AnonymBruker Skrevet 6. januar 2021 #1 Skrevet 6. januar 2021 Hei. Jeg var litt usikker på hvor jeg skulle plassere denne. Men saken er at jeg er gravid og venter vårt andre barn, og jeg har det ikke noe særlig bra med meg selv for tiden og aner ikke om det er hormoner eller "meg". Jeg har angst fra før, og den kommer i bølger. Ikke noe som hindrer meg i å være en god mamma, men jeg kjenner det i hverdagene, ved at gjøremål blir prioritert bort. Idag skulle jeg dra til diverse butikker for å gjøre ærend, det har jeg ikke gjort. Jeg skulle sy putetrekk, det har jeg ikke gjort. Jeg tar heller ikke kontakt med noen bekjente heller. Jeg er i uke 32 og har siden uke 20 vært nesten høygravid med diverse plager. For ca en måned siden klarte jeg ikke lenger ha sex fordi jeg får panikkanfall og det gjør vondt. Nå ligger ikke mannen engang ved siden av meg om natten. Jeg prøver stadig å gjøre hyggelige ting for ham, enten det er seksuelt eller lage god mat, eller pynte meg, ta initiativ til å gjøre noe hyggelig sammen.. Men det skjer ikke, og jeg mistenker at det er fordi jeg ikke er den tynne digge jenta jeg var i sommer. Tanker om å ha det hyggelig feks på kveldene med film eller noe godt å spise, skjer ikke lenger. Jeg klarer ikke gjøre noe for meg selv lenger, og det er såpass at jeg har vurdert å la treåringen være oppe til 23 for jeg er så lei av å stadig være alene. Men hun går i barnehagen og det er selvsagt ikke gunstig. Kvalitetstiden har vi enten på ettermiddagen eller så tar vi en fridag. Jeg klarer ikke gå å legge meg nå for angsten er veldig plagsom, det stråler ut i armene mine og det er skremmende å være alene med egne tanker. Hva skal jeg gjøre? 😕 tror ikke mannen min elsker meg lenger, og det skjønner jeg godt... Anonymkode: 56cad...e7c
Mazarini Skrevet 6. januar 2021 #2 Skrevet 6. januar 2021 Vet samboeren din at du hsr angst? Går du i behandling. Angst kan kureres. Men utover det, det er tøft å være gravid og i tillegg ha en 3-åring. For alle, og sikkert mer for deg om du har veldig symptomtrykk av angsten. Snakk med jordmoren du går til på neste kontroll. Kanskje hun kan hjelpe deg å «sortere» hva som er «vanlig» gravidplager og hva som har med angsten å gjøre. Og utover det, prøv å snakke med samboeren din. Har han sagt eller gjort noe som får deg til å tro at han tenker så negativt om deg - eller er det det du antar om ham? Sender deg en varm klem ❤️ Snakk med noen, det hjelper.
AnonymBruker Skrevet 6. januar 2021 #3 Skrevet 6. januar 2021 Si til ham at fordi om dere ikke kan ha sex betyr ikke det at du ikke vil ha intimitet. Så starter dere der. Kanskje ting kommer fra at han trekker seg vekk pga seksuell frustrasjon? Anonymkode: 7841b...955 1
AnonymBruker Skrevet 7. januar 2021 #4 Skrevet 7. januar 2021 AnonymBruker skrev (8 timer siden): Si til ham at fordi om dere ikke kan ha sex betyr ikke det at du ikke vil ha intimitet. Så starter dere der. Kanskje ting kommer fra at han trekker seg vekk pga seksuell frustrasjon? Anonymkode: 7841b...955 Jeg har tenkt tanken, han har veldig høy apetitt, og selve samleie er viktig.. Nå er det jo nærmest fysisk umulig, og han vil jo selvsagt ikke at jeg skal presse meg selv når det ender ille uansett liksom.. Mazarini skrev (9 timer siden): Vet samboeren din at du hsr angst? Går du i behandling. Angst kan kureres. Men utover det, det er tøft å være gravid og i tillegg ha en 3-åring. For alle, og sikkert mer for deg om du har veldig symptomtrykk av angsten. Snakk med jordmoren du går til på neste kontroll. Kanskje hun kan hjelpe deg å «sortere» hva som er «vanlig» gravidplager og hva som har med angsten å gjøre. Og utover det, prøv å snakke med samboeren din. Har han sagt eller gjort noe som får deg til å tro at han tenker så negativt om deg - eller er det det du antar om ham? Sender deg en varm klem ❤️ Snakk med noen, det hjelper. Han vet det, jeg har gått på noe medisiner før graviditeten, men ikke sterke, bare sånn som hjelper meg om kveldene hvor det er verst.Nå har jeg ingenting. Litt av angsten går jo ut på at jeg ikke tør å snakke med andre enn legen min om det.. Har kun gått til legen gjennom svangerskapet fordi d er henne jeg føler meg trygg på. Jeg skal på kontroll neste uke, så får snakke om det da at det begynner å bli for intenst. Min mann har ikke sagt noe, og jeg er ikke en person som pleier å tolke noe særlig, men når han velger å legge seg et annet sted, han tar ikke på meg lenger, og bruker ikke tid med meg.. Det er ikke som før så da blir jeg lei meg egentlig.. 😕 Tusen takk for svar begge ❤️❤️ Anonymkode: 56cad...e7c
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå