Mitt barn ble utredet for autisme

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Det er spørs hvordan  barnet blir rammet, noen barn må ha hjelp hele livet, noen klarer seg og til og med jeg har sett og hørt flere leger, professorer, advokater som har høytfungerende autisme. Vis barnet blir høytfungerende med autisme så går det bra. Men alle rammes forskjellig og derfor mange er redde og tenker hvordan det vil gå med deres barn.  
Det kommer mere synlige symptomer frem hver gang barnet vokser. 

Anonymkode: dc739...595

Skjønner 😊 våres reagerer veldig når det skjer noe små endring i rutiner. Da reagerer han med at han får så frustrasjon/sinne at han skader seg selv. Slår hodet i gulv/vegger, over alt han finner. 1 uke etter han begynte i ny barnehage i mai i fjor, så kom den frustrasjonen for fullt. Han gjorde det både hjemme og i barnehagen en periode, så roa det seg. For noen måneder siden da mannen begynte å jobbe kveld/natt, tok det 1 uke og han fikk ny periode med det. Så det er veldig skummelt og vi må passe på hele tiden🙈 Heldigvis roer det seg, men man vet jo ikke når en ny periode plutselig dukker opp igjen 

Anonymkode: e8465...7ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.1.2021 den 10.41):

Det er jo ikke autisme i seg selv som er verdens undergang. Det er jo hvor hardt rammet man er someravgjørende.  Autisme finnes i alle grader. Fra sterkt pleietrengede til at man bare sliter med sosial angst i hverdagen,men ellers lever et normalt liv. Man kan være fullstendig oppegående med autisme.  Selv har jeg asperger og både kjører bil og har utdanning og jobb innen helsevesenet. Jeg jobber faktisk med autisme i jobben min. Det går altså an å ha autisme,  adhd,  være bipolar eller ha andre nevrologiske diagnoser og være velfungerende. Jeg kjenner til og med en mann som jobbet i mange år som barnehagelærer og har egne barn. Først da han møtte veggen i godt voksen alder gikk han til psykolog og fikk diagnosen Asperger 

Anonymkode: cc8a1...db9

Kunne ikke ha sagt det bedre selv!👌🏼

Anonymkode: 76706...cd9

[AnonymBruker]

Her går vi selv med en klump i magen, han er henvist til BUP. Her er det tegn på Adhd, autisme og tourette. Vi er 100% sikker på at der er noe, men ikke hva. Men så tar jeg meg selv i å håpe på at det er bare vi som er elendige foreldre, å har feilet totalt på barneoppdragelse.. Er da spesielt autisme jeg er redd for. Tankene om hvordan fremtiden blir for han, om han har autisme. Vil han få venner? Vil han klare å fullføre skole? 

Her sliter han veldig med overganger, det er meltdowns ved stort sett hver eneste overgang. mye stimming, veldig glad i å ta på ting, stryke på ting, demonterer alt av leker, tar ikke i mot beskjeder/vil ikke høre, får sinneanfall ut av det blå, plutselig flyver ipaden gjennom stua eller en leke. Plutselig får jeg eller pappaen ett slag i hodet helt uforberedt. Han er sensitiv på lukt, lyder, smaker. Han har mye verbal utagering også. 

Men motorisk og språklig er han helt innafor normalen. 

Anonymkode: 738b3...036

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Her går vi selv med en klump i magen, han er henvist til BUP. Her er det tegn på Adhd, autisme og tourette. Vi er 100% sikker på at der er noe, men ikke hva. Men så tar jeg meg selv i å håpe på at det er bare vi som er elendige foreldre, å har feilet totalt på barneoppdragelse.. Er da spesielt autisme jeg er redd for. Tankene om hvordan fremtiden blir for han, om han har autisme. Vil han få venner? Vil han klare å fullføre skole? 

Her sliter han veldig med overganger, det er meltdowns ved stort sett hver eneste overgang. mye stimming, veldig glad i å ta på ting, stryke på ting, demonterer alt av leker, tar ikke i mot beskjeder/vil ikke høre, får sinneanfall ut av det blå, plutselig flyver ipaden gjennom stua eller en leke. Plutselig får jeg eller pappaen ett slag i hodet helt uforberedt. Han er sensitiv på lukt, lyder, smaker. Han har mye verbal utagering også. 

Men motorisk og språklig er han helt innafor normalen. 

Anonymkode: 738b3...036

Hvor gammel er han?

Hold oss gjerne oppdatert om du vil❤️ Vi er flere i samme situasjon

Anonymkode: 76706...cd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Hvor gammel er han?

Hold oss gjerne oppdatert om du vil❤️ Vi er flere i samme situasjon

Anonymkode: 76706...cd9

4 år 😊

Anonymkode: 738b3...036

[AnonymBruker]

Ts, lurer på om du fortsatt er her? 
hvor gammel var deres barn når dere ble sendt til Bup? 
- pekte barnet ditt ? 

Anonymkode: dc739...595

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Ts, lurer på om du fortsatt er her? 
hvor gammel var deres barn når dere ble sendt til Bup? 
- pekte barnet ditt ? 

Anonymkode: dc739...595

Hvilke plager/symptomer har barnet ditt?

Anonymkode: 4e44a...c74

[AnonymBruker]

Vår sønn nå 10 år er litt spesiell og usedvanlig sta. I tillegg er han fryktelig smart og kverulerende. I fjor maste læreren på at vi burde få han utredet for autisme. Hun ga seg ikke, men jeg så ikke det hun så og sa at så lenge han fungerer greit og har venner så ser jeg ingen grunn. Han hatet jo henne til slutt for hun drev nesten personforfølgelse, så det ble jo bare verre mellom de to. I år fikk de ny lærer og min sønn har blitt verdens beste elev og virkelig blomstret. Han ringte meg i høst på vei hjem fra skolen og sa at det var første dagen han hadde vært glad i timen. Til og med han nye læreren skjønner ikke hva som skjedde i 4. klasse. Mange merkelige voksne der ute og barn kan være spesielle og rare uten nødvendigvis ha en diagnose tror jeg. Normalen er jo så mangt. Men føler at alle skal dyttes inn i en diagnose bare de er litt utenfor standard. 

Anonymkode: 59460...62b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Hvilke plager/symptomer har barnet ditt?

Anonymkode: 4e44a...c74

Øyekontakt og respons på navn er bra med oss foreldre og nærmeste i familien. Bhg sier at barnet ikke responder på navn og de har kort blikk kontakt med, men de får.

Knapt fylt tre år nå, starter med noen ord. Skuldre høy vifting med hender når barnet er glad. Noen ganger kan være i sin egen verden. 
tar kontakt med barn når, h*n ønsker å ta noe fra. Finner erstatning og tar fra leke eller noe som er spennende. 
 

Ikke rister på hodet til ja eller nei.  Men viser med kropp og skriker ut nei.
Peking har vi sett 1-2 ganger ikke mere i disse 3 årene. En gang h*n pekte på himmel og sa se, andre gang han pekte på eple og sa namnam. 
Mest barnet bruker hånden til voksen vis noe barnet vil ha, legger hånden på. Et parga her har vi sett h*n gjør med hånden der man viser gi, bøyer hånden med fingrene. Eller henter kopp og melk når h*n trenger. 
noen rare høye lyder . 3 sanger som barnet synger fast.  Ukonsentrert meste parten av dagen, kun konsentrert når noe er spennende. 
Veldig forsiktig, gjør ikke feil 2. flink å passe på seg selv.   Nå har vi også byttet bhg, så de maste ikke med ppt eller noe. Men jeg ønsket at legen skulle henvise oss videre pg bekymringene fra tidligere bhg. Der gråt barnet hver dag vi skulle levere, her løper h*n inn.  Så barnet er ganske trygg og blitt bedre på flere områder. 
 

Anonymkode: dc739...595

[AnonymBruker]

Det var ein fin post, takk for at du delte

 

Anonymkode: d4196...d14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Øyekontakt og respons på navn er bra med oss foreldre og nærmeste i familien. Bhg sier at barnet ikke responder på navn og de har kort blikk kontakt med, men de får.

