Flere barn?

[AnonymBruker]

Hei🙂 Dette er min første post, faktisk. Skjønner at det er kun jeg og min mann som sitter på fasiten tilslutt, men ønsker gjerne å høre andres erfaringer og meninger likevel om temaet jeg vil ta opp🙂

Vi er så usikre på om vi skal ha en liten attpåklatt eller ikke.... 

Litt om oss. Vi har 2 barn på 9 og 12år, å er 31 og 35 år selv. Vi har begge gode jobber og alt på stell. Vi har vært kjærester i 14år, å gift i snart 9 av de. Vi har alltid vært enige om 2 barn, å følt at vi hele tiden har vært helt komplett ❤️ å attpåtil følt på hvor godt det er at barna har blitt såpass selvstendige å store. Vi har fått tatt igjen mye kjærestetid de siste åra også. Men den siste tiden har vi begge begynt å kjenne litt på ønske om en liten attpåklatt. Det kommer å går. Ene dagen ønsker jeg veldig, andre dagen ønsker han veldig. Så går det litt over. Og kommer tilbake. Skjønner ikke hva som skjer. 

Så, andre som har vært i liknende situasjoner, som kan fortelle meg utfallet? 😂 Synes det blir så mange år mellom, så vi må jo dele oss da barna får så ulike behov. Hva ville DU gjort om du hadde vært i en liknende situasjon? 

Jeg husker hvor slitsomt det var, vi hadde barn som sov utrolig dårlig i mange år. Samtidig, for en glede å kjærlighet barna er. 

Takk for svar, å ei riktig god helg til deg 🙂

Anonymkode: cf1d8...07f

[AnonymBruker]

🙂

Anonymkode: cf1d8...07f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hei🙂 Dette er min første post, faktisk. Skjønner at det er kun jeg og min mann som sitter på fasiten tilslutt, men ønsker gjerne å høre andres erfaringer og meninger likevel om temaet jeg vil ta opp🙂

Vi er så usikre på om vi skal ha en liten attpåklatt eller ikke.... 

Litt om oss. Vi har 2 barn på 9 og 12år, å er 31 og 35 år selv. Vi har begge gode jobber og alt på stell. Vi har vært kjærester i 14år, å gift i snart 9 av de. Vi har alltid vært enige om 2 barn, å følt at vi hele tiden har vært helt komplett ❤️ å attpåtil følt på hvor godt det er at barna har blitt såpass selvstendige å store. Vi har fått tatt igjen mye kjærestetid de siste åra også. Men den siste tiden har vi begge begynt å kjenne litt på ønske om en liten attpåklatt. Det kommer å går. Ene dagen ønsker jeg veldig, andre dagen ønsker han veldig. Så går det litt over. Og kommer tilbake. Skjønner ikke hva som skjer. 

Så, andre som har vært i liknende situasjoner, som kan fortelle meg utfallet? 😂 Synes det blir så mange år mellom, så vi må jo dele oss da barna får så ulike behov. Hva ville DU gjort om du hadde vært i en liknende situasjon? 

Jeg husker hvor slitsomt det var, vi hadde barn som sov utrolig dårlig i mange år. Samtidig, for en glede å kjærlighet barna er. 

Takk for svar, å ei riktig god helg til deg 🙂

Anonymkode: cf1d8...07f

Har yngre barn men tenker på det samme som deg  jeg tror man bare må gjøre det man har lyst til. Man angrer aldri. Det blir skkkert slitsomt en periode, sånn er det jo når barn er små, men sånn sett er dere jo heldige med aldersforskjellen - de store kan fint hjelpe til og kjærestetid kan dere fortsette å ha, gå ut og spise og det da 13/14/15 år gamle storesøskenet kan være barnevakt mens yngstemann sover feks  

For egen del tenker jeg mye på at det gir barna en til å spille på, det blir en helt annen dynamikk i familien og liksom en liten gjeng. Tenk så koselige julaftener! Dessuten har jeg fått høre fra alt for mange med 2 voksne barn at de angrer på at de ikke fikk 3, de vurderte det men så gikk tiden fra dem og plutselig var det  for sent. 

