Gå til innhold

Er det slemt mot hunden?


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har en 12 år gammel hund. Det nærmer seg nok slutten for han. 

Vi har nå nylig måtte begynt å ha han i bur når han er alene hjemme. Han hører dårlig og ser dårlig. Så mye mindre stressende for han å være i bur helt plutselig. 

Han pleier å sove med oss i samme soverom. Vi har en baby som samsover med oss. Og enkelte netter der hunden har sine perioder med mye opp og ned fra sengen, rister seg, klør seg, osv så vekker det baby og alle i huset sover dårlig. Det fungerer ikke på sikt. 

Vurderer nå å ha han nede i stuen, i bur på de nettene det er ille. Helst ville jeg hatt han løs men da stresser han og hopper på dører etc. 

Men så får jeg dårlig samvittighet ovenfor det. Er dette ok? Tenker også i forhold til at det snart er tiden inne for han, så kanskje han føler at jeg "svikter" han for babyen? 

Anonymkode: 3c95f...4f0

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Kan du ikke ha buret åpent sånn at han kan legge seg der om han vil?

Husker hunden vi hadde en gang ble kasta ut av en barnebursdag fordi hun var litt pågående, og hun ble kjempe lei seg etterpå.

Men jeg skjønner jo at dere må sove da, men du burde tenke litt på hva som er best for hunden også. 

Anonymkode: 734e0...748

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Du vurderer å avlive på grunnlag av dette? 
hva med å ha han i bur på soverommet? 

Anonymkode: ddafe...471

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Ja det er faktisk slemt. Hunder er flokkdyr og å bli utstøtt på den måte er ikke gøy for noen. En ting er hvis den hadde ligget der fra start av, men når den har sovet med dere i 12 år forandrer man ikke plutselig på det.

Anonymkode: 3a680...8ac

  • Liker 7
AnonymBruker
Skrevet

Jeg glemte å skrive det i hovedinnlegget. Men han stresser så fælt, og hopper på dører. Så jeg er redd han springer fra sofaen eller hopper på ett vis at han skader seg. Han mister iblant kontrollen på labbene og han havner langflat på gulvet. Jeg er redd jeg finner han med brekt labb og lider hvis han er løs når jeg ikke er tilstedet. Har kamera som er tilkoblet mobilen når han er i bur alene hjemme. 

Jeg vurderer ikke avlivning pga det her. Han er dårlig ellers også. Men nå er saken bur om natten på tunge perioder. Bur på soverommet fungerer ikke.

Han lå i bur til han var 6 år på natten og når han var alene hjemme. De siste 6 årene løs. 

Synes også det er slemt, derfor jeg spør hva flertallet ville gjort. Er rådvill. 

Anonymkode: 3c95f...4f0

AnonymBruker
Skrevet

Ja, jeg synes det er slemt å frarøve en hund bevegelsefrihet som den alltid har vært vandt med både på natten og på dagen når dere er borte. Det blir veldig mange timer i løpet av et døgn, og med en døv og blind hund som heller ikke får stimuli av lyder/ting som skjer utenfor buret så blir det som å ligge i vakum. Med tanke på at han beveger seg mye på natta så kan det være pga smerte/ubehag og da er det ekstra ille å ligge på det samme stedet i mange timer sammenhengende uten mulighet til å tilpasse seg.

Har også en eldre hund på 15, og merker at han hopper ut av senga og legger seg på sofaen etc. Sansene og de faste vanene forsvinner litt, og da er det ekstra viktig å ikke forandre mye på rutiner. Det blir ikke noe koselig minne i ettertid om at man lot han sove i et bur både dag og natt når han trengte dere mest fordi han forandret seg litt og dere fikk en baby som tar mye oppmerksomhet. Tilpass dere og la han få ha det godt på sine eldre dager, selv om jeg vet hvor krevende/irriterende det kan være med en rastløs hund. Hva med å avgrense et område han kan være på om natten? Og stresser han fordi han ikke er med flokken sin?

