Gå til innhold

Er du eit offer for egen snillisme


Acer

Anbefalte innlegg

Ein  venn hevdet  engang at ein har ingenting igjenn for  å bruke masse energi på  å slite seg ut fysisk / psykisk  for andre.    Mange har nok opplevd at de har støttet og hjulpet andre igjennom en elller annen  krise, men den dagen de kanskje sjølve får behov for omtanke, og omsorg så  vender de det andre kinnet til.    Hvordan takler du forholdet overfor slike personer.  ?   Hvor ofte  tar du en telefon til en venn, eller   sender en SMS , og spør hvordan det står til ?  Det finnes mange "Ja mennesker " rundt oss stiller opp når noen spør, og de står alltid til disposisjon, seier nei når arbeidsgiver spør om overtidsarb.     Ein profilert arbeidspsykolog hevdet at mange bedrifter sliter ut de beste folka, det er " Ja, mennesker" som oftest møter veggen / blir utbrendt.     

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg var sånn, og ja man ender som utbrendt. 

Jeg var nok sånn, fordi jeg hadde en veldig traumatisk barndom, og min måte å overleve på, vår å ha mange venner, så jeg alltid hadde noen å være sammen med. Så jeg slapp å være hjemme. Og jeg måtte jo da lære meg hvordan bli likt av alle. Og den satt nok igjen i mange år. Jeg var alltid hun som stilte opp, samme hva det gjaldt. Og noen få mennesker er jo å flinke til å utnytte deg da, og virkelig bruke deg til alt. Og det var først da jeg gikk på en smell, at jeg startet å si nei. I starten var jeg jo uansett så syk, at jeg hadde jo ikke klart det uansett. 

Og nå har jeg noen få venner, men de er gode venner. Og selvfølgelig stiller jeg opp for de, og de stiller opp for meg. 

Møter jeg på noen som bare vil bruke meg, så kutter jeg de ut. Og i jobbsammenheng, klarer jeg å si nei nå. Kan og orker jeg, så stiller jeg opp.

Anonymkode: 526b6...5bd

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp! Om jeg er snill med andre, så kanskje de er snille med meg - tenkte jeg før. Men har lært meg å si nei!

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hr levd etter mottoet gjør mot andre som de vil at de skal være mot deg...

så har nok gått på noen smeller er alt for snill 🙈

Blitt litt flinkere til å tenke meg om først før jeg sier ja men sier nei og da innimellom. Lærer med åra.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest envillen

Men om "vi" bare sier nei, blir vi ikke bare kyniske da? Hvor blir det da av de gode følelesene av å kunne hjelpe og være snill, uten å være dumsnill?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

2 hours ago, envillen said:

Men om "vi" bare sier nei, blir vi ikke bare kyniske da? Hvor blir det da av de gode følelesene av å kunne hjelpe og være snill, uten å være dumsnill?

Man skal jo ikke bare si nei, men ikke alltid si ja heller. Man må sette grenser for seg selv.

Anonymkode: 73570...962

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skybe skrev (16 timer siden):

Ein  venn hevdet  engang at ein har ingenting igjenn for  å bruke masse energi på  å slite seg ut fysisk / psykisk  for andre.    Mange har nok opplevd at de har støttet og hjulpet andre igjennom en elller annen  krise, men den dagen de kanskje sjølve får behov for omtanke, og omsorg så  vender de det andre kinnet til.    Hvordan takler du forholdet overfor slike personer.  ?   Hvor ofte  tar du en telefon til en venn, eller   sender en SMS , og spør hvordan det står til ?  Det finnes mange "Ja mennesker " rundt oss stiller opp når noen spør, og de står alltid til disposisjon, seier nei når arbeidsgiver spør om overtidsarb.     Ein profilert arbeidspsykolog hevdet at mange bedrifter sliter ut de beste folka, det er " Ja, mennesker" som oftest møter veggen / blir utbrendt.     

Ja😔 Jeg gjør det så mye ikke lenger nå. Men jeg brant ikke bare ut, jeg ble innebrent😜 (varte ganske lenge) 

Jeg tenkte som så, at det er mitt ansvar å ta vare på meg selv. Men jeg sluttet ikke ringe venner osv. Jeg prøver fortsatt, men tar mer hensyn til hva jeg selv orker. 

