde at vi til tider nå oppfører oss som små barn mentalt. 

 

Jeg er i 30 årene nå og føler at livet er ødelagt. Jeg har ingen følelse av at den skrekken og frykten hun ga meg hver dag i 16 år noen gang skal forsvinne. 

Er det flere her som har vokst opp med noe av det samme som kan dele erfaringer?

Anonymkode: 21f67...e7b

[AnonymBruker]

Hva gjorde dere som førte til at hun hatet dere da? 

Anonymkode: 6d940...6ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hva gjorde dere som førte til at hun hatet dere da? 

Anonymkode: 6d940...6ff

Må du faen meg gi deg! Barn gjør ingenting som rettferdiggjør slik behandling.

Anonymkode: cc6ce...806

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hva gjorde dere som førte til at hun hatet dere da? 

Anonymkode: 6d940...6ff

De gjorde selvsagt ingenting som skulle medføre en slik oppvekst💔 De var max uheldige som vokste opp med en svært syk omsorgsperson...

Anonymkode: b6a59...111

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Må du faen meg gi deg! Barn gjør ingenting som rettferdiggjør slik behandling.

Anonymkode: cc6ce...806

Jeg spurte da ikke deg...?

Anonymkode: 6d940...6ff

[Catbert]

Noen skulle aldri hatt barn 🤬 Du ba ikke om å bli født, hun valgte å føde deg.  Hvorfor fikk hun barn om hun skulle hare dere sånn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hva gjorde dere som førte til at hun hatet dere da? 

Anonymkode: 6d940...6ff

Ingenting.. hun bare hatet oss . Hun har mye sinne i seg. Og de få gangene hun lo og var glad var da hun skremte oss til tårer.

Anonymkode: 21f67...e7b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg spurte da ikke deg...?

Anonymkode: 6d940...6ff

Nei, du spør Ts hva de gjorde for å fortjene slik behandling av sin egen mor. Det er et idiotisk spørsmål. Svaret er at det er ingenting barn kan gjøre som forsvarer å behandle dem slik.

Anonymkode: cc6ce...806

[Skalperud]

Så leit å lese om din oppvekst 😢 stor digital klem sendes din vei ❤️

[Jessic_a]

💙💚 Så trist å lese 

[AnonymBruker]

Har lignende erfaringer, og det første jeg anbefaler deg- om du ikke har gjort det allerde er å søke profosjell hjelp. Gå til en psykolog å forsøk å jobbe med de traumene du har opplevd. Dernest er det å å gå videre i livet. Det å ikke holde nag, ikke bli dratt tilbake og ikke være bitter for at livet ble sommdet ble. En psykolog vil selvsagt hjelpe seg med det også, men min erfaring er at det er her du som du virkelig kommer inn. 

Anonymkode: 98fba...027

[AnonymBruker]

marykay skrev (3 minutter siden):

Noen skulle aldri hatt barn 🤬 Du ba ikke om å bli født, hun valgte å føde deg.  Hvorfor fikk hun barn om hun skulle hare dere sånn

Jeg har lurt på det samme... jeg er yngst av søskenflokken, og før jeg ble født hadde hun flere ganger sagt at hun aldri ville ha barn, for de ødela livet hennes. Men så fikk hun meg også... Hun fikk oss ikke av kjærlighet iallefall for hun vet ikke hva det er..

 

Anonymkode: 21f67...e7b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har lignende erfaringer, og det første jeg anbefaler deg- om du ikke har gjort det allerde er å søke profosjell hjelp. Gå til en psykolog å forsøk å jobbe med de traumene du har opplevd. Dernest er det å å gå videre i livet. Det å ikke holde nag, ikke bli dratt tilbake og ikke være bitter for at livet ble sommdet ble. En psykolog vil selvsagt hjelpe seg med det også, men min erfaring er at det er her du som du virkelig kommer inn. 

Anonymkode: 98fba...027

Jeg har hatt flere terapeuter, men de har alle ville gi meg kognitiv behandling, noe som har låst meg enda mer. Så står i kø for å komme inn til en traumespesialist, og tror at der kan jeg få den hjelpen som er riktig for meg. Takk for råd. 

Anonymkode: 21f67...e7b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har lignende erfaringer, og det første jeg anbefaler deg- om du ikke har gjort det allerde er å søke profosjell hjelp. Gå til en psykolog å forsøk å jobbe med de traumene du har opplevd. Dernest er det å å gå videre i livet. Det å ikke holde nag, ikke bli dratt tilbake og ikke være bitter for at livet ble sommdet ble. En psykolog vil selvsagt hjelpe seg med det også, men min erfaring er at det er her du som du virkelig kommer inn. 

Anonymkode: 98fba...027

Fornuftig svar.

