Ensom 13 åring

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Selv jeg forstodn der.det  Hun er 13, dette hadde vart siden hun var 8 (flyttet for 5 år siden.) Jenta hadde ikke fått venner fra hun flyttet som 8 åring. Slik tolker jeg det.

Anonymkode: 8db98...1ba

Nettopp!

Anonymkode: 33b99...3ae

[Kristin70]

Hvordan er datteren din når hun er alene med de andre jentene? Jeg har observert jenter på denne alderen gjennom lagidrett og jeg ser at det er noen jenter som aldri bidrar med noe sosialt og da mener jeg ikke invitasjon til bowling men noen jenter deltar ikke i samtalen. Det hjelper ikke hvor mye de andre prøver å småprate, de får ikke kontakt. Disse jentene kan være hyggelige og høflige når de snakker med de voksne, men sammen med andre på egen alder blir det som jentene sier "kleint". 

Jeg vet det er sårt når barna sitter alene, min var helt motsatt da hun var på samme alder, hun slet med vennskap for hun var alt for intens. 

Kjenner du foreldrene til noen av de andre jentene og kan spørre litt hva problemet er? En fortrolig samtale med en annen forelder kan være nyttig og da mener jeg ikke at vennskap med dette barnet er målet, men foreldrene kan kanskje bidra til å forklare hvor problemet ligger. 

[Mazarini]

 

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det er rart å ikke få seg venner når man er 8 år og 2/3 klassing. De færreste barn i klassen har da kjent hverandre veldig lenge. Sikkert en og annen som har gått i samme bhg. Klassene på småtrinn er generelt flinke til å inkludere nye elever og lage muligheter for vennskap. Kanskje det er din datter som ikke har vært helt grei mot dem.

Anonymkode: 33b99...3ae

 

Mazarini skrev (8 timer siden):

Altså, hæ?? 

 

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hva er det du ikke forstod?

Anonymkode: 33b99...3ae

Både dette med 8 år og forslaget om at kanskje TS sin datter ikke har vært grei nok mot andre. Det kommer ut fra ingensteds, og det er unødvendig å anta at et barn ikke har vært grei mot andre når ingenting i innlegget til TS skulle tilsi det. TS fremstilles datteren sin som stille og sjenert, en som ikke buser frem. Da er ikke det første jeg tenker at hun ikke har vært grei nok, men heller andre alternativer som dreier seg om å ikke tørre å ta kontakt, gjøre seg synlig, dårlig selvtillit osv. 

[AnonymBruker]

Mazarini skrev (1 time siden):

 

 

 

Både dette med 8 år og forslaget om at kanskje TS sin datter ikke har vært grei nok mot andre. Det kommer ut fra ingensteds, og det er unødvendig å anta at et barn ikke har vært grei mot andre når ingenting i innlegget til TS skulle tilsi det. TS fremstilles datteren sin som stille og sjenert, en som ikke buser frem. Da er ikke det første jeg tenker at hun ikke har vært grei nok, men heller andre alternativer som dreier seg om å ikke tørre å ta kontakt, gjøre seg synlig, dårlig selvtillit osv. 

Hvis du ikke kan basic matte, og forstår at det kan finnes andre alternativer til at jenta ikke evner å danne og opprettholde vennskap, så kan ikke jeg gjøre mer for å få deg til å forstå innleggene. Beklager.

Anonymkode: 33b99...3ae

[AnonymBruker]

Så trist å høre ts. Jeg har selv en 13-åring som aldri kom helt inn i miljøet etter at vi flyttet da hun var 10 år. Hun er også stille og sjenert. Er alltid litt på utsiden, og har i stor grad isolert seg i fritiden. Så jeg angrer på flyttingen, det var egentlig det dummeste jeg kunne gjøre. Men vanskelig å forutsi fremtiden også, og når det ble vanskelig å finne jobb der vi bodde ble alternativet flytting. 
 

Jeg har egentlig ikke noen gode råd. Jeg har vurdert å flytte tilbake igjen, siden situasjonen til datteren min ikke har blitt bedre. Samtidig har livet til de gamle vennene hennes gått videre, gjengen er splittet og det er ikke lengre det samme når de møtes. De har igjennom å være en del av ulike miljøer, vokst fra hverandre de også. Regner med at å flytte tilbake igjen ikke er alternativet for dere heller? Datteren min ble i en periode ganske tung til sinns, så fikk ordnet noen samtaler for henne i et lavterskeltilbud kommunen vi bor i har. Kanskje det kan være noe for ditt barn også? Om ikke annet, få snakket ut om vonde tanker og følelser, og kanskje få jobbet litt med selvfølelsen? Helsesøster på skolen kan også brukes til sånt. 
 

Det er fælt å være barn, og det er fælt å være forelder, i slike situasjoner. Lykke til!
 

 

Anonymkode: 6683b...a06

[1234anonym]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Det er rart å ikke få seg venner når man er 8 år og 2/3 klassing. De færreste barn i klassen har da kjent hverandre veldig lenge. Sikkert en og annen som har gått i samme bhg. Klassene på småtrinn er generelt flinke til å inkludere nye elever og lage muligheter for vennskap. Kanskje det er din datter som ikke har vært helt grei mot dem.