Knapt fylt tre år nå, starter med noen ord. Skuldre høy vifting med hender når barnet er glad. Noen ganger kan være i sin egen verden. 
tar kontakt med barn når, h*n ønsker å ta noe fra. Finner erstatning og tar fra leke eller noe som er spennende. 
 

Ikke rister på hodet til ja eller nei.  Men viser med kropp og skriker ut nei.
Peking har vi sett 1-2 ganger ikke mere i disse 3 årene. En gang h*n pekte på himmel og sa se, andre gang han pekte på eple og sa namnam. 
Mest barnet bruker hånden til voksen vis noe barnet vil ha, legger hånden på. Et parga her har vi sett h*n gjør med hånden der man viser gi, bøyer hånden med fingrene. Eller henter kopp og melk når h*n trenger. 
noen rare høye lyder . 3 sanger som barnet synger fast.  Ukonsentrert meste parten av dagen, kun konsentrert når noe er spennende. 
Veldig forsiktig, gjør ikke feil 2. flink å passe på seg selv.   Nå har vi også byttet bhg, så de maste ikke med ppt eller noe. Men jeg ønsket at legen skulle henvise oss videre pg bekymringene fra tidligere bhg. Der gråt barnet hver dag vi skulle levere, her løper h*n inn.  Så barnet er ganske trygg og blitt bedre på flere områder. 
 

Anonymkode: dc739...595

Men hva har den nye barnehagen sagt? 
Av erfaring så høres dette ut som autisme så det beste du kan gjøre for barnet ditt er å få utredet det så tidlig som mulig. Ppt er faktisk viktig å ha i slike situasjoner for de ser også ting andre ikke ser og kan være gode å ha med videre.

Anonymkode: 77ed1...a5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.1.2021 den 18.40):

Jeg skriver egentlig dette for å betrygge foreldre som kanskje går rundt med en klump i magen. Jeg har vært der selv. Jeg må først påpeke at det alltid uansett er viktig å be om utredning når man er bekymret. 
 

Jeg var veldig bekymret for mitt første barn. Fra babytiden var ikke ting helt slik vi forventet. Barnet responderte godt nok til oss, men ble stille og innesluttet blandt andre. Det ble påpekt av helsesøster at barnet var forsinket i visse motoriske mål. Og senere barnehagen. Barnet fulgte ikke utviklingen sosialt advekat Blant jevnaldrende og var sen språklig. Ppt ble kalt inn, vi tok kontakt med fastlege og fikk henvisning til BUP som også var bekymret og henviste til utredning for autisme på sykehus. 
Etter en lengre utredning ble det klart at barnet hadde ikke autisme, kanskje en forsinkelse i utviklingen. 
Det var en enorm lettelse. Dette var noe barnet kunne vokse av seg. 
 

I dag er barnet 9 år. Og jeg hadde nesten glemt bekymringene mellom babytid til 3 års alder, hadde det ikke vært for at jeg kom i snakk med en annen mor med klump i magen. 
I dag er barnet fullstendig oppegående sosialt, klok og reflektert og på andre områder helt normal og advekat i sin utvikling. Det er ikke antydning til autistisk oppførsel.

Jeg husker nå alle timene med å saumfare info om autisme og Asperger, behandlinger og forløp. Jeg var nesten overbevist, for BUP trodde jo også at Asperger var en større mulighet. sorgen over at barnet kanskje ikke kom til å få en like enkel fremtid som andre var enorm. 

Jeg vet ikke om dette er til hjelp for noen å skrive dette, men enkelte ganger er det ikke så ille som man tror i hvertfall. 

Anonymkode: 87d20...3a1

Høres ut som autisme...Ikke gled deg for tidlig, vent å se hva som skjer rundt pubertetstiden.... 

Vi har nemlig vært der du er🙁

Anonymkode: f1da1...843

[Ab-bruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Høres ut som autisme...Ikke gled deg for tidlig, vent å se hva som skjer rundt pubertetstiden.... 

