Mitt barn ble utredet for autisme

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg vet det, men hører fra flere som var der vi var og ordnet seg, sent utvikling kan ligne på autisme også. Så vi venter og ser an. Vi har meldt til Bup også. 

Anonymkode: dc739...595

Jeg er uenig, for sen utvikling er ikke autisme, det er snakk om en alvorlig utviklingsforstyrrelse og har spesefikke trekk på adferd. Sanseforstyrrelser, meltdown, noe / eller forsinket språk, forstår ikke sosale relasjoner og har derfor problemer med lek, leker ved siden, noen har ikke øyekontakt, noen peker ikke, ticks er vanlig, rigid adferdsmønster.

Forsinket utvikling gir ikke spesefikke adferdstrekk samlet.

Anonymkode: c724e...636

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

jo! flere her skriver at de er redde for at barnet er autist! Det var det mamma også fikk høre da jeg var liten. "Det er mistanke om autisme" sa de i brnehagen . Det var da hun satt på badet og gråt hele tiden. hun har fortalt det i ettertid, men det med at hun gråt husker jeg

Anonymkode: 29501...a03

Nå ser jeg det ble to personer her med autisme, som funger helt normalt, jeg som mammaer veldig redd, fordi det ikke garanti og man kan ikke se inn i fremtiden, på nett og over alt står det at diagnosen kan bli illere når barn vokser, det jeg som mamma er redd, når den dagen kommer jeg går bort, hvordan vil det gå med mitt barn? Det jeg er redd for. Idag er barn 3 år, funger bra alt bra, men redd at det vil gå galt. 

Anonymkode: dc739...595

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

jo! flere her skriver at de er redde for at barnet er autist! Det var det mamma også fikk høre da jeg var liten. "Det er mistanke om autisme" sa de i brnehagen . Det var da hun satt på badet og gråt hele tiden. hun har fortalt det i ettertid, men det med at hun gråt husker jeg

Anonymkode: 29501...a03

Vennligst ikke gjør deg selv til en talsperson for mennesker med autisme for det er du vitterlig ikke. Mennesker med autisme er ikke en homogen gruppe. 

Anonymkode: 77ed1...a5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du forstår åpenbart ikke hva det er snakk om. Dette er et forum der folk får lov til å uttrykke sine meninger og følelser og det skal de få lov til å fortsette med uten å føle på å gå med en munnkurv.

Anonymkode: 4e44a...c74

jeg kom med en historie til folk om hvordan det kan oppleves for oss autister! I tilefelle de kanskje ikke tenker over det, så kan barnet få med seg at "det ikke ble som foreldrene ønsket" og det kan bli en trist følelse. 
Så jo jeg forstår, og dette var det eneste jeg hadde tenkt å skrive her, men det skal alltid komme noen med slik "du forstår ikke" svar. Du setter munnkurv på andre selv. 

Anonymkode: 29501...a03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nå ser jeg det ble to personer her med autisme, som funger helt normalt, jeg som mammaer veldig redd, fordi det ikke garanti og man kan ikke se inn i fremtiden, på nett og over alt står det at diagnosen kan bli illere når barn vokser, det jeg som mamma er redd, når den dagen kommer jeg går bort, hvordan vil det gå med mitt barn? Det jeg er redd for. Idag er barn 3 år, funger bra alt bra, men redd at det vil gå galt. 

Anonymkode: dc739...595

Og du har all grunn til å føle på bekymringer!❤️ Det er naturlig og jeg håper for ditt barns skyld at ting blir bedre med årene - autisme eller ei. 

Anonymkode: 77ed1...a5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nå ser jeg det ble to personer her med autisme, som funger helt normalt, jeg som mammaer veldig redd, fordi det ikke garanti og man kan ikke se inn i fremtiden, på nett og over alt står det at diagnosen kan bli illere når barn vokser, det jeg som mamma er redd, når den dagen kommer jeg går bort, hvordan vil det gå med mitt barn? Det jeg er redd for. Idag er barn 3 år, funger bra alt bra, men redd at det vil gå galt. 

