Mannens alkoholproblem går ut over familien

[AnonymBruker]

Deilig lørdagsmorgen - nydelig vintervær! Skulle så gjerne ha kledd på oss å gått ut, tatt en skitur, aketur, gått på skøyter, et eller annet. Endelig helg og vi har fri fra jobb, alle er hjemme. 
Barna synes det er koselig at jeg tenner i peisen, og at de kan slappe av foran TVn på morgnen under pleddet. Men jeg kunne tenkt meg vi var ferdig med frokost og på tur ut.

Mannen ligger å sover. Han enser ikke en lyd. Hver fredag og lørdag er det slik. Kanskje andre dager også om han har fri. Det starter rundt middagstid dagen før. Stemmen blir lysere, han blir blidere, mer engasjert, vil snakke mer og bry seg mer. Ikke negativt direkte, men føles ubehagelig og utrygt når han forandrer seg sånn. Vet ikke om barna har forstått det enda. Når de er i seng, er han som regel tydelig beruset. Og når vi skal legge oss, klarer jeg ikke snakke med han eller ønsker å dele seng med han. Så han finner gjesterommet.

Jeg blir lei meg, for jeg føler han kaster bort verdifull tid. Tid vi kunne hatt til fine samtaler og kos, bare han og jeg. Men alkoholen blir alltid første prioritet og valgt før meg. Også nå da, jeg har vært opp med barna fra 0640, eldste sto opp en time senere. Jeg har prøvd så mange ganger før og planlegge tur, pakke sekken og gjør oss klar. Men det ender med at vi i såfall må dra aleine. For han er sliten, han er bakrus, han vil sove lenge, kanskje kaste opp og dusje og ordne seg. Også orker han ikke ut. Vil bare ligge på sofaen. Felles frokost/lunch kan vi se lenge etter. Han velger cola og chips. Om vi har planlagt middag, hender det han avlyser i siste minutt, vil heller bestille takeaway pizza/burger/kebab. 
 

Jeg har holdt ut lenge med dette. For lenge. Og forstår det er litt min feil også. Kanskje burde jeg ikke fått barn med han. Kanskje burde jeg gått når barna var små og jeg så han ikke endret seg. Men jeg elsker han. Når han ikke drikker er han verdens beste mann og pappa. Og vi ønsker selvfølgelig bare å være sammen. Men jeg kjenner jeg blir mer og mer lei meg for hver helg som går. Jeg er ikke glad og lykkelig i løpet av helgen. Hverken morgen, dag eller kveld. Og nå som vi ikke kan være sosial å besøke andre, ta i mot besøk, så har han ingen grunn til å beherske seg ovenfor forbruket heller. Han drikker det han greier. Skulle bare ønske han kunne forstå hva han gjør med oss og hvordan dette føles, slik at han kan slutte. Vet dette er noe han ene og alene må avgjøre selv for å bli frisk. Men jeg synes det er unødvendig å må bryte opp en familie og et hjem pga valget han har tatt ang alkohol! Men så vondt jeg har det i hjerte nå, skal jeg innrømme at det nærmest frister å be han flytte ut. For dette orker jeg snart ikke mer. 

Er det noe jeg kan gjøre for å få han til å innse problemet uten at noen må flytte og ta pause i forholdet?

Anonymkode: f17db...b48

[Perleugla]

Sannsynligvis ikke.

[AnonymBruker]

Og en ting til. Jeg må alltid være den ansvarsfulle av oss som ikke drikker, slik at jeg er barnas trygghet. Som kan våkne og være der på natten om de blir syke, kjøre hvis det er behov for det, være våken og stå opp om morgenen. Jeg er bare så lei meg! Dette er ikke en familie! Føles som meg og barna, med et ekstra barn som gjør hva han vil, uten å bry seg om å være i fellesskap med oss.

ts

Anonymkode: f17db...b48

[AnonymBruker]

Uff dette høres ikke bra ut for noen. Det høres ut som han har et alkohol problem. Hva med å ta en tlf  til Rustelefonen 915 08588 kan man få svar på alle spørsmål om alkohol og rus. Her kan man også chatte eller sende inn spørsmål.

mulig du kan få noe hjelp der.  Eller tenker jeg du må be han flytte ut til hangar funnet ut av dette, for du kan ikke se på hva dette gjør med barna deres 

lykke til

Anonymkode: 86e77...bfe

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Men så vondt jeg har det i hjerte nå, skal jeg innrømme at det nærmest frister å be han flytte ut. For dette orker jeg snart ikke mer. 

Er det noe jeg kan gjøre for å få han til å innse problemet uten at noen må flytte og ta pause i forholdet?

Jeg tror dessverre at det er nettopp det å be han om å flytte ut som muligens kan få han til å innse problemet.

