Nøttehuset

[Hasselnøtter]

Nå er tiden kommet. Nå skal jeg opp i form, og ned i vekt.

2,5 år og 13 kg siden jeg flyttet sammen med mannen. Det er latterlig klisjeaktig. Jeg skulle jo ikke legge på meg "samboerkilo", som alle advarte mot..

Etter å ha vært misfornøyg med vekta det meste av livet, hadde jeg etter en depresjon gått ned i vekt. Endelig var jeg der jeg følte meg vel. Og det holdt. I noen år. Men så møtte jeg mannen, og vi flyttet sammen. Vi er ekstremt "flinke" til å kose oss, og mannen kan spise latterlige mengder uten å legge på seg. Jeg kan spise latterlige mengder.

Jeg er ikke opptatt av å bli veldig tynn. Visuelt foretrekker jeg litt former, og selv om magen er litt stor så går jeg ikke rundt og er veldig misfornøyd med hvordan jeg ser ut. Problemet er at det *føles* ubehagelig. Alt strammer. Jeg kan ikke sitte fremoverbøyd ordentlig. Ting disser når jeg går. Jeg ønsker å passe inn i de gamle klærne mine igjen.

Det har blitt noen halvhjertede forsøk det siste halvannet året. For jeg vil jo ned litt. Nå ser jeg at jeg ikke har villet det nok. Jeg har vært ekstremt opptatt av alt jeg ikke kan og ikke får når jeg skal slanke meg, og fokuset har ødelagt hele motivasjonen. Og så har jeg slitt med at mannen har fortsatt som før (fordi jeg ikke ville at han skulle "lide" fordi jeg ville ned noen kilo). Jeg endte opp på 1000 kalorier daglig. Det gikk en stund, og så gikk det ikke. Jeg ble helt ødelagt, over natten, og begynte å spise. Jeg spiste i dagevis før jeg følte meg normal igjen.
Rett før jul ble jeg klar. Mentalt. Noe bare klikket. Jeg fikk en ro på at dette skal jeg gjennomføre. Jeg har det ikke veldig travelt, og er ikke utålmodig etter resultater som jeg har vært før. Jeg er mer opptatt av at kroppen skal føles bra, enn at jeg skal ned et entall kilo. I julen var vi borte, og jeg fikk ikke styrt maten min, bare mengden. Helt ok. Så snart vi kom hjem begynte jeg å veie og registrere mat. Nå går det helt fint ligge på 1400 kalorier, +/-. 

Jeg har tidligere trent sporadisk. Aldri mye. Og alltid fordi jeg følte jeg måtte. Samtidig som jeg hatet det. Intenst. Jeg liker ikke å bli sliten, og liker ikke å svette. Liker ikke å bli rød i ansiktet. Igjen, halvhjertet.
I oktober kjøpte jeg meg en gammel tredemølle, i håp om å iallefall gå på den. Jeg liker nemlig ikke kulde og vind/regn heller (ja, jeg høres ut som en trassig trassig treåring, og noen ganger har jeg følt meg sånn). Nå har jeg gått en del, og begynt å jogge litt. Jeg har lyst til å kunne jogge langt. Eller iallefall 5k uten problemer. Helst 10k. Og jeg har virkelig lyst, og trener meg opp fordi jeg ønsker det. Det er en rar følelse. Å bli sliten er fortsatt ikke gøy, men det føles nyttig. Siden formen er på bunn, vil det ta tid. Jeg passer på å ikke gå for hardt ut, så kropp og holdet kan følge med. Dette er ikke et blaff, jeg skal bli en jogger. 

Status nå:
Startvekt før jul 71,2
Nå:  68,9
Mål: 60. Tror jeg. Stopper kanskje før.

Jogging: Klarer 2k uten pause. Forbedringspotensialet er stort. Prøver å få til 2-3gg i uka, oftest intervaller og av og til rolig "lang" tur.

[Hasselnøtter]

Det har vært noen tunge dager treningsmessig. Ble med på en squat-challenge, og lårene er helt ødelagt. Har prøvd å jogge, men det er for tungt. Fra i går stoppet jeg med squats, men hadde en runde på mølla. Skal ha et par dager med ro før jeg prøver meg på jogging igjen. 

Har gått litt ned og så opp igjen, landet på 68,8 i dag. 

[Hasselnøtter]

To uker inn, og det er på denne tiden jeg pleier å miste motet. Bortsett fra at jeg fortsatt har vonde bein, er faktisk motivasjonen like bra. Det ligger sjokolade (min største svakhet) i skapet som har ligget der siden før jul. Ikke en gang har jeg vurdert å ta en bit. Det beste er at det ikke oppleves som et valg jeg tar, det bare er sånn. Jeg skal ikke spise den. Jeg trenger ikke å motstå, det er ikke et alternativ å spise den. 

Mindre porsjoner middag begynner å bli en vane, det samme gjør å knaske litt grønnsaker i løpet av dagen. Det er lettere å holde disse rutinene i ukedagene enn i helgene, men helgene er ok likevel. Spise litt flere kalorier, men ikke nok til at det er et problem, jeg er fortsatt godt i underskudd totalt. 

I starten målte jeg omkrets flere steder på kroppen, og tenker å vente enda noen uker før jeg måler igjen. Gleder meg til å kjenne buksene bli løsere. Og gleder meg over tanken på å bruke sommerklærne mine til sommeren, alle de som ikke passet i 2019 og 2020. 😄 

[Hasselnøtter]

68,3.

Lite trening, men er flink med maten. Ligger jevnt over i kaloriunderskudd, men ikke så mye at jeg går lei eller føler at det er vanskelig å holde. Spiste is på fredag, og har hatt litt øl i helga. På ukedager begynner det å bli en vane å ikke ha noe kos i form av mat. 

Føler meg ikke avhengig av motivasjon denne gang. Jeg har en plan, og følger den.

 

[Hasselnøtter]

Onsdag fikk jeg trent, og det var (utrolig nok) en god følelse! 

 

Gikk opp til 68,4 på tirsdag, og ble der til i dag, og er 68,1 nå. Er flink med maten hver dag, så det stresser meg ikke med platå på noen dager. Regner med at nedgangen går litt saktere fremover enn det har gjort de helt første ukene. Merker at jeg spiser litt mindre porsjoner enn før, og må noen dager legge inn et ekstra mellommåltid for å ikke komme for langt ned på inntaket. Jeg vet at hvis jeg spiser for lite så blir jeg slapp. 

Snart helg, håper på en lang og god tur med mannen i løpet av helgen.  

[Kepaløk]

Heia deg! Håper helgen din er fin!

[Hasselnøtter]

Kepaløk skrev (På 23.1.2021 den 23.43):

Heia deg! Håper helgen din er fin!

Takk! 😄 

Jammen har jeg glemt å oppdatere her, det er så mye som skjer at det har rett og slett blitt glemt. Og av samme grunn har jeg ikke hatt overskudd til å trene så mye. Men litt blir det da likevel. 

Litt opp og ned siden sist, er på 67,0 nå fortsatt, etter en hel uke uten at det har rørt seg et gram. Har fått hodet over vannet og kan fokusere igjen. Merket i helgen at boblebuksen satt løsere enn før, og det var deilig.