Vi har nemlig vært der du er🙁

Anonymkode: f1da1...843

Hvor på spekteret havnet barnet deres om jeg får spørre? ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Øyekontakt og respons på navn er bra med oss foreldre og nærmeste i familien. Bhg sier at barnet ikke responder på navn og de har kort blikk kontakt med, men de får.

Knapt fylt tre år nå, starter med noen ord. Skuldre høy vifting med hender når barnet er glad. Noen ganger kan være i sin egen verden. 
tar kontakt med barn når, h*n ønsker å ta noe fra. Finner erstatning og tar fra leke eller noe som er spennende. 
 

Ikke rister på hodet til ja eller nei.  Men viser med kropp og skriker ut nei.
Peking har vi sett 1-2 ganger ikke mere i disse 3 årene. En gang h*n pekte på himmel og sa se, andre gang han pekte på eple og sa namnam. 
Mest barnet bruker hånden til voksen vis noe barnet vil ha, legger hånden på. Et parga her har vi sett h*n gjør med hånden der man viser gi, bøyer hånden med fingrene. Eller henter kopp og melk når h*n trenger. 
noen rare høye lyder . 3 sanger som barnet synger fast.  Ukonsentrert meste parten av dagen, kun konsentrert når noe er spennende. 
Veldig forsiktig, gjør ikke feil 2. flink å passe på seg selv.   Nå har vi også byttet bhg, så de maste ikke med ppt eller noe. Men jeg ønsket at legen skulle henvise oss videre pg bekymringene fra tidligere bhg. Der gråt barnet hver dag vi skulle levere, her løper h*n inn.  Så barnet er ganske trygg og blitt bedre på flere områder. 
 

Anonymkode: dc739...595

Dette er symptomer på autisme og det smarteste dere kan gjøre nå er å prøve å få barnet utredet så fort som mulig. 

Anonymkode: 4e44a...c74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dette er symptomer på autisme og det smarteste dere kan gjøre nå er å prøve å få barnet utredet så fort som mulig. 

Anonymkode: 4e44a...c74

Jeg vet det, men hører fra flere som var der vi var og ordnet seg, sent utvikling kan ligne på autisme også. Så vi venter og ser an. Vi har meldt til Bup også. 

Anonymkode: dc739...595

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg vet det, men hører fra flere som var der vi var og ordnet seg, sent utvikling kan ligne på autisme også. Så vi venter og ser an. Vi har meldt til Bup også. 

Anonymkode: dc739...595

Vært hos utredning også, legen sa de har gitt diagnose autisme til flere, og senere så de måtte de ta vekk, derfor de venter litt til for å se an.  

Anonymkode: dc739...595

[AnonymBruker]

Her kommer et svar fra et (nå voksent) autistbarn!

Jeg husker da mamma låste seg inn på badet og gråt. Det var på grunn av meg. Selv om hun trodde at hun skjulte det godt, slik som alle voksne tror, så merket jeg det, og jeg skammet meg, følte jeg var grunnen til at hun var ulykkelig. Så jeg begynte å være sosial mot min egen vilje, jeg måtte være sammen med andre så hun skulle slippe å gråte. Jeg var altså ikke sosial fordi jeg likte så godt folk, jeg kjedet meg ihjel, jeg ble også mye  mobbet og hakket på fordi jeg ikke var helt "med". Men mamma måtte jo ikke være lei seg, så jeg måtte få det til å i det minste se ut som jeg var sammen med andre.. 

Husker et bursdagsselskap. Som vanlig ville jeg ikke på det, men mamma sa at hun kom til å spørre moren til Xxxx om jeg hadde vært for meg selv. Jeg gjemte meg selvfølgelig jeg, men når jeg så mamma komme med bil så løp jeg bort til de andre med en gang. 