Anonymkode: dc739...595

Dette kan man bekymre seg for når man har barn i rullestol og, og andre sykdommer som gjør at de ikke fungerer. 
Autisme blir kanskje mer fremtredende med alderen ja, men det er fordi samfunnet øker sine forventninger, ikke fordi autismen blir verre.
Jeg vet ikke om det her er snakk om asperger eller alvorlig autisme, men det kan trenes. Jeg vet om folk med asperger som man ikke kan tro det om, fordi de fikk masse sosial trening fra de var barn. Selv fikk jeg ikke like mye, så jeg må kjempe veldig hvis jeg er mye for meg selv i lang tid, for så å plutselig ut igjen.

Anonymkode: 29501...a03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

jeg kom med en historie til folk om hvordan det kan oppleves for oss autister! I tilefelle de kanskje ikke tenker over det, så kan barnet få med seg at "det ikke ble som foreldrene ønsket" og det kan bli en trist følelse. 
Så jo jeg forstår, og dette var det eneste jeg hadde tenkt å skrive her, men det skal alltid komme noen med slik "du forstår ikke" svar. Du setter munnkurv på andre selv. 

Anonymkode: 29501...a03

Hvordan det opplevdes for DEG, ikke for alle! La folk diskutere bekymringene sine her uten å måtte føle på tabu rundt det! Du avsporer tråden nå.

Anonymkode: 77ed1...a5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvordan det opplevdes for DEG, ikke for alle! La folk diskutere bekymringene sine her uten å måtte føle på tabu rundt det! Du avsporer tråden nå.

Anonymkode: 77ed1...a5c

jeg vet ikke om du er så mye bedre, det mest effektive her er å la være å svare noen dere ikke vil skal bli aktive. 

Anonymkode: 29501...a03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Og du har all grunn til å føle på bekymringer!❤️ Det er naturlig og jeg håper for ditt barns skyld at ting blir bedre med årene - autisme eller ei. 

Anonymkode: 77ed1...a5c

Foreløpig har barnet ingen diagnose. Men livredd at den skal få. 🥺

Anonymkode: dc739...595

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Foreløpig har barnet ingen diagnose. Men livredd at den skal få. 🥺

Anonymkode: dc739...595

Jeg har vært i dine sko, og jeg har vært der du er nå❤️ Nå legger mest fokus på at barnet mitt skal få den beste hjelpen hn kan få, uavhengig av om det blir en diagnose eller ei.  

Sender deg en god klem og gode tanker ❤️ 

Anonymkode: 77ed1...a5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvordan det opplevdes for DEG, ikke for alle! La folk diskutere bekymringene sine her uten å måtte føle på tabu rundt det! Du avsporer tråden nå.

Anonymkode: 77ed1...a5c

H*n deler sin erfaring som barn, og klart det finnes foreldre som skammer seg også, selv vi som er her ikke sier det eller gjør det. Det finnes. Og det fint at denne personen skriver til oss foreldre som er redde, og sier ikke vis det åpent oven får deres barn.  Det er skjerpe bra at h*n skriver dette til de foreldre som gråter foran barn. 

Anonymkode: dc739...595

[AnonymBruker]

Tusen takk for støtte.❤️
Vet ikke om du vil svare men tar sjansen. 
vet også heller ikke at du har lest min øverste innlegg. 
fikk det ordnet seg hos dere eller ble det diagnose ? Hvordan var det å ta den inn for seg?  Inne mellom på tur jeg ser vanskelig rammet med autisme folk som går med følge. Da klarer jeg meg ikke holde, tårene triller frem, flere dager med gråting og depresjon senere hjemme.  

Anonymkode: dc739...595

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

 

Tusen takk for støtte.❤️
Vet ikke om du vil svare men tar sjansen. 
vet også heller ikke at du har lest min øverste innlegg. 
fikk det ordnet seg hos dere eller ble det diagnose ? Hvordan var det å ta den inn for seg?  Inne mellom på tur jeg ser vanskelig rammet med autisme folk som går med følge. Da klarer jeg meg ikke holde, tårene triller frem, flere dager med gråting og depresjon senere hjemme.  

