3-åring med adferdsproblemer

[AnonymBruker]

Trenger virkelig råd.. Barnet vårt utagerer, skjønner ikke konsekvenser/bryr seg ikke, ler når han får tilsnakk, nekter å legge seg om kveldene ++++

Han slår, biter, lugger, løper fra oss, you name it.. Vi har gått på cos-kurs, og forsøker å møte han følelsesmessig, sette ord på ting, har faste rutiner, ro ved legging, men vi føler at ingen ting hjelper.. Klarer ikke å ligge i ro om kveldene, og sovner sjeldent før kl 21.30, på tross av full barnehagedag og ingen dupp.

Han sliter med språket, og sier ikke så mange ord enda. Kan det "bare" være dette som er problemet? 

Det begynner å tære på oss.. Hjelp 😞

Anonymkode: 27ae9...e2b

[AnonymBruker]

Stor sannsynlighet for at dette går seg til når språket løsner. Hva sier de i barnehagen da? Veldig vanlig at barn med lite språk har utfordringer rundt adferd. 

Anonymkode: 26bb6...70f

[AnonymBruker]

Ler pga tilsnakk, er ofte fordi han er usikker.  Ikke slem eller utagerende. Jeg ville sjekket syn og hørsel. (Helst på sykehus og ikke bare hos hs). Så bedt om logoped/ppt med tanke på språket.

Vil tro mye kommer av dårlig språk, usikkerhet og umodenhet. Han er jo bare 3.5år. 

Anonymkode: df931...0cb

[AnonymBruker]

Barnehagen er ikke bekymret, men vi har selv bedt om hjelp nå med tanke på språk. Blir vel ppt etter hvert nå håper jeg. Hørsel er allerede sjekket hos spesialist.. 

 

Anonymkode: 27ae9...e2b

[AnonymBruker]

Noen flere med erfaringer? 

Anonymkode: 27ae9...e2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.1.2021 den 22.24):

Trenger virkelig råd.. Barnet vårt utagerer, skjønner ikke konsekvenser/bryr seg ikke, ler når han får tilsnakk, nekter å legge seg om kveldene ++++

Han slår, biter, lugger, løper fra oss, you name it.. Vi har gått på cos-kurs, og forsøker å møte han følelsesmessig, sette ord på ting, har faste rutiner, ro ved legging, men vi føler at ingen ting hjelper.. Klarer ikke å ligge i ro om kveldene, og sovner sjeldent før kl 21.30, på tross av full barnehagedag og ingen dupp.

Han sliter med språket, og sier ikke så mange ord enda. Kan det "bare" være dette som er problemet? 

Det begynner å tære på oss.. Hjelp 😞

Anonymkode: 27ae9...e2b

Grunnen til at han ikke sovner er muligens fordi han er overtrøtt/overstimulert. Min erfaring er at enkelte barn ikke klarer å "gire" ned når de kommer til et visst punkt, og dette medfører gjerne den type utfordring du beskriver, både i forhold til atferdig og søvn. Det kan også være at han søker oppmerksomheten deres, uavhengig av hvorvidt den er positiv eller negativ.

Det at barnehagen ikke er bekymret kan være fordi de a) ikke klarer å fange opp atferden mens han er der. b) atferden er helt normal, selv om dere oppfatter den som intens, eller c) det er faktorer hjemme som gjør at han oppfører seg annerledes sammen med dere.

COS er bra, men det finnes også andre foreldreveiledningskurs. Noen mer konkrete enn andre. Har litt kjennskap til ICDP i jobbsammenheng, og liker dette veldig godt. Ellers ville jeg spurt barnehagen om råd til hvordan man kan korrigere atferd/endre atferd selv for å legge til rette for at barnet skal mestre. Og som det er nevnt over: Det er ganske sannsynlig at mye har med språk å gjøre.

Lykke til!

Anonymkode: 1dc30...94e

[AnonymBruker]

En god del av det der høres ut som ting som er innenfor den faktisk ganske brede definisjonen av hva som er å regne for normalt. Iallfall hvis vi antar at denne treåringen ikke fyller fire år de nærmeste ukene. 
 

Men ALT det der på én gang, og i en slik utstrekning at du føler dere ikke rår med det. Det syns jeg virker bekymringsfullt, og var jeg deg ville jeg ha tatt det med spesialister fremfor helsesøster osv. 

Det der med å le når man får tilsnakk er det for øvrig mange barn som har en fase på - og det bunner som oftest i et ønske om å ikke tape ansikt. Tre- til femåringer tror at de er «verdensmestere», og lett «psycho» reaksjoner på tilsnakk er ganske så utbredt. 
 

Men at dere liksom aldri når inn til barnet deres på noe av dette, til tross for at det høres ut til at dere gjør ting etter boken og vel så det - det ville jeg ikke slått meg til ro med. 