Anonymkode: 33b99...3ae

Tja, tror ikke det helt er problemet? Som jeg skrev har hun bekjente og hun inviterer hjem og på aktiviteter. Da kommer de. Men om hun ikke gjør det er hun ikke «populær» nok til å bli inkludert eller invitert. Ingen ringer og ber henne med. Det er hele tiden enveis. Dessuten synes jeg det blir for dumt å tenke at «hun er dum, derfor er hub bare god nok når de kan få noe ut av å være med henne». Utnytting kalles det og er ikke vennskap. 

[1234anonym]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hvis du ikke kan basic matte, og forstår at det kan finnes andre alternativer til at jenta ikke evner å danne og opprettholde vennskap, så kan ikke jeg gjøre mer for å få deg til å forstå innleggene. Beklager.

Anonymkode: 33b99...3ae

Har du en dårlig dag eller?? Håper ikke du har barn i allefall.. 

[Fjellulven]

Hadde det selv slik på den alderen bare at jeg ble grovt mobbet i tillegg. Ordnet seg da jeg ble eldre. Min erfaring er at man må ta mer initiativ selv og om det er noe hun sliter med psykisk f eks så bør hun prøve å få orden på det først. Men om hun bare er en sjenert person så er det jo slik personligheten hennes er. Kanskje hvis hun prøver å være med de som er mer lik henne? Oppsøker hun folk som er veldig utadvendte? Da er det kanskje ikke så rart hun havner i skyggen om hun er sjenert/introvert. Hvis hun prøver å være med de som er mer lik henne i personlighet, kanskje det ordner seg. Men ta tiden til hjelp! Lykke til  

[AnonymBruker]

1234anonym skrev (På 6.1.2021 den 9.36):

Min datter på 13 år er oppvakt, smart, pen, morsom og aktiv, men hun er litt stille av seg og havner altid i skyggen. Siden vi flyttet og hun måtte bytte skole for 5 år siden har hun gått alene. Noen venner har det hvert, men de har mest hvert sammen med henne for det hun har (hest, leker, ny valp etc.) og ikke fordi HUN er interessant. Når de har hvert her og fått ridd, koset med valp eller andre goder er hun ikke viktig lengre. Nå har hun sluttet å invitere hjem for når hun spør om de skal finne på andre ting vil de heller være sammen med andre. Det er så trist! Hun ønsker seg en god venn mere enn noe. Har hørt henne gråte flere kvelder etter lengetid og når vi snakker er dette det såre tema. Har forsøkt å finne brevvenner, gå på besøk til andre voksne med barn etc. pg de holder kontakten litt så dabbet det ut, de slutter å skrive. I går sa hun « Mamma, alle andre har kjent hverandre så lenge, ingen har bruk for en til venn. Spesielt meg som de ikke kjenner. Jeg føler at jeg maser eller trenger meg på om jeg spør om de vil finne på noe. Som oftest sier de at de er opptatt» 

får så vondt av henne. Hun har nå sluttet på aktiviteter også, Da hun følte seg utenfor. 
Er det noen i samme båt? Noen som ønsker å bli brev venn? Eller som har råd?  
Vurderer å flytte for å se om det blir bedre, men er også redd for at det kan bli enda værre.. 

Er jenta di autist?

Anonymkode: b62c8...901

[AnonymBruker]

1234anonym skrev (På 6.1.2021 den 9.36):

Min datter på 13 år er oppvakt, smart, pen, morsom og aktiv, men hun er litt stille av seg og havner altid i skyggen. Siden vi flyttet og hun måtte bytte skole for 5 år siden har hun gått alene. Noen venner har det hvert, men de har mest hvert sammen med henne for det hun har (hest, leker, ny valp etc.) og ikke fordi HUN er interessant. Når de har hvert her og fått ridd, koset med valp eller andre goder er hun ikke viktig lengre. Nå har hun sluttet å invitere hjem for når hun spør om de skal finne på andre ting vil de heller være sammen med andre. Det er så trist! Hun ønsker seg en god venn mere enn noe. Har hørt henne gråte flere kvelder etter lengetid og når vi snakker er dette det såre tema. Har forsøkt å finne brevvenner, gå på besøk til andre voksne med barn etc. pg de holder kontakten litt så dabbet det ut, de slutter å skrive. I går sa hun « Mamma, alle andre har kjent hverandre så lenge, ingen har bruk for en til venn. Spesielt meg som de ikke kjenner. Jeg føler at jeg maser eller trenger meg på om jeg spør om de vil finne på noe. Som oftest sier de at de er opptatt» 

får så vondt av henne. Hun har nå sluttet på aktiviteter også, Da hun følte seg utenfor. 
Er det noen i samme båt? Noen som ønsker å bli brev venn? Eller som har råd?  
Vurderer å flytte for å se om det blir bedre, men er også redd for at det kan bli enda værre.. 

Jeg hadde maaaange brevvenner i den alderen og hadde det gørr lite sosialt ellers men fikk dekket alle mine sosiale behov med kulepennene, papir og konvolutter ❤️❤️❤️ 

Anonymkode: 39903...16f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er jenta di autist?

Anonymkode: b62c8...901

å få slike diagnoser er ikke så enkelt for oss jenter/damer mange går hele livet uten å få noe diagnose for alt måles utfra symptombildet til gutter/menn.

Anonymkode: 39903...16f

[AnonymBruker]

1234anonym skrev (På 12.1.2021 den 21.52):

Vi bor i Vestfold

Hvor i Vestfold? Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Horten, Holmestrand eller Færder? Og i såfall, bodde dere i Oslo før dere flytta til Vestfold?

Anonymkode: b62c8...901