Vær soleklar på at alkohol ikke har noen plass i dine barns hjem. Han er velkommen tilbake, drikkinga er det ikke. Dette er ganske militant, men i hans tilfelle høres det ut som noe "bare et glass til maten" kommer til å skli ut.

Hvis han velger alkohol framfor dere så er det neppe noe annet som kunne ha fått han til å våkne heller.

[AnonymBruker]

Høres veldig trist ut for alle.

Selv hadde jeg stilt et ultimatum - avrusning og AA eller skilsmisse. 

Du må ta hensyn til barna her. 

Anonymkode: 3b15c...d19

[AnonymBruker]

Høres nesten ut som min mann, bortsett fra at han ikke endrer seg utover kvelden pga alkoholen (drikker en del). Jeg er så lei av laaaange morgener i sengen. Er greit en gang i blant, for jeg er jo glad i å sove selv, men ikke hver bidige helg! Jeg føler livet blir sovet bort, og blir tungsinnet av dette!

Vurderer gå fra  ham.

Anonymkode: cec2a...b52

[Druid]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Er det noe jeg kan gjøre for å få han til å innse problemet uten at noen må flytte og ta pause i forholdet?

Nei, det tror jeg ikke.

Jeg leser flere problemer her, ikke bare hans alkoholbruk.

Jeg mistenker du har valgt feil partner for det livet du ønsker å leve, og at du ikke var bevist nok ditt eget reaksjonsmønster til andres alkoholbruk.

Da hjelper det ikke hvor mye du får han tørrlagt.

[AnonymBruker]

Druid skrev (1 minutt siden):

at du ikke var bevist nok ditt eget reaksjonsmønster til andres alkoholbruk.

Da hjelper det ikke hvor mye du får han tørrlagt.

Hva mener du med det?

ts

Anonymkode: f17db...b48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Deilig lørdagsmorgen - nydelig vintervær! Skulle så gjerne ha kledd på oss å gått ut, tatt en skitur, aketur, gått på skøyter, et eller annet. Endelig helg og vi har fri fra jobb, alle er hjemme. 
Barna synes det er koselig at jeg tenner i peisen, og at de kan slappe av foran TVn på morgnen under pleddet. Men jeg kunne tenkt meg vi var ferdig med frokost og på tur ut.

Mannen ligger å sover. Han enser ikke en lyd. Hver fredag og lørdag er det slik. Kanskje andre dager også om han har fri. Det starter rundt middagstid dagen før. Stemmen blir lysere, han blir blidere, mer engasjert, vil snakke mer og bry seg mer. Ikke negativt direkte, men føles ubehagelig og utrygt når han forandrer seg sånn. Vet ikke om barna har forstått det enda. Når de er i seng, er han som regel tydelig beruset. Og når vi skal legge oss, klarer jeg ikke snakke med han eller ønsker å dele seng med han. Så han finner gjesterommet.

Jeg blir lei meg, for jeg føler han kaster bort verdifull tid. Tid vi kunne hatt til fine samtaler og kos, bare han og jeg. Men alkoholen blir alltid første prioritet og valgt før meg. Også nå da, jeg har vært opp med barna fra 0640, eldste sto opp en time senere. Jeg har prøvd så mange ganger før og planlegge tur, pakke sekken og gjør oss klar. Men det ender med at vi i såfall må dra aleine. For han er sliten, han er bakrus, han vil sove lenge, kanskje kaste opp og dusje og ordne seg. Også orker han ikke ut. Vil bare ligge på sofaen. Felles frokost/lunch kan vi se lenge etter. Han velger cola og chips. Om vi har planlagt middag, hender det han avlyser i siste minutt, vil heller bestille takeaway pizza/burger/kebab. 
 

Jeg har holdt ut lenge med dette. For lenge. Og forstår det er litt min feil også. Kanskje burde jeg ikke fått barn med han. Kanskje burde jeg gått når barna var små og jeg så han ikke endret seg. Men jeg elsker han. Når han ikke drikker er han verdens beste mann og pappa. Og vi ønsker selvfølgelig bare å være sammen. Men jeg kjenner jeg blir mer og mer lei meg for hver helg som går. Jeg er ikke glad og lykkelig i løpet av helgen. Hverken morgen, dag eller kveld. Og nå som vi ikke kan være sosial å besøke andre, ta i mot besøk, så har han ingen grunn til å beherske seg ovenfor forbruket heller. Han drikker det han greier. Skulle bare ønske han kunne forstå hva han gjør med oss og hvordan dette føles, slik at han kan slutte. Vet dette er noe han ene og alene må avgjøre selv for å bli frisk. Men jeg synes det er unødvendig å må bryte opp en familie og et hjem pga valget han har tatt ang alkohol! Men så vondt jeg har det i hjerte nå, skal jeg innrømme at det nærmest frister å be han flytte ut. For dette orker jeg snart ikke mer. 