Anonymkode: 184f1...1e7

[AnonymBruker]

Ts her. I går var alt skikkelig ille, i dag var det helt annerledes. Mye mer harmonisk i dag, han har hørt på beskjeder og samspillet har vært supert. Helt til leggingen, han sovnet ikke før kl 22.. Overstimuli høres ut som et alternativ, men vi har også prøvd å legge enda tidlig enn kl 19 (som vi pleier å prøve), men til ingen nytte

Anonymkode: 27ae9...e2b

[AnonymBruker]

Barnet har akkurat fylt 3 år

Anonymkode: 27ae9...e2b

[AnonymBruker]

Jeg ville ha sendt henvisning til ppt. Det er riktig sted å henvende seg for støtte og råd videre😊 Forsinket språkutvikling medfører gjerne "vanskelig" adferd/aggresjon, forståelig nok, ettersom det er svært frustrerende for den lille å ikke bli forstått/forstå❤. 

Anonymkode: 37cb9...31f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.1.2021 den 22.24):

Trenger virkelig råd.. Barnet vårt utagerer, skjønner ikke konsekvenser/bryr seg ikke, ler når han får tilsnakk, nekter å legge seg om kveldene ++++

Han slår, biter, lugger, løper fra oss, you name it.. Vi har gått på cos-kurs, og forsøker å møte han følelsesmessig, sette ord på ting, har faste rutiner, ro ved legging, men vi føler at ingen ting hjelper.. Klarer ikke å ligge i ro om kveldene, og sovner sjeldent før kl 21.30, på tross av full barnehagedag og ingen dupp.

Han sliter med språket, og sier ikke så mange ord enda. Kan det "bare" være dette som er problemet? 

Det begynner å tære på oss.. Hjelp 😞

Anonymkode: 27ae9...e2b

Kjenner igjen alt.. 

Han oppfører seg mye bedre i bhg enn hjemme, sikkert fordi der er det likt for alle, like regler. Hjemme er han minst, vi følger nok ikke opp alltid på riktig måte. 

Her er han blitt 4. Men prata lite som treåring. På toårskontroll hadde han ikke begynt å sette sammen ord. Føler at det siste halve året har blitt mye bedre. Det er nok alderen som gjør det. 

Vi har funnet ut at her er det veldig god begrepsforståelse men han klarer ikke alltid uttalelsen av forskjellige lyder som blandt annet s, f, g, b noe han er veldig bevisst på. Han begynner fort å klovne seg til, kanskje noe han har funnet ut i bhg at funker for å oppnå kontakt med barna når han ikke blir forstått. 

Be om samtale med helsesøster og ta det derifra. 

 

 

Anonymkode: e87dd...ede

[AnonymBruker]

Vår største var en del utagerende i 2-3 års alderen. Hadde dårlig språk og begrepsforståelse. Dette førte til en del konflikter med både andre barn og med oss foreldre. Hyletokter kunne vare i over en time. Da satt vi som regel og ventet ved siden av barnet til det roet seg nok til at vi kunne forsøke å kommunisere, og kun avverget slag og spark. Vi var bevisste på å ikke være sinte i ansiktet mens vi ventet, men heller nøytral/normal.

Nå vet jeg ikke hvordan det ville fungert for deres unge, men for vår fungerte det best når vi tok oss god tid til å forsøke å forstå barnet. Setninger vi ofte brukte var: "Mamma/Pappa ser at du forsøker å fortelle/vise noe. Mamma/Pappa har ikke helt skjønt hva det er du vil fortelle. Kanskje du kan vise oss det? Kan du peke?" Vårt barn responderte svært godt på dette, og ble ofte veldig ivrig på å skulle samarbeide for å finne ut av dette, både ved å peke på f.eks. en leke som lå litt høyt, eller peke på en frukt han ville ha 

Vil også nevne at PPT og logoped er koblet på, og at barnet (6 år) nå er aldersadekvat i forhold til språkutvikling, tall og bokstaver. Adferd endret seg i takt med at språket ble bedre. Er generelt veldig lite utagerende nå. Kun av andre årsaker, trøtt og sulten f.eks. 

Jeg ville bedt om en samtale med barnehagen, og spurt om de har noen tanker, og hva de evt tenker om å henvise til PPT.

Også vil jeg legge til at barn nødvendigvis ikke er "problembarn", selv om det kan oppleves utfordrende. Vår magiske grensen på begge barna har vært rundt 3-4 år alderen. Da har søvn stabilisert seg i større grad, og språket er såpass på plass at barnet klarer å gjøre seg godt forstått. De ble roligere og familielivet generelt ble enklere🙂

Anonymkode: a78c9...e01

[AnonymBruker]

Høres veldig ut som min nevø. Han hadde ingen grenser, skjønte ikke konsekvens og var umulig å få til å sove. Veldig vanskelig å snakke til fornuft. Han ble diagnostisert med ADHD og Asberger da han ble 7 tror jeg. Fikk etterhvert medisiner og da ble alt bedre. 

