Usynlig mishandlet som barn, redd for å ikke bli trodd

[AnonymBruker]

Om du har blitt avvist følelsesmessig og fått en kald rygg , blitt latterliggjort og lett vold i hjemmet, som feks lugging av en eller to foreldre, så kan dette gjøres i skjul. På utsiden kan det se ut som en perfekt familie.

Det er vanskelig å fortelle andre om dette, da "alle" har hatt det litt tungt i oppveksten, sånn har det vært for mange.

Men når du har tatt skade av dette som voksen, og sliter med følelsesutbrudd så ønsker du at folk skal forstå at dette var vondt å oppleve som liten. 

Jeg tørr ikke gå til psykolog å fortelle dette, for det viktigste for meg er at jeg blir forstått, at dette er noe alle hadde tatt skade av og at dette var unormalt å vokse opp med.

Er det unormalt at jeg har tatt skade av dette? Er jeg bare svak ?

Anonymkode: cfaaf...f37

[AnonymBruker]

Ikke unormalt i det hele tatt! Vil heller si svært utbredt etter slik oppvekst. Enhver psykolog vet og forstår dette! Det er elementærkunnskap for en psykolog. Klem❤

Anonymkode: fc9b2...586

[AnonymBruker]

Ikke vær redd, psykolgen tror på deg. Du er ikke alene om å bli skadet av en slik oppvekst, jeg er også det. Når det kommer til andre personer feks venner så har ikke de fått vite noe. Jeg er syk, har mye smerter og depresjoner, det er alt de får vite og ang mine foreldre så sier jeg ikke noe.

Anonymkode: 6e980...377

[AnonymBruker]

Det kommer litt an på hva du legger i å bli avvist følelsesmessig, hvor grovt dreier det seg om? Fysisk vold/lugging regelmessig eller et par ganger? Hvordan latterligjort? For at jeg kan si mitt synspunkt rundt dette. Noen underdriver andre overdriver. 

Uansett er vi jo alle forskjellige med ulik personlighet og sensitivitet. Vi reagerer forskjellig. 
Synd du opplever å fått skade av det, uansett. På hvilken måte mener du at det har påvirket deg negativt? 

 

 

Anonymkode: 03952...ae3

[Gjest Fnuggolina]

Hæ?

Det ansees da som vold/psykisk vold og ikke innenfor normalen i det hele tatt.

De fleste har det ikke sånn, så du trenger ikke være redd for å snakke om det hos psykolog.

Denne følelsen din og at du tviler på dette er vel en av skadene du har fått etter oppveksten, tenker jeg.

Prøv å sette mål med terapien: at du skal endre mønster og få mer tro på egne vurderinger. 

Lykke til ❤️