Anonymkode: dc739...595

 

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har vært i dine sko, og jeg har vært der du er nå❤️ Nå legger mest fokus på at barnet mitt skal få den beste hjelpen hn kan få, uavhengig av om det blir en diagnose eller ei.  

Sender deg en god klem og gode tanker ❤️ 

Anonymkode: 77ed1...a5c

 

Anonymkode: dc739...595

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Her kommer et svar fra et (nå voksent) autistbarn!

Jeg husker da mamma låste seg inn på badet og gråt. Det var på grunn av meg. Selv om hun trodde at hun skjulte det godt, slik som alle voksne tror, så merket jeg det, og jeg skammet meg, følte jeg var grunnen til at hun var ulykkelig. Så jeg begynte å være sosial mot min egen vilje, jeg måtte være sammen med andre så hun skulle slippe å gråte. Jeg var altså ikke sosial fordi jeg likte så godt folk, jeg kjedet meg ihjel, jeg ble også mye  mobbet og hakket på fordi jeg ikke var helt "med". Men mamma måtte jo ikke være lei seg, så jeg måtte få det til å i det minste se ut som jeg var sammen med andre.. 

Husker et bursdagsselskap. Som vanlig ville jeg ikke på det, men mamma sa at hun kom til å spørre moren til Xxxx om jeg hadde vært for meg selv. Jeg gjemte meg selvfølgelig jeg, men når jeg så mamma komme med bil så løp jeg bort til de andre med en gang. 

Nå fikk jeg kanskje dette til å handle mye om meg, men målet med dette var å vise at vi med autismediagnose får med oss mer enn dere normale tror. Og at dere gjør vondt verre dersom dere viser frustrasjon over at barnet er som det er. I dag er jeg 29, og er ikke spesielt autistisk lenger. Men jeg sliter med forholdet til mamma, jeg blir fort sint, fordi mye går opp for meg. Jeg er sint på meg selv også fordi jeg var slik, fordi jeg godtok slik behandling av hele systemet. Et evig mas om at jeg måtte forandre meg. Jeg ble bokstavelig talt tvunget til å ha andre interesser. Den dag i dag sliter jeg med følelsen av at jeg er feil. Ikke at jeg egentlig er det, men jeg føler hele tiden at følelsene mine er feil, ikke lov å ha. En evig uro. 
Jeg har Asperger da. 

Anonymkode: 29501...a03

Hei, så fint at du deler din erfaring ! Denne fellen er nok lett for foreldre å havne i.  Man vil så gjerne at barnet skal være "som alle andre", ikke fordi det er galt å være unik, men fordi en er redd for barnets fremtidsutsikter. Noen ganger med god grunn, andre ganger helt uten grunn  

Anonymkode: 6229f...b65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Vennligst ikke gjør deg selv til en talsperson for mennesker med autisme for det er du vitterlig ikke. Mennesker med autisme er ikke en homogen gruppe. 

Anonymkode: 77ed1...a5c

Dette.

Anonymkode: 76706...cd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Øyekontakt og respons på navn er bra med oss foreldre og nærmeste i familien. Bhg sier at barnet ikke responder på navn og de har kort blikk kontakt med, men de får.

Knapt fylt tre år nå, starter med noen ord. Skuldre høy vifting med hender når barnet er glad. Noen ganger kan være i sin egen verden. 
tar kontakt med barn når, h*n ønsker å ta noe fra. Finner erstatning og tar fra leke eller noe som er spennende. 
 

Ikke rister på hodet til ja eller nei.  Men viser med kropp og skriker ut nei.
Peking har vi sett 1-2 ganger ikke mere i disse 3 årene. En gang h*n pekte på himmel og sa se, andre gang han pekte på eple og sa namnam. 
Mest barnet bruker hånden til voksen vis noe barnet vil ha, legger hånden på. Et parga her har vi sett h*n gjør med hånden der man viser gi, bøyer hånden med fingrene. Eller henter kopp og melk når h*n trenger. 
noen rare høye lyder . 3 sanger som barnet synger fast.  Ukonsentrert meste parten av dagen, kun konsentrert når noe er spennende. 
Veldig forsiktig, gjør ikke feil 2. flink å passe på seg selv.   Nå har vi også byttet bhg, så de maste ikke med ppt eller noe. Men jeg ønsket at legen skulle henvise oss videre pg bekymringene fra tidligere bhg. Der gråt barnet hver dag vi skulle levere, her løper h*n inn.  Så barnet er ganske trygg og blitt bedre på flere områder. 
 