Anonymkode: f939d...763

[AnonymBruker]

Ikke unormalt, spesielt for barn med språkvansker. 

Kanskje han faktisk ikke forstår konsekvenser? At han faktisk ikke forstår betydningen av hva dere sier? Har dere forsøkt å ordlegge dere på en annen måte? Sjekket syn og hørsel? 

Ellers så kan jeg anbefale å lese om kommunikasjon med barn som har ADHD. Det kan være han bare sliter med språk og er ellers innenfor normalen, men han oppfører seg veldig likt mine to barn på den alderen og begge har blir diagnostisert senere. Da kan det f.eks se ut til at man ikke hører på tilsnakk, ikke skjønner konsekvenser, ikke hører etter. I realiteten kan barnet streve med konsentrasjon og uro, glemme beskjeder med en gang de blir gitt, eller ikke oppfatte beskjeder. Et annet typisk tegn er problemer med søvn. Da min eldste var 3 år hadde han så mye uro i kroppen på kveldene at vi fysisk måtte holde han i ro i sengen, synge han i søvn og stryke på kroppen samtidig som vi pustet rolig for at han til slutt skulle klare å sove. Vi skjønte ikke da at det var uro i kroppen som gjorde at han slet med å sovne. Men det kan jo også være at barnet ditt er overtrøtt og burde legges tidligere. Det er vanskelig å vite i den alderen, og barnet kan ikke diagnostiseres så tidlig. Men det betyr ikke at dere ikke kan ha god nytte at råd angående kommunikasjon og da er råd fra f.eks ADHD-foreningen gode, også hvis barnet kun har språkvansker. Sørge for blikkontakt, berøring ved beskjeder, gjenta (men ikke mase), sørge for mer positiv oppmerksomhet enn negativ, overse negativ atferd og jobbe med gode mestringsstrategier for følelser som ikke innebærer vold (men å sette ord på det barnet føler og lære å håndtere det). 

Men ikke kall det atferdsproblemer. Barnet forsøker å uttrykke seg, men klarer det ikke gjennom språk. Antageligvis må dere prøve dere frem for å forstå barnet deres. PPT er riktig instans nå i starten. Jeg ville tatt en samtale med barnehagen for å høre hvordan barnet fungerer der, spesielt med tanke på språk, høre etter beskjeder, hvordan går samlingsstund eller situasjoner hvor barnet må vente på tur, bruker barnet vold i barnehagen, er barnet frustrert?. Deretter kontakter dere PPT. Hvis barnehagen mener det ikke er behov for det, så kan dere foreldre selv ta kontakt med PPT. Bare ta en telefon så er saken meldt inn. Barnet er absolutt ikke for ung til å få oppfølging angående språk hvis barnet er 3 år og bare sier noen få ord. 

Anonymkode: 4eb6b...43f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.1.2021 den 22.24):

Trenger virkelig råd.. Barnet vårt utagerer, skjønner ikke konsekvenser/bryr seg ikke, ler når han får tilsnakk, nekter å legge seg om kveldene ++++

Han slår, biter, lugger, løper fra oss, you name it.. Vi har gått på cos-kurs, og forsøker å møte han følelsesmessig, sette ord på ting, har faste rutiner, ro ved legging, men vi føler at ingen ting hjelper.. Klarer ikke å ligge i ro om kveldene, og sovner sjeldent før kl 21.30, på tross av full barnehagedag og ingen dupp.

Han sliter med språket, og sier ikke så mange ord enda. Kan det "bare" være dette som er problemet? 

Det begynner å tære på oss.. Hjelp 😞

Anonymkode: 27ae9...e2b

Dette høres ikke unormalt ut! Vi har et barn som har vært nøyaktig sånn, til tross for at barnet var veldig tidlig ute med å snakke og hadde et stort ordforråd i ung alder. Barnet hadde og har mye følelser, og da barnet var mellom 2-5 slet det med å sette ord på følelsene sine. Absolutt alt ble til sinne eller frustrasjon - sult, trøtthet, selv da barnet egentlig ble trist kunne det plutselig bryte ut i "latterkrampe". Jeg hørte at "latteren" ikke var ekte, og det fremstod som en slags forsvarsmekanisme. Det er veldig utfordrende å forstå sånne type reaksjoner når man er vant til at barn gråter når de blir lei seg.

Det går over, men hos oss måtte barnet dessverre bli 5-6 år før ting bedret seg betraktelig. Det er fortsatt mye energi og intensitet i absolutt alt, men barnet har mye bedre kontroll på følelsene sine og har mer normale reaksjoner. Angående legging - hvordan gjør dere det? Kan dere ligge ved siden av han i en periode? Vi slet med legging siden fødsel og ingenting fungerte særlig godt annet enn å ligge inne sammen med barnet. Det kostet rett og slett mer, og tok mer tid, å få barnet til å sovne på andre måter (gå inn og ut, be barnet bli i sengen osv. -umulig..).

Anonymkode: 5206c...570