Anonymkode: f958b...2a4

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skybe skrev (16 timer siden):

Ein  venn hevdet  engang at ein har ingenting igjenn for  å bruke masse energi på  å slite seg ut fysisk / psykisk  for andre.    Mange har nok opplevd at de har støttet og hjulpet andre igjennom en elller annen  krise, men den dagen de kanskje sjølve får behov for omtanke, og omsorg så  vender de det andre kinnet til.    Hvordan takler du forholdet overfor slike personer.  ?   Hvor ofte  tar du en telefon til en venn, eller   sender en SMS , og spør hvordan det står til ?  Det finnes mange "Ja mennesker " rundt oss stiller opp når noen spør, og de står alltid til disposisjon, seier nei når arbeidsgiver spør om overtidsarb.     Ein profilert arbeidspsykolog hevdet at mange bedrifter sliter ut de beste folka, det er " Ja, mennesker" som oftest møter veggen / blir utbrendt.     

Det er normen å være kynisk, det er realiteten. 

Anonymkode: f2845...7dd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heller offer for min egen ansvars-og pliktfølelses. Men jeg er streng i forhold til å gi mye i personlige relasjoner. Jeg prioriterer ikke mennesker som ikke prioriterer meg.

Anonymkode: c0d11...45f

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid tenkt at er man snill med andre så er andre snill med deg. Samt at god karma må skapes gjennom gode handlinger. 

Forbanna pisspreik.

Er man snill med andre så blir man fort utnyttet. Er man snill med andre så blir man tatt for gitt. Er man snill med andre så mister du ofte respekten. Er man snill med andre så får man nesten aldri noe tilbake. Er man snill med andre så blir du selv et offer for dine handlinger. 

Man oppnår ingenting med å være snille, gode og trofaste "ja mennesker". Det eneste man oppnår i lengden er å kjøre seg selv i grøfta, og når det skjer, så er det ikke en eneste kjeft som verken hjelper deg, spør hvordan det går eller takker deg for innsatsen. Verken privatpersoner gjennom familie og venner, eller arbeidslivet gjennom ledelse og kolleger. Du blir avglemt og etterlatt til deg selv. "Rydd opp i dine egne problemer", er holdningene, og "lykke til med det". Eventuelt, "synd å miste han/henne, men slik er det bare". 

Skal man oppnå noe i livet så må man si nei. Man må være hardfør, man må stille krav, man må tenke på seg selv. Slik får man også respekt. 

Ja menneskers største problem i livet er at dem ikke mottar nok respekt, og blir hørt når det gjelder.

Har vært et ja menneske, har møtt dørken så det smalt, og kommer aldri til å bli det igjen. 

Anonymkode: 34236...bb7

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

MyMichelle skrev (11 timer siden):

Kaller det ikke snillisme. Er heller «Tør ikke si nei». 

Handler ikke om at man ikke tør å si nei, men det handler om et genuint ønske om å si ja for å gjøre en god gjerning.

Ja veier mer enn nei. 

Anonymkode: 34236...bb7

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg har vært dumsnill ovenfor flere, i tro på at er man snill og omtenksom er folk det tilbake. Jeg har sluttet med å være så naiv nå, og gir ikke så mye til folk som ikke gir tilbake. Er litt tilbakeholden til det viser seg at de faktisk også evner å la slikt gå begge veier. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Først hjelper du dem. Ofte. Hele tiden. De blir vant til det og tar det som en selvfølge. Og når du endelig står opp for deg selv og sier nei...da er du plutselig en «bitch»! 

Anonymkode: e0772...d65

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Først hjelper du dem. Ofte. Hele tiden. De blir vant til det og tar det som en selvfølge. Og når du endelig står opp for deg selv og sier nei...da er du plutselig en «bitch»! 

Anonymkode: e0772...d65

Haha, ja. 

'hey, jeg har mitt eget liv, det må du forstå da, er ikke så komplisert, bare ta utgangspunkt i deg selv, så skjønner du' 

Og de freser: HVORDAN VÅGER DU Å LEVE NÅR JEG EKSISTERER? 

🙈🙈🙈

 

 

Anonymkode: f2845...7dd

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har alltid tenkt at er man snill med andre så er andre snill med deg. Samt at god karma må skapes gjennom gode handlinger. 

Forbanna pisspreik.

Er man snill med andre så blir man fort utnyttet. Er man snill med andre så blir man tatt for gitt. Er man snill med andre så mister du ofte respekten. Er man snill med andre så får man nesten aldri noe tilbake. Er man snill med andre så blir du selv et offer for dine handlinger. 