Anonymkode: dc739...595

Jeg svarer deg selv om jeg ikke er TS. Min erfaring er at mange barn kan ha trekk som fremstår som autistiske trekk, men som egentlig er uttrykk for noe annet. Man skal være veldig god på å klare å skille mellom dette når barnet er så liten som 3 år. Hva er f.eks grunnen til at han ikke reagerer på navn? Er det fordi den som snakker til han ikke har fokuset hans, at barnet er opptatt med noe annet? Bruker han kroppslige tegn som erstatning for manglende språk? Har han tidvis "flakkende blikkontakt", som er vanlig f.eks ved ADHD, men gir likevel god blikkontakt med dere hjemme? Eller er det unnvikende blikkontakt, han vil ikke holde blikkontakt fordi det er ubehagelig? Synger han 3 sanger fast fordi det er bare de sangene han kan? Lager han lyder fordi han har mye uro i kroppen, er han generelt støyende og bråker mye når han leker? Hvordan er han sosialt? Opplever dere at han tar initiativ mot andre barn, leker med andre barn eller sliter han sosialt? Hvis han strever - er det da fordi han ikke forstår sosiale koder, eller fordi språket er en hindring i leken eller fordi han mister konsentrasjon underveis i lek? De trekkene du beskriver betyr ikke entydig autisme, men kan også handle om forsinket utvikling (men ikke voldsomt utenfor normalen), språkvansker med ulike omfang, ADHD (konsentrasjonsvansker), osv. Ofte kan man ha en diagnose som ADHD og i tillegg ha autistiske trekk, men ikke nok til at det settes to diagnoser. Mange kan ha trekk, men "vokser det av seg" og tar igjen utviklingen sammenlignet med andre barn med tiden. Noen trenger bare mer tid rett og slett. Skulle jeg driste meg til å si noe angående ditt barn, så høres det mer ut som om barnet strever med konsentrasjon, fokus og språk, men ikke nødvendigvis pga autisme. Det vil kreve en grundig utredning, kanskje over tid, for å se om dette handler om autisme. 

Når det gjelder autisme ønskes det at diagnosen settes tidlig for å sette inn korrekte tiltak tidlig. Hvis dere skulle ende opp med en diagnose - pass på at den er tentativ. Dvs ikke fullstendig fastslått diagnose, men som revurderes når barnet er eldre. Spesielt hvis dere foreldre ikke føler dere sikker på at en slik diagnose stemmer. 

Samtidig må man også huske på at diagnose innen autismespekteret ikke betyr at barnet aldri kan ha et godt liv. Det finnes autister i "sterk grad" om man kan si det slik, som trenger følge på tur, mangler språk og må bo i tilrettelagt bolig. Ved denne typen vil nok symptombildet være såpass sterkt at det ikke er tvil om en diagnose er riktig, og man ville sett at barnet avviker fra normalt utvikling veldig tidlig. Så har man personer med autisme som ikke en gang får diagnosen før de er voksen fordi det ikke har vært tydelig at de er autister. Å være autist betyr i bunn og grunn at man ser og opplever verden litt annerledes, og kan ha behov for en annen tilnærming/tilrettelegging for å oppnå sitt potensiale når det kommer til utvikling og læring. Men det er ikke en "dom" over hvordan livet blir. 