Er det noe jeg kan gjøre for å få han til å innse problemet uten at noen må flytte og ta pause i forholdet?

Anonymkode: f17db...b48

Jeg syns du skal be mannen flytte og si fra når han har sluttet å drikke. 
og så tar du med barna ut slik du vil, du trenger ikke en fyllesjuk mann med på laget. 

Anonymkode: e4668...d1a

[AnonymBruker]

Druid skrev (4 minutter siden):

Nei, det tror jeg ikke.

Jeg leser flere problemer her, ikke bare hans alkoholbruk.

Jeg mistenker du har valgt feil partner for det livet du ønsker å leve, og at du ikke var bevist nok ditt eget reaksjonsmønster til andres alkoholbruk.

Da hjelper det ikke hvor mye du får han tørrlagt.

Ja hva mener du med bevist nok ditt eget reaksjonsmønster? 
Ikke TS sin feil , mannen har et alkoholproblem og drikker seg full med barn hjemme. Det er ikke greit. 

Anonymkode: e4668...d1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Men alkoholen blir alltid første prioritet og valgt før meg.

Alkoholen vil alltid være førsteprioritet, og dere vil bli valgt bort gang på gang. Det er sykdommen. 

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Er det noe jeg kan gjøre for å få han til å innse problemet uten at noen må flytte og ta pause i forholdet?

Anonymkode: f17db...b48

Nei. Du kan selvfølgelig sette hardt mot hardt (jeg tar med meg barna og flytter om du ikke får hjelp med alkoholmisbruket), men da må du gjennomføre det.

Jeg vokste opp med en "velfungerende" alkoholikerforelder. Drakk alltid etter jobb og skiftet personlighet når h*n var beruset. Det ødela oppveksten min og mitt voksne liv. Det ødela en familie. Ikke tro ett sekund på at barna dine ikke legger merke til at far endrer seg. Barn får med seg alt! Og det skaper indre uro. 

Det er en ting du kan gjøre. Ikke aksepter at far velger alkohol. Ta med barna og flytt om du må. Skulle ønske noen gjorde det for meg, men jeg kan iallefall oppfordre deg, som en voksen person, til å gjøre det som er best for barna dine. 

Anonymkode: cc4c7...022

[Druid]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva mener du med det?

ts

Anonymkode: f17db...b48

Denne setningen er en advarsel om at DU er ukomfortabel i en parrelasjon selv om den har ett normalt alkoholbruk: 

Stemmenblir lysere, han blir blidere, mer engasjert, vil snakke mer og bry seg mer. Ikke negativt direkte, men føles ubehagelig og utrygt når han forandrer seg sånn.

Den siste setningen min henviser til at bakrus ikke hadde vært showstopper hvis han ville stå opp og bruke dagen. Det er en unnskyldning.
Hadde han med alkoholproblem, villet delta på dette, hadde han gjort som min mor, ta tre gode jæger for hosten og kjørt på.

[AnonymBruker]

At dere gidder. Kast dem ut. De er jo alkoholikere. Fy!

Og dere med gamingmenn. Det er nesten likt. Rus det og. Sitte 12'-18 timer i gamingmodus er ikke normalt!

Anonymkode: 08287...70c

[AnonymBruker]

Druid skrev (2 minutter siden):

Denne setningen er en advarsel om at DU er ukomfortabel i en parrelasjon selv om den har ett normalt alkoholbruk: 

Stemmenblir lysere, han blir blidere, mer engasjert, vil snakke mer og bry seg mer. Ikke negativt direkte, men føles ubehagelig og utrygt når han forandrer seg sånn.

Jeg beskrev bare hvordan han er foran barna. Jeg skrev også at han er tydelig beruset når jeg har lagt barna. Vil su vite mer? At han gjerne drikker 6-12 øl, to flasker vin og brennevin om han har i hus. Kanskje klarer han å fordele på to dager. Men han kjøper alltid inn minst 12 øl og har flere flasker vin stående.

kan du forstå hvordan han er mot meg? Hvor frekk og utidig han kan være, påtrengende mht nærhet og sex, kan sitte opp til 2-3-4-5 om morgenen. 
Noe mer du må vite i detalj for å forstå hvordan han er?

ts

Anonymkode: f17db...b48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Er det noe jeg kan gjøre for å få han til å innse problemet uten at noen må flytte og ta pause i forholdet?

Nei. Og selv om du flytter så kommer han neppe til å innse det da heller. Han må innse og velge det selv uten ytre påvirkning. Jeg er vokst opp med snill og velfungerende drikkende far. Jeg aner til dags dato ikke om han kunne defineres som alkoholiker eller ei, men drakk gjorde han. Han sluttet frivillig da han var litt over 70. 