Anonymkode: a1ece...50b

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

Ville fått babyen over i egen seng. Den som ikke tar baby, burde sovet på rom med hunden. Ikke nødvendigvis oppi senga, men tilgjengelig for pelsklingen :sove:

Anonymkode: 6de0d...dfe

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Takk for svar. Jeg går hjemme. Og har gått hjemme alle år. Han er sjeldent alene annet enn når jeg er på butikken og andre ærend. Så ikke mye bur tid som du nevner ellers. 

Han har vonde ledd, allergi og hjertefeil som kan være med å endre atferd, kanskje. 

Anonymkode: 3c95f...4f0

Skrevet

Ville ikke satt hunden i bur, og ikke i et annet rom når den ikke er vant til det og er gammel, men avgrenset et område på soverommet hvor hunden kan være på om natta.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Hvordan ville du avgrenset det? 

Anonymkode: 3c95f...4f0

AnonymBruker
Skrevet

En hund som hører dårlig, ser dårlig, har vonde ledd, allergi og hjertefeil. 
Får hunden noe for det eller går han rundt og lider? 

Anonymkode: 10c8f...ea2

Skrevet
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har en 12 år gammel hund. Det nærmer seg nok slutten for han. 

Vi har nå nylig måtte begynt å ha han i bur når han er alene hjemme. Han hører dårlig og ser dårlig. Så mye mindre stressende for han å være i bur helt plutselig. 

Han pleier å sove med oss i samme soverom. Vi har en baby som samsover med oss. Og enkelte netter der hunden har sine perioder med mye opp og ned fra sengen, rister seg, klør seg, osv så vekker det baby og alle i huset sover dårlig. Det fungerer ikke på sikt. 

Vurderer nå å ha han nede i stuen, i bur på de nettene det er ille. Helst ville jeg hatt han løs men da stresser han og hopper på dører etc. 

Men så får jeg dårlig samvittighet ovenfor det. Er dette ok? Tenker også i forhold til at det snart er tiden inne for han, så kanskje han føler at jeg "svikter" han for babyen? 

Anonymkode: 3c95f...4f0

Min regel når det kommer til avliving av hund, er at når livskvaliteten er så nedsatt at de daglige gjøremål er til hinder, så er det på tide å ta livet av hunden. Jeg har uthevet noen av de tingene du skrev. Bare det at hørsel og syn er dårlig, er en varsel for min del. Etterhvert vil babyen vokse til og bli ganske aktiv. For en eldre hund med nedsatte sanser, kan det bli mye negativt stress i den forbindelse. Da er det bedre å gjøre det så behagelig for hunden som mulig den siste tiden og så la den gå ut av livet med verdighet. 

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Min hund er 4 år, og vant til å sove på soverommet vårt (dog i egen seng). Jeg hadde ikke klart "å kaste" henne ut, fra tryggheten og det hun er vant til, om hun hadde hatt plager som var med på å gjøre hun utrygg.

Om hunden ser og hører dårlig så får du en kjempe jobb når baby blir litt større mtp å unngå farlige situasjoner. Parallelt med andre plager hunden har, så tenker jeg at vel også at det bråket på soverommet på natten forståelig nok er slitsomt,  men at det ikke er så mange måneder til det problemet eksisterer dessverre... og for den tiden så klarer man å leve med det.

Anonymkode: 55ac0...434

Skrevet

Synes folket kanskje bør stoppe og tenke seg litt om. Det er her snakk om en hund, ikke en pelskling eller pelsbaby eller andre slike ting. Dem har ikke menneskelig følelser, selv om de også føler, du kan ikke kommunisere verbalt i setninger og forvente at hunden skal forstå. Når hunden til TS har disse problemene som den har er det ingen måte ts kan kommunisere til sin hund at ei pille fikser smertene og at han ikke skal stresse over å miste sansene sine. Det er ikke dyrevelferd å saktepine gamle dyr.

  • Liker 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...