Anonymkode: 747aa...0fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg svarer deg selv om jeg ikke er TS. Min erfaring er at mange barn kan ha trekk som fremstår som autistiske trekk, men som egentlig er uttrykk for noe annet. Man skal være veldig god på å klare å skille mellom dette når barnet er så liten som 3 år. Hva er f.eks grunnen til at han ikke reagerer på navn? Er det fordi den som snakker til han ikke har fokuset hans, at barnet er opptatt med noe annet? Bruker han kroppslige tegn som erstatning for manglende språk? Har han tidvis "flakkende blikkontakt", som er vanlig f.eks ved ADHD, men gir likevel god blikkontakt med dere hjemme? Eller er det unnvikende blikkontakt, han vil ikke holde blikkontakt fordi det er ubehagelig? Synger han 3 sanger fast fordi det er bare de sangene han kan? Lager han lyder fordi han har mye uro i kroppen, er han generelt støyende og bråker mye når han leker? Hvordan er han sosialt? Opplever dere at han tar initiativ mot andre barn, leker med andre barn eller sliter han sosialt? Hvis han strever - er det da fordi han ikke forstår sosiale koder, eller fordi språket er en hindring i leken eller fordi han mister konsentrasjon underveis i lek? De trekkene du beskriver betyr ikke entydig autisme, men kan også handle om forsinket utvikling (men ikke voldsomt utenfor normalen), språkvansker med ulike omfang, ADHD (konsentrasjonsvansker), osv. Ofte kan man ha en diagnose som ADHD og i tillegg ha autistiske trekk, men ikke nok til at det settes to diagnoser. Mange kan ha trekk, men "vokser det av seg" og tar igjen utviklingen sammenlignet med andre barn med tiden. Noen trenger bare mer tid rett og slett. Skulle jeg driste meg til å si noe angående ditt barn, så høres det mer ut som om barnet strever med konsentrasjon, fokus og språk, men ikke nødvendigvis pga autisme. Det vil kreve en grundig utredning, kanskje over tid, for å se om dette handler om autisme. 

Når det gjelder autisme ønskes det at diagnosen settes tidlig for å sette inn korrekte tiltak tidlig. Hvis dere skulle ende opp med en diagnose - pass på at den er tentativ. Dvs ikke fullstendig fastslått diagnose, men som revurderes når barnet er eldre. Spesielt hvis dere foreldre ikke føler dere sikker på at en slik diagnose stemmer. 

Samtidig må man også huske på at diagnose innen autismespekteret ikke betyr at barnet aldri kan ha et godt liv. Det finnes autister i "sterk grad" om man kan si det slik, som trenger følge på tur, mangler språk og må bo i tilrettelagt bolig. Ved denne typen vil nok symptombildet være såpass sterkt at det ikke er tvil om en diagnose er riktig, og man ville sett at barnet avviker fra normalt utvikling veldig tidlig. Så har man personer med autisme som ikke en gang får diagnosen før de er voksen fordi det ikke har vært tydelig at de er autister. Å være autist betyr i bunn og grunn at man ser og opplever verden litt annerledes, og kan ha behov for en annen tilnærming/tilrettelegging for å oppnå sitt potensiale når det kommer til utvikling og læring. Men det er ikke en "dom" over hvordan livet blir. 

Anonymkode: 747aa...0fe

Hvordan går man frem for å be om en tentativ diagnose? Kan man be eller ønske det?

Anonymkode: 76706...cd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg svarer deg selv om jeg ikke er TS. Min erfaring er at mange barn kan ha trekk som fremstår som autistiske trekk, men som egentlig er uttrykk for noe annet. Man skal være veldig god på å klare å skille mellom dette når barnet er så liten som 3 år. Hva er f.eks grunnen til at han ikke reagerer på navn? Er det fordi den som snakker til han ikke har fokuset hans, at barnet er opptatt med noe annet? Bruker han kroppslige tegn som erstatning for manglende språk? Har han tidvis "flakkende blikkontakt", som er vanlig f.eks ved ADHD, men gir likevel god blikkontakt med dere hjemme? Eller er det unnvikende blikkontakt, han vil ikke holde blikkontakt fordi det er ubehagelig? Synger han 3 sanger fast fordi det er bare de sangene han kan? Lager han lyder fordi han har mye uro i kroppen, er han generelt støyende og bråker mye når han leker? Hvordan er han sosialt? Opplever dere at han tar initiativ mot andre barn, leker med andre barn eller sliter han sosialt? Hvis han strever - er det da fordi han ikke forstår sosiale koder, eller fordi språket er en hindring i leken eller fordi han mister konsentrasjon underveis i lek? De trekkene du beskriver betyr ikke entydig autisme, men kan også handle om forsinket utvikling (men ikke voldsomt utenfor normalen), språkvansker med ulike omfang, ADHD (konsentrasjonsvansker), osv. Ofte kan man ha en diagnose som ADHD og i tillegg ha autistiske trekk, men ikke nok til at det settes to diagnoser. Mange kan ha trekk, men "vokser det av seg" og tar igjen utviklingen sammenlignet med andre barn med tiden. Noen trenger bare mer tid rett og slett. Skulle jeg driste meg til å si noe angående ditt barn, så høres det mer ut som om barnet strever med konsentrasjon, fokus og språk, men ikke nødvendigvis pga autisme. Det vil kreve en grundig utredning, kanskje over tid, for å se om dette handler om autisme. 