Man oppnår ingenting med å være snille, gode og trofaste "ja mennesker". Det eneste man oppnår i lengden er å kjøre seg selv i grøfta, og når det skjer, så er det ikke en eneste kjeft som verken hjelper deg, spør hvordan det går eller takker deg for innsatsen. Verken privatpersoner gjennom familie og venner, eller arbeidslivet gjennom ledelse og kolleger. Du blir avglemt og etterlatt til deg selv. "Rydd opp i dine egne problemer", er holdningene, og "lykke til med det". Eventuelt, "synd å miste han/henne, men slik er det bare". 

Skal man oppnå noe i livet så må man si nei. Man må være hardfør, man må stille krav, man må tenke på seg selv. Slik får man også respekt. 

Ja menneskers største problem i livet er at dem ikke mottar nok respekt, og blir hørt når det gjelder.

Har vært et ja menneske, har møtt dørken så det smalt, og kommer aldri til å bli det igjen. 

Anonymkode: 34236...bb7

Jaggy mye sant idet du her skriv.    Det er nå engang blitt slik at det er ved graven ein får alle  positiv omtale - om det da finnes.   Hvorfor det er blitt slik er det ingen som har kunne gji  meg svar på.   

Møtte veggen for mange år sidan, men kom meg heldigvis igjennom den på eit vis, og tilbake til hverdagen.   Tok  lærdom  meg sjølv, og  bedre å kjenne.  

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Skybe skrev (46 minutter siden):

Jaggy mye sant idet du her skriv.    Det er nå engang blitt slik at det er ved graven ein får alle  positiv omtale - om det da finnes.   Hvorfor det er blitt slik er det ingen som har kunne gji  meg svar på.   

Møtte veggen for mange år sidan, men kom meg heldigvis igjennom den på eit vis, og tilbake til hverdagen.   Tok  lærdom  meg sjølv, og  bedre å kjenne.  

Jahvisst. Historisk så husker jeg at jeg tidvis følte meg oversett i arbeidslivet uten at jeg skjønte hvorfor. Snille og gode meg var jo så godt likt! Når noe skulle bestemmes, avgjøres eller at man skulle ha en meningsutveksling, så ble mine meninger minst vektlagt. Alltid. Jeg husker at jeg savnet å ha samme innflytelse og respekt som andre naturlig får. Spesielt dem som er mer frittalende, brautende og flotte (ja utseende betyr mye for å få respekt). Jeg er ikke akkurat stygg selv, men jeg var rett og slett for snill og god til å bli tatt seriøs nok. Min egen oppførsel gjorde meg til en "pushover" som ikke ga meg gjennomslag. Mens dem som sier NEI som om at det var den største selvfølge, dem som konstant jobber imot og tar plass på en mer negativ måte, dem får respekten. Kanskje i frykt for konfrontasjoner? Jeg var uansett lett match for disse, selv om mine poenger både var smart, kunnskapsrike og fornuftige, så var ikke det godt nok når motpart ikke mente det samme. 

Snillisme er et problem for dem som er det. På KG har man flere tråder hvor folk etterspør respekt i arbeidslivet, og ofte viser det seg at dem er rammet av sin egen snillisme. Akkurat slik jeg nettopp har illustrert. 

Du har rett, det er kun på gravestedet du får høre din verdi. Imellomtiden er du "ingenting", selv om du selv tror du er et slags uunnværlig midtpunkt fordi du er så snill, hyggelig og god. Men fakta er at den dagen du må gi deg, så tenker alle bare "synd" uten at det ligger noe mer ettertanke bak det. Før du tilslutt havner i grava. 

Så ta plass og si nei! Sett i folk innimellom. Si nei kun for å bli tatt seriøs, selv om du ønsker å si ja. 

Livet er faktisk et eviglangt mind-games. 

Anonymkode: 34236...bb7

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Jahvisst. Historisk så husker jeg at jeg tidvis følte meg oversett i arbeidslivet uten at jeg skjønte hvorfor. Snille og gode meg var jo så godt likt! Når noe skulle bestemmes, avgjøres eller at man skulle ha en meningsutveksling, så ble mine meninger minst vektlagt. Alltid. Jeg husker at jeg savnet å ha samme innflytelse og respekt som andre naturlig får. Spesielt dem som er mer frittalende, brautende og flotte (ja utseende betyr mye for å få respekt). Jeg er ikke akkurat stygg selv, men jeg var rett og slett for snill og god til å bli tatt seriøs nok. Min egen oppførsel gjorde meg til en "pushover" som ikke ga meg gjennomslag. Mens dem som sier NEI som om at det var den største selvfølge, dem som konstant jobber imot og tar plass på en mer negativ måte, dem får respekten. Kanskje i frykt for konfrontasjoner? Jeg var uansett lett match for disse, selv om mine poenger både var smart, kunnskapsrike og fornuftige, så var ikke det godt nok når motpart ikke mente det samme. 

