Dere med generalisert angst og/eller helseangst

[AnonymBruker]

Hvordan arter angsten deres seg? HvordAn er den i hverdagen?
 

Jeg har hatt helseangst i flere år, vært hypokonder og vært mye redd for sykdom som Kreft, ms osv. Men nå føler jeg angsten har gått fra å være om spesifikke sykdommer til å gi meg bekymringer ved helt andre ting. Det kan være feks: redd for å svime av i butikken, redd For at det skal skje meg noe (uten at jeg vet hva) når jeg går tur alene, redd for å havne i en situasjon jeg ikke kommer meg Ut av, redd for å ta buss itilfelle jeg får en følelse av at jeg må plutselig av, redd for at jeg skal bli redd for noe (uvisst hva) når jeg er alene hjemme, redd for å legge meg om kvelden itilfelle det skal skje noe ekkelt i kroppen da også.  Jeg blir veldig redd ved kroppslige ubehag som sikkert er normale, feks tretthet, hodepine osv. er jeg sliten feks gjør den følelsen meg redd fordi det er ubehagelig. Jeg tenker på hvordan kroppen kjennes ut hele tiden, og det er så slitsomt. Hvis noen spør meg om vi skal gjøre noe så er min første tanke en bekymring knyttet til at det skal være ubehagelig i kroppen. Hva slags angst er dette? Har jeg bare for mye tid til å tenke og føle?

Anonymkode: ca279...cc1

[AnonymBruker]

Høres ut som du har veldig god tid til å kjenne etter ja!

Anonymkode: e4242...b1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvordan arter angsten deres seg? HvordAn er den i hverdagen?
 

Jeg har hatt helseangst i flere år, vært hypokonder og vært mye redd for sykdom som Kreft, ms osv. Men nå føler jeg angsten har gått fra å være om spesifikke sykdommer til å gi meg bekymringer ved helt andre ting. Det kan være feks: redd for å svime av i butikken, redd For at det skal skje meg noe (uten at jeg vet hva) når jeg går tur alene, redd for å havne i en situasjon jeg ikke kommer meg Ut av, redd for å ta buss itilfelle jeg får en følelse av at jeg må plutselig av, redd for at jeg skal bli redd for noe (uvisst hva) når jeg er alene hjemme, redd for å legge meg om kvelden itilfelle det skal skje noe ekkelt i kroppen da også.  Jeg blir veldig redd ved kroppslige ubehag som sikkert er normale, feks tretthet, hodepine osv. er jeg sliten feks gjør den følelsen meg redd fordi det er ubehagelig. Jeg tenker på hvordan kroppen kjennes ut hele tiden, og det er så slitsomt. Hvis noen spør meg om vi skal gjøre noe så er min første tanke en bekymring knyttet til at det skal være ubehagelig i kroppen. Hva slags angst er dette? Har jeg bare for mye tid til å tenke og føle?

Anonymkode: ca279...cc1

Kjenner meg igjen. 
Har du opplevd noe spesielt traumatisk? 

Anonymkode: 28013...a2c

[AnonymBruker]

Har GAD og ptsd.

Kroppen er I høyspenn nesten hele døgnet (fight/flight freeze) 

Har jobbet mye med mindfulness, yoga, pusteteknikker, og generelt å stoppe tankekjøret. Kan si det har hjulpet noe, men nå har jeg itillegg mange fysiske plager også, så det gjør jobben veldig vanskelig. De tingene du er redd for, opplever jeg hele tiden. 

 

Anonymkode: 7d696...d55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvordan arter angsten deres seg? HvordAn er den i hverdagen?
 

Jeg har hatt helseangst i flere år, vært hypokonder og vært mye redd for sykdom som Kreft, ms osv. Men nå føler jeg angsten har gått fra å være om spesifikke sykdommer til å gi meg bekymringer ved helt andre ting. Det kan være feks: redd for å svime av i butikken, redd For at det skal skje meg noe (uten at jeg vet hva) når jeg går tur alene, redd for å havne i en situasjon jeg ikke kommer meg Ut av, redd for å ta buss itilfelle jeg får en følelse av at jeg må plutselig av, redd for at jeg skal bli redd for noe (uvisst hva) når jeg er alene hjemme, redd for å legge meg om kvelden itilfelle det skal skje noe ekkelt i kroppen da også.  Jeg blir veldig redd ved kroppslige ubehag som sikkert er normale, feks tretthet, hodepine osv. er jeg sliten feks gjør den følelsen meg redd fordi det er ubehagelig. Jeg tenker på hvordan kroppen kjennes ut hele tiden, og det er så slitsomt. Hvis noen spør meg om vi skal gjøre noe så er min første tanke en bekymring knyttet til at det skal være ubehagelig i kroppen. Hva slags angst er dette? Har jeg bare for mye tid til å tenke og føle?