Når det gjelder autisme ønskes det at diagnosen settes tidlig for å sette inn korrekte tiltak tidlig. Hvis dere skulle ende opp med en diagnose - pass på at den er tentativ. Dvs ikke fullstendig fastslått diagnose, men som revurderes når barnet er eldre. Spesielt hvis dere foreldre ikke føler dere sikker på at en slik diagnose stemmer. 

Samtidig må man også huske på at diagnose innen autismespekteret ikke betyr at barnet aldri kan ha et godt liv. Det finnes autister i "sterk grad" om man kan si det slik, som trenger følge på tur, mangler språk og må bo i tilrettelagt bolig. Ved denne typen vil nok symptombildet være såpass sterkt at det ikke er tvil om en diagnose er riktig, og man ville sett at barnet avviker fra normalt utvikling veldig tidlig. Så har man personer med autisme som ikke en gang får diagnosen før de er voksen fordi det ikke har vært tydelig at de er autister. Å være autist betyr i bunn og grunn at man ser og opplever verden litt annerledes, og kan ha behov for en annen tilnærming/tilrettelegging for å oppnå sitt potensiale når det kommer til utvikling og læring. Men det er ikke en "dom" over hvordan livet blir. 

Anonymkode: 747aa...0fe

Hei, tusen takk for svar. Høres ut som du har godt erfaren, muligens utdanning innen for dette. 
Barnet syner de sanger den hører, danser, hopper, liker å løpe med andre barn. Sparke, kaste ball, herme etter, tegne. Se på bøker, se på bildene. Noen dager tilbake sa tydelig noe ord som passet til den situasjon vi var. Så inn i øynene og sa.  Skjønner absolutt alt vi snakker, kastet selv sin bleie fra badet, sorterer riktig, vis usikker lar den ligg der søppel skal være. 
Men når jeg ser hardt rammet med autisme jeg bli så livredd og tenker hva om barnet mitt for den diagnosen, hva om barnet mitt utvikler sånn. 
Men igjen tusen takk for svar, den hjalp mye. ❤️

Anonymkode: dc739...595

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Hvordan går man frem for å be om en tentativ diagnose? Kan man be eller ønske det?

Anonymkode: 76706...cd9

Som forelder kan man, hvis man er usikker på at diagnosen stemmer, fremme dette for spesialisthelsetjenesten. Det er noe spesialisthelsetjenesten selv gjør hvis man er litt usikker. Men som forelder kan man også be om det. Forklare at man selv er usikker, kanskje ikke helt føler at dette stemmer helt med barnet og forklare at man ønsker at barnet får litt tid på seg. Dialog er det viktigste i en utredning! 

Anonymkode: 747aa...0fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Som forelder kan man, hvis man er usikker på at diagnosen stemmer, fremme dette for spesialisthelsetjenesten. Det er noe spesialisthelsetjenesten selv gjør hvis man er litt usikker. Men som forelder kan man også be om det. Forklare at man selv er usikker, kanskje ikke helt føler at dette stemmer helt med barnet og forklare at man ønsker at barnet får litt tid på seg. Dialog er det viktigste i en utredning! 

Anonymkode: 747aa...0fe

Takk for svar  Finnes det noen ulemper ved en tentativ diagnose eller vil barnet få samme ressurser tilgjengelig som det hadde fått ved en fast diagnose også?  

Anonymkode: 76706...cd9