Snillisme er et problem for dem som er det. På KG har man flere tråder hvor folk etterspør respekt i arbeidslivet, og ofte viser det seg at dem er rammet av sin egen snillisme. Akkurat slik jeg nettopp har illustrert. 

Du har rett, det er kun på gravestedet du får høre din verdi. Imellomtiden er du "ingenting", selv om du selv tror du er et slags uunnværlig midtpunkt fordi du er så snill, hyggelig og god. Men fakta er at den dagen du må gi deg, så tenker alle bare "synd" uten at det ligger noe mer ettertanke bak det. Før du tilslutt havner i grava. 

Så ta plass og si nei! Sett i folk innimellom. Si nei kun for å bli tatt seriøs, selv om du ønsker å si ja. 

Livet er faktisk et eviglangt mind-games. 

Anonymkode: 34236...bb7

Godt skrevet.   Snille personer opplever ofte liten igjennomslagskraft under personalmøter, og kun de som har det i kjæften og som kanskje er gode til å ordlegge , og har litt spisse albuer som får igjennomslagskraft.     Du finner dem ofte  igjenn i køen på kjøpesenteret. polkøen, billettkøen. o.s.v.    Snille personer  er ofte følelsesmennesker,og tenker  ofte mer på andre en seg selve, og  opptrer ofte mer usynleg å de stiller seg gjerne bakerst i køen om nødvendig  

Tidligere så var det vanleg at mange som fekk kome til orde under en begravelse med minneord, men her i bygda er det kun nærmeste pårørende, og dem som gjerne stod avdøde nærest som får holde minnetale.   Mange er rause med positive omtaler av ein person når han er borte, og  sikkert velmente ord, men slikt som kanskje ein hadde trenkt å høre oftere når ein var oppegående.    

Endret av Skybe
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skybe skrev (21 timer siden):

Ein  venn hevdet  engang at ein har ingenting igjenn for  å bruke masse energi på  å slite seg ut fysisk / psykisk  for andre.

Hvorfor skal du slite deg fysisk og mentalt? Ingen tjener på at folk er kyniske. Det er viktig å ta vare og pleie relasjonene vi har. Jeg har alltid tenkt at du velger selv hvem du vil kaller venner. Velg venner med integritet! Vær ærlig med deg selv, og velger du å hjelpe noe, så la det være i tråd med din karakter.  Ikke hjelp fordi du vill at de skal sette pris på det eller forventer de skal stille opp senere. Du hjelper for det er det rette. Naboen som sliter med å gå til butikken, en kollega som ikke forstår arbeidsoppgaven, nabo ungdom som trenger hjelp til noe,  ensom kollega som er sosial klønete, osv.  Det å være "snill" betyr ikke at du er en dørmatte, det betyr heller ikke at folk ikke kan respektere deg. Du kan faktisk være snill og ha evnen til sette grenser. Vi er alle en del av et felleskap og det å ta vare på lokalmiljøet vårt, er utrolig viktig. Helping av venner er litt annerledes, du velger som sagt hvem du kaller venner. Du pleier vennskapet og du stiller opp når det er behov. Kommer du til en punk der du ikke føler deg respektert eller du gir mer i vennskapet at du føler en avsmak...så bør du avslutte vennskapet, og gå tilbake til bekjentskap. Jeg er veldig selektiv med hvem jeg kaller venner og med de så vet jeg om ting skulle gå til helvette så ville de stilt opp. Det viser de med måten de er som person i hverdagen. Det er lett å være kynisk, det er vanskeligere og være empatisk og smart. 

Anonymkode: 8bd95...2b7

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er så lei folk som ikke vet forskjellen på snill og selvutslettende.

Du er ikke kynisk fordi du klarer å sette grenser for deg selv og andre. Det går fint an å være snill og si nei til folk.

Mitt inntrykk er at folk som er sååå snille at de sier ja til absolutt alt bruker det for alt det er verdt i neste omgang - stakkars meg som sliter meg ut fordi jeg hjelper alle. Eller at de ser på seg selv som en slags helgenfigur som må fikse det som ingen andre klarer å fikse.

Anonymkode: 92c5a...ccd

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...