Tror vi kommer til å prøve på nr 3, men pga en god del yngre barn har vi blitt enige om at vi da må kjøpe oss litt mer hjelp - vaskehjelp oftere, kanskje betale en ung jente for å hente i bhg og lage middag til barna en-to ganger i uka osv. Vi vil kombinere det med to relativt krevende jobber så derfor tenker vi at vi bør ha en plan for det praktiske sånn at vi ikke blir helt utslitte..  

Anonymkode: 85f87...0ab

[AnonymBruker]

Kan dere ikke bare adoptere? Mye mer miljøvennlig og man slipper at jorda blir overbefolket. 

Anonymkode: 36caa...f64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har yngre barn men tenker på det samme som deg  jeg tror man bare må gjøre det man har lyst til. Man angrer aldri. Det blir skkkert slitsomt en periode, sånn er det jo når barn er små, men sånn sett er dere jo heldige med aldersforskjellen - de store kan fint hjelpe til og kjærestetid kan dere fortsette å ha, gå ut og spise og det da 13/14/15 år gamle storesøskenet kan være barnevakt mens yngstemann sover feks  

For egen del tenker jeg mye på at det gir barna en til å spille på, det blir en helt annen dynamikk i familien og liksom en liten gjeng. Tenk så koselige julaftener! Dessuten har jeg fått høre fra alt for mange med 2 voksne barn at de angrer på at de ikke fikk 3, de vurderte det men så gikk tiden fra dem og plutselig var det  for sent. 

Tror vi kommer til å prøve på nr 3, men pga en god del yngre barn har vi blitt enige om at vi da må kjøpe oss litt mer hjelp - vaskehjelp oftere, kanskje betale en ung jente for å hente i bhg og lage middag til barna en-to ganger i uka osv. Vi vil kombinere det med to relativt krevende jobber så derfor tenker vi at vi bør ha en plan for det praktiske sånn at vi ikke blir helt utslitte..  

Anonymkode: 85f87...0ab

TS her, takk for svar 🙂

Ja vi har hørt fra familie rundt oss at de angrer fælt at de ikke fikk et 3.barn, å det ser jeg for meg at vi også kommer til å gjøre, faktisk. 

Men det er rett å slett krevende jobber her også, å veldig aktive barn med aktiviteter fylt opp hver dag (ikke i denne corona tiden da) , så kabalen for å få hverdagen til å gå opp allerede krever endel føler vi. Så derfor nøler vi litt. Vanskelig valg egentlig, ikke lenge siden jeg skifta ut spiralen heller 😂 

 

Men vet at man aldri angrer på barna man får.. ❤️ 

Lykke til, hva enn dere ender på 🙂

Anonymkode: cf1d8...07f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan dere ikke bare adoptere? Mye mer miljøvennlig og man slipper at jorda blir overbefolket. 

Anonymkode: 36caa...f64

Det har jeg faktisk foreslått for mannen tidligere, men det vil ikke han.. 

Anonymkode: cf1d8...07f

[AnonymBruker]

Vi har 3 og jeg ønsker meg en fjerde, så skjønner deg godt! Kjenner også til familier med større aldersforskjell mellom helsøsken enn det der - en familie fikk 5 barn fordelt utover 20 år (yngste er tenåring nå), en annen har 17 år mellom nummer 2 og 3. Har dere lyst, så gå for det! 

Anonymkode: 703f0...6e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi har 3 og jeg ønsker meg en fjerde, så skjønner deg godt! Kjenner også til familier med større aldersforskjell mellom helsøsken enn det der - en familie fikk 5 barn fordelt utover 20 år (yngste er tenåring nå), en annen har 17 år mellom nummer 2 og 3. Har dere lyst, så gå for det! 

Anonymkode: 703f0...6e2

TS her, takk for svar 🙂 

Anonymkode: cf1d8...07f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kan dere ikke bare adoptere? Mye mer miljøvennlig og man slipper at jorda blir overbefolket. 

Anonymkode: 36caa...f64

Kanskje de skal gjøre det litt lettere for normale mennesker å adoptere? Det er ikke lett, det kan jeg skrive under på! 

Anonymkode: 3650b...eed

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke gjort det. Har 3 barn med 1-2 års mellomrom. Å få en baby til 10 år senere er uaktuelt for meg. Når man endelig får tilbake en hverdag hvor man faktisk kan få litt egentid igjen. Nei jeg har aldri forstått de som velger en attpåkladd. 