Anonymkode: ca279...cc1

Jeg har mye angst men null når det kommer til helse eller sånn du beskriver.  

For din del så kanskje du kan fjerne noe stress, belastninger etc for å bedre dette? Det er alltid noe å kjenne på med helse så her kan du bli sprø for det vil alltid påløpe mer. Det er mange år siden jeg våknet om morgenen uten noen småvondter her og der. Det er naturlig. Uspesifikke smerter er også naturlig og trenger ikke ha noen årsak. Du er redd feks kreft. Men hva om du forestiller deg at dette faktisk er tilfelle. Hva ville du gjort? Hvordan ville du håndtert det? Er det frykten for smerte eller død? 

 

Anonymkode: 51bb3...5cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Høres ut som du har veldig god tid til å kjenne etter ja!

Anonymkode: e4242...b1b

Ja, har vært i mammapermisjon, og så ble jeg permitert pga korona nesten med en gang jeg begynte jobbe, så har ikke jobbet på lenge. Bare gått hjemme.. ts

Anonymkode: ca279...cc1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kjenner meg igjen. 
Har du opplevd noe spesielt traumatisk? 

Anonymkode: 28013...a2c

Nei, JeG føler ikke det. Har hatt episoder der jeg har vært veldig redd noe skulle skje meg, men det er jo på en måte problemet mitt. Jeg føler meg veldig mye sliten og skjønner ikke hvordan andre klarer fungere normalt, for det klarer ikke jeg. Ts

Anonymkode: ca279...cc1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har GAD og ptsd.

Kroppen er I høyspenn nesten hele døgnet (fight/flight freeze) 

Har jobbet mye med mindfulness, yoga, pusteteknikker, og generelt å stoppe tankekjøret. Kan si det har hjulpet noe, men nå har jeg itillegg mange fysiske plager også, så det gjør jobben veldig vanskelig. De tingene du er redd for, opplever jeg hele tiden. 

 

Anonymkode: 7d696...d55

Men er dine fysiske plager knyttet til en fysisk sykdom, eller er det angsten? Føler meg også i helspenn hele tiden, er alltid på vakt på en måte. Jeg synes mindfullness og pusteteknikker er vanskelig, men gir kanskje fort opp. Ts

Anonymkode: ca279...cc1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Ja, har vært i mammapermisjon, og så ble jeg permitert pga korona nesten med en gang jeg begynte jobbe, så har ikke jobbet på lenge. Bare gått hjemme.. ts

Anonymkode: ca279...cc1

 

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Nei, JeG føler ikke det. Har hatt episoder der jeg har vært veldig redd noe skulle skje meg, men det er jo på en måte problemet mitt. Jeg føler meg veldig mye sliten og skjønner ikke hvordan andre klarer fungere normalt, for det klarer ikke jeg. Ts

Anonymkode: ca279...cc1

Du fremstilte deg som enslig i HI, så synes det er veldig betenkelig at du har ansvar for et lite barn med alle disse symptomene!!!!

Anonymkode: e4242...b1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

 

Du fremstilte deg som enslig i HI, så synes det er veldig betenkelig at du har ansvar for et lite barn med alle disse symptomene!!!!

Anonymkode: e4242...b1b

Gjorde jeg? Jeg følte ikke det var relevant å, men jeg har både mann og barn. 

Anonymkode: ca279...cc1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

 

Du fremstilte deg som enslig i HI, så synes det er veldig betenkelig at du har ansvar for et lite barn med alle disse symptomene!!!!

Anonymkode: e4242...b1b

Hvorfor er det betenkelig? Ta deg en bolle. 

Ts. Det er vanlig at angsten kan øke på når man får barn, og spesielt den helseangsten du beskriver. Man har plutselig et annet liv å ta ansvar for og den følelsen kan utvikle seg til angst slik du beskriver. Anbefaler å ta kontakt med psykolog. Dette kan absolutt behandles god bedring og lykke til ❤️

Anonymkode: 96bed...99a