Ts, min oppvekst var ikke som din men jeg har som voksen ikke kontakt med mine foreldre grunnet div som jeg ikke skal gå inn på. Søk hjelp, ta tak så ikke skadene blir større for ettersom årene går er det mange som opplever at alt som ikke er bearbeidet blir verre og ikke mindre. Bli ikke bitter, la ikke den ta tak. Bitterhet gjør alt verre og det skader kun den som er bitter. Men snakk med en terapaut, det er viktig. Jeg var for gammel når jeg tok tak, da var all arbeidsevne tapt og barna store.

Anonymkode: 75f27...a69

[Hannah80]

Skulle ønske noen så dere. At alle dere søsken fikk hjelp da dere var små. Slik som jeg fikk. Ble tatt ut av hjemmet som 2-åring. Og fikk et trygt, godt og kjærlig hjem. 

Sender deg masse gode tanker🧡

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har hatt flere terapeuter, men de har alle ville gi meg kognitiv behandling, noe som har låst meg enda mer. Så står i kø for å komme inn til en traumespesialist, og tror at der kan jeg få den hjelpen som er riktig for meg. Takk for råd. 

Anonymkode: 21f67...e7b

Kognitiv terapi er ofte ikke virkningsfullt for mennesker med komplekse relasjonstraumer, bl.a., fordi den terapiformen henvender seg til tankene (tenkehjernen), og ikke til følelses- og reptilhjernen der traumene ligger. Hjernen vår er delt i 3, reptilhjernen, følelseshjernen og tenkehjernen. Du må ha traumebehandling som har fokus på bottom-up, altså en terapiform som henvender seg til reptilhjernen og følelseshjernen først. Teorien om den tredelte hjernen og toleransevinduet viser til at når et traumatisert menneske blir overveldet så stenges broen mellom tenkehjernen og de andre to hjernene. Hjernene slutter å kommunisere, og signaler sendes rett ned i reptilhjernen. Da vil ikke en terapiform som kun rettes mot tenkehjernen fungere, for den delen er allerede koblet av og er ikke i kontakt med resten av hjernen og kroppen.

 

Endret 16. januar 2021 av Uatskillelig

[Catbert]

Hvordan ville hypnose fungert? Kan det hjelpe på traumer?

[AnonymBruker]

marykay skrev (6 minutter siden):

Hvordan ville hypnose fungert? Kan det hjelpe på traumer?

Jeg har spurt min lege om det, men hun fraråder det. Hvorfor vet jeg ikke helt🤷‍♀️ 

Anonymkode: 21f67...e7b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Jeg er vokst opp i en stor søskenflokk, og vår mor hatet oss alle sammen. Vi ble behandlet som hennes slaver, og boksesekk. Hun tok ut alt sitt sinne utover oss. Hver eneste dag. Vi visste aldri når det kom slag, eller at hun truet livet vårt. Hun kunne være blid et øyeblikk, men neste så var alt gal og vi fikk "gjennomgå". Gjerne for ting vi ikke helt skjønte hvorfor hun var sint for. Hun fant ut hvilke svakheter hver enkelt av oss hadde (frykt, dårlig selvbilde, redd for å bli forlatt etc) og utnyttet dette til å terrorisere oss med. Ingen av oss søsken har kontakt med henne idag, men hun forsøker å få kontakt hele tiden. Hun skjønner ikke hvorfor vi er så utakknemlige ovenfor henne og ikke vil ha henne i livet vårt, og når vi forsøkte å forklare hva hun hadde gjort mot oss hele barndommen så nektet hun for at dette var sant. Vi søsken har idag alle store utfordringer med angst, PTSD, alkoholproblemer og sinne. Vi blir så redde at vi til tider nå oppfører oss som små barn mentalt. 

 

Jeg er i 30 årene nå og føler at livet er ødelagt. Jeg har ingen følelse av at den skrekken og frykten hun ga meg hver dag i 16 år noen gang skal forsvinne. 

Er det flere her som har vokst opp med noe av det samme som kan dele erfaringer?

Anonymkode: 21f67...e7b

Jeg har vokst opp med en mor som gjorde lignende og verre. Hun mobbet meg for kroppshår jeg hadde og kalte meg mann, men nåde deg om jeg prøvde å fjerne de for da vanket det bank. Så da ble det til at hun mobbet meg for deg og andre ting jeg ikke kunne noe for til jeg en dag klarte å stå opp for meg selv.

Moren min har også banket meg opp, og dratt meg etter håret. Jeg tror bare at hun ikke likte meg av en eller annen grunn. I voksen alder har hun prøvd å gjøre godt igjen, jeg har tilgitt henne men samtidig kuttet henne ut. Hun er en for toxic person til at jeg kan ha henne rundt meg eller min familie.

Anonymkode: bacd4...d7e

[AnonymBruker]

33 minutter siden, marykay said:

Noen skulle aldri hatt barn 🤬 Du ba ikke om å bli født, hun valgte å føde deg.  Hvorfor fikk hun barn om hun skulle hare dere sånn

Er ikke sikkert hun valgte det selv. Kanskje derfor hun var så hatefull? Mange kvinner som blir tvunget på mange barn. Spesielt for 30år og lengre siden.

Anonymkode: cbc8f...f95