Man angrer aldri på et barn, men de jeg kjenner som har fått det syns en ny babyperiode har hvert tungt. 

Men man er forskjellig. 

Anonymkode: 6d305...cf2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg hadde ikke gjort det. Har 3 barn med 1-2 års mellomrom. Å få en baby til 10 år senere er uaktuelt for meg. Når man endelig får tilbake en hverdag hvor man faktisk kan få litt egentid igjen. Nei jeg har aldri forstått de som velger en attpåkladd. 

Man angrer aldri på et barn, men de jeg kjenner som har fått det syns en ny babyperiode har hvert tungt. 

Men man er forskjellig. 

Anonymkode: 6d305...cf2

TS her 🙂 takk for svar, synes det er fint å høre alle synspunkter og meninger om dette temaet, å det er jo det du beskriver vi kjenner på å er redd for også.. Det ER deilig at barna har blitt såpass store, å vi kan gjøre ting sammen hele gjengen, som en tur i slalom bakken, en langtur på langrenn osv.. samtidig er savnet etter en til der innimellom da, når man ser på bilder/filmer av barna som små, å kjenner at det var en fin tid det også..😶

Anonymkode: cf1d8...07f

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

TS her 🙂 takk for svar, synes det er fint å høre alle synspunkter og meninger om dette temaet, å det er jo det du beskriver vi kjenner på å er redd for også.. Det ER deilig at barna har blitt såpass store, å vi kan gjøre ting sammen hele gjengen, som en tur i slalom bakken, en langtur på langrenn osv.. samtidig er savnet etter en til der innimellom da, når man ser på bilder/filmer av barna som små, å kjenner at det var en fin tid det også..😶

Anonymkode: cf1d8...07f

Her sier du jo noe som er verdt å tenke på. Hvordan vil en ny liten en spille inn for barna som allerede er der? Jeg hadde ikke satt pris på å få en baby inn som tok all oppmerksomhet i det jeg var på vei inn i tenårene og selv trengte mye oppfølging og støtte samtidig som det er vanskelig for en tenåring å be om nettopp det. Hadde også satt mer pris på å at man kan gjøre aktiviteter som en gjeng hele familien uten at en voksen må stå utenfor for å følge opp en baby. Hadde heller ikke likt å føle at jeg måtte være barnepasser i tenårene.

Kjenner også flere attpåklatter som har fortalt at de følte seg ganske ensomme i familiære settinger i oppveksten da ofte var eneste barnet, og deres behov var annerledes enn resten av gruppa. 

Når det er sagt, om barna dere har synes det er supergøy med babyer og småbarn, og dere ikke er så aktive generelt, så kan det jo helt klart gå fint. Man må vel kanskje bare prøve å vurdere familiedynamikken man har og hvordan en ny liten en påvirker hvert eneste medlem, ikke bare foreldrene. 

Anonymkode: 3d67e...da9

[AnonymBruker]

Kjør på, her har vi gått for nr 3 og vært så fornøyd at vi også fikk en nr 4😊

Anonymkode: 6994c...752

[AnonymBruker]

Vår attpåklatt kom ca 9 og 11 år etter de første. Var usikker, men valgte til slutt å gå for nr.3 siden vi aldri følte oss helt ferdige. De store har fått fram et omsorgsgen som ikke er tilstede i forholdet dem imellom siden de er såpass tette, og de overøser minste med oppmerksomhet og kjærlighet. Familiedynamikken er endret, og man blir jo litt alene med minste når de store skal på aktiviteter. Men tenker at det er kun en liten stund det pågår, så er han også så stor at han henger på resten av familien på tur, på trening, i alpinbakken osv. Angrer ikke!!! Samtidig er det krevende med to preteens og en baby, og jeg har ikke hatt sjans å følge opp lekser, husarbeid og alle aktiviteter om ikke mannen tok sin del av byrden og vel så det på hjemmebane. Om man såvidt har hodet over vann med to tror jeg nok nr.3 fort kan velte lasset, så er viktig at man føler man tross alt har både lyst, overskudd og energi til en til.

Anonymkode: 575fb...883