Anonymkode: b12c5...e86

[Druid]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg beskrev bare hvordan han er foran barna. Jeg skrev også at han er tydelig beruset når jeg har lagt barna. Vil su vite mer? At han gjerne drikker 6-12 øl, to flasker vin og brennevin om han har i hus. Kanskje klarer han å fordele på to dager. Men han kjøper alltid inn minst 12 øl og har flere flasker vin stående.

kan du forstå hvordan han er mot meg? Hvor frekk og utidig han kan være, påtrengende mht nærhet og sex, kan sitte opp til 2-3-4-5 om morgenen. 
Noe mer du må vite i detalj for å forstå hvordan han er?

ts

Anonymkode: f17db...b48

Vel, dette var en presisering  av at du vurderte hvordan barna oppfattet det, og ikke hvordan DU oppfatter det, hvilket var slik det var skrevet i det første innlegget. 

Men utdypningen din får meg ikke til å endre mening om at problemene deres er mye mer omfattende enn alkohol.

Logikken din, er at om han slutter å drikke, så vil han stå opp og delta på de aktivitetene du ønsker å følge, opprettholde en interessert og engasjert holdning til barna og tilnærme seg sex med deg på en høflig og omtenksom måte. Og gå å legge seg i fornuftig tid.

Jeg vet av erfaring at dette ikke alltid er fakta. Og at par der den ene opparbeider seg ett alkoholproblem, ofte handler om at pardynamikken har vært med å utvikle det.  Det er ikke nødvendigvis løsbart. OG spesielt i settinger som når du sier du føler du har fått en stort barn som oppfører seg som det vil. 

Endret 16. januar 2021 av Druid

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Alkoholen vil alltid være førsteprioritet, og dere vil bli valgt bort gang på gang. Det er sykdommen. 

Nei. Du kan selvfølgelig sette hardt mot hardt (jeg tar med meg barna og flytter om du ikke får hjelp med alkoholmisbruket), men da må du gjennomføre det.

Jeg vokste opp med en "velfungerende" alkoholikerforelder. Drakk alltid etter jobb og skiftet personlighet når h*n var beruset. Det ødela oppveksten min og mitt voksne liv. Det ødela en familie. Ikke tro ett sekund på at barna dine ikke legger merke til at far endrer seg. Barn får med seg alt! Og det skaper indre uro. 

Det er en ting du kan gjøre. Ikke aksepter at far velger alkohol. Ta med barna og flytt om du må. Skulle ønske noen gjorde det for meg, men jeg kan iallefall oppfordre deg, som en voksen person, til å gjøre det som er best for barna dine. 

Anonymkode: cc4c7...022

Denne håper jeg at du noterer deg, TS.

Barna dine kan ikke velge selv om de vil vokse opp i dette hjemmet. Du må velge for dem. Og konsekvensene for dem er helt annerledes enn de er for deg, denne perioden av livet deres former dem som mennesker.

Du kan dessverre ikke velge at de skal ha en rusfri far, men du kan velge at de skal ha et rusfritt hjem. Forhåpentligvis kan du bevise hvordan han driver på i tilfelle han blir fortørnet og skal ha mer samvær enn du er fortrolig med.

Jeg aner ikke om det har noen betydning, men du og barna dine har min fulle sympati.

[AnonymBruker]

Druid skrev (32 minutter siden):

Denne setningen er en advarsel om at DU er ukomfortabel i en parrelasjon selv om den har ett normalt alkoholbruk: 

Stemmenblir lysere, han blir blidere, mer engasjert, vil snakke mer og bry seg mer. Ikke negativt direkte, men føles ubehagelig og utrygt når han forandrer seg sånn.

Den siste setningen min henviser til at bakrus ikke hadde vært showstopper hvis han ville stå opp og bruke dagen. Det er en unnskyldning.
Hadde han med alkoholproblem, villet delta på dette, hadde han gjort som min mor, ta tre gode jæger for hosten og kjørt på.

Her synes jeg det var mye synsing og tull - håper du ikke legger vekt på denne kommentaren, ts! Det er helt naturlig å reagere negativt når partner endrer personlighet pga alkohol, særlig når dette skjer hver helg. Man trenger ikke å ha noe generell utfordring med parrelasjoner hvis man reagerer som ts.

Anonymkode: 77561...dcb

[studerende]

Erfaringsmessig: De fleste med alkoholproblem slutter ikke å drikke før de har nådd et absolutt bunnpunkt i livet og det er slett ikke sikkert at de slutter da heller. Det er lite du kan gjøre med dette. Ta med deg ungene og dra.