Nå fikk jeg kanskje dette til å handle mye om meg, men målet med dette var å vise at vi med autismediagnose får med oss mer enn dere normale tror. Og at dere gjør vondt verre dersom dere viser frustrasjon over at barnet er som det er. I dag er jeg 29, og er ikke spesielt autistisk lenger. Men jeg sliter med forholdet til mamma, jeg blir fort sint, fordi mye går opp for meg. Jeg er sint på meg selv også fordi jeg var slik, fordi jeg godtok slik behandling av hele systemet. Et evig mas om at jeg måtte forandre meg. Jeg ble bokstavelig talt tvunget til å ha andre interesser. Den dag i dag sliter jeg med følelsen av at jeg er feil. Ikke at jeg egentlig er det, men jeg føler hele tiden at følelsene mine er feil, ikke lov å ha. En evig uro. 
Jeg har Asperger da. 

Anonymkode: 29501...a03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Her kommer et svar fra et (nå voksent) autistbarn!

Jeg husker da mamma låste seg inn på badet og gråt. Det var på grunn av meg. Selv om hun trodde at hun skjulte det godt, slik som alle voksne tror, så merket jeg det, og jeg skammet meg, følte jeg var grunnen til at hun var ulykkelig. Så jeg begynte å være sosial mot min egen vilje, jeg måtte være sammen med andre så hun skulle slippe å gråte. Jeg var altså ikke sosial fordi jeg likte så godt folk, jeg kjedet meg ihjel, jeg ble også mye  mobbet og hakket på fordi jeg ikke var helt "med". Men mamma måtte jo ikke være lei seg, så jeg måtte få det til å i det minste se ut som jeg var sammen med andre.. 

Husker et bursdagsselskap. Som vanlig ville jeg ikke på det, men mamma sa at hun kom til å spørre moren til Xxxx om jeg hadde vært for meg selv. Jeg gjemte meg selvfølgelig jeg, men når jeg så mamma komme med bil så løp jeg bort til de andre med en gang. 

Nå fikk jeg kanskje dette til å handle mye om meg, men målet med dette var å vise at vi med autismediagnose får med oss mer enn dere normale tror. Og at dere gjør vondt verre dersom dere viser frustrasjon over at barnet er som det er. I dag er jeg 29, og er ikke spesielt autistisk lenger. Men jeg sliter med forholdet til mamma, jeg blir fort sint, fordi mye går opp for meg. Jeg er sint på meg selv også fordi jeg var slik, fordi jeg godtok slik behandling av hele systemet. Et evig mas om at jeg måtte forandre meg. Jeg ble bokstavelig talt tvunget til å ha andre interesser. Den dag i dag sliter jeg med følelsen av at jeg er feil. Ikke at jeg egentlig er det, men jeg føler hele tiden at følelsene mine er feil, ikke lov å ha. En evig uro. 
Jeg har Asperger da. 

Anonymkode: 29501...a03

Hva er det du prater om? Det er ingen her som har skrevet at de skammer seg over barna sine eller at de har vist frustrasjon og fortvilelse foran dem.

Anonymkode: 4e44a...c74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva er det du prater om? Det er ingen her som har skrevet at de skammer seg over barna sine eller at de har vist frustrasjon og fortvilelse foran dem.

Anonymkode: 4e44a...c74

jo! flere her skriver at de er redde for at barnet er autist! Det var det mamma også fikk høre da jeg var liten. "Det er mistanke om autisme" sa de i brnehagen . Det var da hun satt på badet og gråt hele tiden. hun har fortalt det i ettertid, men det med at hun gråt husker jeg

Anonymkode: 29501...a03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

jo! flere her skriver at de er redde for at barnet er autist! Det var det mamma også fikk høre da jeg var liten. "Det er mistanke om autisme" sa de i brnehagen . Det var da hun satt på badet og gråt hele tiden. hun har fortalt det i ettertid, men det med at hun gråt husker jeg

Anonymkode: 29501...a03

Du forstår åpenbart ikke hva det er snakk om. Dette er et forum der folk får lov til å uttrykke sine meninger og følelser og det skal de få lov til å fortsette med uten å føle på å gå med en munnkurv.

Anonymkode: 4e44a...c74